Gikk Jesus på vannet?

Nei, det er det ikke.

Hva har du bevist ved å bære ham ut på vannet og observere at han ikke går på det?

Den er enkel. Kristendommens fundament er tro, og i det du har bevis, tror du ikke lenger. Du vet.

Takk!

Ja, vil tro det.

Jeg har bevist at han i dette tilfelle ikke kan eller vil gå på vannet, selv om han hevder at han kan det.

Jeg tror egentlig du vet bedre enn dette her.
Hva forventer du egentlig av meg. At jeg skal kunne/bruke tid på å besvare enhver hypotese som folk kaster ut. Hva vil du oppnå med det. Det er fullstendig irrelevant og fører oss ingensteds.

Jeg forsøker å holde en positiv innstilling til denne tråden. Jeg vil gjerne svare på min tro og hva det betyr for meg. Jeg har selv valgt å ta opp ballen og kaste den inn på banen. Utgangspunktet mitt er at om noen er interessert i å høre så skal jeg gjøre så godt jeg kan i en diskusjon jeg aldri kan "vinne". Og det er tydelig at folk er nysgjerrige iom at det er mange klikk på tråden. Men jeg tenker at et sted går grensen for meg også. Jeg har skjønt at det av forskjellige årsaker er viktig for deg å få bekreftelser ift Gud og tro. Og det er bra. Men jeg håper du også kan se det litt fra min side. Du kan ikke forvente at jeg skal bruke mye tid på å besvare slike type spørsmål. Eller?

Korrekt. Men du har ikke bevist at han er ute av stand til å gå på vannet

Nei det er jeg enig i. Men det betyr at han ikke ønsker å bevise at han kan gå på vannet.

Nei. Det eneste jeg ber om at når du først tar deg bryet med å svare på et sprøsmål eller kommentere et innlegg at du svarer på det det er spurt om eller kommenterer det som faktisk er skrevet.

Og at når du kritiserer motdebattantene dine, underbygger kritikken slik at de har mulighet til å forstå hva de gjorde feil.

Det er vel ikke for mye forlangt, er det vel?

Akkurat som Gud ikke ønsker å bevise at hen finnes.

Han vil vel at vi skal tro, på tross av at det ikke finnes bevis.

Man vil tro, det er sikkert. Om det er akkurat han som vil vi skal det, er ikke like sikkert.

Hvem tenker du på da?

Man som mann/menneske.

Jeg tror jeg forstår deg.
Alt ok og jeg tar dette innspillet ditt 100% til etterretning.

Ok. Så du mener at noen mennesker som ikke var religiøse har hatt egeninteresse av å spre det glade budskap?

Ja, og?
Er det noe å skryte av?

Jeg kan gå på vannet og har en sykkel.

Nja, enkle?

Jeg studerte kjemi i min tid (lenge siden). Ting kan selvfølgelig ha endret seg siden den gang men til tross for at jeg faktisk har vært borte i litt kompliserte kjemiskle reaksjoner og så var ingen av dem i nærheten av å la liv oppstå.

Og den siste setningen får meg nesten til å tro at du tror på noe .

Det finnes nærmest en uendelighet med komplekse kjemiske reaksjoner som ikke generer liv. Hvilke reaksjoner har du i tankene?

Jeg lar spørsmålet om jeg kan gå på vannet eller ikke henge. Dere kan lese om det i boken min om 2000 år.

Fra spøk til revolver, tror mange misforstod spørsmålet mitt.
Jeg lurte mest på psykologien bak dette. Som sagt alle har en del skepsis i seg som de bruker når når du får e-post fra Nigeria (ps dette er et eksempel og jeg sier ikke at dette er relatert til religion).
Hvorfor ser man bort i fra denne skepsisen når det kommmer til Jesus?
Det er vel strengt tatt større sannsynlighet for at man blir rik av å sende personalia til en i Nigeria enn at noen kan gå på vannet.

Det må være at når du har tatt standpunkt å være kristen, har du godtatt at Gud/Jesus er allmektig og at Bibelen er Guds sanne ord, og i den erkjennelsen er du nødt til å skru av all skepsis til det som står der. Nigeria-brev, derimot, er ikke fra en allmektig Gud og dermed har man tillatelse til å møte dem med all den skepsis man føler for å mobilisere.

Alle mener vel at det er usannsynlig at noen kan gå på vannet. Det er jo det som er poenget med historien! Men mener du at det er usannsynlig dersom du klarer å forestille deg at han er Guds sønn?

Nei. Jeg mente ikke noe mer enn at "man vil tro", "mennesket vil tro", "folk vil tro".
Hvis ikke ville det ikke være flere tusen religioner.

Ok. Jeg forstår.

Tror ikke det finnes noen spesiell psykologi for akkurat dette. Det finnes tusen forskjellige religioner, livssyn og politiske rettninger, som langt paa vei spiller en lignende rolle i folks hoder. Jeg har f. eks enda ikke sett noe bevis for "klimakrisa", men utrolig mange tror paa den. Man bruker faktisk milliarder paa aa bekjempe noe man "tror" eksisterer.

Det rare med denne diskusjonen er at en helt ubetydelig ting i kristen tro blir gjort til en hovedsak. Det hadde vert mer riktig aa argumentere for og mot sannsynligheten for kristendommens troverdighet, eller i det hele tatt, om sannsynligheten for at det eksisterer en gud eller en overnaturlig virkelighet.

Eller om et ganske stort flertall av verdens befolkning er uskikket til aa vere politikere fordi de faktisk tror paa en slik overnaturlig virkelighet selv om den ikke kan bevises. Faktisk, saa vidt forstaar saa trodde baade Albert Einstein og Isac Newten og flere andre smartinger at det fantes en gud ogsaa.

Jeg mener at det hele like gjerne kunne snus paa hodet.

Kvantefysikkens mysterier bryter like mye med de klassiske fysiske lovene som om noen skulle gaa paa vannet. Hva vet vi egentlig?

Eller kan noen bevise at dette har oppstaat gjennom tilfeldigheter:

https://www.youtube.com/watch?v=8_24UyJc-qw

Ganske mange vitenskapsfolk sier det ikke er mulig. Og mange av disse sier bare at man ikke vet. Og andre som tror at alt har blitt til av seg selv tror dette paa samme maate som andre tror paa en gud. Eller at Jesus gikk paa vannet. Ofte gir enkle lettvindte forklaringen den samme "tryggheten" som troen paa Gud. Og paa samme maate som enkelte definerer gudene sine etter behov produseres "vitenskapelige forklaringer" paa lopende baand etter hvert som behovene melder seg.

Mange vanlige mennesker har en ganske god intuitiv intelligens. Hvis ingen har hjernevasket dem vil mange av dem automatisk annta at noe maa staa bak alt det levende rundt dem.

Ellers er det en god ting med den troen som bygger paa Bibelen. Den eldste delen gjaldt for jodene i Israel. Datidens "menighet". Og kun dem. Den nye delen handler om en tro som er tilgjengelig for alle. Men den er 100% frivillig. De som vil kan bare velge den bort og ta ansvaret for sine egne liv. Saa vidt jeg har forstaatt var det dette som var utgangspunktet for trosfriheten i den "kristne delen av verden". Den er ikke saa selvfolgelig over alt. Kanskje forsvinner den her i landet ogsaa etter hvert? Utgangspunktet for denne diskusjonen kan kanskje vere symptomatisk.

Imiddertid sier Bibelen at de som velger aa leve slik de selv vil maa regne med aa forholde seg til den samme virkeligheten som ble beskrevet for jodene i forkristen tid. Hendelser som f. eks 1. og 2. VK var muligens eksempler paa dette. Hva var vel "steining" i forhold til dem? Jeg har lest mye historie, men undrer meg fremdeles over hvordan det var mulig. Men som en nobelsprisvinner sa en gang: Det er "du og jeg" som styrer verdenshistorien. Like mye med det vi IKKE gjor som med det vi gjor. Dette beviser selvsagt ingen ting men har nok ogsaa gjort sitt til at mange tror paa det som staar i Bibelen.

Her tar du for deg alt for mange emner til at de kan adresseres på én gang.

La oss begynne med "klimakrisen". Jeg regner med at du mener menneskeskapte klimaendinger. Mener du at du ikke tror de skjer fordi du du ikke har merket de på kroppen?

Jeg synes det er langt lettere å forstå at mange tror at det eksisterer "noe mer", enn at såpass mange tror at én enkelt religion har funnet fasiten (og at de andre da tar feil).

Jeg synes det er på tide med fasiten her. Som mange vet finnes den i "The Hitchikers Guide to the Galaxy"


God, creating the Universe, as illustrated by the Guide.
The Final Proof of the non-Existence of God was proved by a Babel Fish.

Now, it is such a bizarrely improbable coincidence that anything so mind-bogglingly useful could have evolved purely by chance that some have chosen to see it as the final proof of the NON-existence of God. The argument goes something like this:

"I refuse to prove that I exist," says God, "for proof denies faith, and without faith I am nothing."

"But," says Man, "the Babel fish is a dead giveaway, isn't it? It could not have evolved by chance. It proves that You exist, and so therefore, by Your own arguments, You don't. QED"

"Oh dear," says God, "I hadn't thought of that," and promptly vanishes in a puff of logic.

"Oh, that was easy," says Man, and for an encore goes on to prove that black is white and gets himself killed on the next zebra crossing.

Om noe er enkelt eller ikke er subjektivt, tidsbundet mm.
En 'kompleks reaksjon' som en gang er gjort er lett som bare det for de som kommer etterpå. Manhatten prosjektet var en enorm vitenskapelig bragd, nå kan 'enhver med en bachelor i fysikk gjøre det samme'.

En enkel reaksjon er f.esk. saponifisering. Omtrent enhver kan blande fett med lut og få til såpe. Triglyserider, lut (NaOH, KOH osv.) og så for du glyserol og såpe. Ikke mye mer man trenger enn en balje.
Men for å lage glyserol fra scratch? Det blir noe annet.
Generelt er syntese rimelig kompleks.

Paracett får man ved å nitrere fenol, som man får ved å oksidere propylbenzen, som man får ved å alkylere benzen med propylen.
Nitrering av fenol gir to isomerer (nitrofenol) hvor vi bare kan bruke en av til å redusere den til en amine som vi så kan acetylere til paracett.
Her er det destilering, katalisering, varmebehandling innvolvert.
Og hvor får vi benzen og propylen fra? Fra råolje. Å syntetisere benzen fra scratch vil gjøre det mye mer komplisert.

Her er en fin artikel om kjeminerding.

https://www.chemistryworld.com/news/chem...ds/8152.article

Å si at abiogenese handler om enkle kjemiske reaksjoner er litt å ta i.

Går vel ca. 10^13 eller noe sånt atomer i en enkel celle. Jeg trur at det er litt mer enn noen enkle reaksjoner som skal til for å få disse atomene til å jobbe sammen.

Som sagt, jeg trur (morsomt ord) også at Drake var pessimistisk optimistisk.