Bukkerittet 2016

Huff&huff, det ble en lang og tung tørn på sykkelen dette - kjente allerede i bakkene opp fra start at kroppen ikke var ubetinget vennlig innstilt til samarbeid om hardkjør denne dagen.
Prøvde å kjøre jevnt i eget tempo uten å jakte (for mye) på rygger foran meg, men som førstereis i trasséen feilberegnet jeg nok kraftbruk og hvor mye løypa krevde.

Turen langs Nisjuvann var artig, men det var kanskje litt for lange smale partier til rittbruk? Personlig ble jeg liggende som førstemann bak noen av etternølerne av elitedamene og måtte til slutt spørre pent om å få komme forbi.

Artig variant av tekniske elementer med alle bekk/elv/myrkryssingene, men jeg begynte etterhvert å lure på om rock'n roll er så j....g genial smøring som "alle" skal ha det til, makan til knasing og hakking i drivverket har jeg aldri vært borte i. Ble etterhvert redd før at noe skulle ryke og måtte ofre en drikkeflaske for å spyle av trinshjul etc., og da ble det tyst (for en stund).
Ikke hjalp det særlig at jeg ufrivillig ofret noen tenner på storskiva til steingudene på første terrengparti heller, framgiret levde litt sitt eget liv etter dette med hyppige utbud av både chainsuck og kjederas.

Humpet meg videre og i det lange stipartiet etter Fagerhøy hadde jeg plutselig fått enerom på snaufjellet, hvor alle foran og bak hadde forsvunnet var gåtefullt, men Bukkeritt-pilene pekte nå fortsatt i min retning så tankene om feilkjøring ble lagt bort.

Begynte tidlig å bli såpass småkvalm at det ble tungt å få ned noe særlig med drikke, og det var vel bare et tidsspørsmål når det skulle straffe seg skikkelig. Hammer'n kom med full tyngde rett etter returpasseringen av Fagerhøy - fra å kjenne meg sliten, men OK raste jeg ukontrollert ned trappa til kjelleren der det viste seg å være tomt (og lemmen til krypten under kjelleren der det er lagret noen hemmelig reserver viste seg å være spikra igjen). Skeikampen er ikke Norges aller flotteste fjell i utgangspunktet, men gud bedre så vakkert det var når det etterhvert kom til syne...

Helsvart dag igår, så etter å ha ligget på halvdistanse og jaget tetgruppa så hadde beina fått nok på vei inn i siste terrengparti. Da var det korteste veien til mål som gjaldt.

Som nevnt i innlegget over så har stien rundt Nisjuvannet litt for lange smale partier uten muligheter til å kjøre forbi. Jeg visste hva som kom og var nummer 6 inn. Splitten gikk to plasser bak meg og det var en del som ble tatt på senga der. Til neste år når alle vet hva som kommer så vil det bli helt texas inn der. Kan være en idé å dra løypa opp grusbakken og rett ned stien som kommer ned i bunn for å få en naturlig utskilning fremfor en flaskehals når man skal inn på stien ved Nisjuvannet.

Nye partiet opp til Røgnhøgda var bra. Litt gåing blir det jo uansett hvilken vei man velger, men var vel færre meter med gåing den nye veien. Litt smalt etter Geitbu(?), men her er rittet såpass satt at det ikke er noe problem.

Siste stiparti for M-Senior/Pathfinder var veldig fint på rolig gjennomkjøring. Men etter min smak (og de fleste maratonrytternes smak også) litt for teknisk til maratonritt. Men det så ut som om rundbanegutta behersket det bra. Så her er det vel bare å trene/øve mer.

Er ikke enig i at det generelt sett var for teknisk. Et par bekkekryssinger som måtte forseres til fots, og et par steinrøyser som ikke gikk fordi jeg var sliten (og en der jeg faktisk ikke så hvor stien gikk gjennom ura, kom ut 10 meter feil ift stien). Unntaket var sti fra det jeg har logget som km 66.0 til 66.2, her var det bratt, steinete og skrått ut til venstre. Selv på en tørr dag som denne var dette utfordrende synes jeg.... Så øve er nok tingen skjønner jeg, er bare så sabla vanskelig å finne noe relevant her i Vestfold...

Hvorfor bryter du fordi du har dårlige bein? Uansett en seier å fullføre et slikt ritt.

Ikke enig at det er for teknisk. UB er minst like teknisk. Det må vi tåle. Helt greit å gå korte partier på slike stiritt.

Jeg syntes at løypa var dødskul. Alle de nye partiene var fine og kjørbare, i hvert fall med det været som var i går. Det var godt merket og jeg syntes at hele arrangementet fløt bra. Jeg lurer alltid på hvorfor det ikke er flere tilstede på et slikt ritt (nå var det 500 syklister i Trysil, så noen var kanskje der?)

Det jeg IKKE så mange steder, var tilstedeværelse av RødeKors/Helsepersonell. Vi er ganske langt oppe på fjellet, og det er langt mellom syklistene til tider. Jeg håper Bukkerittet kan bekrefte at det var tilstrekkelig med bistand ute i løypa. Særlig den nye avslutningen virket tynt bemannet hvis mer alvorlige ulykker hadde funnet sted.

For min egen del så ble det en tung affære. Jeg syntes det gikk lett i starten og helt ut gjennom Vendalen. Jeg kjørte sammen med Sunniva Dring gjennom terrengpartiet, og det gikk ganske bra. Men da jeg kom ut på grusen var det jaggu stans. Helt energiløs etter bare 2 timer på sykkelen, så etter det ble det turtempo på meg. Jeg håpet at jeg skulle kvikne litt til igjen, men det skjedde aldri. Vurderte å hoppe av både på Fagerhøi, starten ved det nye terrengpartiet, og etter slagsfjella (bare dra ned i skaret) - men karret meg allikevel til mål og det var min seier på lørdag.

Så i etterkant at pulsen min var skyhøy i starten, selv om jeg opplevde at det gikk rolig - så noe av dette tilskriver jeg virus og ikke endt penicillinkur.

Bukkerittet ruler. Stiller bedre forberedt neste år!

Hør hør ... enig med alt Trond Vidar.

Kommer også tilbake neste år ... Strålende løype. Hvem hadde trodd at selv Bukken kunne forbedre løypa si?

Kan ikke laste medisiner noe som helst her i gården. Alt det vonde fra Fagerhøi og inn kan kun tilskrives (for meg) hodeløs kjøring første timen samt undervurdering av den nye Pathfinder avslutningen.

Storkoste meg på lørdag. Stilte i turklassen, og disponerte kreftene bra. Løypene var stort sett helt fantastiske, men neste gang skal jeg ha litt grovere sykkel.

Den nye runden rundt røgnmyrin var veldig bra til tross for litt bæring.
Kjørte hele runden uten tekniske problemer, men jeg så mange som punkterte. (brukte Rocket Ron SS selv.)

Kjenner to andre som fikk ødelagt Rocket Ron SS dekk på lørdag.

Selv kjørte jeg med Rocket Ron bak og Fast Track foran. Det er stor forskjell på disse dekkene når det er glatt. Hadde solid feste foran hele tiden. Bak skle den som en slede alle veier. Rocket Ron er for tørre forhold spør du meg. I tillegg er de for skjøre selv i SS.

Neste år blir det Fast Track Grid framme og bak. Og med mere vandring

Bra kjempa. En seier å komme i mål da. Uansett en prestasjon å fullføre Pathfinder spør du meg.

Neste år slår du følge med meg. Mindre stress og mye hyggeligere

Takk til arrangøren for er flott arrangement og løype. Dette var moro sålenge det varte (mer om det siden).
God stemning før start i Pathfindergruppa og det gikk i fornuftig snakketempo på grusen i starten med en stort sett samlet gruppe. Før de første stipartiet hadde vi tatt igjen de 2-3 bakerste jentene og kunne sykler stort sett uhindret på stien. Måtte vike for noen to raske ungdommer som kom bakfra, men det gikk veldig greit.
Inn i det andre stipartiet kom de raskeste i masterklassen, men jeg klarte å holde mitt egne rolig tempo opp brattene. Holdt et godt øye på pulsen og passet på at den ikke stakk for høyt. Unngikk knot og stress og slapp heller folk forbi. Kanonartig nedkjøring på det nye stipartiet i Røgnhøgdaområdet, og selvsagt den som ned fra høgda som har vært med før. Bra driv i gjengen rundt meg, så slapp å bremse så mye. Havnet her sammen med Jostein (jos?) som jeg stort sett syklet sammen med videre. God tid på matstatsjonen på Fagerhøi og fylte flaska. Fornuftig tempo videre og bra driv uten stress på stiperlen ned mot Vendalen. Ut på grusen igjen rakk vi akkurat å ta ryggen på en Sagenerytter (master?) som vi syklet sammen til vi tok igjen Lars Hugo, så var vi 4 i rulla (men på lav puls). På grusen her synes jeg hjulet mitt var litt snodig og det subbet i ramme når jeg stod og tråkket, men tenkte det fikk stå til. Det ble ikke noe bedre opp mot Kantilknappen og jeg måtte stoppe og sjekke at skruene i bakramma ikke falt ut. Mistet Jostein og Lars Hugo, men koste meg ned fra toppen til tross for mitt skranglete sykkel. Så ryggen til gutta inn mot Fagerhøi, og det var inspirerende. Tok igjen en sliten Trond Vidar rett før matstasjonen, har vært i samme tilstand på akkurat samme sted tidligere, det er ikke godt.
Ut fra Fagerhøi var beina bra, men ikke sykkelen. Subb i ramma selv når jeg satt og tråkket til, trodde hjulet holdt på å ramle fra hverandre. Stoppet på toppen av stipartiet ved Dørdalsknappan og begynte med knote eikestramming med kombiverktøy, men uten heller. Stoppet 3 ganger til og forsøkte å dra hjulet mot venstre bort fra der det subbet i nedoverbakken mot elva før jeg endelig forstod det. En stor sprekk i kjedestaget innerst ved kranken. Lite å gjøre med det, bare å ta beina fatt på grusen tilbake til Skeikampen. Kjedelig, følte jeg hadde spart litt krefter til siste lange stiparti, men hadde garantert blitt dyktig sliten der også. Heldigvis fikk jeg haik med en funksjonær halvveis tilbake. Sidi draka er ikke veldig gode å gå langt på.
Kommer tilbake neste år, forhåpentligvis med en sykkel i bedre stand. Takk til mine medsylister for en fin tur!

Altfor mange terrengritt/-arrangementer samtidig denne helga: TransØsterdalen, Hallingrittet, Hedmarksvidda rundt, og Utflukt som du nevner. Selv skulle jeg gjerne ha vært med på alle sammen. Valget falt på TØ i år, mest sykkeltid og terrengtid på en helg!
Det hadde vært gunstig om at arrangørene av disse arrangementene kan snakke sammen før neste års datoer settes. Det vil bety mer penger til arrangørene og mer opplevelser for oss deltakerne!

Støtter øyne.
Ideelt sett burde de 3 rittene i Hedmark gått på forskjellige helger, selv om jeg ser at det kan være utfordrende mtp. terminliste og føreforhold i fjellet

Hedmarksvidda tiltrekker seg vel andre type syklister enn Bukkerittet.
Hallingrittet er jo også relativt lett teknisk, men ganske mye går jo på kjerreveier og sti.
Men av de 800 på Utflukt som liker tekniske ritt eller hårete utfordringer, så er jo potensiale stort både for Bukkerittet og Trans Østerdalen.

Skjebergrittet glemte jeg. Samme greia der.

Ja dette var en dum helg. 4 av de arrangementene jeg hadde mest lyst til var samme helg :-(

Flott dag i fjellet, min første Bukk det blir ikke den siste.
Synes vi har super stemning i Pathfinder, takk for det !

Løypa var knall og jeg ble sliten....;)

Fast Track Grid tåler Fjellsti, det går fort på stien og jeg var nedpå flere gang så jeg må nesten si meg enig med Trond Vidar sin bekymring rundt evt. helsepersonell.

Synes du FT Grid sitter like godt når det er vått som FT Control, Hugen? Hører andre klager på at FT Grid er glattere enn FT Control.

Har ikke merket noe til det samme gummi, men tykkere dekk er jo et stivere dekk så en må muligens gå litt ned i lufttrykk for å få samme "kontakt" med bakken. De har fått så mye deng og tåler det så foreløpig trumfer punkterings sikkerhet evt. marginale forskjeller i feste.

Synes ny trase var klart til det bedre, særlig stivalget via Gråkampen (nesten) og Røgnhøgda. Enig i at det skiller for lite før inngangen til sti langs Nisjuvann - der ble det køkjøring. Til neste år er det NM og det blir sikkert flere deltakere. Har syklet mye på Skeikampen og foreslår denne omleggingen av starten - som vil skille mer før godstien begynner etter Peer Gynt veien krysses, og det blir mindre grus og mer kjerrevei https://www.strava.com/routes/5544429