Tips til ny forsterker

Hvis folk kan lures til å tro hva som helst, bare noe ser bra ut, eller at andre forteller dem hva de skal mene, kan de vel også distraheres av en slik testsituasjon (blindtest) også?


Men, som vi har snakket om før, dette blander seg fint inn i liknende gleder over god mat, vin eller dyre sykkelrammer.


e

Men dette var jo ikke en blindtest. De visste jo om det var Kenwood eller Dyna de hørte på.

Hei GeirK
Jeg vet du har sagt dette flere ganger, men kan du forklare litt hva det egentlig betyr?
Det jeg først og fremst lurer på er
- er det lineære området en objektiv, målbar størrelse for enhver forsterker? Hvordan vet man hva / hvor det er?
- er forvrenging en egenskap til forsterkeren, uavhengig av hvilke høyttalere den skal drive? Eller har det noe med høyttalere å gjøre også? Eller har de sin egen forvrenging? Måles forvrengning?

Spør altså av ren uvitenhet her.

OK. Forvrengning er et mål på en forsterkers evne til å gjengi et signal nøyaktig. Dersom formen på signalet som kommer ut, er klin likt signalet som går inn, har forsterkeren ingen forvrengning. Det finne mange måter å måle denne på, som jeg ikke går innpå med mindre du ønsker å høre det. Et Google-søk på "harmonic distortion" gir deg mye litteratur å fordype seg i.

Men, ingen forsterkere er ideelle. Det vil alltid være et lite avvik. Moderne transistorforsterkere er, omtrent alle som en, bygget for å gjøre dette avvike langt, langt mindre enn hva den menneskelige hørsel er i stand til å oppfatte. Det er på det nivået at du kan tidoble forvregningen i nær sagt en hvilken som helst forsterker på markedet uten å høre forskjell i det hele tatt.

Men - det gjelder under enkelte forutsetninger, som at forsterkeren klarer å levere det signalet til høyttaleren som du som bruker ber den om å levere. Alle forsterkere har en grense for hvor mye strøm og hvor mye spenning den kan levere. Dersom utgangstrinnet er forsynt med +50V og -50V likespenning, er det klin umulig for å dette å levere et signal med topper og/eller bunner på 51V - på samme måte som du ikke kan putte en kloss på 51x51mm inn i et hull på 50x50mm. Da må du sage av kantene, og det er akkurat hva en forsterker gjør, sager - eller også kalt "klipper" av signalet litt under 50V og litt over -50V fordi den ikke makter å levere mer. Dette skjer uansett hva som er koblet på av høyttaler. Så - det å operere i det lineære området i dette tilfellet, betyr å ligge godt under denne klippegrensen. Forvrengningen øker når den nærmer seg grensen, og tar et dramatisk sprang når man kommer veldig nært. Hva "godt under" betyr i tall, varierer fra design til design, men ligger man 60% (tall tatt fra luften) under, er man sikker på at det ikke er noen forvregning, uansett forsterker.

I tillegg har en forsterker begrensning i hvor mye strøm den kan levere. Hvis prøver å trekke 1A ut av et 9V røykdetektorbatteri, klarer du ikke det, og spenningen fra batteriet vil synke dramatisk. På samme måte, dersom en høyttaler har et område hvor impedansen er lav - feks 2 ohm, vil du, hvis du spiller høyt, kanske oppleve at forsterkeren som uten høyttalere klipper på 49V, klipper aallerede på 20V fordi den ikke klarer å levere de 20A som kreves for å dundre ut 40V peak med 2ohms last. Forsterkeren har kanskje en maks utgangseffekt på 200W i spisseffekt (ikke interessant tall, men det blir så mye enklere å forklare hva jeg mener dersom vi ikke blander inn rms-beregninger), og du prøver å få den til å levere 800W. Med 200W maks effekt å bruke, må du redusere spenningen på signalet til 20V, dvs spille mye lavere. Dersom høyttaleren garantert holder seg over 8 ohm gjennom frekvensområdet, kan du gå helt til 40V uten klipping.

Så oppsummert - forsterkere går utenfor det lineære området når du ber dem levere mer strøm eller mer spenning enn det de er konstruert for, og det å holde seg innefor det linære området er ensbetydende med å ha god margin til disse grensene.

"Levere mer strøm", betyr det "mer/høyere volum"?

En dobbel blindtest er laget for nettopp å eliminere distraksjoner som kan påvirke resultatet.

"Skru på mer strøm", sies det på landsbygda. Har jeg hørt...

Ja - eller koble til et par lavimpedante høyttalere uten å røre volumknappen. Er høyttalerne tungdrevne (liten sensitivitet) høres det ikke høyere ut heller - den økte effekten går bort i varme i høyttaleren og ikke lyd.

Svigerfar sier det... Og han er fra bøgda. Jeg har flirt litt av det, men da har han jo egentlig rett.

Takk for god forklaring! Da skjønner jeg mye mer.

Min personlige erfaring er at det er på høyttalere at det virkelig kan skille på hvordan man opplever lyden.
Lampettledning som høyttalerkabel har jeg forøvrig brukt i flere år nå, etter inspirasjon fra en tidligere tråd på dette forum. Fortsatt meget fornøyd med den.

Den erfaringen støttes av alle relevante teorier og forsøk også.

Uansett hvordan man lager oppsettet sitt med forforsterker, forsterker, høyttaler osv. så vil alle som har god peiling på dette kunne bekrefte at høyttalerkabelen er den viktigste komponenten siden den transporterer "strømmen". Tommelfinger regelen er vel at pris og kvalitet nærmest er linjert. Det er sjelden utrykket; man får det man betaler for, passer bedre...

Også jeg som har blitt fortalt at det er den 1,5m lange kabelen mellom stikkontakten og forsterkeren.

Mellom forsterker og høyttaler. Her finnes det også gode løsninger med kabler med batteri som sikrer at motstanden er tilnærmet lik null. Men da holder det ikke med kobber (selvfølgelig), man må opp på det edleste metall. Derfor er prisen også linjer med kvalitet....

Takk for en god forklaring, GeirK. Nå skjønte jeg det plutselig!

Jeg er på utkikk etter en 30 mil lang spesialkabel for å sikre ren strøm fra vannkraftverket til stikkontakten.

Er ikke det viktigste i så henseende å kun høre på musikk på natten? For å sikre ren strøm?

Trenger ikke det. Du kan bytte til et spesialstøpsel med "jordingsbue". Det vil ha ca samme effekt.

Et annet DIY er å surre alu. folie rundt strømkablen på forsterkeren og annet utstyr som går inn på strømnettet. Da får man bort uønsket støy med bakgrunn i stråling/radiobølger. Best resultat får man om man bruker rørisolasjon sikret med "engelsk audio tape" over alu. folien.

I hi-fi kretser kjent som "Sunnmøre løsningen".

Kan du forklare det her nærmere? Jeg kan til dels kjøpe edlere metaller med tanke på kontaktflate men motstand og lederevne i kabel?

https://en.wikipedia.org/wiki/Electrical_resistivity_and_conductivity#In_metals

Egentlig ikke, for jeg kan lett forklare både kjemisk og fysisk hvorfor en vin kan smake forskjellig, eller hvorfor en sykkelramme vil være forskjellig fra en annen.

Det er selvsagt også forventningsbias, snobberi og andre ting som skjer inne i hodet involvert i form at av mange nok vil synes en rådyr sykkel er bedre enn om vi hadde fått opplyst at den kosta vesentlig mindre. Med vin kan man jo også finne mange gode eksperimenter der folk foretrekker vinen med mest spennende etikett hvis du serverer samme vin fra to ulike flasker. Men det er likevel fullt mulig å finne forklaringer som tilsier at to viner bør smake forskjellig.

Det er jo også endel eksempler på unike folk med smaks- og luktesans som identifiserer viner imponerende bra i blindtester. Spør man hififolk om å delta i lignende tester har jeg inntrykket av at enten finner de en god unnskyldning, eller så faller de totalt igjennom. Dette burde egentlig være helt latterlig enkelt å teste hvis det faktisk er så store hørbare forskjeller som blader påstår, og så kan man få stoppet kjeften på GeirK som hopper inn i enhver forsterkerdiskusjon med denne ekle såkalte fagkunnskapen sin

Problemet med forsterkergreia er at de som virker å ha best kontroll på elektronikk og signalbehandling ikke klarer å finne noe i sitt fagfelt som skulle tilsi at subtile forskjeller i vokalen skulle bli resultatet fra en forsterker til en annen, gitt at de er designet ok ihht hva de skal brukes til.

Bør vel kombineres med ofring av et par geiter for sikkerhets skyld? Eventuelt ta opp en lån og gi til Filadelfia-menigheten slik at de kan be for deg.

Noen ganger er det ironi/sarkasme uten bruk av

Nei da. Det må danses rundt en gull-kalv!

Dette kan nok ikke forklares. Les det GeirK skrev til Tex. GeirK kan dette

For egen del holder det med Sonos. God nok lyd for meg det!

Kabler satt til side: Akkurat det med ren strøm kan vel noen ganger være et tema? Med alle de switchmode-strømforsyningene og dimmere, etc vi bruker i dag, tilbakeføres etter sigende ganske mye støy og overharmonisk forvrengning tilbake på strømnettet.

Da kan selvsagt strømfiltre og evt. skilletrafoer være en bedre idé enn gullkontakter og kabler av kobber med langt mellom korngrensene, men at det kan komme mye grums inn på apparatene via strømnettet er vel en kjennsgjerning. Hvor følsomme apparatene er for dette kommer vel an på strømforsyningene deres igjen.

Akkurat det å ha skjermede apparatkabler er sikkert også en god idé, mtp. innstrålt/indusert støy?

...Og det å unngå jordsløyder i størst mulig grad.

Geir?

Vi må skille mellom to typer støy: conducted (gjennom ledninger - hva er godt norsk ord?) og innstrålt.

Det er ganske mye støy på nettet, men det aller meste filtreres ut i strømforsyningen. Det som likevel kommer inn i forsterkeren av conducted støy, opptrer som common mode, hvilket betyr at det er like mye støy på VSS, VDD og GND relativt til jord slik at støyen som kretsen "ser" er null. Jeg jobber for tiden med kapasitiv touch, og her er dette en skikkelig utfordring (støysignalene kan være 5 - 10x signalstyrken til selve touch-signalet) siden personen som berører sensoren, er jordet - men inntil dette skjer, er elektronikken upåvirket.

Innstrålt støy skal være veldig kraftig før den klarer å påvirke signalet i en linjekabel. Utgangsimpedansen til forforsterkeren eller CD-spilleren er veldig mye lavere enn den til støykilden og de færreste har mange meter signalkabel mellom komponentene.

Mye av støyen ligger dessuten langt over det hørbare området. Teststandardene for common mode-støy adresserer 150kHz til 80MHz så med mindre ett eller annet i kretsen demodulerer signalet bør den ikke medføre hørbar påvrikning.

Støyen vil uansett manifistere seg som et hørbart signal som ligger oppå musikksignalet, så dersom man ikke hører støy når man skrur opp volumet uten å spille musikk, har man ikke et støyproblem.

Jepp, og det virker som at for noen, er det viktig for den kunstneriske opplevelsen at det er riktig på papiret.
Folk har mange interesser og hobbyer, og stiller veldig forskjellige krav til den vitenskapelige dokumentasjonen for sine egne og andres hobbyer.

Skreddersydde sykkelrammer er jo kjempekult. Jeg har sansen for godt håndtverk, og betaler gjerne hvis jeg kan.
Mye av gleden ved å eie slike produkter er jo helheten. Om jeg kunne skille den fra en masseprodusert ramme, er ikke så viktig. Det er forskjell, rent fysisk, på samme måte som det er forskjeller på forsterkere, men opplevelsen av å eie noe fint, gir en ekstra dimensjon for bruker og eieropplevelsen.

Mange bransjer er fulle av humbug, og hifibransjen er selvsagt langt oppe på den lista, men må man stå inne for alt som blir sagt og gjort i en bransje for å glede seg over produkter av høy kvalitet?

Joda, jeg har vært på vinkurs med en av landets fremste vinkjennere, og jeg kan love deg at for de aller fleste, dreier kjøp av dyre viner seg om jåleri og forventninger.


Arne Brimi sa en gang at forventinger er halvparten.

Takk.

Selv når man har en skikkelig kabelsalat av signal- og høyttalerkabler surret rundt en stabel med SMPS-er bak stereobenken?

Vel, godt.

Jeg har faktisk 12 meter signalkabel mellom forforsterkeren og hver mono effektforsterker, men de kablene er heldigvis balanserte og skjermet, og dessuten med lav kapasitans (40pF/m) så det går fint, det også.