Gikk Jesus på vannet?

Jeg mener likevel nestekjærlighet, raushet, sparsommelighet og naturansvar kan etterleves enda bedre uten en trussel om helvete, evig reinkarnasjon eller tilfeldig straff fra oven.

Absolutt. Men virker det ikke litt påfallende at i en tid hvor religion står mindre og mindre sentralt i folks hverdag, så er det også mindre og mindre nestekjærlighet, raushet, sparsommelighet og naturansvar?

Er det fordi



?

Bør vel grave frem bedre dokumentasjon, men et kjapt googlesøk knyttet opp mot naturansvar viser feks:

"Millennials say they are more focused on the environment than their parents’ generation, 76% to 24%, according to a new poll"

Men jeg mener at mitt behov for en god hverdag ikke er så forskjellig fra andres behov for en god hverdag

Absolutt. Men virker det ikke litt påfallende at i en tid hvor religion står mindre og mindre sentralt i folks hverdag, så er det også mindre og mindre nestekjærlighet, raushet, sparsommelighet og naturansvar?

Kan det hende at religion er en effektiv måte å formidle disse verdiene på, og ikke minst etterleve dem?

Like fullt har religion hjulpet fattige folk uten håp, og gjør det fortsatt den dag i dag. Ikke gjennom omvendelse, men gjennom mat, varme og husly.

Ut fra hva du skriver i denne tråden virker det for meg som om dine behov for en god hverdag er radikalt annerledes enn mange religiøse, i hvert fall. Og de utgjør jo en del mennesker på denne kloden...

Du mener for alvor at noen mennesker får en bedre hverdag gjennom å håpe, ønske og bekymre seg for hvordan fremtiden skal bli i stedet for å bruke energi på å endre det en kan endre og lære seg å akspetere det som kommer både av ting en kan påvirke og ting en ikke kan påvirke?

At vi opplever at det er mer krig og faenskap enn på lenge skyldes nok dagens medie-situasjon, mer enn at verden faktisk har gått til hundene.

Du mener for alvor at noen mennesker får en bedre hverdag gjennom å håpe, ønske og bekymre seg for hvordan fremtiden skal bli i stedet for å bruke energi på å endre det en kan endre og lære seg å akspetere det som kommer både av ting en kan påvirke og ting en ikke kan påvirke?

Drømmer, håp, forventninger og bekymringer er alle teorier om hvordan fremtiden skal utfolde seg - teorier som ofte feiler pladask fordi de ikke har en brøkdel av parametrene de trenger for å være i nærheten av noe som kan defineres som nøyaktighet. Jeg skjønner ikke at folk gidder å bruke tid på dem. Bruk heller all energien på det du kan påvirke i livet ditt.

Det er da uendelig mer produktivt å bruke krefter på det som faktisk skjer enn det du håper eller frykter skal skje og som aldri kommer.

Jeg tenker ikke på krig. Jeg tenker på mangelen av menneskelig omtanke, nærhet, raushet, nøysomhet og lignende verdier, som ofte er knyttet til religion.

Så er det også mange som kanskje burde prøvd å gjøre noe med en vanskelig situasjon som hadde hatt bedre av å snakke med en psykolog enn å sitte å snakke med Jesus og vente på at han skal ordne opp.



Ser ganske gode eksempel på at den rausheten plutselig ikke er så aktuell om man er åpen og sier at man ikke er troende. Ennå verre for de som har en avvikende legning...

Så er det også mange som kanskje burde prøvd å gjøre noe med en vanskelig situasjon som hadde hatt bedre av å snakke med en psykolog enn å sitte å snakke med Jesus og vente på at han skal ordne opp.



Ser ganske gode eksempel på at den rausheten plutselig ikke er så aktuell om man er åpen og sier at man ikke er troende. Ennå verre for de som har en avvikende legning...

Ser ganske gode eksempel på at den rausheten plutselig ikke er så aktuell om man er åpen og sier at man ikke er troende. Ennå verre for de som har en avvikende legning...

Ja, forstår det, men trur du at det så mye mindre av dette nå enn i 1925? Eller i 1939? Eller i 1968?

Hvorfor er det så viktig å stigmatisere kristne og gjerne sette dem i bås som en homogen gruppe i tillegg (Gjerne med litt underliggende herskerteknikker.)?

Hvis du planlegger topptur, hender det aldri at du håper at været blir bra?

Akkurat pga. det siste; hersketeknikker fungerer bedre på homogene grupper.
Og generalisering gjør det enkelt å slippe å se individer som man kan ha et 'følelsesmessig' forhold til. Det er nu en gang enklere å presse en sånn forbanna syklist ut i grøfta enn en familefar på vei til jobben.

Dette (å lære kunne avgeneralisere) og å lære å kunne sette seg inn i en annens 'forsvarsstilling (disputere i sin historiske kontekst) bør være to viktige ting gjennom hele skolegangen. Alt for sjeldent at noen blir utfordret å for svare det motsatte av det en trureller trur en vet.

Dette fordi jeg tror en viktig del av religionen er at den gir en del svar

Jeg prøver i allefall å la være. Ta for eksempel i morgen - da jeg hadde tenkt meg til Storlidalen sammen med en kollega fordi det ligger masse urørt snø der. Yr hadde meldt delvis skyet, så vi planla å kjøre ned i kveld. Da håper jeg ikke at værmeldingen holder seg, men jeg følger med og justerer planene etter hvert som den endrer seg. I dag tidlig snudde væreldingen 180 grader og viser at det mest sannsynlig skal snø i hele morgen med panservær på fredag. Da har jeg brukt energi på å planegge alternativer som funker med det været i tillegg til å se på muligheter til å utsette til fredag.

Jeg er ikke mindre produkt av evolusjonen enn at forventningene om å kjøre tilsammen 1200 høydemeter i usporet pudder og knallsol VIL frem i panna, men jeg skyver dem tilbake og lar dem ikke styre meg, fordi jeg da vil bli skuffet hvis de ikke slår til. Det å miste et barn som jeg hadde forventinger til skulle overleve har lært meg å kontrollere følelsene mine og jeg synes livet er utrolig mye bedre når en greier å slippe negative forventinger som sliter på en før de ikke slår til og positive forventinger som skuffer en når de ikke slår til. Men det er klart det glipper for meg av og til også.

For meg generer religionen langt flere spørsmål enn den besvarer.

[

Spørsmålet mitt blir da. Er det noe galt å se inn i fremtiden å glede seg til det som kan/skal komme (alle vet jo at avvik vil komme.). Ødelegger/forringer forventningene vi har til fremtiden nødvendigvis livet i nåtid?

I det øyeblikket forventingene ikke innfris, fører de til i allefall til skuffelse. Så må man jo ta debatten om gleden ved å glede seg var verd skuffelsen ved at det ikke gikk som en forutså.