Raskall blir stisyklist!

Jeg får 69,9 grader i Fusion 360.



I praksis en XC-konkurransesykkel. Jeg ville stoppet kompiser med makt om de ville ha en slik som første stisykkel, medmindre det var bare flytsti, type Røros eller noe, og at de alltid hadde en fyr med stoppeklokke, fløyte og laktattestutstyr med seg på tur, eh, trening.

Selvsagt er det et crux. I hvert fall slik jeg oppfatter betydningen av crux.

CRUX defined: a particular point of difficulty.

Er det et punkt, eller en kort strekning? Ja
Synes du det er vanskelig, gjerne betydelig vanskeligere enn strekningen før og etter? Ja

Da er det et crux. Danny McAskill ville sikkert ikke definert det som et crux, men det slipper både du og jeg å bekymre oss over

Har selv filmet litt med hjelmkamera før, og for å få bra brukbare opptak så måtte jeg sykle med stiv nakke og blikket vendt oppover.
Skulle du ende opp i Tromsø på sensommeren engang så ta med stisleden og ta denne ruta...

Takk!

Hei Raskall, synes planen din høres veldig fornuftig ut med tanke på å finne tilbake gleden ved terrengsykling. Og dersom du har lyst til å sette deg mål om UB så gjør du det! UB er et fantastisk ritt med god stemning og fine løyper (om det er bra vær!) De fleste kommer seg gjennom UB, det tar bare lengre tid. Men min mening er at du burde ikke bruke TSR som en test for om UB er noe for deg. Det er to vidt forskjellige ritt. Jeg har syklet UB i drittvær på over 10 timer, men jeg klarer ikke mer enn 1 runde i TSR i ritt-tempo. Ta deg heller en tur f.eks til Skeikampen eller på stiene rundt Pellestova midtveis i sesongen og tråkk rundt på sti i 5-6-7 timer i et tempo du har kontroll på. Går det fint klarer du UB også. TSR sier deg ingenting, mer teknisk er det også. Lykke til med "prosjektet" ditt, er helt sikker på at du finner igjen sykkelgleden!
PS. jeg ville sett på en fulldemper med litt slakkere vinkel enn 70 grader og satset på litt mer vandring enn 100mm. Det gir deg langt mer selvtillitt i nedkjøringer og på blåstien. (Det er min mening så finnes det sikkert noen ikke er enig i dette hehe)

kebr

969-en som jeg har forhåndsbestilt (men kan nok ombestemme meg) har 120mm/120mm vandring. Det er Elite og Issue-modellene som har 100/100.

Edit: og takk for rådet om TSR. Flere andre har gitt meg stikk motsatt råd, nemlig.

Akkurat, det hjelper på masse det jeg trodde det var 100mm på den. Ang TSR så ja det er helt sikkert mange meninger om dette.

TSR: Jeg har vel tidligere skrevet at det er en god ide. Jeg synes også du skal stille til start uansett, så lenge formen føles OK, ettersom det gir en grei pekepinn på hvordan det er å sykle ritt på sti.

Men litt usikker på om det er en god "test". Slik jeg forstår det var i hvert fall UB i år mye mindre teknisk. Og det er noen partier i TSR som virkelig kan skremme deg.

Så jeg tenker også at nevnte Skjebergrittet og helt sikkert også Bukkerittet er en mye bedre "test" av hva kropp og hode tåler.

Skjebergrittet kan du jo prøvesykle på forhånd også.

I dag gikk jeg på en smell. I det jeg satt i godstolen og slurpet i meg morgenkaffen etter frokosten begynte grusen å rope. Pulsbeltet lå på kommoden og stemte i med grusen. Før jeg visste ordet av det var jeg kledd i Lycra fra topp til tå, dvs hals til knær, pulsbeltet strammet beroligende rundt brystkassa og pipene fra Garmin-en i det den oppdaget sensorene trigget tvangstankene noe voldsomt.

Helt automatisk og uten å ha tenkt en eneste rasjonell tanke var jeg på grus. Den velkjente knasingen seg inn i ryggmargen mens pulsen banket i ørene og melkesyra skvalpet i beina. Smertekicket var på plass igjen. Jeg hadde fått gruskicket igjen. Psyken var i vater. Avvenning er tøffe greier.


Og nå sitter jeg her, tilbake i godstolen, og depper over manglende motstandsevne. Det er jo på sti jeg skulle ha vært. Men i går var jeg på besøk hos en grus-pusher. Han heter Stein og har tafset litt på det ene bakhjulet mitt i det siste. Det var litt i ubalanse og trengte en tur på spa. Nå var det på tide å komme hjem etter god behandling. Vel hjemme smalt Thunder Burt rett på plass på første forsøk. Jeg helte i Orange Seal og pumpet opp dekket før jeg hang det nå komplette grus-hjulsettet med Thunder Burt opp på veggen. Der ble det ikke lenge. I ørska i dag tidlig byttet Nic og Burt plass før lycraen ble malt på kroppen.

Så sprekken ble da et faktum. Jeg banket grus i dag. Det var tidlig men i min livsstilsendringsprosess har jeg lært at tilbakefall er en del av prosessen. Men mot slutten av turen fant jeg tilbake til den smale sti igjen. Jeg valgte en alternativ rute og fikk lagt inn en kilometer med ujevnt underlag og bratte kneiker før jeg slukøret rullet hjem igjen. Nå ser jeg fremover og har begynt den mentale planleggingen av neste stitur. Den skjer nok allerede i morgen tidlig.

Jeg håper dog forumet dømmer meg mildere når jeg forteller at jeg brukte jukkepinnen flere ganger i dag, bare for morro skyld. Jeg tok også en pause hvor jeg spiste imaginære bamsemums.

Jeg kan dog ikke love at dette ikke gjentar seg.

Grusturer er flott for å gi beina litt avveksling. Man trenger også en påminner om hvor kjedelig det egentlig er å sykle grus

Jeg er sjokkert. Her har du vært igjennom en tung periode med syklingen også kommer denne? Sykling skal være gøy. Handler ikke om sti, grus, asfalt, Strava og lignendes. Fokus: GØY!

Innskild.

Man trenger ikke sette seg selv i bås

Hehe.. Var bare ment som en humoristisk turskildring, da.

For 5 år siden kunne jeg ikke fatte at folk gadd å sykle etter asfalt, det er jo så jævlig kjedelig!! Men det var jo fordi jeg selv gampa etter asfalt med feil verktøy, en FS. I dag sykler jeg 50/50 sti/landevei. Dog med riktig verktøy til begge.

Om du ikke synes sti er skikkelig moro enda, så kommer det garantert når riktig verktøy er på plass. Det som er et stort pluss er jo at stisykling med hardtail hjelper deg langt på vei med å utvikle bra teknikk

Mulig stinissen sveinaa kaster bamsemums etter .eg nå, men om man ønsker bedre form og bli bra på sti tror jeg det er lurt med alternativ trening i tillegg. Særlig om man bruker mye tid på mestrig av crux o.l.

Just d.
Hjelper lite å bare daffe rundt å spise bamsemums hvis man skal knekke crux.
Styrke må ofte til for å presse seg opp den siste meteren, også hjelper d jo på å klare å stå i mot g krefter nedover også.
Selv var jeg på mitt beste når d gjaldt crux knekking da jeg trente sammen med "tjukken"(kallenavn på kompis som trener på såkalte strongmansøvelser) på gymmen.

Jeg skal sykle sti etterpå. Blir masse diverse drag. Fokus på motbakke og høy puls. Blir Sportsdrikk i sekken og lycra. Kan man egentlig bruke lycra og sekk? Litt usikker på om det blir cruxing?

Ehh, nei!

Men har som mål å sykle/finne nye stier hvert år.

Bare den ikke er neongul.

For meg er det cruxing når jeg må av sykkelen og prøve flere ganger. Drag er nok ikke cruxing, men drag på sti er gøy.

Lycra og sekk blir som å sykle landevei med baggy og hjelmskjerm

Helt OK, altså.

I dag måtte jeg sykle i Lycra med ryggsekk på. Har vakt og måtte ha med PC. Gikk helt fint.

For deg ja -hva med de sensitive medsyklistene i rosa sokker og barberte legger?

Ikke mitt problem .

"Rødmer"... klubbdrakt jo. Hadde dog på meg Assos bukse (kanskje enda værre?). Hadde vel og på defeet sokker. Ja ja. Skikkelig juletre!!

Hakke baggy og trenger skjerm bruker jeg sykkelue (caps???)..

Orket ikke bytte hjul. XR1 funker skikkelig dårlig når det er vått. Spesielt stein/svaberg ble så glatt at jeg trodde jeg syklet med racer dekk...

Jeg var også på den mørke siden i mange år. Fikk min første baggy i fjor. Første turen med baggy var som en åpenbaring for meg