når er det greit med abort?

Kvinnen som skal bære fram barnet, må selvsagt ha det siste og avgjørende ordet, og bør ikke bli møtt med moralske pekefingre.

Heller det motsatte. Støtte, etter evn. ha tatt et valg som vil kunne være en påkjenning, i større eller midnre grad resten av livet.


Abortmotstand skaper mer debatt enn å gå til krig, på moralsk tvilsomt grunnlag.

Det finnes jo tilogmed de som støtter krig og som er iherdige abortmotstandere.


e

Du kom meg i forkjøpet her, men dette er definitivt sakens mest sentrale punkt.

Ja, du kan sikkert kalle det for flisespikking. Men vil du si at det at en 13-åring ikke er medlem i statskirka skyldes et personlig valg, dersom det faktisk var foreldrene som bestemte dette? Ville du forklart en 12-åring at "Nei, du får ikke spille i korps, fordi jeg har tatt et personlig valg". Eller "Jeg har tatt et personlig valg om at du skal gå videre, til tross for at du har dårlige ski".

Foreldre pleier ofte ha barnets hensyn i mente når de tar slike "personlige valg", og etterhvert faktisk involvere barnet i avgjørelsen, eller i det minste la det bli hørt. Det er (naturlig nok) aldri et tilfelle når det gjelder abort.

Jeg forstår "personlig valg" som en avgjørelse som først og fremst har betydning for seg selv. Dersom det har alvorlige konsekvenser for et annet menneske, og dette andre mennesket ikke har noen mulighet til å påvirke valget, så mener jeg begrepet "personlig valg" er ganske misvisende ja.

Ja, dette er jo nøkkelspørsmålet som egentlig enhver prinsipiell diskusjon om abort før eller siden koker ned til. Inntil hvor lenge er det moralsk/etisk OK å ta abort? Fram til 12. uke? 28.? 36.? Eller enda senere (etter fødselen)? Det er svært sjelden gode prinsipielle betraktninger om dette fra de som er ivrigst tilhengere av abort.

Her har du tatt veldig tydelig side med en av partene, og ignorerer tilsynelatende den andre. Er det ikke positivt at noen også tar parti med de som mister livet som følge av abort? Er det umoralsk/uetisk å argumentere for deres sak, og deres rett til liv?

Men hvis loven sier at det er greit at det er et "personlig valg", så ser jeg ikke poenget med å flisespikke.

Og ja, det er mine personlige valg som bestemmer hva ungene mine foretar seg. Som sagt, så utløser det forskjellige konsekvenser. Jeg er enig i at man kan lytte til barnets ønsker, men til syvende og sist trumpfer mitt personlige valg alt. På samme måte forstår alle at fosteret har et ønske om å bli født og vokse opp, men foreldrene har veto. Så det er jo noe mor og far må tenke på.

Poenget er at da er det et "personlig valg" bare for deg. Det er ikke et "personlig valg" for barnet.

Hva bygger du moralen din på? Har du ditt synspunkt med bakgrunn i livssyn?

Jeg tror jeg har forholdsvis lik moral som de fleste andre i Norge med tanke på menneskesyn. Jeg begrunner den med at alle mennesker har like mye verdi, og krav på beskyttelse. Blant annet slik det er nedfelt i Menneskerettighetserklæringen artikkel 3: "Everyone has the right to life, liberty and security of person."

Forskjellen handler stort sett, som jeg skrev nettopp, om hvor man trekker grensen. Hvor går din grense for når det ikke lenger er greit å ta abort? Og hvordan begrunner du denne grensen?

Er det ikke det som er et personlig valg da? At man tar et valg for seg selv?

Når blir man et menneske? Når man som sædcelle drar fra far, eller når man ser dagslys for første gang?

Ja, da er vi egentlig enige

Jo. Det er derfor jeg sier at påstanden om at abort er et "personlig valg" avhenger av hvilket "selv" man ser det fra.

Ja, dette mener jeg de som argumenterer for retten til å avslutte et liv bør ha tindrende klart for seg. Dersom man er i tvil om dette, så bør man virkelig ikke bestemme over hvem som skal leve og hvem som skal dø.

Jeg ville støttet den gravide sitt valg uansett hva det måtte være.

Et sted mellom uke 12 og 16. Ukene før dør så mange av dem uansett.

Snakk om å komme fra bakvendtland.

Det er vel ingen som er "ivrige tilhengere av abort", ihvertfall har aldri jeg møtt noen. Det mange, meg inkludert, er tilhengere av er rett til selvbestemt abort.

/TRK

Hvordan begrunner du din rett til å trekke frem pekefingeren ovenfor andre som har et annet syn enn deg?

Er ikke det en rett vi alle har? Kalles gjerne ytringsfrihet.

Hvor lenge da? Fram til uke 12, eller enda lenger?

Man kan gjemme seg bak det også. Utfordringen med abort er bare at man ikke kun retter pekefinger mot meningsmotstandere. I tillegg til det såkan man nesten si man dømmer de som av ulike årsaker har benyttet seg av retten til selvbestemt abort (Dette følger faktisk av loven.). Det å subjektivt rettferdiggjøre et standpunkt rettferdig gjør det aldri.

Det er vel en pragmatisk begrunnelse, mer enn en prinsipiell.

Du har sannsynligvis tatt et standpunkt på hva som kommer lengen etter 12. uke. Om jeg spør veldig direkte: Hva er mest utviklet? Storfe i slaktealder elle et foster i 12 uke?

Ja, da kan jeg spørre deg også: Hvor langt bør denne retten gå, og hvorfor?

Som Tex sier under: Ytringsfriheten gjelder oss alle. Så leser jeg spørsmålet slik at du antyder at jeg bruker pekefingeren mer enn andre. Det er fint hvis vi kan holde oss til temaet. Mine kroppsdeler er et stykke på siden av det.

Det må da være lov å argumentere både for og mot ting, uansett om denne "tingen" befinner seg på utsiden eller innenfor hva gjeldende norsk lov til enhver tid sier?

Gjetter på at du vil fram til at storfeet i denne alderen er mer utviklet enn et foster i uke 12. Hva er i så fall poenget?

Snakk om ad-hominem-argument.

Det er flott med sånne som deg deg. Du viser jo helt tydelig at du mangler empati og sympati. I tillegg ber du andre begrunne ståstedet sitt mens du elegant hopper over det å begrunne ditt eget ståsted. Er det fordi du synes det er pinlig fordi det er like umulig å begrunne ditt ståsted som det er å finne gode argumenter for at det er lurt å droppe vaksine, at vann som er ristet har helende kraft osv....