Grenserittet 2016

Litt vanskelig å se, men ser ikke sånn ut: https://www.facebook.com/grenserittet/videos/1123953464334410/

Nei, så flatt og bredt ut det styret der.

Fint vær under løpet, men fytti helvete for et vær for oss som måtte tilbake til Strømstad og hente bilen. Pissregn og motvind. Prøvde og kjøre rolig for å være fornuftig, men fra Nordby så ble det så flatt jern som en nedkjølt kropp klarte. Endte jo opp med høyere snittfart derfra i motvinden og tilbake til Strømstad enn jeg hadde på rittet Får ordne støtteapparat til neste år...

Ny personlig rekord på 3:08. Fornøyd med det, sleaføret siste mila tatt i betraktning. Startet i pulje fire, så fikk ikke skikkelig regn før siste halvtimen.
Før det var det drømmeforhold 17 grader og overskyet er perfekt sykkelvær, og bakken var akkurat passe fuktig og fast uten å være sugende.

Thunder Burt/ Rocket Ron med 27.5 PSI satt forøvrig som et skudd, også når regnet kom.

Synd det var såpass få deltagere, håper det tar seg opp igjen neste år. Traseen er jo en million ganger morsommere enn Birken...

Hvor lang tid tar det å sykle tilbake egentlig?

35 km. Kommer helt ann på snittfarten din det. Men når du bikker grensa og finner ut at du er dødskald og banker på med 33 i snitt så tar det ikke så lang tid

Verste sugejobben jeg har opplevd. Men selv en dårlig sugejobb er egentlig ganske deilig.

Har aldri vært så kvikk i kroppen som jeg var i dag. Dessverre gjelder fremdeles tyngdeloven og med en del kilo mer på kroppen gikk det ikke all verdens unna. Målet for dagen var å komme inn med en snittfart på litt over 20 km/t, nærmere bestemt å klokke inn på 4 timer.

Når første terrengparti var unnagjort var den planen allerede skrinlagt. For det sugde. I utforkjøringa ned til Skottet kom tidenes regnskur. Det kjentes nesten ut som hagl for det gjorde skikkelig vondt når dråpene traff bar hud. Fikk også skikkelig frost i meg men det gikk fort over opp skottet og i bakkene opp til Prestebakke. Derfra og inn regnet det nesten hele tiden og jeg følte det var 4-5 mil tråkkende i bekker og gjørmhull. Reddet meg også unna et sammenstøt takket være gjørma, faktisk. En skrens i gjørma gjorde at unnamanøvren for dama som tryna foran meg ble stor nok til at jeg akkurat unngikk henne. Fallet var heldigvis udramatisk jeg fikk senere snakket litt med henne og hun hadde landet mykt også takket være gjørma. Bare stoltheten som var såra sa hun.

Sist jeg syklet GR I 2012 brøt jeg i Prestebakke. Masse rare unnskyldninger den gangen men det var for dårlig trening og for dårlige forberedelser som var årsaken. I år storkoste jeg meg frem til Prestebakke og etter en halv bolle der ble det virkelig liv i Kleggen (venstre lår) og Knugern (høyre lår) og jeg kunne bare pøse på med alt jeg hadde. Ingen tegn til kramper og ingen tegn til utmattelse. Om det er Crampfix-en jeg hadde i flaskene og de siste 3 ukenes tilskudd av magnesium vet jeg ikke. Det kan like gjerne være Placebo. Men man skal ikke kimse av placebo.

Fra Prestebakke til Kula lå jeg mye i venstre spor og hadde en god stund en hale bak meg. Slapp et par stykker frem for å få litt hjelp til å dra men det gikk rett og slett for tregt så jeg tråkket forbi og kvittet meg med halen.

På Kula stoppet jeg for å spise en bolle og en banan men det var en tabbe. For etter det slet jeg med å få opp trykket igjen. Det gikk greit på flatene men småkneikene måtte jeg ta med rennafart og et par magadrag på toppen.

Nedkjøringen før jordene ved festningen oppfattet jeg som kjempefarlig så langt ut i startpuljene (pulje 13). Der ble jeg stående veldig anspent i ramma og den hvilen jeg hadde gledet meg til på løypeprofilen på overrøret ble enda hardere enn tempokjøringa på flatene.

Likevel løsna det litt da vi rulla ut på asfalten og derfra og inn hadde jeg igjen tendenser til hale men da var nok hale-elementene så slitne at de ikke orket å henge. Opp bakken til målstrekket gravde jeg så dypt jeg kunne og passerte ytterligere noen slitne syklister. Rundt svingen var det tomt og jeg innså at jeg kom til å trille utslitt i mål. Men det er en liten djevel i meg som SKAL spurte i mål i alle sykkelritt jeg deltar i. Så jeg letta på rumpa og gravde et hull i kjellergulvet og klarte også i dag å gå over målstreken med stil og jubel.

Kontaktlinser fungerte forøvrig helt ok men det kan nok være fordi jeg lå veldig lite på hjul.

Sluttid: 4:28:11. Særs fornøyd med det med dagens forhold.

Men det jeg tar med meg i minneboka fra i dag er dagsformen. Jeg har aldri før klart å prikke inn toppformen til rittdag slik som dette.

Og: I Birken er det for meg i år værforbehold. Jeg gidder ikke bruke masse penger og tid på et nytt gjørmeritt.

Sykla mitt første terrengritt i dag og hadde en fin opplevelse. Hadde ingen seeding og hadde i utgangspunktet tenkt å bare la det stå til fra pulje ørten, men plutselig klaffet det med logistikken slik at jeg fikk syklet speedseeding og flyttet starttiden fra 12:00 til 9:20. Det angret jeg ikke på i dag der jeg stod sammen med familie inne i teltet til sportsfotografen mens regnet høljet ned -- etter å ha dundret gjennom med tørre og fine forhold etter hva jeg kan bedømme. Fin trasé og fint arrangement, jeg satser på å komme tilbake neste år.

For et fantastisk kult ritt! Startet i pulje 10, og hadde fine forhold til omtrent halvveis, da apokalypsen kom, og jeg vurderte å bygge en ark. Så til tider ingenting, men hadde vært forutsigende nok til å ha en vannflaske på ramma til brillespyling. Inn på 3:28, åtte minutter bedre enn i tørkeåret 2014, noe jeg sier meg særdeles fornøyd med.

Var det forresten noen som så hva som skjedde med han som gikk i bakken akkurat ved start, enten i pulje 9 eller 10? Så ganske stygt ut, men ble vinka videre.

Takk til arrangører, publikum, medsyklister, som gjorde dette til en særdeles morsom møkkaværsdag!

Det var nok han som ble båret inn i ambulanse når jeg kom i pulje 11. Får håpe det gikk bra.

Jeg synes Grenserittet har en flott trasee. Men, fallet i deltagerantallet er stort, og jeg mener at en utrivelig startordning med stygge ulykker, og mye vill kjøring i den første kuperte grusdelen gjør at mange skygger banen. Vet at stisykling og triatlon frister for de som i større grad vil kontrollere risikoen selv. Jeg er en av dem som synes at det blir for mye bajas kjøring (av noen få), og velger stadig flere mindre stiritt der man kan større grad selv kan velge hvor mye risiko man tar.

Jeg opplever at arrangøren av Grenserittet prøver å gjøre noe med dette ved at speakeren informerer, men det blir litt for døve ører. Jeg tenker at vi mosjonister må ta større ansvar, kjøre kontrollert og med noe større sikkerhetsmargin generelt. Folk er tildels ville for å sette ny pers eller slå kollegaen.

Jeg har liten sans for de som bruker bruker bratte, uoversiktlige svingete nedoverbakker til å bremse/presse seg forbi, på for små marginer i feltet. Billig og enkel måte å komme forbi på, men utsetter andre for risiko og er etter min mening hensynsløst når man ikke tar ut nok margin. Jeg sier ikke at man ikke skal kjøre forbi nedover, det er denne sene innbremsingsteknikken der man presser seg forbi som skaper for mange skader og velt.

Så en par stygge trynings i pulje 4 forårsaket på denne måten, og ble selv utsatt for det i fjor. De fleste av oss er over 40 år og har kone og barn å ta vare på. Mulig at dette er nødvendig på elite nivå, men jeg har mye mer sans for folk som sykler kontrollert forbi med mer sikkerhetsmargin for oss i puljene bak. Jeg tror en av årsakene til at deltagerantallet går ned i de store grusrittene er at folk tenker at risikoen for å bli meid ned av andre ikke er verdt det.

Nedover i Europa, så er mosjonist arrangement preget av betydelig lavere skuldre og alvor. Mitt forslag til Grenserittet og Birken, er å variere løypa fra år til år, utvikle og legge inn nye ellementer i løypa (som man gjør i år), da reduserer man fokuset på tid og pers, og flytter det til rittopplevelsen. Videre må vi deltagere ta ansvar, og gi klare meldinger til medsyklister som utsetter andre for høy risiko.

Hadde overraskende mye gøy selv. Rittet for 7. Gang, og hadde egentlig ikke lyst. Som vanlig superpassiv i defilering og start, lå vel nesten bakerst i pulje 3 med en klubbkompis etter grusbakkene. Kjørte meg opp sakte men sikkert, plukka sikkert 30 i svabergklatringa i det nye partiet (hvorfor gå her?), ditto i Skottet. Syntes det var veldig lite samarbeidsvilje/rullekompetanse i år, så de ble mange forsøk som måtte gis opp, og magadrag frem til neste gjeng. Ble spennende i monsunen mot slutten.

Kjørte fulldemper for første gang, de var digg! Kjørte 1x11 med 34t og10-42, 29", og det passet kjempemessig. Lett nok til Skottet, og savnet ikke tyngre gir noe særlig. For en gangs skyld nok krefter til å gutse spurten, og rulla inn på 3.05. Mtp løypeendring er det nok på linje med pers. Jeg har utelukkende syklet sti i år, så tydeligvis er det ok trening for grusbanking også

Sikkert et idiotisk spørsmål, men hvor er dette skottet?

Den superbratte bakken like etter at du har syklet gjennom låven. Litt etter den lange asfalthøyfartutforen.

Den bratte bakke etter at du har sykla gjennom en låve. Eller enda enklere forklart: etter den lange utforkjøringa på asfalt. Eller jeg tror det er asfalt for det regnet så jævlig da jeg kom ned der at jeg vannplanet hele veien ned.

Ser ut til at de har hatt problem med mellomtidene i Prestebakke. Jeg kjørte med garmin livetrack og kona fulgte meg der og på live-resultatene. Mellomtiden på Prestebakke kom aldri opp. Etter å ha søkt opp flere venner på resultatlista så sjekket jeg mellomtidene på Prestebakke.

De har bare registrert 1797 passeringer i Prestebakke. Tilsammenligning har de registert 3860 i Buar, 3836 i Kula og 3837 på Erte.

Er dette noe de har muligheten for å rette opp i?

Kanonbra ritt. Skulle starte i pulje 7 men med punktering på bil ble det ikke før i pulje 12. Hadde forventet regn hele rittet så var superfornøyd da det ikke begynnte å regne før etter ca 4mil:)

Heftig gjørmekjøring spesiellt mot slutten.. Har vel aldri hatt så dårlig sikt emd briller før heller.

Noen som vet hvor ca mye ekstra tid de 1,2km tar i forhold til tidligere trasse? Syklet på 3.26

Bra ritt men som nevnt så er det synd med antall frafall!!
Syns i år det gikk rolig for seg ut ifra det jeg så, og så lite til villmannskjøring som jeg alltid har sett tidligere. At folk heller vil sykle sakte en å ligge i front var som vanlig!

Startet i pulje 2 og som vanlig var det mye dusteadferd på defilleringen og startstrekket. Hovedansvaret ligger på deltagerne, men arrangørene kunne også gjort mer - med såpass få deltagere som det var i år er det unødvendig å kjøre så store startpuljer.

Stilte uten ambisjoner i år rett fra 3 ukers ferie og holdt meg i ro bakerst i feltet i innledningen. Synes det tok uvanlig lang tid før løpet satt seg i år, mye rykk, napp og magedrag de første 3 milene før folk ga opp å tette luker og lot det danne seg grupper.
Var rimelig usikker på formen og holdt meg i ro i gruppa fram mot grensa, men oppildnet av et heftig avansement opp skottet ble jeg med på å sette opp farten i klatringene opp mot Prestbakke.
Kom etterhvert løs med en 8 mannsgruppe som jobbet bra og det var surt å tryne i en sving og miste den gruppa. Kjørte meg skikkelig stiv i forsøket på å hente den inn igjen og måtte til slutt gi opp og vente på neste felt. Skikkelig irriterende å bikke akkurat over 3 time på grunn av slurv og uoppmerksomhet.

Jeg får liksom aldri helt til Grenserittet, men likevel er det alltid en høydare med en morsom og variert løype. Synes det nye "terrengpartiet" var bra, mer teknisk terreng enn det er det nok vanskelig å få til så lenge man har ambisjoner om å få gjennom 5000 ryttere uten å risikere gjørmebad.

4-5 minutter ekstra ritt tid var vel det arrangøren gikk ut å sa i forkant.

Verken sykkel eller sykkelcomputer likte særlig godt alt regnet og grusen som sprutet opp. Endte med at verken Lock outen, giringen eller drivverket fungerte optimalt mot slutten av rittet. Sykkelen trengte bare en ekstra nøye vask etter hjemkomst, men det står verre til med computeren.

Har en Edge 1000 hvor start/stopp knappen har hengt seg opp pga mye grus som har kilt seg fast. Noen som har tips eller erfaringer til hvordan jeg kan få ordnet det?

jeg tror med fordel rittet kunne startet senere. I og med at mange har litt reisevei og det er en del logistikk. Og er det forsøkt med busser fra Oslo F. Eks, slik det er til Birken? Buss rett til start og buss fra Halden til Oslo hadde vært noe. Er nok mange som bor her. Tror F.eks Strava har tatt bort behovet for å MÅTTE stille i ritt for å måle krefter. Da må i så fall logistikken være enkel og rittet gi noe helt ekstra.

Enig i dette. Grenserittet er helt uaktuelt på grunn av logstikken.

HAHA.. Rittet kunne godt startet senere i går ja. I går fikk de i best form gode forhold og de i dårligst form elendige forhold. Sånn i rettferdighetens navn, liksom.

Men jeg tror Grenserittet og Birken har en dalende kurve fordi det krever en sinnsyk logistikk rundt når start og mål er på forskjellige steder. Men med tilfellet Birken er jo hele poenget at det skal gå mellom Rena og Lillehammer.

Jeg kjenner i hvertfall nå i dag på at det er ganske stor sjanse for at jeg dropper Birken i år av logistiske årsaker. Det er så mye bedre med de rittene man kan kjøre til start, sykle til mål og sette seg rett i bilen og kjøre hjem.

Tror ikke det alene har skylden - terrensykling er bare ikke så poppis som det var. Men enig i at det er kjipt med all logistikken. Det samme gjelder jo for GR - det er fra Strømstad til Halden. Ikke umulig at de kunne ha fått til start og mål på festningen, men en sløyfe som såvidt bikket over grensa...

Syntes det nye partiet var fint. Neste år er det enda bedre etter at det har fått satt seg.

Jeg syntes arrangementet er bra. Gull at de hadde flytta sykkelparkeringen. Hvis jeg skal kritisere litt:
- fortsatt irriterende at de ikke kan merke tidsstart skikkelig. Kjører man for en tid, er det viktig å vite akkurat når starten går. Når man ligger i kaoset på defliering bør det være tydelig.
- 50 spenn for å parkere, gå 15 min (over klissvått gress i fjor), hente konvolutt, og gå 15 min igjen er drøyt.
- klissvåt bag med skift er unødvendig
- maten etter rittet har stadig blitt dårligere. Forventer noe litt bedre for såpass høy startavgift. De gikk tom for tilbehør til stappe og karbis før pulje 3 hadde spist

Syntes de som har kjørt TSR bør få automatisk bra seeding, så man kan slippe å gå i kø i "terrengpartiene"

Ultragrenserittet hadde vært noe...

Jeg kan ikke få sagt hvor enig jeg er! Har ikke syklet Grenserittet på mange år på grunn av den forferdelig startordningen det pleide å være.

Jeg syklet i eliten i år og iogmed at feltet var ganske lite, var det litt bedre, men bare litt. Problemet etter min oppfatning er masterstarten. Alle vet at rittet er avgjort etter den første mila, og at tida/plassering du får i mål er helt avhegnig av å ligge langt framme i starten. Med så lang mastersykling blir det da fullstendig texas hvor alle prøver å komme seg først.

Hadde man bare kjørt master ut av Strømstad tror jeg fletet veldig fort hadde strukket seg ut på to streker og mange farlige situasjoner hadde blitt avverget.

Jeg kjørte i samme gruppe som deg knutspeed, og forsåvidt enig i at det var liten vilje til å få opp noen skikkelig rulle i front med god fart. Men et av problemene med så store grupper (vi må ha vært 20-30 stk en lengre periode der) er at nivået er så forskjellig på de som ligger der. Og så drar kanskje et par stykker i gang en rulle, og så kommer tredjemann og enten drar på et voldsomt tempo som ingen av de andre kan følge, eller så sliter han å i det hele tatt komme seg fremst i rekka. Det er ulempen med såpass få lange bakker som det er i Grenserittet.

Synd de ikke kan få sperret all biltrafikk fram til første grusbakke, er vel dessverre utopi å tro at de kan informere folk til å holde sitt kjørefelt der.

Akkurat slik jeg opplevde det, selv om jeg var lenger bak i gruppa. Var blant de siste inn i første grusbakke, men kom meg fremover etterhvert. Når jeg kjørte i 2014 var det sammen med en bra gjeng fra prestebakke og nesten helt inn. Da var vel 5-6 stk, og det gjør det litt enklere enn når det er 20+

Prata med folk underveis, og det var alltids noen i hver gjeng som prøvde, men uten hell. Opplevde f.eks på vei fra Kula at gruppene gikk alt for sakte, og måtte stadig jage. Virket som om folk var fornøyde med å ta det roligere, noe som ikke bare er negativt.

De kan jo starte med å følge opp "løftene" om å diske dem som bruker venstre felt. Ellers er jo mindre startpuljer og høyere fart på mastermotorsykkelen andre løsninger.

De vil vel heller oppnå målet hvis mastermotorsykkelen kjører kontrollert i 20km/h gjennom sentrum frem til den offisielle starten. Deretter kan det sykles kokkelimonke.
Jeg har ikke syklet GR siden 2012, men synes mastersyklene har gått sykt fort alle årene jeg har syklet. Virket som om motorsyklene har vært redd for at kokkelimonkesyklinga i feltet skulle gå utover motorsyklene