Finansiering av sykkel

Dette mener jeg er et vesentlig moment i denne diskusjonen. Dersom det står så dårlig til at man må ta opp / refinansiere lån for så små summer, så bør det jaggu være viktig dersom man gjør det. Og sykkel er ikke SÅ viktig...

Att spara samtidigt som man har lån är inte spesiellt lurt rent ekonomiskt.

På BSU-kontoen min har jeg 3,2 % rente. Boliglånsrenta mi ligger på 1,9 %. Jeg sparer også i fond, og har hatt en høyere avkastning enn boliglånsrenta der også (i snitt 12 % årlig avkastning siste 5 år).

Hvorfor er det "ikke lurt"?

Ett vesentligt moment i denna diskussionen, som säkert har resulterat i några hundra extra inlägg, är att några inte har klarat att tänka utanför detta dogmat i diskussion når det har explisits skrivets att det inte gäller.

Det finnas tillfällen där folk har råd (ekonomien är inte för dårlig), trots att de inte har en massa pengar på kontoet, att ta upp lån också för sådana små och ointressanta ting som syklar.

Den situationen kan ju för exempel uppkomma om personen hade fått för sig att boliglån ska betalas tillbaka så raskt som möjligt.

Jeg har aldri sett poenget med en stor buffer på bankkonto, er å gi penger til banken med dagens innskuddsrente.

0.5% rente på innskudd i banken, 2.1% på boliglån eller 20% på aksjemarkedet.

Det er her jeg ikke klarer å henge med.

Det er her jeg ikke klarer å henge med. Hvorfor ønsker man å planlegge økonomien på en sånn måte at man må bruke kredittkort/forbrukslån om det kommer en utgift på kr 20-30 000,- om man har god råd? Kan det hende at det er begrepet "god råd" man ser forskjellig på?

Jeg ser at det er en teoretisk mulighet for at noen er livredd gjeld og bestemmer seg for å betale ned boliglånet fort (kanskje for fort). Jeg har litt mer vanskelig å se for meg at samme person vil synes det er fornuftig å bruke kredittkort/forbrukslån for å kjøpe seg en sykkel.

# # # #

Tja jeg er vel en som passer inn i kategorien. Snusfornuftig økonomi, har div fond som jeg ikke vil selge, lite gjeld, for mange passe dyre sykler, sparer ytterligere 10.000 i fond + 20.000 i avdrag på boliglån hver mnd. Men jeg har ikke 40-50.000 på bankkonto til enhver tid. Det har hendt at jeg har stoppet spareavtalen i fond en måned og jeg handler alltid med kredittkort selv om jeg ikke skulle ha penger på konto ved kjøpstidspunktet. Det har også hendt at jeg ikke har betalt en kredittkortregning på første forfall (tror det var 10.000,- i en måned, dvs 125 kr i renter (for en idiot jeg er).

Det har også hendt at jeg har tatt taxi når det er billigere å ta T-banen (det lønner seg jo absolutt ikke, dvs idiot), sist når jeg dro for å hente ny sykkel for en uke siden som ble betalt med kredittkort hvor regningen enda ikke er betalt... men betales på forfall med penger på konto (dvs kanskje ikke idiot denne gangen)... men det hadde også vært billigere å handle piggdekkene på nettet fremfor å få dem ferdig montert i butikken (idiot igjen, kunne spart 300 kr men montert selv) og i stedet for å hive innpå en pølse på Narvesen kunne jeg spart litt ved å spise mat når jeg kom hjem. I tillegg måtte jeg betale for sykkelen på båten hjem når jeg kunne syklet rundt Bunnefjorden (idiot igjen).

I denne tråden er vel problemstillingen de som ikke burde handlet sykkel de ikke har råd til, eller ???

Jag har ju redan skrivet ned en del fall men ett exempel är ju att personen fått bättre lön eller mindre fasta utgifter.

Det er her jeg ikke klarer å henge med. Hvorfor ønsker man å planlegge økonomien på en sånn måte at man må bruke kredittkort/forbrukslån om det kommer en utgift på kr 20-30 000,- om man har god råd? Kan det hende at det er begrepet "god råd" man ser forskjellig på?

Jeg ser at det er en teoretisk mulighet for at noen er livredd gjeld og bestemmer seg for å betale ned boliglånet fort (kanskje for fort). Jeg har litt mer vanskelig å se for meg at samme person vil synes det er fornuftig å bruke kredittkort/forbrukslån for å kjøpe seg en sykkel.

# # # #

Tja jeg er vel en som passer inn i kategorien. Snusfornuftig økonomi, har div fond som jeg ikke vil selge, lite gjeld, for mange passe dyre sykler, sparer ytterligere 10.000 i fond + 20.000 i avdrag på boliglån hver mnd. Men jeg har ikke 40-50.000 på bankkonto til enhver tid. Det har hendt at jeg har stoppet spareavtalen i fond en måned og jeg handler alltid med kredittkort selv om jeg ikke skulle ha penger på konto ved kjøpstidspunktet. Det har også hendt at jeg ikke har betalt en kredittkortregning på første forfall (tror det var 10.000,- i en måned, dvs 125 kr i renter (for en idiot jeg er).

Det har også hendt at jeg har tatt taxi når det er billigere å ta T-banen (det lønner seg jo absolutt ikke, dvs idiot), sist når jeg dro for å hente ny sykkel for en uke siden som ble betalt med kredittkort hvor regningen enda ikke er betalt... men betales på forfall med penger på konto (dvs kanskje ikke idiot denne gangen)... men det hadde også vært billigere å handle piggdekkene på nettet fremfor å få dem ferdig montert i butikken (idiot igjen, kunne spart 300 kr men montert selv) og i stedet for å hive innpå en pølse på Narvesen kunne jeg spart litt ved å spise mat når jeg kom hjem. I tillegg måtte jeg betale for sykkelen på båten hjem når jeg kunne syklet rundt Bunnefjorden (idiot igjen).

I denne tråden er vel problemstillingen de som ikke burde handlet sykkel de ikke har råd til, eller ???

Ah, kom igjen nå. Man kan være uheldig og akkurat ha byttet ut vaskemaskinen, fryseren, kjøleskapet, tørketrommelen, komfyr, mikroen, espressomaskinen, plenklipperen, tv-en, lydanlegget og atpåtil bilen. Er man så uheldig kan det hende man trenger å søke trøst i en ny sykkel. Det er forståelig at man er blakk men tydeligvis hadde god nok råd til å kjøpe alt annet nytt i løpet av et par uker. Da har man vel råd til å ta opp et lite lån på noen tiere for å kjøpe seg sykkel?

Kan jo bli 20% begge veier...

Men ja, jeg mener det kan være lurt å prioritere investeringer foran nedbetaling men jeg tør ikke å ta risikoen, har jo ansvar for familien.

Jeg tror ikke jeg diskuterer noen som avsetter 30 lapper til lån sparing hver mnd. Måten du argumenterer på viser jo også det. Du har åpenbart planlagt hvordan du vil gjøre det. Din plan er jo å stoppe sparingen en mnd eller utsette avdrag på boliglånet. Da låner du jo strengt tatt ikke på fremtidig inntekt du allokerer dagens inntekt annerledes.
Eller?

Noe sånt, uten at jeg planlegger noe særlig. Poenget mitt er at noen få har anstrengt økonomi, liten kontroll og for dyre vaner, dvs over tid går det mer ut enn inn av kroner. Det viser seg vanskelig for en del av disse å stramme inn før det er (nesten) for sent. Kredittkort gjør det vanskeligere å ha kontroll og øker følelsen av å ha penger....viser det seg..

Diskusjonene om det lønner seg å spare først eller trekke kortet er helt meningsløs om man ikke ser an situasjonen den enkelte er i. Enkelte i denne tråden synes å tenke at det en regel for alt og alle med seg selv som utgangspunkt. Det blir tøvete.