Outsourcing av jobber.......

Denne dokumentaren er verdt å se, Økonomi i ubalanse

Om man ser bort fra frisøren på hjørnet og tilsvarende har det i lang tid vært en betydelig flytting av produksjon, støttefunksjoner osv til lavkostland i tillegg til at maskiner, roboter osv tar over jobber som tidligere ble gjort av mennesker. De ansatte som er igjen leverer mer hvert eneste år. Hva som er nytt i dette er vel ikke stort men det oppleves selvfølgelig som en nyhet når den bedriften man jobber i trykker på knappen. Oljebransjen er en av svært få bransjer som stygt sagt ikke har brydd seg om kostnader (frem til i fjor) men nå har de også funnet ut at en fyr i India koster en brøkdel av hva nordmenn koster.

og bruker ofte 3 ganger så lang tid...

Lønnskontor, IT-support osv er det uansett greit for oljebransjen å flytte til utlandet.

Dette er vel en "no-brainer". Så lenge lønnsnivået er såpass mye høyere i Norge så vil det være firmaer som tilbyr tjenester (av ymse kvalitet) man kan kjøpe billigere i utlandet.

Jeg lurer litt på hvordan man klarer å "peke" på storkapitalen når man skal finne en syndebukk? Strengt tatt tipper jeg mange ansatte som har vært med i aksje/opsjons program har jublet når firmaene har gått bra

Det er jo enkelt. Det er ikke i noen få små aksjer hos de ansatte at det meste av kapitalen ligger. Alt er relativt, men aksjeprogram for ansatte er ikke veldig vanlig.

Flytting av jobb til India er bare en del av kostnadsbildet. Og som baronen påpeker er det ikke sikkert det lønner seg heller. På kort sikt kanskje, men på lengre sikt tviler jeg på at det ikke påvirker nytenkning og framskritt at alle de enkle jobbene skal gjøres i India og alle de krevende skal gjøres i Norge.

Oljebransjens manglende incentiver til å bry seg om kostnader har derimot nokså sikkert ført til lite effektivitet, oppblåste kravspesifikasjoner osv. At bransjen skal og må bli mindre er sikkert, men jeg synes det bør tas andre grep enn å holde liv i dritten vha. lavtlønnede indere.

Hva er storkapitalen da? Hvem eier denne "ufyselige"-kapitalen? Man kan ikke skylde på den... Ønsker et land (deg og meg) kapital til landet så må det være gunstig å investere i landet. Man må innse at dette er en av forutsetningene for verdiskapning.

Norge sliter jo "big-time" med alt hva gjelder business så lenge det ikke subsidiert fra staten. De siste PMI tall understreker jo bare dette og man ser at feks svensk-/dansk-industri drar fra oss.

Norge har større bekymringer enn at enkelt stillinger/avdelinger flyttes til utlandet.

Tja India er bare en del av dette, masse selskaper som kjøpes opp og slås sammen med utenlandske selskaper (ikke minst oppkjøpsfond) hvor komptetanse og arbeidsplasser flyttes ut av distriktene og Norge.

Et eksempel fra min bransje (Bank/Finans). De fleste av systemleverandørene er på utenlanske hender allerede og jobber/kompetanse flyttes hele tiden. De største bankene har flyttet massevis av internoppgaver til bla Baltikum, benytter utenlandske konsulenter i haugevis og programmerere etc i Østen. Skandiabanken, Danske Bank, Handelsbanken, SEB og Nordea styres/eies fra utlandet hvor kompetansen er utenfor Norge. Betalingsformidling er bankene i ferd med å miste kontrollen på ifm PSD2 regelverket i Europa. Filialer legges ned, kontanter finnes omtrent ikke lenger og medarbeidere erstattes av robot teknologi.

Det å skylde på "storkapitalen" kan man jo gjerne gjøre men hva er poenget med det ?

Outsourcing kan være vondt eller verre.
1. Vondt når absolutt alt av IT-personell og -drift outsources til eksternt firma, med vikarierende motiver som alle ikke teller så nøye, da man må "look at the big picture".
2. Verre når avtalen med det eksterne firmaet går ut, og nye anbud fragmenterer alle tjenester til det hinsidige. 3 forskjellige firmaer med avdelinger i Norge, Sverige, Polen, Portugal og India (herregud) - og kommunikasjonen må gjetes time for time.
Jubelen sto i taket da 2 nye VM-servere var konfigurert rett før jul, 4,5 måned etter bestilling. Under scenario 1) var normal ventetid 4-5 dager.

(Dette har ikke noe med OP å gjøre, men endelig en outsourcing-tråd jeg kan få syte litt i)

Kapital er fint det, men for hvem da? Norge har ikke de samme ujevnhetene som f.eks Storbritania og USA, men pilene peker samme vei her også. Det hjelper jo ikke med høy gjennomsnittlig kapital om den kun håndteres av noen få prosent av befolkningen. Vi har en elite her i landet også med konsernsjefer, skipsredere og lignende. Ikke noe feil i det, man trenger konsernsjefer. Men vi trenger absolutt ikke å blidgjøre de (på bekostning av resten) i hvert bidige statsbudsjett. Spessiellt når vi vet at de uansett ikke skaper jobber her til lands (i noen særlig grad).

Jeg er så uenig med deg som det går ann. Klarer vi ikke å tilby rammevilkår som stimulerer investeringer så kommer det til å gå ganske dårlig med oss.

Problemet med ditt verdenssyn er at du rett og slett tar Norge ut av kontekst. Det er ikke problematisk at det er mindre forskjeller i internt i Norge. Den absolutte utfordringen er at det er sinnsyke forskjeller mellom den vestlige rike verden og 3. verden.

Går ikke an å være sosialist og kun være opptatt av å "grabbe" til seg mest mulig i Norge. Solidaritets tanken må strekkes ganske mye lenger enn landegrensen.....

Tror du blander litt her. Generelt er det vel sosialistene som argumenterer nettopp for å strekke solidariteten lengst mulig ut over landegrensene. Det er på høyresiden man vil ha mest mulig selv.

Nei. Jeg mener akkurat det jeg skriver. Les hva jeg kommenterte.

Fagforeningene i Norge er vel tuftet på solidaritet. Så kan du spørre deg selv hva deres hensikt er? De jobber blant annet alltid for høyere lønn....

Og den solidariteten stopper ved Norges grenser.
Jeg synes ikke det er rart. De kjemper naturlig nok for at deres medlemmer skal få best mulig lønn og vilkår - ikke polakker på korttidskontrakt eller innleide indere.

Sorry, jeg ser jeg leste det feil.

Hvem er hykleren:

Kapitalisten som griner over dårligere betingelser i gutteklubben grei eller gjennomsnitts nordmannen som syter over dårligere betingelser som borger av AS Norge.

For en som ikke er økonomutdannet, så syntes jeg det er rart med alt det maset om vekst. La oss si at en bedrift går med 10 mill i overskudd hvert år, da er det fortsatt mas om vekst. Og øker ikke overskuddet, da er det et dårlig år.

Er det slik at en bedrift til slutt dør om den ikke har vekst? (selv med veldig sunn økonomi)
Eller er det pga. pengegriske eiere?

Dårligere betingelser som arbeidstaker i AS Norge, det må man vel i allefall regne med fremover :-(

Jepp. Det tror jeg også.

######

I enhver bransje er konkurransen tøff og alle forsøker å gjøre så godt de kan, dvs ulike kombinasjoner av bla høyest overskudd, økt markedsandel, høyest egenkapital, lavest gjeld, best kompetanse, mest penger på bok for å kjøpe konkurrenter, flest kunder, lavest kostnader, mest fornøyde kunder/ansatte, lavest tap, flest produkter, nærmest kundene vs alt på nett, kortest leveringstid, høyest utbytte til eierne / lavt utbytte og alt pløyes inn i produktutvikling osv. Det er store forskjeller mellom prioriteringene i ulike bransjer og hvordan den enkelte bedriftseier og ledelse tenker.

Med så sterk konkurranse, konkurrenter som stadig utvikler seg og kunder som endrer behov/handlemønster er det som var bra i fjor ikke nødvendigvis bra nok neste år selv om overskuddet høres høyt ut.

For å overleve må bedriftene bli stadig bedre, sunn fornuft egentlig... Det er bare en bitte-liten andel av bedriftene hvor eier/ledelse kan sitte i Spania uten å gjøre en dritt, drikke vin og hente utbyttet hvert år uten å utvikle selskapet videre. Resten er ofte kjempeflinke folk som gjør så godt de kan, jobber mye mer enn de fleste, skaper arbeidsplasser (og har råd til veldig dyre sykler, biler osv...).

Er de pengegriske ??? Nei jeg tror flesteparten liker å lykkes med å utvikle noe de har tro på (og noen få er nok dumme, pengegriske arvinger som har fått alt opp i hendene)...

Så svaret på spørsmålet ditt, er ja de fleste bedrifter som lykkes litt mindre enn konkurrentene vil etterhvert dø, bli kjøpt opp osv...

Du kan litt forenklet se på en bedriftseier på samme måte som deg selv. Han har x antall kroner "til overs" som han ønsker best mulig avkastning på. På samme måte som deg selv så kan han naturligvis sette pengene i banken og ta ut renter, eller han kan se seg om etter noe som gir bedre avkastning, type aksjer. Han velger derfor det som gir best avkastning innenfor den akseptable risikoen, på samme måte som det du gjør med dine penger. Om da bedriften han har satt pengene i ikke tjener penger så får han ingen avkastning, og er bedre tjent med å putte pengene et annet sted.

Så er det naturligvis en masse andre årsaker til at folk vil starte en bedrft, men om de ikke tjener penger nok til å klare seg så vil nok de fleste gi seg.

Takk for svar.

Så vekst er altså tegn på en sunt drevet bedrift det da.

Men igjen, om en bedrift går med 10 mil. i overskudd hvert år og eier(e) kan ta ut flere millioner i utbytte, da tjener de jo fortsatt penger på investeringen sin, selvom det ikke er vekst.

Jeg tror sjelden det er penger som er drivkraften. Mange som driver eget som bruker utrolig mye tid på bedriften sin i perioder. Så om man regner timesbetaling så blir det ikke all verden til tider.

Bedriften dør ikke nødvendigvis, men den kan lett bli kjøpt opp av et annet firma dersom den ikke vokser - samtidig som størrelse gir mindre sårbarhet for økonomiske svingninger.

Mer her:
http://www.tutor2u.net/economics/reference/why-do-businesses-grow

Edit: Poster kom i mellom. Dette var et tilsvar til innlegget ovenfor om bedriften som tjener 10 mill. kr.

Om de tjener penger eller ikke avhenger av hvor mye de har investert i selskapet. Det er som å si til deg at du skal være fornøyd med 2.000 kr i rente uansett om du har mange millioner på sparekontoen. Da ville du heller puttet pengene dine en annen plass eller krangle med banken for å få bedre betingelser. Slike er det for bedriftseiere også (i teorien). Tjener selskapet for lite og/eller har for lav vekst, vil eierne kreve tiltak i bedriften.

Og du utelater en viktig ting. Tjener bedriften 10 mill. kr hver år, tjener de i realiteten mindre og mindre hvert år. Inflasjonen som ofte er på rundt 2 %, vil redusere det reelle overskuddet slik at man målt i kjøpekraft vil få et stadig dårligere resultat. Så en bedrift bør minimum øke resultatet tilsvarende inflasjonen for å ikke sakke akterut. Og det er ikke bestandig at det bare er å skyve dette over på kundene da flere er ganske motvillige til å godta prisøkninger.

Når det er sagt er mange bedrifter som er happy med å tjene greit med penger og ikke streber etter voldsom vekst. Glade medarbeidere, fornøyde kunder og ok leverandører som ikke føler at de er presset til beinet, har en verdi for flere bedriftseiere. Og i mange tilfeller er det best også lønnsomhetsmessig. Vekst gir økt risiko og muligheter for payoff, men også gode sjanser for å gå på ræva. Samtidig trenger man bedrifter som satser og oppnår en viss størrelse der noen av disse har tabbet seg kraftig ut. Men for de fleste bedriftene i Norge som jo er forholdsvis små og familieeid, er stabilitet og forutsigbarhet viktig for eierne. Og de ønsker ikke å ta så stor risiko.

Sånn som jeg ser det, er det mange bedrifter som kun tenker vekst. Og da blir den ikke alltid sunn som du sier. Så da forstår jeg det slik at kraftig vekst ofte er forbundet med større risiko, men også mulighet for mer inntekter.

Ingen vekst er også forbundet med stor risiko.

Jo, akkurat det er fagforeningene svært opptatt av, å motvirke sosial dumping . Ved å kreve at polakker og alle andre som arbeidsinnvandrer, skal ha samme lønn og rettigheter som norske arbeidstakere.

Alle bedrifter har risiko. Smb bedrifter drevet stabilt og trygt har mye mindre risiko en ekspansive bedrifter med finansiell gearing, oppkjøp, store markedskampanjer og dyre utviklingsprosjekter. I der norske markedet med bedrifter i hver fjordtarm fungerer ikke markedskreftene slik som teorien sier. Er man passe flink og har fornøyde medarbeidere som yter god service, da kan man drive greit uten stor risiko. Growth or die er oppskrytt. Jeg har mine vekttall i økonomi, men Norge utenfor finanspiffens områder i Oslo fungerer litt annerledes enn BI bøkene tilsier. Det er ikke ment som en fornæmelse mot deg, Geir.