Hva skjer når en ikke betaler ...

Hvordan kommer du frem til konklusjonen at jeg troller?

Nei, og det vet du godt. Det har nok ingen sammenheng. De fleste vennene hans spiller ballspill og da synes jeg at han også skal få lov til det.

Flere av de jeg spilte ballspill og håndball med fra jeg var bitteliten til jeg ble ungdom har jeg hatt et vennskap med siden den gang. Vi snakker altså om en tidsperiode på over 30 år.

Jeg hadde ikke betalt inn en krone fra dopapirdugnad om noen av pengene gikk til et eller annet middels 3-divisjons A-lag. Om det er slik det foregår rundt omkring (som det kan virke som, ref. denne tråd), så skjønner jeg at folk er skeptiske til å bidra.

Hvis junior virkelig vil spille ballspill, og alle kompisene gjør det, så: Ja.

Forøvrig så er min erfaring at barn sitter heller inne og leker med EDB enn å leke ute.

Är skeptisk till att det alltid eller spesiellt ofta är fallet. Jag har varit med i klubbar där några gärna hade infört en masse pengeinsamlingar men trots att det inte gick igjenom så fungerte klubben bra.

Det forutsetter vel at de mulighetene finnes/er aktuelle for poden, og at det er det poden ønsker? I mange tilfeller er kanskje ikke det tilfellet. Da er det kanskje flere av oss som synes det er verdt det å bidra for at egne og andres unger kan får drive med det de ønsker.

For min del har ikke jeg gjennom over 10 år med organisert aktivitet for ungene sett på det som en "stressa hverdag". Du var jo også aktiv i organisert idrett for poden en periode, og du gjorde vel heller ikke det uten å ville gjøre det?

Virker for meg Geir som at du har gått i den fellen som du ofte beskylder andre for; å vurdere andres prioriteringer fra ditt eget ståsted?

Jag är förövrigt förvånad över hur mycket kamper de har i lagsporter redan i ung alder. De tycker väl oftast att det är göy men det går åt en massa tid (och pengar) och strul för alla dessa kamperna.

Jag tycker att det skulle varit bättre om de istället mötes och tränade fler gånger i uken istället för att dra rundt på kamper.

Vel, du entret tråden med en påstand, presentert som fakta. Jeg sliter også med å se at påstanden har noen annen misjon enn å vri diskusjonen i en annenretnibg. Mulig du kan fortelle hva du ville tilføre diskusjonen med påstanden, så skal jeg revurdere min påstand.

Gå rundt kan jo være mangt. Klubben ønsker kanskje å tilby en ekstra turnering for medlemmene, bytte ut utslitt materiell, handle nye draktsett, hva vet jeg. Det betyr ikke at klubben ikke klarer seg uten.

Ja så kan det vara, men i mitt fall var det inget sådant. Klubben klarade sig bra utan någon form av salg och medlemmerna var nöjda.

Jag tror att det ligger en del i att en del vill mer än andra och det är också uppenbart att en del är mycket gladare i salg än andra.

Da er det jo fint at det er en demokratisk prosess som behandler forslaget

Jeg har ikke vurdert noen ting, jeg har bare stilt et spørsmål.

Hvis ikke jeg får påfyll av selvrealisering i passelige doser, går jeg inn i en tilstand der jeg ikke klarer å ta vare på verken meg selv eller familien, så jeg er nødt til å sette av tid til å ta vare på meg selv.

Dette er andre runde med små unger for oss og forrige gang var det langt mindre press på å måtte være med på ett eller annet. Her på Tiller set slik at du nesten må være med på ballspill om sommeren hvis du skal bli godtatt i venneflokken. Hvis du vil male eller spille fiolin eller sykle, har du en sosial ulempe.

Der er et utsagn jeg er helt enig med. Her på forumet virker det som om man er en egoistisk idiot om man vurderer å tenke på seg selv. Jeg personlig skjønner ikke hvorfor folk skal droppe alt av personlige interesser og egentid så fort man får barn.

Seriøst? Går dere inn i en slags dvale?

Det virker som dere har et utrolig sort-hvitt syn på organiserte aktiviteter. Det er jo ikke slik at hvis man sender barna på turn en kveld i uken så er det full krise.

Yepp, og da er det godt å se at i hvert fall Din Dugnad, Dugnaden og sikkert flere dugnadsbasserte selskap gikk med underskudd i fjor.

Litt sarkastisk kanskje for noen, men hvis jeg ser på utviklingen i f.eks rittsykling så trur jeg ikke alt for mange skal være kjepphøye om 'markedsvirkningen' som rår. Jeg trur slikt kan endre seg fort i løpet av noen få år når en utviklng setter inn.

Var den ment til meg? Jeg får gjort litt av det og. Prøver å trene litt og sykle noen ritt (Tror det ble 12-13 i år.). Prøver å få til begge deler.

Hvis folk bare sendte barna på turn en gang i uken, så ville vel ikke denne diskusjonstråden vært så lang?

Her er det vel store forskjeller. Jeg observerer mange fedre som greier å fylle hele livet sitt med unger, jobb og sport på TV. Det er helt greit, men jeg er ikke sånn. Familielivet alene er ikke i nærheten av å fylle mitt liv.

Jeg forsøker å gjøre mer. Bare familie og jobb er ikke jeg så god på heller. Men får man trent litt og syklet noen ritt så finner i alle fall jeg en balanse. Pluss at jeg liker å gjøre ting sammen med jr. Om det er å sykle, sparke ball, gå på skøyter, ski, alpint, gå på tur så gir det avbrekk. Det blir spennende når han blir så gammel at vi kan gjøre ting vi ikke får lov av konemor

Dette med økonomi er noe jeg virkelig lurer på.
Først så må jeg si at jeg og de fleste skjønner at du virkelig står inn for dette men jeg får følelsen av at en del herinne synes din oppfatning er litt passé.

Men nå til dette med økonomi.
Du er ikke for at folk skal kunne kjøpe seg fri, men jeg regner med at du er klar over at mange kjøper seg fri ved å bare beholde hele pakka med kaker, doppapir eller hva man nå blir pålagt å selge som dugnad. Du vil kanskje ikke kalle det for å kjøpe seg fri men det blir det til slutt.
Så kommer vi til spørsmålet. Hvilke type familier er det mest sannsynlig at de kan kjøpe seg fri ved å bare ta hele pakka selv og betale for alt. De som har god økonomi, de som har dårlig økonomi, eller det spiller ingen rolle?
Og så er det et spørsmål til. Det er relatert til at 'fattigdom' har en arvelig faktor (ikke genetisk selvfølgelig men sosialt) og det er dermed mer sannsynlig at familier med dårlig råd har flere slektninger (og kanskje også venner) med dårlig økonomi enn familier med god økonomi. Så blir spørsmål nummer to, hvilke type familie har størst sjanse til å trekke ungene ut av idretten fordi salgsdugnadene blir for dyre (pga. dårlig 'marked'), de med god økonomi, de med dårlig økonomi eller det spiller ingen rolle?

Bra. Jeg har det best sammen med ungene når vi gjør noe jeg liker å gjøre selv. I høst tok jeg med sjuåringen i utforlypene i Åre og det var veldig moro med en baktanke. Eldstemann har jeg kjørt utfor med og gått toppturer i flere år.

Det kan man starte veldig tidlig med har jeg funnet ut, du må bare ikke si fra til fruen. Og så har de fleste barn alt i veldig ung alder forståelse for at visse ting skal holdes hemmelig. Mine hadde det i hvertfall.

(Nå er det sikkert noen som har lyst til å komme med en moralpreken om oppdragelse...... værsågod)

Hvis man plutselig får beskjed om å selge 1120 doruller eller møte til jobb 1. januar med varetelling et sted så er jo problemet det samme?

Turn valgte jeg som eksempel på en organisert aktivitet uten dorullaktiviteter.

Det er jo heller ikke slik at alles fritid er like mye verdt. Fritiden til en advokatpartner som jobber 70 timer i uka er opplagt mer verdt enn fritiden til en trygda mamma. Det sier seg jo selv. Hvis da denne overarbeida pappaen faktisk tar seg tid til å bidra noen timer i uka for å følge opp poden på ballspill, er det ren idioti at han skal bruke noe av denne tiden på dorullsalg. Det er vel uansett like mange såkalt fattige som ikke stiller opp som rikinger.

Det er faktisk forskjell på folk. Det er vel ikke kommunisme som er idrettens ideal?

Hvorfor mener du at fritiden til advokaten er mer verdt? Fordi han velger å bruke mer enn gjennomsnittlig mye tid på jobb? Eller fordi han tjener bedre?

Det er jo åpenbart at jobben hand er mer verdt, men fritiden.... sikkert for han, men ingen andre.

Jeg sitter oftest med regningen for loddene hjemme. Det løser jeg ved å betale for dem og gi loddene videre til familie.

Jeg rir prinsippet fordi det kan være fruktbart at alle er med på ting. Kan man kjøpe seg fri fra det ene kan man fort kjøpe seg fri fra det andre. Det er litt kjipt dersom kun de som ikke har råd til å betale seg ut stiller på dugnad. Idretten skal være inkluderende.

Det er mye som bestemmes av arv, men av og til er noen i en håpløs situasjon grunnet samlivsbrudd eller lignende og.

Jeg mener fritiden til advokaten er mer verdt fordi han har mindre av den. Å kreve at han da skal selge dopapir bare fordi andre har masse fritid til det blir rart.

Også er det litt vanskelig i denne tråden at mange bruker ordet dugnad om alt mulig rart klubbene gjør, både alt mulig frivillig arbeid og tvangssalg av dopapir. Ingen av delene er dugnad - det betinger at det er felles utført, altså sånn typisk 18-20 en gang i året à la borettslagsdugnad.

Du kjøper deg da egentlig fri fra å måtte ta de vanskelige rundene for å få 'solgt' de siste loddene.



Så du mener at alle har råd til å gjøre som deg? De kan ta en del ringerunder for å prøve å få solg loddene men til slutt kjøper de alt som er usolgbart selv, det har alle tross alt råd til.



Fruen har sittet i styret til et idrettslag i snart ti år. For sånne tilfeller har 'vi' spesielle ordninger. Vi er dog ikke interessert i spesielle anledninger men diskuterer dorulledemokrati her, eller dorulleproblematikk.

Kan du ellers svare på de to spørsmålene, eller mener du at de tre svarmulighetene jeg ga på de to spørsmålene ikke er tilstrekkelige?

Finns det något som helst som tyder på att det är fallet? Jag tror väl mer att det handlar om interesse än pengar och har väl hört några gånger att det ofta är folk med bra jobb och lön som är aktiva i klubbarna.

Vi har ju fremdeles det där med att salgsdugnader inte är så väldigt sosiala och det är ju inte ens säkert att andra vet vem som köper sig ut (och som tange skrev så är det ju många som redan gör det når de köper allt själva).

Helt enig. Jeg vet at det er litt ego, men hvorfor skal ikke alle more seg. Det er vinn/vinn.