ULTRABIRKEN 2016

Ikke for å være party-pooper, men de som sier at UB var lett, har nok mistet litt perspektiv, dersom de sammenlikner med grus-Birken :-)

Hadde det vært tørt, hadde ting vært veldig annerledes. Da ville jeg sagt at 85% av turen var veldig lett, og ikke noe som ville skremme en grus-syklist.

Er du god på å sykle sti, så er det nesten ingen utfordringer her, rent teknisk. Jeg syklet fra siste pulje, og selv om jeg var ganske langt frem i pulja når stiene begynte, var det tidvis veldig gjørmete og oppkjørt, så det skal tas med i tider etc.

Selv kjørte jeg GR på 3:05 i år, riktignok uten å drepe meg selv, og hadde drøyt 300t/60.000 hm før rittet, 90% av det på sti. Kjørte 2 runder i TSR på rett under 4t, Skjebergrittet 4x på 2.58, og endte UB på 7:45, med rittfulldemper. Ble mye gåing på oppoverstier rett og slett fordi det var null feste til de dekkene jeg hadde valgt (Maxxis Ikon), så det var enten å dytte, eller å slite seg ut pga bakglatt.
Jeg hadde kun mål om å fullføre, og gjorde alt jeg kunne for å ikke gå på en smell.

Hvis du er keen på å utfordre deg selv også mentalt, så ville jeg gått all-in, men med en liten pretest: kjør den lengste varianten av Skjebergrittet i Juni. Du møter ikke noen vanskeligere stier på UB (årets løype), bare mye mer høydemeter. Se hvordan du liker det. Smiler du etter målgang her, er det ikke noe å tvile på!

Selv om alle anbefaler lettrullende dekk, ville jeg nok ha kjørt litt grovere dekk som ikke pakker seg, og kanskje ekstra volum siden det er HT. En klubbkompis kjørte akkurat samme sykkel som meg (rittfulldemper), men med grovere stidekk (Spec Purgatory). Riktignok startet han i pulje 2, og er i bedre form, men han kom inn 1 time raskere. Er det stibasert ritt, så kjører han grovere dekk enn de fleste, og det ser ikke ut til å bremse han i det hele tatt

Kjørte i rundt, du var vel bare 50-100 meter bak vil jeg tro men så vel ingen ting. Burde jeg ha syklet over ? er jo andre veien dette er krux da. Men må innrømme jeg tenkte "Nå kommer steinen...kill With Power".

Litt usikker på hvilken side som er mest kruxete. Den siden vi kom fra i år (og i fjor) er jo litt vanskelig p.g.a. at den går i litt motbakke. Fra andre kanten kan man trille over med et velrettet tråkk. Mente det som var største utfordring fra oversiden var at steinen var delvis sjult av treet og kom veldig fort på når han hadde god fart ned fra toppen.

But hey, tar'n neste gang!

Hvordan var det med sperretider i år? Var det mange som røk ut?

Jeg tenker selv at UB ikke er så veldig aktuelt før jeg snuser på merket på lørdagsbirken. Som Oddefa sier faller selvtilliten drastisk når man blir skikkelig sliten. Ville hvert fall syklet Terrengsykkelrittet to runder og Skjebergrittet fire runder først.

Er vel strengt tatt ikke det store kruxet heller, mer at en ovenfor kommer i stor fart inn i skarp sving rundt et stort tre...og så er det en jævla stein der...og så feiget en ut he he. Tok den i fjor da det var tørt da, men i år syklet jeg i rundt.

Ja, 2 x TSR er flott trening både mentalt og fysisk, selv om den er mer teknisk da, så gir den en pekepinn på hvordan kropp og hode jobber når det blir tungt. Furusjøen også hvis praktisk mulig, den hardeste trasen vi har i Norge(også hardere en UB'er de siste år, men ikke like lang, dog flere hm) hvis en sykler pathfinder/NC trasen. VOF og nye Bukkerittet har jeg ikke syklet men tipper det er samme katogori også.

Vet ikke mht sperrefrister, tror det var mange som fullførte, virker sånn på resultatlister. De DNF jeg vet om handler om ødelagte sykler og ikke sperrefrist.

UB er vel vunnet flere år med HT?

Ja, det er jeg ganske sikker på. Vant ikke Bjørnstad på det ? Mente han kun har syklet fulldempa når han har vært på Trek, og det året han vant syklet vel han på DBS ? Mener det er flere som har vunnet på HT.

Nei, det ønsker vi ikke. Men jeg har følelsen av at en del stinisser har mistet perspektivet her. Når vi lett danser rundt og over hindringene er det fort gjort å glemme at vi tar mange hundre om ikke over tusen slike små rundedanser som hver for seg er for store for mange. Også under bedre forhold hadde dagens løype vært vanskelig eller uoverkommelig for 'de fleste', om ikke fysisk så mentalt.

Jeg trur forøvrig at slik som andre skriver at LRM/Aselm/UB kommer til å ha noen ess og at årets UB var for å føle seg frem hvilken muligheter finnes nå med start på Pellestova og Øyerfjellet som nærmeste nabo.
Det tar ofte lang tid å få avtaler med grunneiere og andre involverte i boks. Og diskusjonene som er satt i gang i mediene kommer sikkert til å sine ringvirkninger. Ikke nødvendigvis negative hvis det viser seg at 'sårene' fra årets 'ekstremvær' heles raskere enn forventet av mange.

Jeg syklet Ultra for første gang i år, og sti-selvtilliten min fikk en kraftig knekk. Hadde det vært tørt hadde nok opplevelsen vært bedre, men slik det var med tåke, regn og mye søle for oss som syklet sist så ble det langt og slitsomt.

Som referanse så syklet jeg lagkonkurransen i Trondheim-Oslo på 16 timer i år og Grenserittet på 3:08, så grunnformen er grei nok. Likevel tok det meg nesten 9 timer å komme gjennom Ultra, mye fordi det ble mye gåing siden stiteknikken ikke var god nok til det føret det ble. Syklet på 27.5 fulldemper, og tør ikke tenke på hvordan det hadde blitt med halvdemper...

Anbefaler å sykle Terrengsykkelrittet først, syns du det går greit, så er det bare å gå all in for Ultrabirken. Syns du imidlertid TSR blir et slit og altfor mye knot, så ville jeg ventet litt til med Ultrabirken.

Neste år planlegger jeg å sykle både TSR og Valdresrittet/Offroad Valdres før jeg vurderer ny deltagelse i Ultra. Jeg har tidligere syklet TSR og syns det har vært i overkant knotete, men innser nå at man må kunne komme seg igjennom TSR på en grei måte for å kunne takle utfordringer i Ultrabirken.

Syklet vi litt sammen på grusen før/etter Hitråket/Hitfjell?

Warning:
OV i år var *mye* tøffere teknisk enn UB, selv om det var ok vær. Laget mitt røyk ut, og andre jeg kjenner som har gjort det brukbart bra på UB tidligere fikk heller ikke fullført. Ikke ett eneste jentelag klarte det.

De sier jo også rett ut at man skal være steingod for å klare sperrefristen.

Ville ha sett det omvendt: gikk UB ok, fortsett å trene for OV

I tillegg mener jeg TSR er mye mer teknisk krevende enn årets UB, rett og slett partier som kan være skremmende. Det var rimelig mange som slet på TSR av de jeg så, og de var neppe ferske på sti.

Misforstå meg rett: Jeg antyder ikke på noe som helst vis at jeg mener UB i år var "lett". Men neste UB er et år unna og om mer flyt og mindre knot er noe de har innført som "prinsipp" så kan det være et godt treningsmål. Man kan gjøre mye med både kropp, form, evner og utstyr på et år. Men er det risiko for steinrøys-UB neste år så blir nok heller et eller annet grusritt treningsmålet for 2017. Skal jeg delta i sykkelritt synes jeg det er greit å sykle mer enn å gå.

Såpass, ja... Innbilte meg at OV primært var veldig langt og ikke nødvendigvis så veldig teknisk.


Ja, vet at TSR vel er det mest tekniske som finnes av ritt, og har syklet det tre-fire ganger tidligere. Men nå som jeg har en UB unnagjort, så vet jeg lettere hva jeg bør klare og ikke klare i TSR for å føle meg (mer) UB klar enn jeg var i år.

Uansett så virker det som en god plan å trene mot TSR, og re-evalurere etter det

Usikker... Jeg innbiller meg at jeg ville lagt merke til sykkelen din (fulgte byggetråden i forkant).

Syklet nesten bare alene på slutten, og de jeg tok igjen på grusen kjørte jeg fra omtrent med en gang.

Uansett, så så jeg slik ut:
http://www.mtbfoto.no/wp-content/gallery/2016-ultrabirken-50500-50599/50502-1.jpg

Ligner det på noen du kjørte sammen med?

Helt korrekt OV skal være inngangsporten til Offroad Finnmark 300, der det å fullføre i seg selv er en seier. Selv de beste skal ut av komfortsonen og grave dypt.....
Vi kommer mest sannsynlig med en halvvegs versjon ☺
Jeg selv var ikke i form til å kjøre Birken i år, og valgte UB som tur.
Gikk greit på sti. Ikke trøkk i labbene på grus. Hadde ikke trenet på 6 uker pga ryggprolaps. Kjøpte meg en remedy 8.29 14 dg før.
Må si jeg ble hekta. Rakk å kjøre deler OV trase uka før UB og det var gull verdt. Og gled dere til neste års løype i OV. Andre siden av dalen gir helt nytt terreng ☺

Noen tanker:

Årets UB var ikke lett. Riktignok mye flytstier. Men ikke glem partiet i Moksjølia, siste traktorveien fra Snultra og inn på grusbirkveien. Her var det nok svært mange som måtte gå i partier. Siste delen ned fra Hitfjell var også tidvis teknisk. Årets vær og føre gjorde det ekstra krevende.

Men det som er mest krevende er distansen og antall timer på sykkelen. På UB er det ikke så mye å hente på gruppekjøring. Du er i stor grad overlatt til deg selv. Både mentalt og fysisk krevende. Sammenligne det med grusbirken blir helt feil. UB er mange ganger tøffere. Spesielt mentalt.

Årets Bukkerittløype (Pathfinder) er tidvis mer krevende enn årets UB. Men tidvis mye flyt. Masse flotte høyfjellstier. Personlig synes jeg det er bedre sykling og vakrere natur på Bukkerittet. Men rittet er en del kortere og oppleves ikke så mentalt tøfft. Årets Pathfinder-løype var på 74 km. Jeg brukte 2 timer og 10 min mer på årets UB. Neste år skal de jobbe for å få til enda mere sti. Årets utgave var 2/3 på sti. Altså lite grus og null asfalt. Rittet oppleves som mer stiritt enn årets UB. Anbefaler rittet på det sterkeste.

Har ikke kjørt TSR siste to årene. Men de årene jeg har kjørt krever dette rittet mer av egen teknikk enn UB. TSR er ikke så utmattende og mentalt tøfft. Men du blir sliten på en helt annen måte. Skal du ha en god opplevelse på TSR skal du være ganske habil teknisk. Om ikke blir det et vanvittig slit.

Vi hadde 86 km med sti i år ☺
Av 156 km

Nei, det var ikke deg. Jeg trur jeg har passert deg lenge før.

Syklet litt sammen med en førstereisgutt på nevnte strekke som hadde det tungt. Glemte å se på startnummer og lurte på og håper at han kom seg i mål.

Det er dette jeg liker med UB. Der er man få deltakere spredt over et stort område, og man suller rundt der mutters alene. Riktignok ser man andre innimellom, men i det store og hele har i hvert fall jeg hatt følelsen av at jeg er alene på fjellet. På Grusbirken er det så mye folk at det bare er å finne det riktige toget, sette seg godt til rette i "kupéen" og nyte reisen til mål.

Veldig deilig, synes jeg. Men også mentalt tøft. Hva om jeg tryner stygt? Hvor lenge må jeg ligge med knust kjeve før noen finner meg? Hva om ramma knekker? Hvor langt må jeg gå før jeg kommer til en vei og mulighet for å få transport ut fra området? Og ikke minst: Det er ingen å "henge på", så her gjelder det å vite hva man er god for og ikke klemme til for hardt. Samtidig skal man jo gjennom før det blir mørkt også, så man kan ikke ta det for piano heller.

Jeg er en sinke på sti sjøl så jeg skal ikke kaste så mye stein i dette glasshuset, men for meg blir det helt feil om UB nå skal bli et ritt der hvermansen kan melde seg på og gjennomføre noenlunde med æren i behold. Da har UB mistet det som JEG forbinder med UB. Skal man ha "Ultra" i navnet må det også være litt Ultra.

Jeg har min styrke på grus og i lette partier, og selv om det er fortvilende å bli frasyklet på knotesti, er det samtidig veldig gøy å se hva stifolket er i stand til. Der jeg tenker "ikke faen", er det mange som gir på litt ekstra og flyter tilsynelatende uanstrengt over. Synes denne gjengen bør få ha et ritt der teknikk og ferdigheter trumfer "kjørestyrke", høy ftp og høyt O2-opptak.

Om målet bare er å fullføre trenger man ikke tenke så mye på at det er skremmende partier i løypa. Det var vel en steinrøys som kan være skummel, et dropp og ellers noen bratte heng. Jeg gikk av mer på sykkelen på rittet enn jeg gjør til vanlig, mye fordi det stadig kom folk jagende bak meg. Men man taper maks et halvt minutt på hvert nedovercrux om man ikke fra før sykler veldig fort nedover.

Det hjelper selvsagt litt å kjenne løypa og vite hvor disse bratte partiene kommer.

Om man derimot er helt uvant med å sykle bratt oppover på sti tror jeg man vil slite og generelt ha det ganske fælt.

Hvor god opplevelsen blir avhenger vel så mye av hvordan en er skrudd sammen i topplokket. Tilhører du den ganske sære varianten, som denne skrotten, som av en eller annen merkelig grunn også trives i Drygolin vær eller på en slitsom tur, så er det ingen grunn til å nøle i det hele tatt. Men det er vel kanskje knappast beskrivelse av meningmann når jeg tenker etter. Poenget mitt er at du behøver ikke være topptrimmet eller teknisk finslepen på sti for å ha en fin tur så lenge hodet trives lell.

Første UB for min del var for 5 år siden. Ante ikke hva jeg gikk til egentlig. Første ritt var det også. Hadde begynt med sykling/terrengsykkel på vårparten samme år med innkjøp av en HT som ble brukt på UB med grove stidekk. Klokket da inn omkring 9 1/2t (sykler nå flere timer kjappere), men hadde en flott opplevelse. Jo lenger bak i feltet en er jo mer jovial og avslappet stemning. Husker mange av oss lå i gresset på matstasjonen i Snultra - åt og drakk i 10-15 minutter. Vidunderlig, bare litt tungt å kreke seg opp på hesten igjen for å forsere den berømmelige steinen 1 km etterpå. Dyktig sliten, men langt fra skremt vekk fra sykkelsetet. Forsøksritt for å se om du tåler det ække nødvendigvis nødvendig.

Jeg stiller vel også i denne kategorien. Det morsomste rittet jeg noensinne har syklet var Grenserittet for en snau måned siden. Jeg fikk regnet tidlig og kjørte stort sett hele rittet i regn og gjørme og gliste hele veien til mål. Selv i den siste utforkjøringa som var nærmest livsfarlig slik forholdene var.

Jeg trives aller best alene på sykkelen men det absolutt verste jeg vet er knotestier hvor man må bære sykkelen mer enn å sykle. Det hender jeg forviller meg inn på blåmerkede stier og jeg blir like irritert hver gang. Mest fordi jeg er feig og velger å gå men også fordi det i mine øyne er partier som er umulig å sykle. Skal jeg gå tur så kan jeg la sykkelen bli igjen hjemme, liksom.

Kanskje førstereisgutten var meg.....☺

Syklet du med mørke klær (var det noe innslag av mørkegrønt) og 'regnbukse'?

Personlig synes jeg TSR tråkket over en grense i år hvor jeg ikke har lyst til å følge etter - knot er greit så lenge det er oppover eller bortover, men i årets løype var det steinete og bratte nedoverpartier som etter min mening var farlig å ha med i rittsammenheng.

Vanligvis har jeg meldt meg på tidlig til TSR, neste år venter jeg til løypa er offentliggjort, og hvis den ligner på årets står jeg over.

Forserer nå greit partier jeg for 5 år siden trodde var usyklbare (trail syklister unntatt...), så det blir litt øyet som ser ja. Hører med til historien at for min del på UB 5 år tilbake så ble det mye turmarsj inn til og opp Hitfjell fra øst (, samt noen andre kortere partier). Nå sykles de samme partiene garantert, samt crux med mindre tungtråkket spares av rasjonaliseringshensyn. Men etter Hitfjell igjen, det samme debutåret, fortsatte turen på fjellstier som var en drøm, selv for en uerfaren som drev med noe han egentlig ikke hadde særlig peiling på.

I og for seg ikke helt uenig. Arrangørs utfordring er vel at det er ekstremt mange hensyn som må tas, unngå blåsti, bruke Pioneren, etc. etc. som gjør det krevende å finne områder med mer flyt. Noen småcrux og steinrøyser og ting som for noen vil virke skyummelt vil det jo også være uansett, har ikke syklet før i år, men har vel syklet det meste av det som har vært tidligere løyper.

Så skal det sies at det var ekstremt godt merket når det kom farlige partier i år.

Jeg var han lille gutten her...
http://terrengsykkel.no/var/friflyt/stor...lightboxorg.jpg

Dersom du bruker noen timer på sti det neste året er jeg helt sikker på at du kan få en god opplevelse på UB. Det går nok helt fint å sykle HT, men du vil bli mere sliten i ryggen enn med enn fulldemper. At vinneren syklet HT tror jeg ikke du skal legge så mye vekt på, var vel ikke mange i topp50/topp100 som gjorde det vil jeg tro.
Jo mer du kommer deg ut på sti, desto morsommere vil du synes det er.
Lykke til!