Nå har jeg syklet en del turer på min nye racer og i dag hadde jeg til og med premiæretur i Norge med den (kjøpt og først brukt i Danmark). Det er gøy og det er noe så totalt forskjellig fra det å sykle terrengsykkel at jeg føler det ikke er noen egentlig konkurranse mellom sykkeltyperne. Dette viste seg også på ferien da jeg syklet omvekslende på racer'n og SSen, avhengig av vær, vind og veivalg.
Jeg har jo selvsagt fått noen inntrykk fra disse milene og de tenkte jeg å dele med meg til andre her som går i tanker om å komplettere stallen med en racer. Så her er mine erfaringer, i slumpvis rekkefølge.
-Å sykle racer gir et helt annet driv i syklingen enn å sose rundt i skogen. Dette er selvsagt både på godt og vondt. Det gode er at det føles, på en positiv måte, som idrett. En racer er vanskelig å kosekjøre med. Man pisker seg selv hele tiden siden man ubønnhørlig havner i raceposisjon på sykkelen og reptilhjernen hele tiden sier "fortere, fortere" uansett hvor mye man prøver å ta det med ro. Hvis terrengsykling er kosejogging i lysløypen så er racersykling et 2000-metersløp i OL.
(Nå kan jo noen si at man ikke trenger å sose rundt i skogen bare fordi man kjører terrengsykkel, men de vet selvsagt ikke hva de snakker om. Terrengsykling er lek, ikke idrett.)
-På racer er det alltid motvind, selv når det er medvind. Det kommer av at man hele tiden sykler så fort at fartvinden føles som en hindring. Litt slitsomt, men samtidig gjør det jo at man blir mindre mentalt påvirket av ekte motvind.
-Oppoverbakker som man peser opp i 20 km/h med terrengsykkel på knastedekk suser man opp i 30 km/h med racer. Det føles nesten som at det ruller av seg selv.
-Latterlig små felgbremser og dekk med en lillefingers anleggsflate mot asfalten bremser noe sinnsykt dårlig i forhold til f eks skivebremser og Hookworms. Skjønner godt at folk ikke gidder å sykle på gangveiene med racer siden nødbrems for utspringende barn eller biler på blinde utkjørsler er helt umulig i fart over 20 km/h.
-Smale dekk er ikke så vonde som man skulle tro. De fjærer faktisk ganske godt, på en motsatt progressiv måte. De føles harde helt til man treffer noe. Da føles de plutselig myke og ruller over uten harde slag. (Gjelder selvsagt bare ujevnheter på maks en centimeter, men likevel.)
-Trelommers jersey er genialt. Jeg tror jeg kommer til å bruke det i skogen også, i hvert fall på dager hvor ekstra klær ikke er nødvendig. Én lomme inneholder pumpe og energigodteri, én inneholder mobilen og eventuelt litt penger og én inneholder verktøy og slange. Ryggsekk og Camelbak, adios.
-Norske veier og gangveier suger. Norsk skilting for hvordan man skal komme seg fra et sted til et annet på gangveiene suger enda mer. I Sverige og Danmark har man nasjonale sykkelløyper som man kan følge fra storby til storby, på småveier og gang/sykkelveier. I Norge er man som syklist overlatt til seg selv og ender alt som oftest opp på blindveier og i boligområder.
-Look-cleats er umulige å gå med. Man ser ut som Donald og risikerer å dette bare man skal over en terskel.
-Billig øl på terassen etter endt sykkeltur er veldig bra. Det var vel egentlig ikke et inntrykk fra racersyklingen spesifikt, men heller fra Danmarksferien. <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />
![[Linket bilde fra veloviewer.com]](http://veloviewer.com/SigImage.php?a=33b04&r=2&c=4&u=M&g=n&f=bacoghlhij&z=a.png)
