Dalende sykkelinteresse uten grunn. normalt?

I 12 år har jeg omtrent levd for terrengsykling og kost meg på sti. I fjor plukket jeg opp et longboard, og brukt mer og mer tid på det. Stisykling er mye morsommere, men det er så fristende å bare rive med meg brettet i dongry og surfe asfalten, framfor å bruke 30 minutter på å kle meg opp før en ny halvtime med transportetappe før stisykling.
Jeg har altså ikke lyst til å sykle mindre, jeg bare sykler langt mindre. vi skriver juli og jeg har hatt 3 stisykkelturer.

Er dette normalt? Hva kan jeg gjøre for å kurrere det? :S

HTFU! Eller bare gjøre det som er gøyalest der og da.

Transportetapper skjønner jeg at du synes kan bli litt kjedelig, men bruker du virkelig en halvtime for å gjøre deg klar?

Det gjelder å ha så mye nytt og dyrt utstyr som mulig. Den dårlige samvittigheten din tvinger deg da til en sykkeltur.
Uansett hvilken sykkel du har nå, må du oppgradere for å få lengre overrør, slakkere styrevinkel, lavere krank og kortere chainstay. Pluss dekk gir også sykkelglede.

For maks sykkelglede trenger du: utforsykkel, enduro, stisykkel, xc, jobb sykkel, landevei, fatbike til vinteren og dirtjump til den lokale pumptrack bana.

Går fort litt tid ja. før likte jeg det, tiden det tar å få på sykkeltøyet, fylle drikkeblæra og pakke sekken var en fin måte å komme i sykkelmodus på. Nå har det blitt et ork.



Tror du har veldig mye rett her. Jeg har 4 sykler (du glemte trial-sykkel, noe jeg har), men som arbeidsledig ingeniør har det vært noen år med innkjøpstørke på sykkelfronten. det er vel en pott i vikinglotto neste onsdag...

Beklager for at jeg glemte trial, jeg har jo selvfølgelig to for maks sykkelglede. ( men jeg har ikke fatbike )
Ikke rart du har mistet interessen da! Når kjøpte du sist en del?

Jeg tok med grafse og saks på tur i vår. Gravde et lite hopp, en liten dosering, tok vekk et tre som sto på innsiden av en ellers god sving, flytta litt på noen steiner, flytta en linje fra høyre til venstre rundt et tre og klippa noen greier.
Ikke store tingene som skulle til for å gi meg lyst å sykle stien igjen. Ble jo ikke gjort da! Ribbebens brist i april, på sjøen i mai, ødelagt rygg i Juni og på sjøen i Juli. Skulle hatt fatbike..

Jeg hadde det sånn frem til ganske nylig men jeg valgte å gå tilbake i tid til da man ikke hadde GPS, kne og albuebeskyttere, smurfetøy etc og bare tok med meg vannflaske og hjelm for å sykle.

Så det er ingen grunn til å ta et frivillig sabbatsår eller lignende? Føler det er den veien jeg er på vei nå, dog halveis ufrivillig.

Siste del jeg kjøpte var forøvrig en fin demperpumpe i april. fin den, men det var tydeligvis ikke nok. mulig det bare gjelder om dingsen man kjøper er en dings som blir en del av sykkelen? får se om jeg finner økonomi til et kortere stem eller lignende da.

Selv om den kommer fra landeveisverdenen, så vil jeg minne om OREC regel #25:

25. Any physical activity other than cycling is STRONGLY FROWNED UPON. This includes any form of running or swimming and their derivatives (this includes walking). The ONLY TWO other sports with a recognized degree of euro are: cross-country skiing and long track speed skating.

Jeg syns du skal finne noen å sykle mere med. Sykler du med andre blir det mere morro. Pluss at det ikke er farlig å ta en kjapp tur i dongeri med drikkeflaske på ramma og ingen sekk på ryggen.

Siste taler sier det egentlig godt, hvorfor dette fokuset på ustyr ?

Jeg bruker en shorts som vaskes når den står av seg selv, tshorte når det er varmt, og ulltrøye når det er kaldt. Toppes med vindtett. Joggesko. Sekk ? Næhhh, drikkebelg, nææhhh. Hanskjer ? Nææh - bare om det er dritkaldt, og da kan jeg godt ta et par kjipe arbeidshansker...

Heldigvis bor jeg sånn til at om ikke sti, så iallefall grusvegsyklinga tar til utenfor innkjørselen....

At interessen varierer, er dog normalt. Jeg har ikke sitti på et sykkelsete på 1mnd selv, men det har litt andre grunner. Håper kunne trampe litt rundt i ferien dog...

Gjør noe annet med god samvittighet vil nå jeg si!

Kjør longboard om du syntes det er stas. Sykling kan du gjøre plukke opp igjen senere - for om du liker å sykle kommer interessen tilbake. Og i mellomtiden er det lov å ha det moro med andre ting. Selv droppet jeg sykling og bare padlet en hel del år, men da det er enda mer tidkrevende enn stisykling er jeg nå tilbake på sykkelen. Og tidsvis longboardet.

Her er en snutt til inspirasjon og glede (god musikk og da) - kom deg ut og ha det gøy uavhengig av redskap. Moro er viktigst.

Du er i ferd med å utvikle deg til landevei/tursyklist.

Helt enig!

Gå back to basic, flatties, flaskeholder og bånn gass.
Utstyret har ingen ting å si uansett, er du som er den avgjørende faktoren, gå ut å lek.

Selv ble jeg så utrolig forsynt på utstyrsjaget, kutta ut alt dill og fant sykkelgleden på nytt. Jeg kjører motocross, og der er det helt annerledes, folk kommer med alt fra gamle totaktere til helt nye sykler, veldig få bruker penger på oppgraderinger annet enn demperoppsett - felles er at alle har det like morro uansett, og de med gamle sykler henger like bra med som de med nye.

Kan legge til at jeg driver med offroadkjøring, og også der er det som noen over nevner i motorcross, man bruker det man har. Vi diskuterer så tastene fyker ( der også ) men folk stiller med det de har, fra gamle, nedkjørte Lada Niva på originaldekk, til oppjazzede ArticTruck lastebiler til en millon, eller mer.

Flatties nevnte jeg ikke engang, har aldri hatt pedaler som spenner meg fast på tråkkerten. Tør ikke...

For min del har utstyrsinnkjøp ingen sammenheng med aktivitet. Heller omvendt. I perioder jeg er inaktiv bruker meg masse tid på å google etter utstyr. Når jeg er mye ute og sykler blir utstyr mindre interessant. Var akkurat det samme da jeg drev med dykking og langturer i fjell med telt og sånn.

Helt enig med Lars.

Jeg tror for øvrig at trådstarter ikke skal være bekymret for at sykkelinteressen går i bølger. Gjør noe annet en stund og gjenfinn siden sykkelgleden.

Har ingen tro på å tvinge seg selv, særlig ikke hva gjelder stisykling, som krever både innsats og konsentrasjon. Landeveissykling er enklere på den måten - man kan la tankene vandre mens man flyr av sted i sommersolen.

Innleggene mine var ikke veldig seriøse. Utstyr har null sammenheng med moro, men i dagens miljø virker det som man må ha det kuleste for å ha det kjekt på sykkel. Er selv innen for den kategorien.

Hadde litt det samme selv, samtidig som kona maste om at 5 sykler som alle lagres inne var for mye. N+1 formelen gikk ikke hjem selv hvor mye jeg argumenterte. Men til slutt fikk jeg lov til å kjøpe meg ny sykkel mot at jeg solgte to. Så da røk tempoen (får jo aldri plass på Norseman uansett...) og landeveis-sykkelen ut på finn + ett høyprofil hjulsett. Det resulterte i ny Cerveló S5 og ga en kjempe boost av ny sykkel-glede, forbedring av KOM'er og økte interesse for TdF og dimension data

Hmmm...her er mine siste tilskudd på sykkelfronten:

Spøk til side, så er det jo slik at forandring fryder. Å utelukkende sykle sti i Bergen tror jeg at jeg hadde gått lei av også. Jeg synes (nesten) alle former for sykling er awesome, og koser meg både på landevei, på sti og på grusturer på Fløyen/Sandviksfjellet etc.

Når våren kommer og jeg tar første racerturen for året så synes jeg det er helt himmelsk å endelig kunne trille avgårde på smale dekk. Samtidig synes jeg det er helt herlig å få en skikkelig stitur når det bare har vært asfaltsykling en stund.

Om topografien var litt annerledes her hadde jeg nok brukt mer tid på sti, men kjenner meg igjen i det du sier om transportsyklingen.
Derfor blir det i praksis mer av landevei, der den "ordentlige" syklingen starter så snart jeg har lagt bak meg brosteinen i sentrumsgatene, eller asfalt/grus/lett sti-turer på Fløyen og omegn, siden det da er minimalt med transport. Gleden over utsikten fra Fløyen eller Rundemanen blir ikke mindre selv etter mange hundre ganger.

Det jeg savner mest her, er muligheten for lange, sammenhengende stiturer uten dytting. Derfor blir søndagsturene, når jeg har lyst å bruke 3-4-5 timer på sykkelen, som oftest tatt på raceren.

Og en fjelltur til fots iblant skader jo heller ikke. For noen år siden følte jeg at jeg alltid gikk de samme turene, så da kjøpte jeg BT sin turbok og utvidet horisonten. Mange kjempefine fotturer i byfjellene som knapt blir brukt. Bergen Turlag har også gratisturer man kan slenge seg på hver uke (Byfjellstrimmen), det er også en fin mulighet jeg har benyttet meg av enkelte ganger.

Var noen som nevnte kajakk her i tråden, det drev jeg en del med tidligere, men har ikke blitt så mye de siste årene etter at min far døde, da det var han som var drivkraften bak det. Men Bergen og nabokommunene byr på fantastiske padleopplevelser både i skjærgården og i ferskvann.

Da har jaggu motocross forandret seg big time siden jeg konkurrerte. Det er i er hvertfall veldig bra hvis utstyrsjaget som var der har roet seg.

Utstyrsjag gjør deg mett og trett av dage.
Når blomster og tre er plantet, har du ikke lenger hage å lage.
Gå heller ut og føl og lukt og smak mens du strever.
Kjærligheten til slitet er i sannhet det hjertet ditt krever.
Det er selve veien som som skaper din indre glede.
Ikke diplomet eller medaljen , de gir bare et korttidsrede.
Så dra ut i Guds frie natur og la kroppen få leve ut sin rett.
La musklene bruse og blodet strømme så hodet ikke blir mett.
For lykke kan aldri kjøpes for penger.
Ei heller gleden som sjelen ditt trenger.

+1

Hva er problemet ?
At longboard er for fjortiser og terrengsykling for oldiser
At du bor på feil sted langt unna singletracks
At du snart er voksen og trenger nye innteresser
At du bruker 30 minutter foran speilet når du kler deg opp for å sykle en tur

Hva er det som skal kureres, egentlig ?

Word. Det er nesten vakkert å lese Anbefaler det på ski/brett også. Kast hjelmen og sekken og finn frem den gode gamle favorittlua. #denfølelsen

Kan varmt anbefale å fikse på stier, kloppe og rydde. Jeg får i alle fall veldig mye ut av å trille raskt og tørt over et tidligere vått parti på en sti.

Hvis man er heldig har man kanskje også muligheten til å stikke ut noen nye stier. Det er gøy det.

Om noen vil fornye sykkelinteressen ved hjelp av nytt utstyr, har jeg muligens løsningen

Knekk et krageben, så får pipa en annen lyd etter kort tid. **aaabstinenzzzzer***

Jeg kjenner meg godt igjen i dine beskrivelser, med unntak av longboard som substitutt. Jeg syklet og syklet i mange år, men så kom det etter hvert krypende en følelse av at det var et ork, det fristet ikke like mye lengre. Jeg tror for min del at det kan ha hatt litt å gjøre med at jeg ble lei av å sykle de samme stiene om og om igjen. Jeg tror også kanskje det hadde noe med ensidighet å gjøre, det var liksom bare sykling Jeg rørte ikke terrengsykkelen mer enn noen ganger i året i en periode, syklet en del på grus men begynte også å løpe, noe jeg trodde jeg mislikte helt til jeg begynte å gjøre det jevnlig. Nå er jeg en slags semi-frafallen stisyklist som sykler en tur i ny og ne i skogen, men jeg løper mye mer enn jeg sykler. Og det er helt greit! De sykkelturene jeg har nå legger jeg ut på med glede, og det tror jeg er fordi jeg klarte å erkjenne overfor meg selv at jeg ikke måtte sykle dag ut og dag inn. "Terrengsyklist" kan jo bli en slags identitetsmarkør, spesielt i et så trivelig miljø med fine mennesker, gode opplevelser på sykkelen osv. Da kan det, slik jeg opplevde, nesten være et lite nederlag å innrømme at man er blitt litt lei. Men for min del var det i alle fall positivt å bare gjøre det jeg hadde lyst til på aktivitetsfronten i stedet for å skulle tvinge meg selv til å sykle hele tiden fordi jeg "var en terrengsyklist.". Men ikke selg sykkelen din, hvis du tar en pause fra sykling vil du før eller senere få lyst til å bruke den igjen.

Konklusjon: Som også andre har påpekt, dette er nok helt normalt! Kos deg!