Raskall blir stisyklist!

Kjipt. Hva med knebeskyttere?

Alltid dumt å slå seg, men når det er sagt er det ikke ofte jeg har vært ute på sti uten å komme hjem med rifter eller å ha vært en tur i bakken.

Ikke ofte jeg har gått i bakken etter at jeg tok opp igjen stisyklinga igjen i 2008,men beina forteller flere historier om møter med kvist, drev osv.
Det desidert farligste er jo uansett grus som ligger oppå asfalt.
Har nesten ikke hårvekst på venstreleggen etter at jeg skrapte bortover asfalten i 50kmt ish for mange år siden..
Bare å peise på videre Raskall,arr er bare kult.;-)

Chicks dig Scars.

Trener du noen gang balanse, sykkellek eller noe annen sykkel-/kroppskontroll?

Det er fort gjort å tvile på utstyret når en blir litt fortvilet/ usikker/ lei og har en dårlig periode.
Ventelånepølsa har sikkert stiv gaffel og flatpedaler.
Ingen gaffel som bekymrer! Her har du muligheten til å bygge opp selvtillit og sykkelglede igjen. Dra på tur med fatbiken med pumpe og niste i sekken. Løft blikket og se på naturen rundt deg, oppdrag tursykling. Det er faktisk trening det og, mentalt og fysisk.
Ha det gøy og gjerne inviter noen på tur!

Tommel opp til @Lunvik. Kos deg på stien. Ka de vanskelige cruxene være ubeseiret, og nyt en kopp kaffe i pausene. Se på naturen, føl gleden ved at hjertepumpa jobber uten at du kan måle det på gadgetene.

Høsten er til for kos.

Termosen og nistepakka var med i går og ble nytt i strålende høstsol. Det mest irriterende i går var å tryne på steder jeg tar på automatikken andre dager. Blemma med å (prøve å) sykle en for grov sti tar jeg ikke så tungt.

Kroppen er heldigvis helt fin i dag og hverken kne eller hofte gir noen signaler om at de har tenkt å plage meg de neste dagene. Og skrubbsår er bare gøy.

Jeg øver på wheelie og manuals for tiden. Har begynt å se stor nytteverdi i å kunne løfte forhjulet på instinkt. Også er det ganske morsomt å leke. Selv om naboene nok synes det er lettere patetisk å se en 45 år gammel mann oppføre seg som en 14-åring. Men akkurat det plager meg ikke stort.

Med fare for å vekke til liv en gammel diskusjon: Tror du har bedre nytte av å bruke tiden på crux i skogen enn wheelie og manuals. Knebeskyttere og gjerne albuebeskyttere er lurt

Å kunne dra sykkelen kontrollert opp på bakhjul er et must på sti. Trenger ikke å kunne ta manual metervis, men teknikken brukes uansett mye.

En tur på pumptrack er også svært nyttig og moro. Du får ikke flyt på en sånn bane uten å bevege deg på sykkelen skikkelig. Tråkking er selvsagt ikke lov.
De har jo en fin på ferdighetssenteret til Gresvik IL stisyklister.

Ja, men kan være vel så greit å trene inn den ferdigheten på småkneiker i skogen.

Pumptrack er en anbefaling jeg støtter.

Spørs helt på nivået til syklisten, det kan være vansklig å få til slikt den første tiden på sti.

[quote=Raskall
Med så stort hell bestemte jeg meg for å sykle langs østsiden av borredalsvannet hjem. Skikkelig sjakktrekk. Kort fortalt ble det 5 turer i bakken på halvmeterhøye røtter. [/quote]

Halvmeterhøye røtter på østsiden av borredalsvannet? Det har jeg ikke lagt merke til før. Noe som har vokst i det siste kanskje?

Hva er førsteprioritet? Nytte eller moro?

Dessuten blir man ikke akkurat dårligere på cruxing av å øve på manuals, eller leking på sykkel generelt.

Det var nok litt overdrevet for effektens skyld og jeg ser på strava-segmenter der at jeg er verdens største pingle. Men de røttene er for store til at jeg kommer meg over med nåværende evner og utstyr.

Hentet en ny lekekamerat i dag. Han er til låns men har fått på seg noe av mitt utstyr. Easton-fremhjulet med NN 27.5x2,35 passet perfekt i gaffelen og endelig får jeg bruk for Dogstar-hjulene igjen. Så snart jeg har 15mm-kopper i hende blir det nok også Dogstar-hjul foran.

Hmm, det er noe galt med bakdekket! (:

Kuul sykkel.

Haha, Min gamle sykkel jo. Kjøpt av Sindrer for en pose øl.

Det skal bli Hans Dampf før den skal ut i skogen.

Jeg ville trippelsjekket at det fremdeles passer perfekt når gaffelen er i bunn av vandringen også. En smule uheldig hvis dekket tar i krona når man bunner gaffelen for første gang.

De gangene jeg har slått knærne mest i skauen har vært etter tryn i knotecrux oppover. Knebeskyttere anbefales i aller høyeste grad i så måte!

Den stien som går nærmest vannet er ganske grov, mens den som går oppe på svabergene litt lenger øst er langt snillere. Anbefaler deg å heller sykle denne, Raskall

Ellers er Midtåsen fra bommen i Kirkestien og rød ringløype fine steder å øve seg på litt flyt over tid (og Krikenåsen, fra nord).

Mye bra i Frekstamarka!
Når jeg fikk dilla på sti, kjørte jeg ofte samme sløyfer på aleneturer. Da ble jeg godt kjent med stiene, selv om de var over mitt nivå. Jeg lærte de å kjenne i forskjellige værforhold. En rot som var grei når det var tørt, kunne være et seriøst problem når den var våt etc. Jeg brukte (og bruker) både kne- og albuebeskyttere den første tiden, og det sparte meg for mange skader.

Jeg ville funnet to lengre stier som er såpass vanskelige at du blir litt forbanna. Kjør de ofte som en slags test, og etterhvert så blir de lettere. En av favorittene mine er Tommystien, selv om den ikke er helt den samme etter hogsten. Der får du veldig mye teknikkterping for å holde flyten og ikke sette ned føttene. Noen mindre crux, trange svinger, og røtter som må forseres, men til forskjell fra mange av de andre lengre partiene er det ikke mye stein og fjell. Tommystien er også ganske safe - det går ikke så fort at det er overhengende fare for monstertryn, pluss sykkelen får ikke så mye juling der. I tillegg slipper du glatt fjell, spesielt nå som frosten kommer, og pigg bare gjør det værre på stein.

Innledningsvis syntes jeg den stien var alt for drøy, etterhvert ble jeg komfortabel med å bombe gjennom på stisykkel mens kranken dundret i røttene.
Cruiset gjennom for et par dager siden på rittfulldemper med 1.9 dekk på søndagstur. Bare kos.

Så jeg skulle ha svingt til høyre opp den steinete bakken i stedet for å ta den fine stien rett frem, altså. Notert.



Midtåsen i Kirkestien har jeg ikke prøvd før. Prøvde meg på rød ringløype for et par år siden og hadde en skikkelig dårlig opplevelse, men det har vært mange stier jeg før hatet som nå har blitt til flytstier, så jeg skal gi den en sjanse.

Edit: Jeg har sykla Krikenåsen fra sør. Gikk stort sett greit, men det var et par vegger jeg gikk ned (og opp). Husker å ha reflektert over at den ruta nok ville funka bedre motsatt vei.

Vil det si at hvis jeg klarer å vrake den så slipper jeg unna med en pose øl?

Jeg tror ikke du er i nærheten av å kjøre hardt nok til å klare å ødelegge den ramma.

Du er nok inne på noe. Var én review på mtbr hvor en fyr hadde klart å kjøre i stykker ramma etter 5 års hard bruk. Tror nok denne sykkelen er solid nok for meg.

Opp den steinete bakken, ja ... (jeg tok også venstre første gangen jeg syklet der og kom heldigvis fra det med livet i behold).

Kriken fra nord opplever jeg som "ganske grei", mens jeg fra sør bare med nød og neppe greide meg uten fotisett opp fra gapahuken i starten. Har dog bare syklet der én gang.

Bedre nå?

Ellers: Fy flate for en sykkel. Med jukkepinne som funker, skikkelige hjul og dekk og litt justering av dempere ble denne sykt morsom å herje på fortauskantene utenfor her. Har stivere fjær i bestilling og tør ikke helt å tenke på hvor morsomt dette blir med fjær tilpasset min vekt.

Vaierføringen ser ikke ut. Bruk stips istedetfor for teip.

Hvilken vaierføring tenker du på? Er bare vaieren til setepinnen som er "ny" siden forrige bilde. Tenkte teip var snillere med finishen på ramma. Men skal endre på det.