Dieselforbud Oslo

Da jeg var student bodde jeg på Byåsen og hadde hest på Ranheim

Politikere planlegger for at vi skal ha utslippsfrie biler i stor skala innen 2030. Så problemet er hvordan man skal løse forurensningen i perioden 2017-2030.
Høyere avgifter på drivstoff vil komme, - kranglingen om budsjettforliket for 2017 er bare en liten oppvarming mot de diskusjonene som sentrale politiker sier vil komme. Avgiftsøkning på 5 kroner/liter er nivået man sikter seg inn mot, kanskje mer. Og avgiftsfri diesel til transportsektoren står for fall. Så det er bare å begynne å forberdede seg Jeg håper dog at vi som ikke er en del av problemet med f.eks. partikkelforurensning i storbyer, skal betale for det. De som velger å bo på forurensede steder, og også bidrar til ytterligere forurensning , får ta regningen selv

For så vidt enig i alt dette. Vet ikke om det er så viktig å få ned bilkjøringa så innmari mye i Trondheim heller, det holder vel med litt ned og litt mer elbiler.

Ja, og sånn er det selvsagt i Oslo også. De fleste på min arbeidsplass ville spart ganske mye tid på å kjøre bil til jobb hver dag, men det er likevel forholdsvis få som gjør det (ca. 10 %).

Men allikevel skal byene subsidiere dere ellers, samtidig som dere har billige boliger? Er det veldig miljøvennlig å spre bosetningen utover hele Norge, egentlig?

Dette er nok et ganske godt bilde av hvordan det er når man kan kjøre bil på et sted eller tidspunkt det ikke er særlig rush. Kjører man kl. 7 i Oslo er situasjonen også omtrent slik.

Med tanke på at 2/3 av statens inntekter kommer fra olje så kan man diskutere hvem som subsidierer hvem.

Mulig du synes du var smart nå , men etter hvilken definisjon ligger kontinentalsokkelen i distriktsnorge?

Jeg tror ikke det er så mye uenighet om at det koster skattebetalerne å opprettholde smådistriktene i Norge?

Min tenkte kollektivhverdag:
Låse ytterdøra og gå 500 meter med to små barn---- 5 minutter, men du kan banne på at det blir noe krøll på veien.
Buss til holdeplassen nærmest barnehagen--- 7 minutter (3 i følge atb.no men det er i nedoverbakke og unnavind)
Gå til barnehagen og levere---20 minutter
Gå fra barnehage og ta buss til sentrum: 20 minutter (minst, avhengig av trafikk)
Gå fra bussen til jobb: 5 minutter.

så da nærmer vi oss en time fra A til B (haha, AtB), og det er best case dersom ALT klaffer. og det gjør det ikke mer en et par ganger i uka.
Motsatt vei, hjem går det noe senere.

Bruk av bil korter ned denne reiseveien med en halvtime i hver ende. Skulle vel hatt en elbil for å spart miljøet, men må vel innse at lånebelastningen er stor nok som den er :-D

Landbruket i Norge subsidieres ja, ut fra bla hensynet til en viss selvforsyning. Det medfører mer kortreist mat og mindre transportutgifter. Ellers er vel skogbruket en av de viktigste kildene til å binde Co2. Så mht miljø og forurensning subsisiderer vel landsbygda byene og de miljøødeleggelsene byene produserer.

Jeg tror du må skifte batterier i kalkulatoren din.

http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2017/Satsinger/?pid=72986

Det der må være årets beste svar.

OK, så byene koster distriktene penger og alle overføringer til distriktene er bare ljug?

Tok utgangspunkt i denne VG artikkelen.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/olje-og-energi/saa-mye-tjener-norge-paa-oljen/a/23895404/

Ser det ble feil, burde ha skrevet inntekter fra næringsvirksvirksomhet i forrige innlegg.

Fjerner du Petroleumsutvinning fra figuren i den artikkelen, påvirker nok det ganske kraftig hovedposten "Inntekter utenom petroleumsinntekter" i statsbudsjettet også.

Diesel er kanskje ikke verstingen allikevel: nrk.no

Eller kanskje den er det, allikevel:

"I kulde slapp de to dieselbilene ut klart mest NOx"

Nå vokser vel skoger ganske greit på egen hånd også, og skogbruket driver primært med fjerning av trær. I tillegg kan hverken uttaket eller transporten av trevirket sies å være helt fritt for miljøkonsekvenser.

Det stod litt mer i det kapitlet du sakset en linje fra:
I kulde slapp de to dieselbilene ut klart mest NOx, men i varme var utslippene av NOx grovt sett de samme for dieselbilene og bensinbilene. For partiklene som gir svevestøv, var bensinbilene soleklart verst i kulde.

/Jan

Og urskog lagrer mest CO2.

Nei skogbruket driver ikke primært med fjærning av trær. En god skogbruker har et stort spenn i skogen fra nyplantet, ung skog og hogstmoden skog som hele tiden utvikles, tynnes, ryddes, hogges, beplantes osv. Over tid blir det ikke mindre stående kubikk i en god skog, dvs opptak av co2 opprettholdes. Ser man på nedhugging av regnskog og litt annet har du dessverre rett...

(Nå har jeg blitt kreditert med Torshov-Simens sitat).

Vi er jo inne i den beste perioden noensinne nå, siden vi har masse ung skog pga. at vi hogde mye før, men har trappet ned. Norge gror igjen, men CO2-lagringseffekten blir svakere når større andel av trærne blir gamle.

"Med stor skogbruksaktivitet gjennom hogst, veibygging og vedlikehold av grøfter risikerer man at karbonlagre i jord og myrer frigjøres, slik at klimaregnskapet blir negativt. Dette gjelder enten man avvirker skog på ordinær måte eller bruker den til bioenergi.

Et annet alternativ som kan være et godt klimatiltak er å la skog være i fred og bli gammel. Dette vil bidra til langsiktig og trygg lagring av svære mengder karbon i skogsjorden. I så måte vil faktisk vern av gammel skog være et fornuftig klimatiltak."
http://www.bjerknes.uib.no/artikler/fns-klimapanel/opptak-i-skog

Den var spissformulert, ja.
Men selv om de fleste skogbrukere er flinke og planter/lar det gro til like mye som de tar ut vil de som en sum av mange faktorer (som andre også har påpekt) gå i minus sammenlignet med en viltvoksende urskog - uten å ha finregnet på det så vil jeg også tro at selv en god skog over tid vil ha litt lavere opptak av Co2 ettersom deler av skogen til enhver tid vil være nedhugget. Så det opprinnelige argumentet om at skogdriften "subsidierer" de forurensende byene er jeg fortsatt uenig i.

[/quote]

Den var spissformulert, ja.
Men selv om de fleste skogbrukere er flinke og planter/lar det gro til like mye som de tar ut vil de som en sum av mange faktorer (som andre også har påpekt) gå i minus sammenlignet med en viltvoksende urskog - uten å ha finregnet på det så vil jeg også tro at selv en god skog over tid vil ha litt lavere opptak av Co2 ettersom deler av skogen til enhver tid vil være nedhugget. Så det opprinnelige argumentet om at skogdriften "subsidierer" de forurensende byene er jeg fortsatt uenig i. [/quote]

#####

Her kan du få det svaret du vil... Poenget er vel at skogen er viktig for bla co2 nivået og skogen som er god i dag er det fordi "noen" har gjort hjemmeleksen sin de siste 100 årene, minst. Skogdriften gir i tillegg en haug andre positive effekter hvor en del av det du finner på Maxbo er det mest åpenbare. En del småsamfunn med sagbruk, butikk, skole, skianlegg, hytteområder osv ville vært lagt ned uten inntekter og arbeidsplasser knyttet til skog.

Jeg håper du er enig i at skogen er viktig og tar opp co2 som i stor grad kommer fra olje/gass virksomhet, transport og industri... Så kan man gjerne diskutere om olje og gass i Norge er bedre enn kullkraftverk andre steder og om det er noe poeng å ha folk boende over hele landet som... ja... mottar bla subsidier ifm jordbruk, skog osv. Jeg mener det er fint med kortreist sunn norsk mat, at vi bruker naturressurser som bla skog, at det er sauer rundt hytta på fjellet og at det bor folk på landet også.

Begynner å komme et stykke unna trådstarters tema nå kjenner jeg......

Vilka nakdelar hade det varit hvis inte noen hade gjort hjemmeleksen sin?

Nu finns det väl inte mycket urskog kvar i norge så vansklig att veta exakt hur den hade sett ut men jag tvivlar på att det hade varit några problem med den.

"Dritt" skogen vi ser idag är ju resultatet av att noen har averkat skogen för 0-40 år sedan.

Jeg har iallfall ingenting i mot at distriktene subsidieres. Men jeg er imot by vs. land-holdninger som dette:


Uten store overføringer ville store deler av distrikts-Norge dødd ut. Hvem ville betalt 2000 kroner for en kort ferjetur?
Selv SP har innrømmet at landbrukssubsidier handler vel så mye om å opprettholde distriktene, som landbrukspolitikk. Størsteandelen av landbruksproduksjonen ligger vel uansett ganske sentralt plassert i nærheten av Gardermoen og Værnes .

Nja, på en del ställen är det säkert så men parobs pendling är rätt extrem för trondheim. Det mesta av bilveien är rakt fram på våran "motorvei" och syklingen är rätt kuperad. Tror också han kör mot strömmen och missar det allra mesta av rush.

Jag vet inte hur det är i Oslo men i stockholm är tidskillnaderna mellan kollektivt och bil oftast klart mindre än i fallet över också utanför rushen och i rushen tror jag att kollektivt ofta är bättre.

[/quote]

Vilka nakdelar hade det varit hvis inte noen hade gjort hjemmeleksen sin?

Nu finns det väl inte mycket urskog kvar i norge så vansklig att veta exakt hur den hade sett ut men jag tvivlar på att det hade varit några problem med den.

"Dritt" skogen vi ser idag är ju resultatet av att noen har averkat skogen för 0-40 år sedan. [/quote]

Ulempene om noen ikke hadde gjort hjemmeleksen sin i skogen ville ikke redusert co2 nivået men muligheten for en fornuftig, langsiktig og et snev av lønnsom produksjon ville vært redusert betydelig.

Varför skulle den vara det? Spör för att jag är nyfiken och för att jag tvivlar på att skogsbruk med kallhyggen gör något bra för skogen eller för de som vill vara i skogen.

Misforstå meg rett, jeg prøver ikke å få skogsdrift til å fremstå som noe negativt, og at det foregår både betydelig verdiskapning og sysselsetting i bransjen er hevet over tvil.
Poenget mitt var simpelthen at argumentet som Heavydude(?) trakk fram om at (blant annet) skogsbruk er noe som opphever effekten av luftforurensningen (at skog gjøre det er det ingen som benekter) skapt i byene ikke er gyldig all den tid Co2 fangsten i skogen etter alle solemerker ikke påvirkes vesentlig i noen retning enten man har skogsdrift eller ikke.