Voksne folk med manglende folkeskikk.

Jeg har en kollega som er av den ufyselige typen. Han drikker kaffe hele dagen på kontoret og slurper høylytt hver jævla sipp.
Denne intense kaffedrikkingen medfører også at han sitter og raper hele tiden med noen minutters mellomrom.
Han er også veldig snar på toalettet og er tilbake i stolen sin før at toalettet har sluttet å skylle. Noen lyd fra vasken av rennende vann høres heller ikke.

Så kommer spørsmålet. Hvordan forteller man en mann i førtiårene at han mangler grunnlegende folkeskikk?

Via nærmeste leder. Som eventuelt støtter seg på HR/BHT/Verneombud. Har opplevd at slikt ikke nødvendigvis tas med vedkommende direkte men går ut som en generell påminnelse om generelt hensyn og hygiene. Hos oss har dette vært angående støy i landskap og parfymebruk.

Da vi flyttet inn i nye lokaler for 3 år siden lagde hele seksjonen (ca. 100 ansatte) et felles sett med trivselsregler. Når ting sklir for mye ut sendes det ut en påminnelse om disse. Det pleier å hjelpe.

Støtter Raskalls forslag.

(eventuelt som jeg gjør med 4. åringen av og til når jeg hører at han har glemt håndvask etter dobesøk. Da står jeg utfor døra og spør "har du ikke glemt noe nå?", han går da slukøret tilbake til vasken...

Kontoret? Så, hvis du lukker døren hans så hører du verken slurp eller rap? Du hører og doen skylle, og du burde og kunne høre vasken hvis han hadde brukt den?

Må le litt, men hva slags bygg er dette og hvor mange kvm har dere til rådighet? Det høres lite og intimt ut.

Spiller vel mindre rolle hvordan bygget er og hvor mange kvm det er hvis trådstarter har en gris av en kollega som tydeligvis utfører sin adferd nære nok ?
Jeg har en kollega som stønner som om han skulle komme for hvert minste løft han må ta, og vi jobber tidvis utendørs der en har 1000vis kvm disp:-)

Nå har jeg tenkt litt. Hygieneproblemet må tas den veien jeg foreslo først. Slikt er en lederoppgave. Riktig rekkefølge for slikt er nærmeste leder -> Verneombud -> BHT -> HR.

Men slurpeproblemet er godt noe som kan tas opp høflig med fyren direkte. Det kan hende det er en uvane han ikke selv legger merke til lenger og selv om han er en gris kan det godt hende han er en ålreit fyr som ser at slike lyder kan irritere i et kontorlandskap(?).

I landskapet hos oss har vi dog for lengst gitt opp å få det stille og det er nok naturlig med anslagsvis 60 personer uten vegger i mellom. Så vi som plages av mye lyd har kjøpt gode øreklokker og hører på radio/musikk eller ingenting (som lyddemping).

Åpent kontorlandskap er en dårlig løsning som burde vært forbudt ved lov.

Tilby å hente kaffe for ham og server den i en sånn en:

Jeg har bare såvidt prøvd kontorlandskap, og den dagen jeg blir satt til å jobbe slik, kommer jeg til å irritere meg på det i tre måneder fra neste månedsskifte.

Frykter for at om jeg tar det opp direkte med han, så får jeg til svar at "det har nå aldri vært noen problem."
Kontorlandskap kan fungere på samme måten som kommunismen kan fungere som styringsform. Alle må være enige og oppføre seg lik over alt og hele tiden.
Det er litt latterlig å høre på to av våre ansatte, når de begge snakker i telefonen der de begge må snakke høyere og høyere for å overdøve den andre. (facepalm)

Det er et stort kontor uten skillevegger der det sitter endel mennesker (under 10). Størrelsen og utformingen på kontoret har ingenting å si for problemstillingen. Det er ikke tilgjengelig noe mer areal, så det er lite og intimt og ikke noe å gjøre med den biten, men det var da ikke det jeg lurte på heller...
(siste avsnitt er ikke et svar til deg Raskall, men generelt til resten av svarene).

Har bare et lite landskap på 4 med lettvegger, og det fungerer greit i 90% av tiden (ingen slurpig). Hvis alle sitter i telefonen eller tre er i telefon og en har "besøk", så blir det tidvis litt mye støy.

Da er vi enige i at problemet må tas ved røttene, nemlig barneoppdragelse.

Hvem er det som ennå har kontorlandskap? Det er så 1950-tallet.

Folkeskikk, hva er nå det da....det folk flest gjør ?
For noen er det vanlig folkeskikk å slurpe i seg kaffe.

Når det gjelder håndvask etter toalettbesøk, jeg pisser ikke på henda mine når jeg er på do. Når andre gjør det og jeg må bruke samme vask som dem - og de ikke vasker kranene etter seg, så finner jeg det så motbydelig at jeg styrer klar av å bruke samme vask som dem.
Nok av undersøkelser som viser at vasker og håndtak på toalett er rimelig nedsølt med bakterier...
Tilbake til trådstarter, kaffedrikking, spising og telefonprat er gjengangere i kontorlandskap.
Hadde en kollega som snakket lavt i telefonen med konemor, høyt når han snakket med kunder og som reiste seg og snakket enda høyere når sjefen kom. Når han skulle jobbe overtid tok han alltid med seg varmmat til pulten og smattet høylytt.

Det er påfallende interessant at lederne ofte ønsker åpne kontorlandskap for å bedre kommunikasjonen mellom de ansatte, samtidig som de selv alltid finner en grunn til at akkurat de trenger et eget kontor.

Nå spørs det vel litt fra person til person hvordan man er i utgangspunktet og hvordan miljøet er, men om det er vanlig med litt kammeratslig mobbing internt, så kan jo du eller noen andre vurdere å hinte fram noe den veien. Jeg tror forøvrig ikke det finnes noen måte å lære en 40-åring folkeskikk uten at stemningen blir berørt overhodet, så her må man veil finne seg i at han en dag må gå hjem litt mindre lystig enn han kom.

Ikke for å tråkke på andre folkeslag etc, men vi har hatt flere kinesere på innleie, fellesnevneren er høylytt smatting og konsekvent ingen håndvask etter dobesøk. Det med håndvask ble observert av mange flere og ble en snakkis. Tror det er mer kulturbetinget greie, akkurat som vi er oppdratt til vise vår type bordskikk og håndvask er en selvfølge. Har ikke spist kinamat på flere år.

Hvordan ville du likt å få tilbamelding i en slik arbeidssituasjon ? Via sjefen ? Via HR ?? Eller om kollegaen på en ok måte sa fra ? For MON del er jeg ikke i tvil, mye bedre å få det fra en kollega enn at hele "huset " har hørt om det ..bortsett fra han det gjelder.
Og ...slurping og raping ..? Kan sikkert være irriterende, men neppe verdens undergang ?
Folkeskikk er skjevt fordelt dessverre, bare se på hva en byråd i Oslo kan finne på (Inga Marthe Thorkildsen på sykehjemsbesøk).

Har desverre lignende erfaring med kinesere. Jeg har ennå ikke møtt en kineser utenfor kina (jeg har aldri vært i kina) som ser ut til å ha noe som helst interesse av å være utenfor kina. Dermed fortsetter skikkene fra gamlelandet. Hygiene ser ut til å være serdeles valgfritt. Uten at jeg har tenkt å skjære alle x antall milliardene kinesere under en kam.

Når det gjelder smatting har jeg også opplevd det samme, men dette er nok kulturelt betinget. Smattingen er etter hva jeg har hørt et tegn på at de liker det de spiser. For oss er spranget ganske stort.

For øvrig enig med det som ble sagt over her. Ingen behagelig vei til mål her. Leder kan selvfølgelig få den utakknemlige jobben, men faren er at vedkommende sjef er for konfliktsky og velger å underkommunisere hvor stort problemet oppleves av de andre. Da er man nok like langt.

Jeg kan jo ta denne setningen til han.


-Tro om all den fordømte rapingen din er som en følge av all den helvetes slurpingen din, siden du drikker kaffe hele jævla tiden?

Kommer det subtile budskapet frem med den setningen?

Før vi tar helt av... Ikke alle er klar over at de har uvaner (selv om det for alle andre virker helt opplagt). Det første jeg ville gjort er å spørre om han er klar over osv... og spørre om han kan tenke litt på sine kollegaer... Om han er positiv lar du han få en sjanse og minner han på det når det glipper igjen. Fungerer ikke det begynner alternativet til siste taler å bli mer aktuelt. Jeg er ikke tilhenger av flere regler alle må følge, det er fort en en feig måte å ta tak i en eller annen med håpløs adferd om man ikke tør å si det direkte......

Lykke til !

Er det nordnorsk for: "Det hadde vært fint om du kunne bråke litt mindre?"

"Du. Hør her. Siden vi sitter i åpent landskap, får du til å drikke kaffen din uten å slurpe og rape?"

Godt poeng, mitt svar et hakk lenger opp er ment for fintfølende østlendinger. Her begynner enkelte med:"kanskje, kunne, jeg vet ikke, vil du kunne tenke deg å, vurdere å, dersom..."

For ikkje å gløyme dei som slår på tastaturet når dei skriv, og som når dei har pause sit å slår ei eller anna takt i bordplata med fingrane...... Forsøkte å gi beskjed, fekk som svar at det dreit han i, han hadde like lite lyst som meg til å site i kontorlandskap. Endte opp med å flytte meg til ein ledig plass 15m unna.

Da hadde jeg snakket med sjefen hans umiddelbart. Jeg vil ikke ha et samfunn der folk skal komme seg unna med å ta seg til rette på andres bekostning.

Det som forundrer meg mest med kontorlandskap er forventningen fra ledelsen om at alle skal kunne prestere like bra uavhengig av hvor du blir plassert, hvem du sitter sammen med, hvor mye støy det er, vindusplass eller ikke vindusplass osv..
Jeg merker selv hvordan effektiviteten min blir påvirket av hvor jeg sitter i et landskap. F.eks er det svært forstyrrende å ha en plass der alle som skal på dass eller hente kaffe må gå rett bak ryggen din, og det er jevn trafikk hele dagen.

Fordømt er nok for "fint" til å være nordnorsk.

Medarbeidarsamtale om ei vekes tid. Blir nok nevnt.

Dette vet alle. Også ledelsen, MEN kontorbygg budsjetteres og dimensjoneres av økonomer, som gjerne forholder seg til noe slikt som 8 kvadratmeter pr. ansatt, inkludert toaletter og fellesarealer. Det er det vanskelig å få til å gå opp med cellekontorer til alle.

Hvem er det egentlig som har definisjonsretten for dette?

Jeg flyttet fra åpent landskap til kontor fordi jeg ikke takler den minste lille lyd. Tok dog kjapt inn over meg at min tålegrense er helt annerledes enn andres, men sikkert mange som kunne laget konflikt for det samme.

Det er nok riktig ja. Jeg sitter selv i kontorlandskap, og hos oss er folk plassert slik at de som jobber med samme prosjekt sitter sammen. Dersom ledelsen ønsker å flytte folk mellom prosjektene betyr det som oftest at den enkelte får beskjeden "her er din nye plass". Det forventes da at du skal være like effektiv som før, selv om du har fått en skikkelig drittplass.

Forstyrrelser fra kolleger er definitivt det som påvirker effektiviteten min mest. Jeg mener ikke at cellekontor til alle nødvendigvis er den beste løsningen. Høyere, flere og bedre lyddempende skillevegger kunne løst mye (iallefall på min arbeidsplass) Har tatt det opp med min nærmeste leder, men det er visst ikke mange nok som klager til at de ønsker å bruke penger på dette. Særlig ikke i disse tider der oppsigelsene har kommet tett og mange er glade for at de i det hele tatt har en jobb å gå til..