I anledning til Raskal sin tråd om bortgangen til Leonard Cohen lurer jeg på om nye legender fortsatt blir født og hvordan de får sin status. Espen nevnte Marcus & Martinus, selv om de nok ikke har legendestatus og det neppe kommer til å oppnå (dog, ikke umulig) så er MGP en kanal som kan gjøre noen store. Om det bare er nasjonalt. Jeg trur at The Blacksheeps hadde mulighet til å oppnå en nasjonal status. Er Eurovision en kanal? Urørt på NRK?
Internasjonalt er det vel stortsett enten en eller annen audition-program eller så må man ta en Aha. Samtidig setter disse programmene grense for hvor legendarisk man kan bli, trur jeg. Både mengden av impulser og kravet for mainstream gjør det vanskelig å være eskperimentell.
Til tider dukker det opp folk som i hvertfall teknisk sett har alle muligheter.
Giacomo har trur jeg definivt mulighetene på sin side. Teknisk bedre kanskje enn Plant.
Nargiz slår Klaus, om ikke ned i støvlene, så gjør hun det i hvertfall ned i tøflene.
Jamie skurrer litt men er definitivt en god entertainer.
Men ingen av dem er nyskapende her.
Og Nargiz og Jamie spiller vel fortsatt i barer, Giacomo har sin egen kanal og synger i Teodasia (symphonic metal?) som har en del følgere. Usikker på om ikke stemmen til Priscilla passet bedre. Men han har jo noen år på seg ennå.
Er det for mange kanaler? Er behovet for legender blitt borte? Noen sa en gang at valle store riff alt var oppfunnet, er det ikke nok rom igjen til å være nyskapende?
Det er ikke noen tvil om at med en mer diversifisert offentlighet påvirkes også kultursektoren. Det er færre "store stjerner" enn tidligere og de som finnes blir ikke like store. Beyonce blir neppe så stor som Madonna. At platebransjen omtrent er død påvirker også dette, man har ikke samme incentiv for å pushe store volum av enkeltartister.
Vurderte å starte samme tråd selv når jeg skrev den der, takk for at du tok jobben
Om han kan bli legende vet jeg ikke, ei heller om han teller innenfor temaet nye legender, men Seasick Steve er en fyr som ble kjent i gammel alder, og som på kort tid har gjort gjesteopptredner med blant annet Jack White, Foo Fighters og Tom Jones, i tillegg til å ha John Paul Jones som fast bassist.
Jack White er jo i seg selv en fyr som iallefall ikke kan defineres som gammel legende, og som har holdt stø kurs siden glansdagene i White Stripes.
på listepop-siden er jeg mer usikker da det er utenfor mitt interessefelt Justin Bieber har jo gjort det stort, men tror han faller i samme suppa som 80- og 90-tallets boyband, og dermed ikke klarer å bli legende. Hiphop/rap har vel noen som ble berømte på 90-tallet som fortsatt holder koken, men om det er nytt nok blir igjen et definisjonsspørsmål.
Arenaen for hvor legender oppstår i disse dager er et vanskelig spørsmål. Reality-showene som du nevner har vel selv utviklerne av disse konseptene avslått som en god arena da det har blitt for mange lignende show til å kunne hevde seg videre. Jeg tror også at om man skal ende på legendestatus så må man ha musikk som treffer dypt i folk, og den musikken tror jeg ikke utvikles i markedsavdelingen til Sony, men hos folk som genuint ønsker å lage god musikk. Sånn sett er nok ikke urørt og den tradisjonelle måten ved å jobbe seg opp på større og større konsertarenaer død ennå.
Hva er en legende? Jeg mener det må være en artist "alle" har hørt om og som veldig mange har et positivt forhold til. De nye som er nevnt i denne tråden synes jeg er veldig langt unna. Det betyr ikke at de er dårlige. Kurt kan kanskje kvalifisere som en nasjonal legende.
Redigert av Furu; 12/11/201615:36. Rediger grunn: Kurt.
Om man med legende mener artister som kommer til å være i stand til å holde en relevant karriere i gang i 40+ år, jevnlig utgi ny musikk og kan fylle store konsertsaler over hele verden med publikum fra flere generasjoner er jeg redd for at det ser tynt ut for etterveksten.
- Ikke direkte fjærlett, men utpreget treg.... 2012 On-One Scandal 29", 2013 Genesis Equilibrium 20 m/Athena 11s, 2015 Fuji Tread 1.0 LE, 1984 Nishiki International http://instagram.com/esp1e/
Det var en del av poenget. De finnes en god del folk som har de tekniske kvalitetene til å bli en god og kanskje en stor vokalist. De dog, i likehet med andre for 40-50 eller 30 år siden (for de fleste lykkes nok ikke) kommer sannsynlig aldri til å oppnå statussen til de store. For å bare være en god vokalist og en god underholder er eller var ikke nok. En dose, kanskje en god dose til å med, flaks måtte til men det måtte til mer. Stones og i mindre måte the Beatles surfet på en bølge av endring (eller opprør som man kan kalle det), likeså Pearl Jam og Nirvana. Sistenevnte vil bli husket lenge, delvis takk til at Cobain døde ung, Pearl Jam som mest selgende rockband etter 1990 vil bli husket lenge, men like lenge som Nirvana? Når det gjelder opprør mot det etablerte er Trump nok en mer aktuell kandidat enn de fleste om ikke alle musikkere. Men det er ikke han vi er ute etter. Må ungdomme (selv om vi gamle liker god musikk så trur jeg ikke de fleste av oss leter etter det opprørske i musikken, eller bruker den for å skille seg ut fra det etablerte) lulles i søvn med 'søt' musikk først før det kan bli opprør igjen?
Kan legge til denne:
Legg merke til det som skjer fra ca. 7 til 11 sekunder (arrangert eller ikke, spiller ikke noen rolle).
Og Ira Green
Dama har jo stemme, selv om hun noen ganger ikke ser ut til å ha helt kontroll over den. 99% av dagens guttemusikkere hører jo ut som kastratsangere i forhold til henne.
Disclaimer: Nei, jeg ser i veldig lite grad på auditionprogrammer som The Voice, Idol og X-factor.
Mine "moderne legender" (noe kanskje for nytt, mens annet kanskje allerede har legendestatus?);
-Pearl Jam -Iron Maiden -Ryan Adams -Chris Cornell -R.E.M -Nick Cave -Håkan Hellstrøm -James Mercer -Motley Crue
Tror alle på denne lista som ikke allerede er "legender", har potensiale til å bli det! Samtidig tror jeg det skal mer til å bli legende i moderne tid enn for 30, 40, 50 år siden. Musikk har blitt så tilgjengelig og det er så mye bra og enda mer dårlig som blir utgitt at konkuransen og det å skille seg ut er en helt annen sak i dag enn det var for Stones i sin tid...
Jeg ville i hvert fall ikke sett blant deltagere på talentprogrammer. De største legendene er mer kjent for sin omfattende musikkproduksjon av høy kvalitet samt personlighet, enn ekstreme tekniske ferdigheter.
Derfor tror jeg at de neste legendene er artister som allerede nå er ganske kjent.
"To prepare for a race there is nothing better than a good pheasant, some champagne and a woman." -- Jacques Anquetil
Jeg ville i hvert fall ikke sett blant deltagere på talentprogrammer. De største legendene er mer kjent for sin omfattende musikkproduksjon av høy kvalitet samt personlighet, enn ekstreme tekniske ferdigheter.
Derfor tror jeg at de neste legendene er artister som allerede nå er ganske kjent.
Tja, det er jeg ikke sikker på, disse showene er kanskje vår tids 'top of the pops' og hvem glemmer ikke opptredenen til the Smiths (Morrisey) og Nirvana (hele gjengen).
Jeg er enig i at man ikke trenger å være alt sammen, men noen av tidenes beste vokalister kunne ikke blitt det de er uten å faktisk være det de er, teknisk gode vokalister. Prøv å forestille deg Dickinson, Plant og Rose med en vokal som Glenn Meideros. For å ikke nevne Janis Joplin og Floor Jansen med en Britney Spears stemme.
Det er vanskelig å bli legende i dag, tror jeg. Nick Cave, Jack White og noen flere har kanskje klart det, likevel. Rocken er ikke ung lenger.
Av og til lurer jeg litt på hvilken status et band som Ricochets ville hatt, om det hadde eksistert fra 1978 til 1989 i stedet for mellom 1998 og 2009. Tipper de fleste ville visst hvem de var, for å si det forsiktig.
Det er vel omtrent umulig for dagens artister å få legendestatus på samme måte som de med storhetstid på 60-90-tallet, men en av de største legendene i dagens musikk må jo være Dave Grohl. Selv om alt fra Foo Fighters (etter min mening) ikke har vært av like høy kvalitet, har de har kommet med sykt mye bra og holdt det gående i 20 år. Dette i tillegg til Nirvana-karrieren.
Innen en annen sjanger og fra en enda nyere tid, vil jeg trekke frem Kendrick Lamar. En rapper som i tillegg til å lage kul, fengende og kreativ musikk, kanskje er den sterkeste stemmen for unge i USA, spesielt de med minoritetsbakgrunn. Mange argumenterer allerede for at han er tidenes beste rapper.
I min egen definisjon så er legender artister som har vært populære gjennom mange generasjoner. Johnny Cash fikk jeg inn med morsmelka (sammen med nikotina og alkoholen). Frem til Hurt var Cash mamma sin musikk. Etter at han begynte å gjøre låter bedre enn originalartistene glemte jeg helt at han var "mamma sin".
Leonard Cohen oppdaget jeg på egenhånd og fant da ut at han like gjerne kunne "kommet inn" samme vei som Cash.
Jeg tror vi har fremtidens legender i litt "lettere" innpakning men med like stor innflytelse. Lady Gaga, Beyonce, Madonna, Sam Brown, Bruno mars, Adele, m. fl. vil nok kunne gå i arv over generasjoner og oppnå legendestatus. Men muligens ikke for oss oldiser.
Jeg håper datteren min åpner seg opp litt og tar med seg noe av "min" musikk inn i voksenlivet når Markus og Martinus-fasen er over og glemt.
I min egen definisjon så er legender artister som har vært populære gjennom mange generasjoner.
Hva som gjør at noen blir en legende vet man aldri. Noen ganger er det noen som har holdt det gående i 50+ år (Bob Dylan), andre ganger kan det være måten saker gjøres på, myter som skapes eller påvirkning på andre (Robert Johnson), eller hvordan man dør. Noen få blir legender mens de lever, de fleste må vente til de er døde. Noen blir det uten å ha levd.
Felles er at man huskes for noe, men det er likevel ikke nok.
Hvem vil fylle stadioner nå og fremover? Og samtidig bli husket om 20 år uten å høres håpløst datert ut? Justin timberlake, Coldplay og de litt ferskere som Bieber, Ariana Grande, Kendrick Limar og Macklemore.
Hvem vil fylle stadioner nå og fremover? Og samtidig bli husket om 20 år uten å høres håpløst datert ut? Justin timberlake, Coldplay og de litt ferskere som Bieber, Ariana Grande, Kendrick Limar og Macklemore.
Hvem vil fylle stadioner nå og fremover? Og samtidig bli husket om 20 år uten å høres håpløst datert ut? Justin timberlake, Coldplay og de litt ferskere som Bieber, Ariana Grande, Kendrick Limar og Macklemore.
Coldplay er et veldig godt forslag. De kan sikkert holde det gående i 20 år til og fortsatt være like gode og populære.
En annen som må nevnes av nyere artister er Frank Ocean. Kom nylig med sitt andre album, som til de grader levde opp til forventningene fire år etter debutskiva. Har gode tekster, kreativ produksjon og en fantastisk stemme.
Et morsomt spørsmål vil og være hvem som prøver å ta legendestatusen et steg videre. Altså ved bevisst å la bandet gå i arv. Det nærmeste jeg tenker på er f.eks Kiss som i praksis kan leve videre som et konsept eid av foretaket Stanley/Simmons men med andre bak maskene som fremfører showet.
En annen vri: Orginalmedlemmene i f.eks Earth Wind And Fire (100 mill plater, 8 Grammys og 20 nomineringer, alle mulige Halls of Fame, fortsatt 100+ konserter i året på store arenaer osv osv), som alle nå er i 60 årene har så mange talentfulle musikerbarn at de i praksis også kunne la arven gå videre. En sønn har allerede fått en fremtredende plass og flere kan komme til.
Tror derfor at vi vil se eksempler på at band vil leve videre etter at siste orginalmedlem blir borte. I mange band er det "nye medlemmer" i som har vært med i 20+ år men endel yngre enn grunnleggerene som kan ta pinnen videre etter at siste orginalmedlem er borte, rett og slett fordi de har vært med så lenge at de regnes som orginale av publikum.
- Ikke direkte fjærlett, men utpreget treg.... 2012 On-One Scandal 29", 2013 Genesis Equilibrium 20 m/Athena 11s, 2015 Fuji Tread 1.0 LE, 1984 Nishiki International http://instagram.com/esp1e/
Et morsomt spørsmål vil og være hvem som prøver å ta legendestatusen et steg videre. Altså ved bevisst å la bandet gå i arv. Det nærmeste jeg tenker på er f.eks Kiss som i praksis kan leve videre som et konsept eid av foretaket Stanley/Simmons men med andre bak maskene som fremfører showet.
En annen vri: Orginalmedlemmene i f.eks Earth Wind And Fire (100 mill plater, 8 Grammys og 20 nomineringer, alle mulige Halls of Fame, fortsatt 100+ konserter i året på store arenaer osv osv), som alle nå er i 60 årene har så mange talentfulle musikerbarn at de i praksis også kunne la arven gå videre. En sønn har allerede fått en fremtredende plass og flere kan komme til.
Tror derfor at vi vil se eksempler på at band vil leve videre etter at siste orginalmedlem blir borte. I mange band er det "nye medlemmer" i som har vært med i 20+ år men endel yngre enn grunnleggerene som kan ta pinnen videre etter at siste orginalmedlem er borte, rett og slett fordi de har vært med så lenge at de regnes som orginale av publikum.
Nja, litt usikker. Jeg har ikke den fulle oversikten, men sitter med et inntrykk av at det er vanskelig for et band å opprettholde legendestatusen når vokalisten slutter, uansett om man har med orginale eller "orginale" bandmedlemmer i bakgrunnen. Vokalisten har en tendes til å være frontfiguren, og innehar også som oftest den delen av lydbildet det er vanskeligst å kopiere. Skal noe slikt fungere tror jeg man heller må organisere seg som et musikkerkollektiv enn et band, altså bli kjent for en salig blanding av artister med samme sound heller enn et bands tendens til å bestå av faste musikere.
Store band og artister som har kjørt på med stadionkonserter har eksistert over mange tiår. Det er likevel ikke noen sammenheng mellom legendestatus og stadionkonserter -slik jeg ser det i alle fall. Tenk på 90-tallets boyband eller 80-tallets puddelrockband; hvor mange av dem er legender i dag?
Legender blir husket fordi de er kunstnere som skaper nye nytt, går en annen vei, er kompromissløse. Grande, Timberlake, Bieber o.l. er produkter av konsummuiskken. Dyktige, ja, men det er ikke nok for å bli en legende. Legender er folk som har satt varige fotavtrykk i musikkhistorien.
Et lite utvalg av noen jeg holder en knapp på, noen nye noen gamle: Radiohead (Thom Yorke) Daft Punk Jean Michelle Jarre Cure (Robert Smith) Nas Tame Impale (Kevin Parker) Tom Waits Bjørk
Da jeg vokste opp var der langt færre artister, og det ble lettere å 'holde oversikt' og på 70-tallet gav jo artistene ut 2 plater årlig, mens idag kan det jo gå 5 år og mer mellom hver utgivelse. Så derfor tror jeg at dagens voksen-generasjon har flere artister med legende-status, da disse har en 'arv' -en lang diskografi - og som i tillegg til en viss grad holder på ennå - Deep Purple for bare å ta ett eksempel.
Dagens mediesamfunn har en mye mer bruk-og-kast av youtube- og "tv-artister" mentalitet og utgivelsesfrekvens basert på enkelt-låter - og dette er neppe noe grunnlag for å skape 'legender'
og 'våre' legender er vel nepper noe dagens oppvoksende generasjon vil ha noe forhold til iogmed de er i 50-60-70 åra nå - som jo i praksis betyr besteforeldregenerasjonen til dagens oppvoksende ungdom. og - de vil vel absolutt ikke like det samme som foreldrene sine.....
Da jeg vokste opp var der langt færre artister, og det ble lettere å 'holde oversikt' og på 70-tallet gav jo artistene ut 2 plater årlig, mens idag kan det jo gå 5 år og mer mellom hver utgivelse. Så derfor tror jeg at dagens voksen-generasjon har flere artister med legende-status, da disse har en 'arv' -en lang diskografi - og som i tillegg til en viss grad holder på ennå - Deep Purple for bare å ta ett eksempel.
Dagens mediesamfunn har en mye mer bruk-og-kast av youtube- og "tv-artister" mentalitet og utgivelsesfrekvens basert på enkelt-låter - og dette er neppe noe grunnlag for å skape 'legender'
og 'våre' legender er vel nepper noe dagens oppvoksende generasjon vil ha noe forhold til iogmed de er i 50-60-70 åra nå - som jo i praksis betyr besteforeldregenerasjonen til dagens oppvoksende ungdom. og - de vil vel absolutt ikke like det samme som foreldrene sine.....
