Gikk Jesus på vannet?

Har hatt mange, mange samtaler med kristne fra forskjellige denominasjoner og var litt usikker på dette og.
Måtte lese meg litt opp til dette, men med grovt sagt halvparten av de kristne (fra flere land og regioner) som ser ut til å mene at man fint kan komme i himmelen utenom kristendommen så trur jeg ikke at den andre halvparten har frelse som hovedmotivasjon.
Gjennom historien har det nok vært mange perioder hvor folk har hatt forskjellige motiver for å tru. Kan tenkes at i noen perioder faktisk hovedmotivasjonen har vært redsel. I noen tilfeller sikkert redsel for sin jordlige eksistens pga. stortstilt tvangskristning. Den dag i dag trur jeg ikke frelse og himmelen er en viktig grunn annet enn hos de mindre menigheter og grupper.
What's in it for me? er viktig, men ikke nødvendig frelse som viktigeste faktor. Vane, 'peer pressure', GeirK's innholdet appellerer osv.

Jeg var jo aktiv i skolelaget i ungdomsskolen og vidergående - kristenruss, faktisk. Det var et miljø med mange kule ungdommer der det å være kristen ga sosiale bonuspoeng. Jeg husker en religionstime på videregående hvor lederen i Notodden HEF skulle informere. Jeg og en kompis hadd forberedt oss godt og kjørte dama rett inn i flere hjørner fra første minutt. Den stakkars damen skjønte ikke hva som traff henne og endte med å stotre frem budskapet sitt mens rødfargen flammet fra ansiktet og nedover halsen. Vi fikk begge toppkarakter i religion på den diskusjonen. Full av selvtillitt fortsatte jeg å kline til ateister og agnostikere med bredsiden og så kristendommen seire i en hver diskusjon - men det var bare det at motstanderne mine ikke var gode nok til å argumentere.

Så, i voksen alder kom vi som familie aldri inn i et kristent miljø vi trivdes i og etterhvert ble det en plikt som jeg ikke kunne slippe siden foreldrene mine imaginært satt på skuldrene mine. Men, for ca 18 måneder siden, i en alder av 49 prøvde jeg min egen måte å argumentere på mot min egen, skjøre tro og måtte fort innrømme at den tålte ikke mine argumenter. Det hjalp at mitt sosiale liv på ingen måte var tuftet på religionen. Da hadde det nok sittet mye lenger inne.

Trur den siste delen ikke er uvanlig.
Min forsiktige antakelse er at du alt hadde tatt et steg videre, et steg for langt til å passe inn i en menighet (bør jo være flust av muligheter i T'heim) i voksen alder. Antar at medlemmene i menigheten fikk gjennomgå som de fleste .
Det som dog overrasker meg er at det virker for meg som om du ikke har tatt et internt oppgjør. Det virker som om du alltid har hatt stor tillitt til 'prestene'. Det virker for meg at du har tatt et oppgjør med 'prestene' (de som har formidlet kristendom til deg) mens det ikke ser ut til at du har tatt et oppgjør med bakgrunnen for formidlingen; bibelen. Men det kan jo hende dette ikke kommer frem.

Så det du sier er at du mener du er flink i debatter. Litt sånn uavhengig av hva du debatterer.

Det er jeg kanskje. Jeg suger skikkelig på en del områder, men har nok evner i logisk resonnement godt utover hva som er vanlig. Det gjør meg i stand til å finne logiske brister i motpartens argumenter og plukke dem fra hverandre. MEN - nå er det slik at dersom argumenter ikke holder logisk, så er de irrelevante - uansett hvor mye man ønsker at de har relevans.

Jeg antar at det er meg du adresserer her. Det er foreldrene mine som er "prestene" her, og oppgjøret har begynt, og det drar seg til snart. Vi bor dessverre på forskjellige kanter av landet og når vi møtes, er det ikke alltid anledning til å ta praten på et sånt nivå, så vi får se.

Nei - jeg har ikke hatt disse diskusjonene med andre autoriteter i menighetslivet enn min bror, som er pastor i en stor pinsemenighet. Jeg var ute av menighetslivet da spørsmålene begynte å melde seg.

Jeg skjønner. Synes tonen du kjører er veldig stram og hard. Men klart hvis det er sånn du liker det så er det vel greit nok. Ikke alle er forberedt på det.

Det gikk litt opp for meg etterhvert at her må det ligge noe mer bak ift tema. Og det bekrefter du jo.

Litt synd sett med mine øyne, siden jeg egentlig aldri får anledning til å formidle mitt syn, perspektiver , det som betyr noe for meg.

Hva tenker du om vitenskapsfolk og andre reflekterte personer som klarer å tro på noe, samtidig som de klarer å forholde seg til vitenskap slik som andre? Mangler de dine logiske evner?

Jeg stiller kanskje spørsmål og formidler fakta som gir deg kognitiv dissonans - og da er det fort gjort å gi den som forårsaker disse ubehagelige følelsene, skylden. Med hvis det er slik at det du tror på, ikke tåler å konfronteres med spørsmål og faktaopplysninger, er det ikke spørsmålene og faktaopplysningene som har skylden. Uten sammenligning forøvrig, ser vi jo tydelig hvordan Donald Trump har lagt pressen for hat - av nøyaktig samme årsak. Men det er jo ikke pressen som representerer problemet.

I tillegg leser du litt med følelsene utenpå kroppen og trekker ut mener i mine utsagn som jeg ikke har lagt i dem og påstår at jeg har slrevet ting jeg ikke har skrevet. Da gjør du det vanskelig for deg selv.


Den anledningen har du hver gang du er online på terrengsykkel.no.

Interessant slutning. Noen ateister har ofte en tendens til å latterliggjøre troende, men det er også intelligente vitenskapsmennesker som tror.

Men er det egentlig i Det ondes problem det stopper GeirK? Hva tenker du i såfall om de filosofiske utredningene som er gjort om emnet? f.eks.:
https://en.wikipedia.org/wiki/Alvin_Plantinga%27s_free_will_defense

Nei, det ondes problem er bare en liten del av det. Sannsynliggjøring av den påståtte bønnens makt er et like stort problem. Likeså det faktum at når landets prester ber Gud vise dem hva som er rett angående likekjønnet ekteskap, gir han noen av dem feil svar.

Det er strengt tatt ingen motsetninger mellom å være vitenskapsmann/kvinne og ha en religiøs tro fordi det er to vidt forskjellige ting. Det er dog noen forutsetninger. Som forsker har det alltid vært viktig for meg at vitenskap ikke er sann eller usann. Vitenskap er teorier som i best mulig grad og til enhver tid beskriver observasjoner mest mulig korrekt. Vi kan aldri bevise at evolusjon er sann/riktig men per dags dato er det denne teorien som beskriver alle observasjoner best. Det samme gjelder Big bang og alle andre store og små teorier. Vitenskaplige teorier skal kunne falsifiseres. Noen teorier har så overveldende sterke data at det i praksis er en"sannhet", feks at jorden går rundt solen og ikke motsatt, men det må alltid holdes en åpning for å revurdere dette om det plutselig skulle dukke opp helt nye observasjon og ny kunnskap. Den som lukker denne muligheten er ingen vitenskapsmann/kvinne.

Tro er tro. Troen på en gud er ingen teori, den kan ikke etterprøves, måles, veies eller falsifiseres. Tro er ikke vitenskap og derfor kan et tenkende vesen relativt greit beherske begge deler samtidig. Personlig har jeg ingen tro på Gud, men har troende venner som jobber som framgangsrike forskere mange steder i verden.

Helt enig!

Nei det er ikke slik. Man har jo følelser knyttet til tema, men det er noe annet. Poenget mitt er at du setter opp spørsmål som ikke er relevant for andre enn deg selv. Svar ja/nei på dette osv.,,

Det er vel de færrreste vitenskapsmenn som er religiøse. Dawkins hadde vel noe statestikk på det, uten at jeg husker den, annet enn konklusjonen om at de fleste med god margin ikke var religiøse.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det er noen motsetning mellom det å forske og være religiøs. Det er vel mer at de som blir forskere har en mer iboende skepsis og ønsker bevis.

Spørsmålene burde jo være interessante for deg også. Ikke er de vanskelige å svare på heller. Hvis jeg spør: "Har Gud skapt ebolaviruset?", er det jo bare å svare "Ja", "Nei" eller "Vet ikke", men det virker som du ikke ønsker å forholde deg til problemstillingen. Er det fordi du mener den er irrelevant, eller er det fordi den er ubehagelig?

Angående svare på spørsmål... Kan du svare på mitt?

Jeg overså det. Takk for påminnelsen.

Jeg tror de ubevisst ikke bruker logikk på sin egen tro, slik som meg inntil for 18 måneder siden, eller så finner de svar på de spørsmålene jeg strever med.

Hvorfor i verden skulle slike spørsmål være ubehagelig. Jeg mener de er poengløse. Og man oppnår ingenting med å bruke tid på dem.
Du kommer stadig trekkende med vitenskap og logikk og fornuft, som i bunn og grunn er basert på følelser og ideer. Ingen sannheter. Kun teorier.
Jeg klarer ikke å se noen konflikt mellom vitenskapen og min tro på Jesus.
Det er ønsketenkning fra don side.
I nynning grunn kjenner jeg til ingen andre beviselig sannheter enn matte. To pluss to er fire. Alt annet er tro. Så når du kommer drassende med dine logiske forklaringer så vil det fortsatt være basert på en overbevisning.

Du tar feil mtp hva det innebærer å tro på Jesus som frelser. Du vil aldri kunne argumentere mot det på den måten som du gjør. Logisk brist og annet vrøvel er ikke relevant. Og tro handler om å ha en overbevisning akkurat som mår du velger å tro på ideen om Bigbang.

Takk for svaret. Tror det er mange som også akspterer at det alltid vil finnes spørsmål man aldri får svar på, uten at man bruker dette som et argument til å stoppe å lete etter svarene.

Ubevisst ikke bruker logikk? Helt ubegripelig å se hva du faktisk mener med det.

Din og min logikk og fornuft stiller jo helt likt. Basert på en valgt overbevisning.

Det er vel i praksis ingen i dag som lever sitt liv , eller har meninger ene og alene basert på logikk og fornuft.

Jeg synes det er rart at du som praktiserende kristen overhodet ikke er interessert i hvem som står bak det onde i verden. Greit nok at mennesker blir påvirket av en den onde kraften i verden/djevlen til å gjøre onde ting, men hvem står bak/har skapt virus/snylteormer osv.? Og hvorfor griper ikke Gud inn og forhindrer katastrofer? Omtrent dette har tross alt mennesker problematisert i 2000 år.

Både her og i svaret over tar du feil. Vitenskapen er ikke en trosretning. Vitenskapen er en metode vi har for å tilegne oss kunnskap. Når de som har mest peiling på fysikk her i verden, sammen har sett på kunnskapen som er samlet inn og i fellesskap har kommet frem til teorien om big bang, er det faktafornektelse fra din side å velge å ignorere resultatet deres - med mindre du har studert data, analysemetode og konklusjon og kan argumentere for hvorfor konklusjonen deres er feil. Å avfeie konklusjonen uten kompetanse eller kunnskap, har ingen ting med logikkanvendelse å gjøre - det er ren uvitenskaplig synsing fra din side.

Men da må du følge med. Jeg har aldri avfeid Bigbang.

Du må nesten begynne å lese innleggene du svarer på. Du svarer ikke på det jeg spør om, verken nå eller tidligere.
Mener du at vitenskapen er i mål. Kan det hende vi om 35 år har ny kunnskap som sier noe annet.

Så det er en glipp her at du skriver "du" og ikke "vi"?

akkurat som mår du velger å tro på ideen om Bigbang.

Som jeg sier og bekrefter igjen. Følg med nå. Jeg har aldri avfeid bigbang.

Er enig med deg. Det er absolutt interessante å grunne på.
Svaret mitt var ift hvordan spørsmål er presentert kun med en forventning om svaralternativene ja/nei.

Men hvorfor presiserer du at jeg tror på Big Bang? Anerkjenner du at Big Bang-teorien er den mest plausible forklaringen på universets tilblivelse eller gjør du det ikke?