En lang sykkeltur rundt en innsjø i Sverige.
Vi var opprinnelig 4stk.
Grunnet ymse årsaker dukket kun 2stk opp til start for å forsvare familiens navn og ære rundt den svenske innsjøen, Vättern.
Det er meldt sol, lite vind og fin temperatur rundt vannet. Vi er klare for start.

Klokken slår 21.18 og det gjaller "god tur!" ut av høyttalerne.

Ville i blikket hiver oss på pedalene og legger ned minst 800watt ut fra start! Det skriker i dekkene rundt svingene ut fra Motala sentrum.
Høy fart inn, og stående spurt ut av rundkjøringene!
Pappa brøler "KJØØR!" og jeg legger meg i front.
Vi banker 48km/t bortover sletta, jeg skuldrer et eldre ektepar fra Tyskland ut i grøfta.
Går ikke an å ligge midt i veien her!
Her skal det faen meg kjøres!!
Neida.
Vi gjør jo ikke det.
Vi ruller rolig ut i den svenske sommernatten i godt humør sammen med en haug andre folk i alle mulige farger og fasonger. Dette jo verdens største, og hyggeligste mosjonsritt!


Ut mot solnedgangen, den lille vinden som var stilner. Vi slurper blåbærsuppe og knasker "gurka" (neida, sylteagurk er for spesielt interesserte... og svensker)
Vi cruiser av gårde i lett og fint tempo.
Det blir som det pleier: Svenske innfødte heier og raller i stadig bedre humør utover natta, det blir både mørkere og kaldere.
Det er perioder hvor ønsket om litt søvn er påtrengende.
Opp å tråkke. Riste litt på kroppen. Klaske litt i kinna.
Skulle hatt med litt kruttsterk kaffe på den ene flaska.

