Raskall blir stisyklist!

Min erfaring på sva er at det kan være godt feste der det kjøres mye. Da slites "slimet" vekk, og vaskes bort - så når det regner eller nettopp har regnet, pleier ting å være helt topp. Ditto der det aldri kjøres, er det superglatt.

Jeg kjenner igjen følelsen du sliter med nå, og det er vel egentlig ikke så mye andre råd å gi enn at det kommer med erfaring. Det går på å lese terrenget, og plukke gode spor. Se hvor du må la sykkelen trille, og lete etter trygge havner for brems og sving. Pumping er også viktig - skal du over noe skummelt, sørg for at hjulet/hjulene ikke har tyngden på seg når de triller over - da kommer man over det mest utrolige.

Jeg kjører uansett vær og forhold, hele året, men prøver å være snill mot de mest sårbare stiene.

Selv kjører jeg (nye, gripton, grid) Ground Control bak, og Purgatory foran, 2.35 på 29" på sti. På sykkel #2 som er mer XC-preppet, er det Barzo 2.35 TNT som står på. Disse dekkene er mer enn gode nok for meg.

Jeg har prøvd alt for mange typer dekk, og tok meg selv i nakken til slutt, da det egentlig handler om teknikk og erfaring. Klissedekk er kjekt, men utrolig kjipt alle andre steder enn der de er tiltenkt, og på mine turer er det nesten alltid blandings. Ditto er lynraske dekk ofte noe dritt på sti, så jeg går for noe midt i mellom.

Hvis "miste bakhjulet", betyr at bakhjulet sklir litt til siden, håndteres dette akkurat på samme måte som i en bil - at man kontrastyrer. Den refleksen bygger seg selv med gjentatte "mistinger" av bakhjulet.

Er du like redd uansett om det går opp, ned eller bortover - eller er dette noe som skjer bratt nedover? I såfall, er det bedre å finne litt snillere terreng å miste hjulet i. Læring handler om å strekke strikken litt og litt slik at mestringsfølelsen er konstant. Strekkes den for mye, ryker den - og læringen må ta plassen for frustrasjon og knekt selvtillit.

Hehe.. vondt etter tryning i skauen kommer først dagen etter.

Faktisk mest redd oppover. Får ikke tid til å kjenne på frykten når det går nedover. Bortover har jeg såpass kontroll at jeg stort sett finner linjer som ikke er så veldig glatte selv om det glipper litt da også. Men da har jeg tid til å planlegge en fot i bakken.

Har som sagt ikke tryna pga vått underlag. Problemet er egentlig mest at jeg ikke koser meg på tur når jeg er redd for å tryne "hele tiden".

Aha. Øv inn refleksen det er å klemme inn begge bremsene med en gang det glipper oppover. Sykle gjerne med en finger klar på hver bremsehendel der det ser ekstra sketchy ut- Da går ikke sykkelen noen steder etter at det har stoppet opp og det blir like enkelt å redde seg ut av situasjonen som på flatmark.

Hei
Fredrikstad er ett veldig bra sted å sykle under våte forhold. Grunn nr 1 er at man har mulighet til å velge stier på høydedrag som neste bare er på fjell, da ungår man sårbare stier og man slipper unna det meste av det bløte.

Når man lærer seg å sykle på bløtt Fredrikstad fjell sitter dekka stort sett alltid, men det er en blanding av teknikk og dekk.

På dekk fronten er min erfaring etter flere år med Fredrikstad sykling at continental sin black chili gummi er best . Dette er min personlige mening mulig andre mener noe annet. Har syklet mye på trail king men nå har jeg baron projekt 2.4 .

Når det gjelder teknikk er det mange triks, og litt for mye å forklare. Men jeg kan gjærne bli med deg ut en dag og forklare. Vi i GIF skal ut i morgen så blir jeg borte en uke , Uka etter der kan vi ta en tur. Jeg tror jeg kan lære deg noen triks som kan hjelpe. Kan du triksa og riktig dekk er bløtt Fredrikstad fjell ingen problem.
Hilsen Ole Henrik s.

Sykler du bare på tørt føre med godt grep, så kan det også bli kjedelig i lengden. Godt med litt regn, og sleipt og glatt, så du kan forbedre teknikken. Bodde i Stavanger regionen før, og der var det ofte fuktig. Første ti minutt er kipt, men når du får varmen i deg, så er det likevel kjekt. Selv i drittvær har jeg aldri angret på at jeg gikk ut og syklet.
Når det er glatt og sleipt så må du legge om stilen din. Prøve å være kattemyk, og fjøre med kroppen i tillegg til sykkelen. Oppover som du sier du sliter med, så må du prøve å lære deg å bruke mer kraft der du har grep, og bruke mindre kraft over den sleipe rota der du har minimalt med grep. Tar tid å lære, og selvfølgelig enda kjekkere om du har noen som er bedre enn deg, som du kan sykle med. Det er veldig lærerikt.
Å

Hei Rolf Arne.

Du bør si ja til tur med Ole Henrik. Han er god til å lære bort og er så erfaren at han kan sette fingeren på hva som kan forbedres.

God helg.

Det naturlige spørsmålet her er for meg "ønsker du å bli god?". Hvis du ikke har et brennende ønske om å få til dette her, kan du antakelig heller bruke tiden på andre ting som du har mer igjen for.

Hvis du ikke har "ignition" som forklares veldig bra i denne boka her https://www.amazon.com/Talent-Code-Greatness-Born-Grown/dp/055380684X, vil du ikke ha motivasjon til å øve nok til å gjøre de fremskrittene du ønsker.

Kanskje er du bare veldig travel for tida, men jeg hadde forventet en interaktiv tråd med haugevis av kommentarer og spørsmål til dem som ønsker å hjelpe deg hvis det var så at du var skikkelig motivert.

Det var da fælt, da. Jeg har ikke lenger en jobb som gir meg anledning til å være på nett i private henseende for tiden, så jeg har rett og slett ikke tid til å henge på forumet mer enn i helgene og knapt det. Har jeg en time til overs tilbringer jeg heller tiden på sykkelen enn på forumet.

Alle svar har blitt lest og reflektert over, men Raskall 2017 er (dessverre og heldigvis) ikke den samme som Raskall 2010-2016. Livet har fylt seg opp med andre og viktigere ting enn forum. Noe du vil se hvis du ser mine innlegg det siste halvåret. Jeg har rett og slett slitt med å finne tid til forumet (og lidenskapen)

Men nå har jeg fått meg ny jobb (igjen) som ligger 12km unna heimen. Det gi mer tid sykkel både som transport og hobby og kanskje aktiviteten på forumet øker igjen også.

Virker nesten som om du har savnet meg, Geir?

Kommer nok til å takke ja til en tur, med Ole Henrik, ja, men fikk litt skrekken for å sykle med andre etter turen i Ønsøy-marka under festivalen i sommer som jo du også var med på.

Men jeg må nedprioriere syklinga en stund nå også. Jeg var så heldig (og uheldig for arbeidsgiver) å få et jobbtilbud 8 mil nærmere heimen akkurat da prøvetiden (som innleid konsulent) var i ferd med å gå ut. Så de 10 dagene jeg har før jeg bytter jobb må jeg bruke på å avslutte prosjekter, dokumentere kompentanse og fullføre diverse oppgaver. Så blir det London-tur i høstferien, så vi snakker midten av oktober før jeg har mulighet for å få syklet noe særlig igjen.

Men denne helgen skal jeg nok klare å få skviset inn en tur eller tre og jeg tar med meg rådene som har kommet i tråden her.

Ikke savnet, men vet hvor terapeutisk det er å ha lidenskaper i livet så håpet for din skyld at det ikke var et blaff.

Ny jobb må prioriteres midlertidig så full forståelse.

De fleste av oss må ha mat på bordet i tillegg til sykkelstæsj

På tide med litt oppdatering her igjen.

Stisyklinga er så definitivt ikke et blaff og kommer aldri til å bli det. Ny arbeidsplass har vist seg å være preget av sykkelfantaster. Jeg er ikke lenger ha tullingen som er alt for opptatt av sykkel. Jeg har kollegaer som driver med stisykling, sjefen inkludert. Vi har et bedriftsidrettslag som sykler og en sjef som både sykler og "sponser" oss med treningstøy med firmalogo på. Vi har også trygg innendørs sykkelparkering og mulighet for å vaske syklene på jobb.

Forutsetningene er så definitivt tilstede for å dyrke lidenskapen. Siden jeg begynte i ny jobb 26. september i fjor har jeg syklet til og fra jobb hver eneste dag med unntak av første arbeidsdag (og de dagene hvor jeg reiser rett ut til kunde). Det har gitt utslag på vekta.

Frem til jeg startet i min nåværende jobb var syklinga bare en dårlig samvittighet jeg ikke hadde tid, overskudd eller helse til. Når jeg ikke har det bra går vekta opp og jeg slutta å bruke stisykkelen fordi vekta gikk over maksvekta Specialized har oppgitt for sykkelen. 2016 og halve 2017 var ikke godt for hverken helse eller lidenskap.

Men vinteren har fått meg sakte, men sikkert ned i vekt igjen og jeg har nå 10 kilo å gå på til maksvekta på sykkelen. Jeg er ikke lenger redd for å ødelegge sykkelen ved å sykle på den. Faktisk er det først nå jeg virkelig klarer å kose meg på stisykkelen fordi jeg ikke har den underliggende frykten for utstyrsvikt med mulige konsekvenser av det. Frem til nå har jeg hatt mest lyst til å selge Stumpyen av ovennevnte årsaker. Jeg har rett og slett ikke følt at jeg har fortjent sykkelen.

Men nå har pokalene har begynt å komme på Strava igjen og beina har gått fra å være potte-sure til å juble av fryd hver gang de får ordre om å tråkke. Jeg føler meg hjemme på denne fantastiske sykkelen og fokuset nå er bare å ha det gøy i skauen . Jeg har rett nok ikke hatt mange turene på sti hitti i år, men de turene jeg har hatt har gitt en godfølelse jeg ikke har hatt på sykkelen på mange år. Overskudd er en artig ting.

Så nå har jeg begynt å sette meg noen mål igjen. Jeg er ikke lenger fast bestemt på å enten sykle sti eller vei/grus. Jeg bruker cyclocrossen for jobbsykling og litt lengre turer på grus og landevei. Stisykkelen brukes for lek og rekreasjon.

Mål jeg har satt meg for syklinga i år:
1. Kjøre rettere linjer på stiene "mine".
2. Mestre "wheelies" og "manuals".
3. Øve på hindringer jeg aldri har klart.
4. Minst en tur på over 100km i måneden fra mai til september. (På vei/grus så klart).
5. Besøke Kjerringåsen sykkelpark.
6. Ha det gøy.

I dag går turen til Kalnes-skogen for å sjekke ut stiene som en av mine kollegaer bygger sammen med bl.a. knutspeed.

Maksvekta på sykkelen hadde jeg brukt lite tid på. Bare å komme seg ut på sti og kose seg. :-)

Sekunderes!
Den vektbegrensninga er (i mitt hode, ihvertfall...) litt advokatmat.

Jeg er ikke en av de mest crazy, men høkker ofte min plast-stumpy fra 1 - 1.5m og lander med varierende smidighet. Da får sykkelen passe mye deng, og tar det uten å mukke.

Når det er sagt - så at du var innom "Happy Corner". Bare å si ifra om du vil ha guiding en kveld, det er så mye sti der at det er lett å bomme på de beste

Tror jeg bomma på det meste i går. Var en liten tur der oppe med Anders sist høst og syklet "Happy corner". Det var den eneste jeg klarte å finne i går. Anders er heller ikke lei å be om guiding, så jeg skal nok klare å bli kjent i skauen deres.

Når det gjelder vektbegrensinga på sykkelen så ble det brukt som et vikarierende motiv for å ikke sykle i fjor. Frem til jeg fikk meg jobb i "den andre byen" i oktober var dagene så kaotiske og slitsomme at alt bare handlet om å komme seg hjem til sofaen så fort som mulig. Den tiden er heldigvis forbi. Hittil i år har jeg muligens syklet mer enn jeg gjorde i hele 2017.

Flott å se at du er i gang igjen, også bra støttet av den nye arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet ditt

Sykling i Kalnes-skogen ? Høres nydelig ut, mimre, mimre ......har løpt mye der i mitt forrige liv•

Morro å lese. Nyt turene, den friske lufta og alt det gode det gjør med kroppen og formen din. Tommel opp!

Nå har jeg sykla på fulldempa sykkel i to år og føler at jeg har kommet til en konklusjon på prosjektet "Raskall blir stisyklist". Jeg har aldri funnet meg helt til rette på så grov sti som en Stumpy fortjener. Har selvsagt hatt noen episke turer, men det har jeg også hatt på både racer og halvdemper.

De siste månedene har jeg tryna et par ganger på fulldemperen også, med skade som konsekvens. Jeg har blitt livredd på sti og ser ingen grunn til å jobbe mer mot mine instinkter.

Så nå er stisykkelen solgt og erstattet med en White XC 290 pro halvdemper. Med den kan jeg fremdeles sykle de stiene jeg synes er gøy og samtidig ha en sykkel som gir meg det jeg vil ha når jeg er på favoritt-underlaget mitt: Grus og traktorvei.

Kanskje jeg klarer å motivere meg til Grenserittet og Birken 2019 igjen.

Herlig! Noen ganger må en gå noen runder for å gjenoppdage hva man egentlig liker

Kudos

Fornuftig. Sikkert deilig å ta en avgjørelse.

Det overrasker meg at du flipper sykler så raskt, du solgte jo en Scale 710 med masse bruksverdi. Uansett, XC290en er jo best-buy, jeg har en rekke ganger anbefalt den på forumet - og da viktig når den er på ulike tilbud til rundt nettopp 7-8000 tusen (p.t. er en faktisk til kr 7999), da er den jo et kupp. Gratulerer.

Står det den beste Race Sport-varianten av Race King på sykkelen?

Men til neste sykkelflipping/prosjekt. Burde ikke du som er glad i bukkestyresykler snart få deg en eventyrsykkel? F.eks. Rondo Ruut Al som man får til kr 15 300 (et utall faste rabattordninger gir 15 %) hos Oslo sportslager.

Jeg angrer som en hund på at jeg solgte 710-en. Har savnet den siden jeg så den forsvinne på taket av en bil. Men det var et ledd i konverting til stisykling og fordi jeg alltid valgte scale og grus da jeg stod i kjelleren og skulle velge sykkel. Resultatet av å selge den ble at jeg nesten slutta å sykle. En og annen tur på fulldemperen, men volumet sank kraftig.

Det var først da jeg kjøpte meg en CX i fjor høst jeg fikk opp volumet og de gode turene igjen. Jeg har jo blitt glad i Stumpyen, men jeg har gått og vurdert behovet for den i snart et år nå. Nå tok jeg bare beslutningen. Jeg er overbevist om at CX + HT den beste kombinasjonen av sykler for meg. Det ble for stort sprik mellom CX og grov stisykkel.

Det er dessverre kina-varianten av Race King som står på. Det går nok ikke lang tid ut på våren før det havner Thunder Burt eller Rocket Ron på den. Men selv kina-varianten av RK er gode dekk i mine øyne. Skumle på våte røtter og svaberg, men de har jeg nesten slutta å sykle på.

Jeg hadde litt flaks med XC290-en. Jeg bestilte 2017-modellen til 7500 kroner forrige uke. Men den hadde de ikke på lager likevel, så jeg fikk tilbud om årets modell til samme pris. Litt forhistorisk med 2x10 og litt kjipe bremser og hjul, men det er litt ålreit å ha mulighet for oppgradering. Alt i alt er dette utrolig mye sykkel for 7500 kroner.

Akkurat nå gidder jeg ikke å tenke på nye prosjekt. Nå skal jeg kose meg med de syklene jeg har til jeg hører kallet fra noe nytt igjen.

Kjipt. Veldig glad for at du har fått rett sykkel igjen! Har skjønt i tidligere poster at du angret salget, men ikke sett årsaken at du ville unngå å velge den til tur.

Jepp, jeg fikk med meg at du hadde gjort kjøpet til rett pris, så det visste jeg Men det var visst i den andre tråden jeg leste det.

Jeg synes 2x10 er helt supert til en slik sykkel og tiltenkt bruk.

Ut på tur!