Finansiering av sykkel

Hva folk har lyst til å bruke sine penger på er (heldigvis) helt individuelt, og den enkeltes livssituasjon og inntektsnivå avgjør jo hvor mye en har å rutte med....
Jeg selv har valgt å bo relativt rimelig, og det føles helt naturlig for meg å kjøpe akkurat de syklene jeg vil

Nå vet ikke jeg om du har familie, barn etc., men å bruke over 200k++ på ny bil er nok mer normalt enn å kjøpe billigere for de fleste i den gruppen i Norge. Litt vel lite forståelse for hvordan andre gjør sine valg, hvis du ikke klarer å begripe det som nesten er majoritetsvalg
Hvis man ikke skrur selv, så er det ikke nødvendigvis billigere å kjøpe bil til kr 150 000 vs. kr 300 000, like gjerne tvert om.

Min tankegang når jeg bruker mye penger på hobbygjenstander er følgende: Det er det jeg liker å drive med, jeg vil ha en feit sykkel som jeg kan ha det gøy med, jeg vil ha en bil jeg kan dra på tur med, så får det heller være at jeg ikke har den fineste leiligheta. Skulle jo gjerne hatt begge deler, men som poengtert tidligere i denne tråden så kan man ikke ha alt.
Livet handler ikke om å dø med størst mulig likviditet.

Mulig at jeg uttalte meg litt upresist der. Jepp, det er det jeg tenker på.

På en måte är de väl det men på en annan måte är det nödvändigtsvis inte det eftersom man bör ta med tillgångar som bolig i regn skapen.

Men det jag vill fram till är att jag tycker att du och några andra har en lite väl enkel syn på lån och sparing. Pengar på konto trots att man har stora lån verkar vara det viktigaste trots att det på många sett kan vara irrelevant.

Om man av någon anledning eier en bolig som är värdt 3 millioner, lån på 2 millioner, bara en nödvändig buffer på sparkontot och en lön som kan betala av ett lån på 2.1 millioner så kan det inte vara något problem att låna 100k om man vill köpa något.



Det enkla svaret är väl att man ska räkna med vad man har råd med och inte vad man har på sparekontot och att man inte nödvändigtsvis måste sätta in pengar på ett sparekonto innan man köper något.

Sikkert, men det gjør ikke det jeg skriver mindre relevant. Det vil fortsatt være slik at om man tar opp lån så er det billigst å ha lavest mulig rente. At noen ikke burde gjøre det er en annen diskusjon.

fredriks peker eksakt på mye av problemet i denne diskusjonen, at det er veldig "God dag mann, økseskaft" i den.

Utgangspunktet for mange er jo at man har; huslån, billån, studielån som for mange blir nødvendige onder. Utover det har man kanskje en kone/mann og noen unger som gjerne skal ha det ok. Det er og masse uforutsett som kreves at det løses akutt som man bør ha en buffer for å håndtere. Utover det så kan man som boligeier få større utgifter ved feks vedlikehold/oppgraderinger som ikke dekkes av en oppspart "buffer" og man er da avhengig av å låne til dette. En annen ting man bør vurdere er og hva konsekvensen ved feks et samlivsbrudd vil være.

Nei, definitivt ikke. Det er jo også derfor jeg skriver om dette med å håndtere sine andre økonomiske forpliktelser på en god måte osv. Og har man da, etter at alt er betalt, og man har satt av til sparing, fortsatt noen tusen igjen, ser jeg ikke problemet. Det er langt fra dette til å måtte avlyse ferien fordi man har handlet for mange vesker.

Joda, kone og to barn her. Og jeg skjønner forsåvidt at man vil bruke mye penger dersom man har en hobby man brenner for (sånn sett er det forståelig om man vil bruke 50k++ på en sykkel dersom man virkelig har et ønske om det), men å svi av mange hundre tusen på en bil som kun blir brukt til / fra jobb / butikk, og blir stående ubrukt 23 timer i døgnet, det sliter jeg mer med å forstå (annet enn at bilselgerne gjør en j**lig god jobb).

Om noen f.eks. skulle finne på å svi av et 6-sifret beløp på en seng (hvor man tilbringer 1/3 av livet sitt), ville man nærmest bli tatt for å være gal...

Vi er definitivt ikke uenige
Jeg gjør det samme fra tid til annen selv (via et genialt rammelån), helt uaktuelt for meg å "låneforskuttere" til bil, sykkel, whatever med noe annet enn boliglånsbetingelser.

Denne finansieringsformen er suveren så lenge man ikke "glemmer" å nedbetale det ekstra låneopptaket i en takt som (minst) matcher verdiforringelsen...

Sant nok, men etter at jeg har blitt far, tenker jeg for eksempel at jeg skal hjelpe barna inn på boligmarkedet når den tid kommer. Så dermed blir det for eksempel satt til side en del penger med tanke på det.

Jeg blir alltid nysgjerrig på hva de tusenlappene man fikk ekstra ble brukt til før?

Mange hundre tusen er ikke helt det samme som 200k++.
Kjøper du bil til 600+, så blir den definitvt dyrere (med mindre det er Tesla), men som sagt blir ikke nødvendigvis 300k dyrere enn en bil til 150k. Å kjøpe helt ny bil til ca. 3-400k kan også bli ganske økonomisk faktisk. Ingen utgifter til verksted utover service, ingen nye dekk hvis du selger den etter 4,5 år og kjørelengde som gjorde at dekkene holdt osv.
En eldre bil til rundt kr 50 000 er ikke akkurat sikret å være feilfri. Og ha en bil som må på verksted helt plutselig er helt uaktuelt for min del, synes fast service annethvert år er i overkant mye.

...og noen av oss som svir av >>50' på sykler og >>200' på biler slipper å tenke på det, og kan fritt disponere våre egne opptjente midler akkurat som vi selv ønsker...

(jeg selv er for øvrig av den oppfatning at foreldre ikke nødvendigvis skal forsake for mye for å rulle ut rød løper for ungene)

Rigger man privatøkonomien sånn så er rammelånet bufferen. Det finnes sikkert mange som klarer å håndtere det på en god måte, men mange som ikke gjør det og. Det hadde for eksempel ikke vært så mye snakk om at et ett gjeldsregister er nødvendig om folk aldri lånte mer enn evnen tilsa.

Rammelån er jo genialt for de som forstår at man må betale tilbake. Not so much for de akkumulerer gjeld fortløpende

Att man får fler tusenlappar i månaden som man kan göra vad man vill med kan ju ha en massa orsaker.

Man får högre lön
Slut på fasta avgifter som för barnehage och SFO
Färdig med dyra prosjekt eller inköp till bolig
man har köpt båt
man betalar av på lånet så att man bara har en buffert kvar
vaskemaskinen gick sönder förra månaden
man har slutat röka
eller helt henkelt att man tidigare bara har brukt upp pengarna på byen.

Varför skulle det vara så konstigt om noen har en tillräkligt stor inkomst för att betala av ett lån utan att för den skull redan har sparat upp den aktuella summan? För en del ting trenger man ju också spara några tusen i månaden rätt länge för att kunna köpa dem.

Jeg er ikke uenig i dette. Akkurat hvor fleksibel man kan være avhenger ofte av når man kom seg inn på boligmarkedet og hva man har gjort siden. Bruker man av EK og har god kontroll på inntektene fremover så er det tut og kjør. Prisveksten siden begynnelsen av 90 tallet har jo vært god (Nesten som å ha en trykkemaskin for penger i kjelleren.).

Hvor mye man skal bidra med til barna sine finnes det ingen fasit for. Bidrar man ikke med noe så kan det i noen deler av landet bli vanskelig for en del å komme inn på boligmarkedet.

Tja, kanskje man har gått opp i lønn uten at man har økt forbruket?

Sant. Var nok litt dårlig formulert fra min side. Tenker først og fremst på folk som blir nødt til å lånefinansiere bil- eller sykkelkjøpene sine. Kjenner folk som ville fått store problemer om lønna hadde kommet et par uker forsinket, eller boliglånsrenta hadde skutt i været, men som likevel nettopp har kjøpt seg flette ny bil (lånefinansiert, selvsagt).
Joda. Men jeg føler ikke at jeg forsaker så mye, akkurat...

Om man får en endret økonomisk situasjon så kan man jo forskuttere denne ved å låne Som konservativ så må jeg jo få mene at dette ikke nødvendigvis er lurt.

Det kan jo hende jeg er rar og at de fleste synes det er idiotisk å gå pluss på budsjettet.

Dersom du som er såpass tilhenger av "å låne" ikke har rammelån eller lignende så burde du jo ordne det. Da får du i alle fal lav rente og slipper gebyrer etc som du får ved refinansiering den dagen du evt er i en situasjon du finner det smart å låne.

Er egentlig 20-30-40k på en sunn interesse så mye penger idag?

Ja, det er mer penger enn man vil kaste bort, men dersom man sykler jevnt er det vel langt fra den dyreste hobbyen?

Tør ikke tenke på hvor mye penger som har gått med til skikjøring de siste 10 årene- kjøring til og fra fjellet, overnatting, ski, prepp, skiklær og HEISKORT.

Sykkelen er jo "gratis" å bruke

Noen av oss fikk med seg noen solide tap i begynnelsen av denne perioden, selv kjøpte jeg høsten '89 og solgte våren '93 med over 20% tap...

Er det så virkelig mye vanskeligere å komme inn på boligmarkedet for dagens unge enn det var for foreldregenerasjonen?
Det at det gjentas til stadighet behøver ikke nødvendigvis bety at det er en universell sannhet....
(og joda, vi har også bidratt med noe starthjelp til våre)

De siste årene har prisstigningen på boliger overgått lønnsveksten mange ganger. Siste jeg så er dette på nrk.no i dag:
Boligmarkedet i Norge
11:53 Stadig dyrere Obos-leiligheter

Hittil i år har prisene for brukte Obos-boliger i Oslo-området økt med 26,6 prosent. Fra oktober til november steg Obos-prisene i hovedstaden med 1,8 prosent, og den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen var på 62.119 kroner.

I motsatt retning teller jo renten som er omtrent ikke-eksisterende i forhold til om man tenker 30 år tilbake.

Hur är det möjligt att du hittills i tråden verkar försöka motsi alla som är oeniga med dig genom att missförstå vad de skriver?

Varför ska det inte vara lurt att använda pengar som man helt klart kommer få på saker som man vill ha? Varför är det tydligen så oändligt mycket bättre att spara tills man köper något?


Ja, de flesta tycker att det är idiotiskt att gå plus på budgeten. Det är det jag egentligen menar när jag skriver att folk kan betala tillbaka lånet.

Det är ju uppenbart så att man inte kan gå plus på en budgett som inkluderar ett lån om man inte redan har pengar till lånet på sparekontot. Suck.



Vad sjutton har detta att göra med vad jag skrivit i tråden och du har ju inte heller någon aning om mina lån eller något annat?

Javisst, og alle unge MÅ jo bo med gangavstand til smørøyet (akkurat som vi kunne drømme om å ha råd til det)...
Fullstendig klar over prisstigningen i de mest sentrale områdene, men standarden på "sammenlignbare" boliger er MYE høyere nå, og rentene er 1/8 av hva den var (og kom ikke med verdien av rentefradraget, det er ikke store forskjellen for oss med moderate inntekter. Mener jeg hadde rundt 30% effektivt fradrag da jeg hadde 16% rente, mens vi har 28% flatt fradrag nå)

Flex er inne på noe viktig her som jeg tror mange kan relatere seg til. Alle kjenner flere som mer eller mindre lever fra hånd til munn med relativt høye lønninger fordi forbruket ikke står i stil til inntekten.

Jeg kan reformulere meg litt i forhold til ordbruken for å prøve å gjøre meg mer forståelig. Må man feks tenke veldig mye på hvordan man skal få kabalen til å gå opp om man bruker 30 000,- på sykkel, lånefinansier eller ei, så har man sannsynligvis ikke råd? Er 30 000,- et beløp man er komfortabel med og som ikke betyr noe for økonomien, men man av ulike årsaker ikke sitter med kontant fordi man har rigget økonomien sin med feks rammelån som alt overskudd går inn på. Da har man sannsynligvis råd.

I Oslo er det nok ganske sikkert det. Og flere andre steder er det nok ganske mye vanskeligere enn det har vært de siste 20-25 åra.

Du trekker en sammenlikning til en kort og ganske spesiell periode på tampen av åttitallet. Når aviser skriver at det er verre "å komme inn på boligmarkedet for dagens unge enn det var for foreldregenerasjonen", så er ikke det det samme som å skrive at det er enda verre nå enn i 1989.

Edit: Og på en måte var det nok lettere i 1989: Bankene sa ja, det gjør de ikke nå - med mindre du har kausjonist. Så foreldregenerasjonen hadde det litt trangere de første årene etter boligkjøp.

27% nå, 25% neste år er vel slik det er?

Nei, man kan ikke eksakt sammenligne. Tar man sentrumsnære områder i en stor by har prisene steget til himmels. Drar man lengst ut på landsbygda får man et hus nesten gratis.

Snakker vi om hvor enkelt det er å komme inn på markedet, så er jo standardheving noe som slår negativt ut, selv om man får mer for pengene. Og mulighetene for egeninnsats er jo mye mindre nå enn tidligere også. Da min far bygde hus fikk han også igjen all moms etter at huset var ferdig.
Så rammebetingelsene er jo ikke sammenlignbare heller.

Hvorfor skal du ha meg til å si at jeg synes det er lurt å låne når jeg åpenbart ikke mener det er lurt?

Det at du synes det er idiotisk å sitte igjen med en positiv sum på konto etter at alle utgifter er betalt en mnd (etter planlagt sparing) for så å spare denne summen også kan jeg rett og slett ikke begripe. Minner meg om hvordan de tenker i det offentlige sånn at man ikke "mister" noe på neste års budsjett.

Hvorfor er dette dumt av meg å skrive da? det er jo du som hevder at det er smart å låne og da må jo det gjelde for deg også? Ikke bare de andre?

Nå aner ikke jeg hva en bolig skal koste. Utfordringen for dagens unge er i alle fall EK. Hvordan skal man klare å spare flere hundretusen mens man lever et liv (kostnader for livsopphold)? Bare det at denne tråden eksisterer illustrer vel hvor vanskelig det er å spare i dag selv for de som mener de har en avklart økonomi og god råd