T I R S D A G S K L U B B 25. august?

He, he, den fyren er snart tilbake. Hvor har dere vært å rota nå, da? Kolle i nordenden, det må vel bli nord for grusen? Der er det tre kollevarianter og noe sti i mellom også. Den lengst vest kan man sykle opp, og den lengst øst krever svært tørre forhold for å være verdt et besøk. Mye tull der. Dere vil opp på den i midten, som ligger mer eller midre rett fram fra slutten av nordgående Truls. En heidundrende liten rollercoaster på toppen der, ja.
Selv tramper jeg rundt i nord på en altfor stor Merida med RST gaffel for tida. Moro det óg. Innslag av sykt fete stier her, men Nordreisa som jeg er i, ligger på havnivå og toppene rundt er opptil 1200m høye. Langt opp og fort ned. Desverre rekker jeg bare å crusie litt på ettermiddagstid og får ikke sjekket ut potenialset her. Hmmgrmmf! Jobb er oppskrytt.
God bedring til Harald. Du står han nok av, skal du se.

Heisan -der var'n jo! Du får rive deg løs fra Nordjobb og ta en tur sydover snart!
Det vi gjorde var å ta nevnte rållerkåuster nordover og helt til enden, der vi tok ned fra ryggen på østsiden. Sist tok vi skiløypa sørover igjen -første halvdelen er grei, resten er sugende myr. Tanken var derfor å finne et stialternativ opp på åsen, slik at vi kommer inn på grusen omtrent på toppen der Trulsen går opp berget. Vi klatret derfor opp på en liten kolle øst for den ryggen vi tok nordover og konfererte kartet, og slo fast at der er det ikke noe alternativ. Man møter en bergvegg som strekker seg helt fra grusen og nordover helt inn i bebyggelsen.
Derav konklusjonen -her er det ikke noe farbart alternativ!

Jeg skal i nær framtid ta en tur til fots i området, og gå inn stien vi håper å komme ut på rett nord for svabergpartiet på grusveien, altså der den tradisjonelle Trulsrunden stikker sørover fra grusen igjen.

Tror dette er måten å avdekke hvor kul denne stien er, og hvor omfattende og kjedelig bestigningen i boligfeltet måtte være.

Harald

Kanskje backtracking kan være en vei å gå også. Rett og slett sykle opp til svaberget ved trulsen og så sikte inn i skauen i den retningen man ønsker.

Subs da, lese Haralds tråd før du skyter fra hofta.

Å ja, der. Når man kommer ned rollerkåsteren kan man ta til venstre til begynnelsen av skiløypa, for så å ta en sti som starter rett øtsfor denne, i utkanten av boligfeltet. Stien er lett å både finne og følge,men suger sterkt når det er vått. Den begynner med en ganske vanskelig klatring i et bekkefar og følger dette vanføret forbi en del crux som er morsomme å klare. Flyt er det knapt. Etterhvert kommer stien på tørrere områder, men denne stien tar jeg først og fremst for å få med mest mulig sti. Morsommere tilbake er det egentlig å ta veien over bergene ved Trasop.

Jeg er ikke så sikker på hvem det er som rusler mest. De med tunge fulldempere som faktisk rusler opp, eller de med hardtail som tråkler seg ned med gummien underst.

De som har best tid rusler mest, ser mest, hører fuglene synge, spiser bamsemums, nyter regnet eller tåka over De Dødes Tjern...

Og som sagt før -det er ikke så farlig om det tar en halvtime ekstra opp, bare man kan spare noen sekunder ned igjen.

Nå er det slik på de fleste Tirsdagsklubber at det både er ryttere som røsker seg opp bakkene med fulldempere og hardtailer som tråkler seg ned det bratteste.

Samtidig som alle er med på bamsemumspausene, praten og naturnytelsen.

H