Jeg kom hjem fra GC og "hotell" opphold i maspalomas for et par uker siden. Jeg kommer ikke til å gidde å gå/kjøre taxi 3 4 km for å komme til boulevarden i meloneras igjen for å si det sånn, jeg liker å ha ting innenfor grei slentre avstand. (Turbo club ligger like ved der hvor vi bodde. Sandy ligger mye bedre til i så måte. Olechr sitt H10 ser ut for meg å være mitt neste oppholdsted hvis jeg velger meloneras og ikke puerto mogan)
Ang allinclusive så hadde ikke jeg tatt sjansen på noe sånn der nede uten å være bombesikker på at maten var bra.
Heeeeeelllllooooo! Vekker denne erfaringstråden til live igjen siden jeg nettopp har vært nedover og flere sikkert er på vei
Jeg har vært "noget" kategorisk ang oppholdssted som trenger en korrigering.
I år så måtte det bli budsjett og da var Puerto Mogan ute av vurderingen og siden jeg husket Meloneras som helt ok startet jeg med å se på fly/oppholdspakker i området. Med (de dårlige) erfaringene på billigbillettene fra sist vi var i området så var jeg skeptisk. Etter litt research på Tripadvisor, hotellets egne sider og google maps endte opp på en Ving resort ved navn Club Maspalomas. Jeg så at resorten lå nedenfor Tivoliet og dermed noe nærmere stranda og sentrum enn sist og på bakgrunn av bilder og vurderinger fra andre besøkende tok vi sjansen og kjøpte en pakke som ikke rundet 8000 engang for to stk selv etter å bestilt transport til og fra flyplassen, mat på flyet mm.
Satt på bussen og forberedte meg på klokkeselgere, timeshareselgere, generelt amatørsirkus, harde senger, nedslitt interiør. kaldt basseng og en km eller to til nærmeste super og kan ikke si annet enn aldri i mitt liv har jeg tatt mer feil........Club Maspalomas i mitt hjerte.........hvordan det kan være så stor forskjell på noen som i utgpkt tilbyr akkurat det samme til omtrent samme pris er fasinerende. Som tidligere Hotellfagmann/Restaurantør så pleier jeg alltid....alltid.....å finne noe å sette fingeren på, men altså ikke denne gangen. Rent, pent, ryddig, vennlig, koselige bungalows som kanskje ikke er verdens største, men med gode senger og sengetøy. WiFi over alt som funket brillefint (ikke ink, men heller 20 kr dagen for noe som funker enn et gratis som bruker en time på å laste en norsk avis) To store oppvarmede basseng (vi trengte ikke det, det var varmt nå) med åpen servering hele dagen selv om ikke det var mye folk. Gratis buss med tette avganger til sentrum/stranda for de som synes en 20 min spasertur langs kanalen er for mye. Kort og greit usedvanlig mye for penga: Selv om vi riktignok reiser i lavsesong så var ikke dette noen kampanje eller restsalg, vi bestilte i september engang. Med unntak av litt enkel lunsjing rundt poolen og middag siste dagen så spiste vi andre steder, men lunsjen var helt ok og middagsbuffeten er sikkert det også hvis man tar den for det den er. Mye friske salater, grønnsaker og annet koldt, i tillegg til det sedvanlige ihjelkokte/stekte kjøttet og panert fisk av ymse sort......stoooor dessert avdeling. Jeg så noen ganger når vi gikk forbi på kvelden at de hadde noen kokker som sto og lagde ting "a la minute". De var såklart ikke der når vi var der og ville nok vært med på å gitt litt bedre inntrykk av maten. Uansett tenker jeg at maten virket bra nok hvis man reiser på skikkelig sparebluss eller er på sykkelferie med kompiser/klubb eller har med unger og det ikke alltid passer å dra ut å spise.
Når jeg først er inne på å skulle ut å spise. Meloneras er et rart sted å være for en som har reist litt rundt i fastlandsspania hvor det aldri er langt til et upretensiøst spisested som tross sin noe slitte fasade og interiør serverer ærlig og real spansk husmannskost. Jeg kan ikke huske at jeg fått noe som ikke har vært godt innafor uansett hvor jeg tilfeldigvis har ramlet innom, men i Meloneras møter man ofte posesauser, ihjelkokt pasta og mat generelt som er laget helt uten inspirasjon/respekt for sine egne lokale spesialiteter. Stor var derfor gleden denne gangen da vi pga en tur på andre siden av Campo International hvor jeg skulle levere tilbake noen penger en meget hyggelig Engelskmann jeg møtte i bakkene opp mot Pico Nieves lånte meg da jeg oppdaget at jeg hadde glemt lommeboka. På vei tilbake var den raskeste veien å gå gjennom det nedlagte og veldig slitne kjøpesenteret Faro. Inne i Atriumet der viser det seg at det er et par restarantører som ar valgt å se døden i hvitøyet med å servere akkurat det jeg har savnet mest på Meloneras - klassisk lokal spansk husmannskost. Med El Nublo, som restauranten het, i det blotte nabolag fra Club Maspalomas med sine lammegryter, kaningryter, Rancho Canari, Bisteccaer fra diverse deler av oksen og kalven samt lokal fersk sjømat traktert av en aldrene eier som aldri var langt unna tappekrana for å fylle sitt eget glass mens han kusket sønnene sine rundt med kjærlig autoritet var en uventet og meget hyggelig overraskelse......ikke minst med tanke på beliggenheten i det nærmest spøkelsliknede gamle kjøpesenteret.....mye folk og god stemning var det utrolig nok også.
Nede i Meloneras så synes jeg det var færre innpåslitne klokke og timeshare selgere, vi har faktisk ikke blitt forsøkt praiet på en eneste visning hele ferien. Klokkeselgerne var også færre og de som var der var mindre masete og når det blir sånn så er det greit og utgjør kanskje tom et hyggelig innslag på en sånn type stripe som Meloneras er (?)....jeg er tilbøyelig til å mene det (!)
Syklinga er som den alltid har vært flotte veier med, jeg kommer aldri helt over det, usedvanlig siviliserte medtrafikanter.
Det var helt sykt deilig for en terrengsyklist fra nord å igjen ligge på landeveien i kort kort i 22 grader og kjenne sola steike langs veien til Mogan som nå er nærmest uten trafikk etter at Motorveien ble ferdig.
I år kom jeg meg også omsider over toppen. Ikke gjør som meg å kun sjekke været i Meloneras for så å legge ut. Jeg hadde riktignok tatt høyde for at det skulle bli kjølig og hadde for anledningen funnet frem min Heritage jersey fra Sombrio i ull, ullsokker, nikkers, windbraker på lomma og lange hansker, men det som startet som litt lett yr og 14 15 grader i Ayacata ble til full storm og piskeslag i ansiktet i det jeg rundet parkeringsplassen ved Roque Nublo. På toppen var det 6 grader og storm i kastene Unødvendig å si kanskje at det ble en kald tur de nesten 2000 hm i tåka ned til Ingenio
PS: Det er langt mellom espressomaskinene i Maspalomas så ta med Bialettien hvis du er opptatt av å få deg en espresso.
