Men den har vel ikke spindel til klingene og er følgelig ikke snill mot aluboss?
Ikke snill nei. Nå kjenner jeg ikke Hope sine boss og Raskall er ikke lettvekter (er vel lov å si det). men har aldri hatt store problemer med spindefrie kassetter på aluboss. Og så er spindelkassetter som regel heller ikke helt frie for et par, tre løse drev.
Første tur på Turneren ble en dårlig tur. Av ymse grunner har det tatt en stund før jeg fant veien ut på stien igjen men i dag fikk jeg tatt med sykkelen ut. Det utslitte Big Betty-dekket ble byttet ut med et splitter nytt Purgatory og jeg har fått satt på ei fjær på bakdemperen som passer til min vekt.
Tidligere i uka brukte jeg en del timer med skrutrekker, 10mm fastnøkkel og youtube for å få satt opp demperen skikkelig. Mye å tenke på med double barrel-demper. Men jeg tror jeg har truffet ganske greit.
Og i dag fikk jeg den halleluja-følelsen jeg håpte å få på første tur. Jeg fikk faktisk en 9. plass på ett stisegment og forbedret tiden på Kirketrappa med 22 sekunder. Synes ikke det er galt på et 500 meter langt segment.
Her er dagens stravaspor. Jeg er faktisk ekstremt fornøyd med å ha klatret ganske mye høyere opp på lista på 3 segmenter med mye steiner og røtter.
Men det som overrasket meg mest i dag var hvor mye lettere det var på sykle fort på sti. Det var jo piskadø som å sykle på litt rufsete asfalt på HT. Har heller aldri opplevd å få en så høy sufferscore på ei økt på under en time.
Knalltur i dag og jeg kan herved informere om at 26" fremdeles er en MEGET kurant hjulstørrelse.
Ny tur på morgenkvisten i dag. Meldt regn sendere i dag så jeg måtte få meg en siste tur i fin, tørr skog. Kan fort vekk ha vært årets siste av slaget.
Og morroa bare øker. Jeg har fremdeles noen ting jeg pingler ut på men det jobber jeg med. Det er hovedsaklig ekstremt bratte skrenter. Der er det en sperre som sier at tyngdepunktet er alt for høyt til å komme med med hjulene nederst. Jeg har sett tusen videoer på hvordan jeg skal komme meg ned slikt, men det stopper når jeg selv sitter på sykkelen. Men det bekymrer meg ikke. En dag gir jeg blaffen i frykten og kommer meg trygt ned.
Ellers så begynner det å bli naturlig å snu og prøve på nytt når jeg ikke får til hindringer.
Ny tur på morgenkvisten i dag. Meldt regn sendere i dag så jeg måtte få meg en siste tur i fin, tørr skog. Kan fort vekk ha vært årets siste av slaget.
Og morroa bare øker. Jeg har fremdeles noen ting jeg pingler ut på men det jobber jeg med. Det er hovedsaklig ekstremt bratte skrenter. Der er det en sperre som sier at tyngdepunktet er alt for høyt til å komme med med hjulene nederst. Jeg har sett tusen videoer på hvordan jeg skal komme meg ned slikt, men det stopper når jeg selv sitter på sykkelen. Men det bekymrer meg ikke. En dag gir jeg blaffen i frykten og kommer meg trygt ned.
Ellers så begynner det å bli naturlig å snu og prøve på nytt når jeg ikke får til hindringer.
Du har muligens sett denne allerede, men her er noen tips:
Hadde ikke sett den, nei. Har vel mine sterke tvil om at Aslak var redd i den skrenten, men det ble jo en artig video ut av det. Og det var heller ikke ukjente ting Emil snakket om. Når jeg endelig klarer å komme meg over terskelen så er det full gass.
Jeg har sett meg ut en skrent i Krikenåsen hvor jeg skal jobbe med denne frykten. For jeg ser at den skal være grei å komme seg ned når jeg står stille og ser på den. Men så var det å ta med seg den tanken når man kommer i fart.
Hvilken headangle er det på den sykkelen? Du burde prøve noe med slakkere vinkel om crux og skrenter er skumle. Når man først har prøvd en bakke på en 'trygg' sykkel så blir de lettere i etterkant på sykler med brattere HA.
Hvilken headangle er det på den sykkelen? Du burde prøve noe med slakkere vinkel om crux og skrenter er skumle. Når man først har prøvd en bakke på en 'trygg' sykkel så blir de lettere i etterkant på sykler med brattere HA.
Det er nok ikke sykkelen som er problemet. Problemet befinner seg nok utelukkende hos syklisten. Det er angleset på sykkelen og eier mente vinkelen var 68 grader.
Hvilken headangle er det på den sykkelen? Du burde prøve noe med slakkere vinkel om crux og skrenter er skumle. Når man først har prøvd en bakke på en 'trygg' sykkel så blir de lettere i etterkant på sykler med brattere HA.
Nå kan ting være skumle uansett sykkel. Kommer til ting hele tiden jeg syntes er skummelt selv om jeg har sykkel til det. Raskall er ny på sti og da er skogen full av crux som er skumle/vanskelige uansett sykkel.
Selger for Brav Teamwear, Swix og Kalas teamwear. Ambassadør for Scott.
Hadde ikke sett den, nei. Har vel mine sterke tvil om at Aslak var redd i den skrenten, men det ble jo en artig video ut av det. Og det var heller ikke ukjente ting Emil snakket om. Når jeg endelig klarer å komme meg over terskelen så er det full gass.
Jeg har sett meg ut en skrent i Krikenåsen hvor jeg skal jobbe med denne frykten. For jeg ser at den skal være grei å komme seg ned når jeg står stille og ser på den. Men så var det å ta med seg den tanken når man kommer i fart.
Han var nok ikke redd i den skrenten, men prinsippene som kommer frem i videoen tror jeg er riktig.
Jeg har (endelig) hatt bra progresjon på nedoverfronten i år. Mye handler om det mentale. Et triks når man kjører litt på grensa kan være å prøve å endre det mentale fra "nå må jeg trekke meg, ellers går det galt" til "om jeg trekker meg nå går det galt, så jeg må bare kjøre på".
Ikke noen skam å gå av sykkelen altså, men prøv gjerne å dreie det mentale til at når du har bestemt deg, har du bestemt deg.
"om jeg trekker meg nå går det galt, så jeg må bare kjøre på".
Denne tanken (vil vel heller kalle det impuls) ser ut til å komme automatisk hos meg så snart jeg har kommet meg "over terskelen". Jeg kan bruke evigheter på å kartlegge linjevalg for så å prøve dem ut og stoppe rett før det blir "skummelt". Men når fremhjulet først har kryssa streken er det "all in" på instinkt (hvis jeg ikke velger å sette cruxet på todo-lista for senere turer).
Det ser ut til at du har 100mm stem på sykkelen? Jeg er 190 og brukte sykkelen med 90 eller 100 stem. Er du lavere, bør du forsøke med for eks 70 stem.
Hvilken headangle er det på den sykkelen? Du burde prøve noe med slakkere vinkel om crux og skrenter er skumle. Når man først har prøvd en bakke på en 'trygg' sykkel så blir de lettere i etterkant på sykler med brattere HA.
Styrerørvinkelen er 68 grader. Mer enn slakt nok til normal stisykling, imho.
Det ser ut til at du har 100mm stem på sykkelen? Jeg er 190 og brukte sykkelen med 90 eller 100 stem. Er du lavere, bør du forsøke med for eks 70 stem.
Har et 50mm stem med 5 grader liggende. Kan prøve det. Eller blir det i korteste laget?
Sindre har forresten satt i angleset på 1 grad så da er den vel enda slakere enn 68 grader.
Å sykle mye er trikset for å bli mindre redd. Jo flere ganger du sykler ting som er litt skummelt jo tryggere blir de. Til slutt er de ikke skummel lengre, da prøver du deg på "verre" ting. Det er en skikkelig digg følelse når man "effortlessly" nailer crux/bratte bakker man tidligere har feiga ut på.
Håkon. Insta-Håkon 2012 Ibis Mojo HD 2012 9:Zero:7
Å sykle mye er trikset for å bli mindre redd. Jo flere ganger du sykler ting som er litt skummelt jo tryggere blir de. Til slutt er de ikke skummel lengre, da prøver du deg på "verre" ting. Det er en skikkelig digg følelse når man "effortlessly" nailer crux/bratte bakker man tidligere har feiga ut på.
I går tok jeg "Rota ved bommen på kirkestien" effortlessly, som du sier. Den har vært min store nemesis i 5+ år. Vant over den for 3 uker siden og nå går den på automatikk.
Denne er ett av tre crux jeg har kjempet mot i flere år. Alle disse tre er nå "easy peasy" og jeg har begynt å tygge på et par nedoverkneiker over Krikenåsen. Disse var umulige da jeg syklet Krikenåsen på HT for noen uker siden. Nå ser jeg flere gode linjevalg på begge to, men har ikke turt å sette utfor enda.
Håper vinteren lar vente på seg. Jeg har lyst til å ta disse to før vinteren. Dessverre har den småsåre halsen jeg kjente på i helga utviklet seg til feber og nesten tett hals. Hater følelsen av å ikke kunne dra ut og kjempe mot frykten.
Stryevinkel er alfa og omega etter min erfaring. Jeg satte inn et 2 graders vinkelstyrelager i Mojo'en min og jeg ble utrolig mye tryggere i bratte nedoverbakker. Mulig det var noe placebo ute og gikk, men dog.
Håkon. Insta-Håkon 2012 Ibis Mojo HD 2012 9:Zero:7
Stryevinkel er alfa og omega etter min erfaring. Jeg satte inn et 2 graders vinkelstyrelager i Mojo'en min og jeg ble utrolig mye tryggere i bratte nedoverbakker. Mulig det var noe placebo ute og gikk, men dog.
Jeg ser på google at styrevinkel er 68 grader på RFX-en. Også er det satt inn et angleset som jeg ikke vet hvor mange grader, men det er minst 1, så den har da 67 graders vinkel. Tror det skel være godt nok.
Å sykle mye er trikset for å bli mindre redd. Jo flere ganger du sykler ting som er litt skummelt jo tryggere blir de. Til slutt er de ikke skummel lengre, da prøver du deg på "verre" ting. Det er en skikkelig digg følelse når man "effortlessly" nailer crux/bratte bakker man tidligere har feiga ut på.
+1. Mengde.
Eksepelvis kjørte jeg to turer i helga, en alene med stisykkelen min, den andre med en kompis, og da på bratt rittfulldemper. På slutten av begge turene koste jeg meg med et grovt nedoversegment på sti, som jeg har kjørt en del ganger. Det er stedvis skikkelig bratt, det er dropp, høy fart, har potensiale for tryning som både tar tid og kan knuse mange bein i kroppen. Det er heftig nok til at bremsene på rittfulldemperen blir borte på slutten.
Sto på litt begge gangene, ikke max innsats, men nok til å få skikkelig rush, og bli litt sånn hurra-skremt. Derfor var overraskelsen stor når jeg så på Strava at det gikk kun 3 sek langsommere med bratt rittfulldemper (totaltid drøyt 1min 10 sek).
Det er noe som har "løsnet" det siste året når det gjelder balanse og teknikk, og ikke fordi jeg bevisst har trent på noe spesielt. Det som har gitt mest er å kjøre med folk som er bedre enn meg selv. Da er jeg så konsa på å holde følge at jeg ikke rekker å tenke før dropp og crux, og i 99% av tilfellene går det helt fint, og gir en morsom aha-opplevelse. I tillegg har jeg folk rundt meg om jeg skulle tryne og trenge hjelp
Satt og surfa litt rundt på Birk Sport i går og fant en sykkel jeg nesten falt pladask for. Birk Beast. Den ser sinnsynkt heftig ut. Er dette enn sykkel jeg kan klare målet mitt (UB 2017 og/eller sti-Grenserittet) på?
Forstår ikke helt hvorfor de har satt på en (tilsynelatende) kjip gaffel men det kan man jo gjøre noe med.
