Nedgang i rittdeltagelser

har stusset en del over at det er flere ritt med få påmeldte

en annen ting er hvem det er som sykler ritt, jeg tenker da på aldersgrupper og kjønn.
Ser på et ritt som går neste helg, i skrivende stund er det ingen påmeldte i klassen M20-24 og fire i M25-29 (to av disse er kompiser).
I klassene for de med grått hår og overvekt er det betydelig bedre deltagelse enn i klassene for de unge og fremadstormende.
Kvinneklassen er syltynn, en i hver klasse.

Hvor er ungdommen, terrengsykkelritt må jo være perfekt for guttunger i alderen 15-25 år ?
Er det ingen klubber som tenker på rekruttering av ungdom ?
Er det bare gubber som sykler ?
Hvor er damene våre ?

Jeg savner også en del lavterskel ritt slik simenf skisserer,
med Strava og mobiltelefon på baklomma kan jo strengt tatt hvem som helst arrangere røverritt type Rotteracet på Fornebu eller Hagatjern GP.

Forslag til noe i stil med Hagatjern GP,
50kr for å starte og sixpack til vinneren, halvseriøs grilling fx en pølse til hver og en sixpack til den med drøyeste historie om hvorfor tiden opp bakken ble så dårlig

Har kikka på antall deltakere på Grenserittet - 1975 stk. Siste beskjed fra arrangør er at en må melde seg på før prisen stiger.... Er det måten å få deltakere på? 1000 kr + lisens + transport + det som trengs av mat, drikke og justeringer av sykkel.... Folk er ikke villig til å betale dette. I fjor på Grenserittet ble jeg nektet to stk med vann, da det kun var en til hver....
Jeg vurderer Grenserittet, men ikke til tusen kr. Grunnen til at jeg venter er skade, men hadde ventet til siste 14 dager uansett....
Altfor mange løp, ritt og andre arrangementer er nok hovedårsaken, men jeg tror ikke flertallet deltar på arrangementer med den prisen. Birken har vel heller ikke på langt nær fyllt opp. Et terrengløp til 300 kr, utflukt for 1050 for en hel familie vil bli valgt foran ritt til tusenlappen. Skal ritt få opp deltakelsen, må antall ritt ned og ikke legges samtidig i første omgang, og prisen må under 500 kr, samt at terrenget må være mulig å komme seg gjennom på sykkel....

jeg tror det er veldig mange årsaker. For min del er det blanding av tradisjon og god opplevelse. Jeg sykler Birken pga tradisjon og at jeg liker slitet. Jeg misliker sterkt maset , logistikken og alt det der , men viljen til å sykle Birken overgår alt.
Grenserittet er alt i alt en god opplevelse totalt sett.
Kongerittet , er i samme sjanger. Grei løype i gode rammer. Den tapte seg på den kaotiske starten. En arrangør som ikke skjønner hva som skal til. Jeg startet i et felt sammen med førstegangsdeltagere. Synes det hele virket livsfarlig. Dårlig erfaring på noe som kunne vært bra.

Dette med stæsj og ting man skal få betyr lite. Om noen vil reklamere for seg selv så gjør gjerne det men etter min mening betyr det ikke så mye for opplevelsen av rittet.
Medalje er minimum selv om de bare blir slengt i en kasse i garasjen, er det kjekt å få.
Den største skandalen sto styrkeprøven for, da vi kun fikk en appelsin og et halvt glass cola. I tillegg måtte vi lete etter hvor det var.
Det oppleves underlig at du et sted betaler over 1000 for å sykle på tid mens et annet sted betaler du 250 for det samme.

En annen ting som kanskje er den viktigste , er at alle arr skal tilrette for nybegynnerne.
Det skal liksom være mulig for alle å gjennomføre uten problem. For min del, slik jeg husker det, var jo nettopp dette en av årsakene til at jeg begynte med terrengsykkel. Det krevde noe ekstra, det var et slit, og man kunne tryne. Nå er all risiko borte og opplevelsen blir mindre. Jeg tror dette er en av årsakene til at folk ikke gidder sykle ritt. Det er ikke spesielt lenger. Det kreves ikke noe og det skal være behagelig.

Ny forskrift ute til høring med følgende definisjon der man ikke tar hensyn til antall eller om man er en kompisgjeng eller klubb:
Sykkelritt: Ethvert arrangement for syklende på veg som ikke er fullstendig lukket for annen ferdsel, hvor deltagerne følger en fastlagt rute, og hvor det skilles mellom deltagerne innbyrdes ved hjelp av tidtaking og/eller annen form for rangering, eller hvor det er fastsatt maksimaltid. I tvilstilfelle avgjør vedtaksmyndigheten etter § 4 ved enkeltvedtak om denne
forskrift kommer til anvendelse.

Jeg anbefaler at man har meninger og gir innspill innen 7. juni: http://www.vegvesen.no/fag/Publikasjoner/Offentlige-hoeringer/Hoering?key=1371050

Mye gode tanker her.

Avlyste selv ett rundbaneritt i fjor pga få påmeldte.. Da strømmet selvfølgelig henvendelsene "Jeg hadde jo tenkt å komme.."

Men støtter påmeldingsfrister ett par dager før rittet på de litt mindre rittene. Men de som sitter på gjerdet venter veldig ofte på de andre som sitter på gjerdet. Og det blir en litt negativ spiral..

Når jeg skal arrangere ett tre små lokale ritt om ett par uker legger jeg 90% av jobben i løypevalg/preparering (terreng). Håper å lage noe som folk syns er kult. Men det vet de selvfølgelig ikke før man har kjørt løypa. Men med en startkontingent på 50kr inkludert drikke og mat føler jeg man ikke blir tatt på alvor og at man drukner i alle tilgjengelige ritt (snikreklame: https://www.facebook.com/events/936477329740070/)

Terrengsykkel bidrar jo også til å definere hva som er "In" av ritt med store "redaksjonelle" kampanjer for sine arrangementer utflukt og Terrengsykkelrittet.

Men ikke tvil om at det er mulig å få fulle hus dersom man treffer målgruppen: Skjebergrittet, terrengsykkelrittet, Ultrabirken. Montebellorittet klarer vel også å holde antallet stabilt..

Betyr ikke dette at om man tilfeldigvis sykler inn på et Stravasegment, og man logger turen med GPS og laster opp turen på Strava etterpå, så har man syklet et sykkelritt?

Jeg sykler et par-tre ritt i året og min mening er at hvis et ritt koster 700kr+, så forventer jeg god servering i mål (og evt. underveis ved lange ritt), god løype (merking, rute) og generelt høyt nivå. Jaja, man skal være glad for at folk vil arrangere, men når man kommer opp i de summer i startavgift, så forventer jeg rett og slett et meget godt produkt. På et ritt til 100kr så er jeg ikke så kravstor.
Og ja, det er faktisk nokså irriterende der resultater ikke kommer med en gang (i allefall innen en time). Det er jo halve greia med ritt (selv for oss som ikke vinner). Uten resultatliste kan man jo bare ta seg 2 timer i skauen i fullt tempo.

Ang. påmeldingsfrister, så er nok jeg av typen som er treig. Det er fordi jeg ikke har behov for å planlegge langt frem i tid, og da vet jeg ikke hva som dukker opp. Det skal dog sies at jeg som regel melder meg på et par uker før, og ikke dagen før.

Muligens.. Jeg har sendt inn høringsuttalelse om at det bør være minimum 50 ryttere til start før man faller innunder definisjonen sykkelritt i forskriften. Vet ikke om det er beste løsningen, men synes ikke definisjonen kan forbli slik.

Støttes 100%! Resultatene bør helst være på nett når du har kommet hjem, ut av dusjen og pilsen jekket!

Dette.
Ungdommen - her tror jeg det er et produkt av tiden vi lever i. Det er veldig få idrettsklubber som klarer å holde på ungdommen fra 16 og oppover, når drømmen om proffkontrakt forsvinner. De under 16 får det de trenger bak en skjerm.
Klubben min har tilbud om mer eller mindre gratis fellestrening for de minste - fra 10 år. Her er det heldigvis brukbart med deltakere, og de leker seg på sti - og trives!

Har dog en følelse av at mange klubber prioriterer gubbe- og kjerringdelen av medlemsmassen.

Om ungdom skal drive med terrengsykkels som sport og konkurrere må man ha foreldre som har tid/gidder å kjøre rundt hver helg. I tillegg er det en fordel om noen i heimen kan mekke. Per i dag har veldig mange foreldre ikke tid (eller gidder) til å følge opp så tett.

I min klubb så er det satt i gang barnetreninger, men når det krever en biltur på 20-30 min for å delta så stopper det seg selv.

Hadde klubbene hatt et ønske om å rekruttere så kunne de jobbet mer mot skolene (sånn som ballspill klubbene.). De aller fleste barne synes det er gøy å sykle og SFO med feks sykling hadde nok slått an. Utfordringen er dog at det krever at noen tilrettelegger.

Det med reisetid er vel ikke unikt for sykling? Vi har hatt kidsa igjennom blant annet ballspill, hockey og innebandy. Her skjer det noe hver helg, så og si hele året, og det er forventet at foreldre stiller på alle treninger, det er cup'er hver helg osv. I sykkel er det mye mer valgfritt om man vil kjøre ritt, er du en del av et lag er historien en annen.

I min klubb møtes vi nesten i sentrum av byen, så det å komme seg på trening er null problem for de minste, som stort sett sykler til og fra trening på 10 min.
Problemet vi har, er at kommunen m.fl ikke akkurat står på for å tilrettelegge for terrengsykling, så vi må snike oss til de minst belastede områdene. Skal vi flytte en kvist, skal vi egentlig søke om det, og så vente en 4-5 måneder før vi får svar på om det er ok.

Engasjement i skoler etc er jeg 100% enig i! Utfordringen er at det krever en frivillig innsats. Som tidligere styremedlem, oppmann/trener og primus motor for rundløype-prosjekt er min erfaring at nå om dagen gidder veldig få å bidra med noe i en klubb. Årsmøte og valg til verv er kleinere enn å sitte i foreldregruppa i barnehagen og velge ansvarlige for juletrefesten.
De få som stiller opp for klubbene sine, blir før eller senere utbrent, dritt lei og backer ut.

Går man ut med en skikkelig vervekampanje på skolene, må det finnes noe i den andre enden. Organisert trening, et trygt og morsomt treningsområde (løype!), nok trenere til å ta seg av alle, da variasjonen i skills og form er enorm blant de små.

Ellers har jeg en fin dag

Virker som at ritt som gir opplevelser går bra, for eksempel Jotunheimen Rundt eller UB. alternativt ritt der det er god stemning. Det å sitte å dunke grus sammen med folk med altfor spissa albuer eller lignende på et random lite landevei-turritt virker heldigvis å være på vei ut

I lokale sykkelklubben så har det vært svært lite deltakelse på treninger den siste tiden, og når temaet ble tatt opp så viste det seg at rulletrening og turrittsfokuset har gjort at mange ikke har likt treningene. Dessuten har den typen av treninger gjort terskeln altfor høy for nybegynnere. Så nå satser vi på litt mer på det sosiale på treninger, med lengre strekker med lavt tempo og så skiltspurt og kanskje noen bakkeintervaller for å få opp pulsen.

Fokus har blitt såpass endret på noen få år at mange rittarrangører ikke har følgt med i forandringene. Tenker at de rittene som satser på opplevelse vil gå fint Og de rittene som satset på status-jagende folk eller som mangler litt egen profil vil forsvinne.

Ikke for å være frekk, men jeg tror du er litt farget av at du sykler selv. Driver man feks med ballspill så er det alltid noen "å sitte" på med og logistikken er lettere.

Selvfølgelig må det være noen i andre enden. Utfordringen er jo bare å klubbene ikke har noen i andre enden. Jeg tror mye av det handler om at veldig mange klubber bruker alle "dugnadstimene" på arrangementer for oss voksne (Ritt.).

Kan og nevne at på skolen til jr. har ungdommer fra klubben opplegg på SFO 1 dag i uken for barna (året rundt)

Så lik det eller ikke. Mange klubber jobber ikke aktivt for å rekruttere...

Masse klubber som nesten har blitt ødelagt av dette. Blir håpløst når "gutta-krutt " legger seg i front og kjører så hardt at folk detter av på rolig langtur med kaffestopp (For mange blir opplevelsen så dårlig at de ikke gidder å møte mer enn en gang.).

I fjor fikk vi gang en rolig turgruppe terreng ledet av en pensjonist.. Førte til tredobling av antall på treningene 2014 til 2015. Men når jeg oppsummerte rittdeltakelsen på en del ritt var den halvert for klubben vår fra 2014 til 2015.

Synes liksom litt av poenget med å være med i en sykkelklubb at man konkurrerer.. Men for all del hyggelig at folk sykler ellers også..

Så sant, konkurranse er en del av det.
Men en av klagene på treningene var faktisk at vi var mange som havnet i en mellom-intensitet på mange av treningene der det altid skulle kjøres på rulle. Så det ble litt for hardt for å være rolig tur, for rolig for å være hard økt og definitivt kjedelig.
Som det ser ut nå så er det enklere å få med flere med ulik nivå, samtidlig som det blir bedre treningseffekt. Og mye hyggeligere og

For noen uker siden havnet jeg midt i en fellestrening for Heming og Ryes barn/ungdom. Om antallet deltagere og entusiasmen blandt dem skal være pekepinn på fremtiden vil jeg si det ser veldig lyst ut. Vi som traff dem kommenterte at "sånn var det ikke når vi begynte med terrengsykling". Så helt svart er det ikke for ungdommen :-)

Noen klubber er veldig mye flinkere enn andre.

Tja...det er ikke vår opplevelse. Utenfor treningshallen sto det akkurat like mange biler på tomgang for å hente krapyl på bandytrening som det var krapyl. Vi prøvde virkelig å få til samkjøring, men det var ikke folk interessert i. Ditto ballspill. Er ikke som det var før, ihvertfall hos oss. Treningshallen ligger vel i snitt 2-3 km unna for de fleste, men kjøres til og fra skal alle sammen tydeligvis. Tviler på at det er ungenes skyld.



Er 100% enig med deg her, dessverre.

(forøvrig artig forum-trix for sånn sport når man sparker til en lærkule...hydr!)

Kona driver med ballspill for jr. og det er alltid noen foreldre som ikke kan (av 30 unger.). I tillegg så krever sykling at noen kan se til sykkelen og drive litt vedlikehold. Ellers blir det fort ganske mye merarbeid for å holde sykkel i god stand. Bare vask krever jo sitt...

Om man feks ser på tour of norway for kids så er det ikke så mye som fenger bredere og mer. Så er jo litt pussig at det er sjelden det er noe tilbud.

Med fare for å være litt kjettersk: Er det noe mål i seg selv at flest mulig barn og unge skal sykle aktivt? Konkurrere? Å lære å sykle, ja. Legge til rette for å lære å leke på sykkelen, gjerne det. Men å drive med sykling som konkurranseidrett?

Ikke noe galt i det selvsagt, men at det er mer utstyrskrevende, krever mer logistikk og ikke minst penger kommer man seg ikke unna.

Vet ikke. Sykling passer i alle fall veldig mange barn Er i alle fall ingen grunn til at sykling bare skal være en sport for de over 30.

Syntes det er et godt poeng. Alle de yngste i min klubb kjører sti, nedover, crux og gjørmerally, og skyr transportsykling og O2-snapping som pesten. Kun noen få som kjører ritt, og det er helt ok. Kanskje ikke-konkurrerende klubber er noe som kommer? Fokus på mestring, sosialt og opplevelse?
Det er alltid folk som tar seg av de som vil konkurrere, mens de som bare syntes det er moro faller nok litt igjennom.

Etter min mening må det tilrettelegges og satser på de som allerede driver med ritt og konkurranser. Problemet slik jeg ser det er at disse er i ferd med å glippe for rittarrangørene.

Disse var ambassadører for alle ritt tidligere. Når man nå har valgt å satse på alle andre enn de som sykler ritt mister man alle.
.

Fra et arrangørsynspunkt er det sikkert riktig. Fra et klubbperspektiv trenger det ikke være det, avhengig av hva målet til klubben er. Ikke noe galt i konkurranseidrett selvsagt, men stisykling kan også være mye annet.

Selvfølgelig, men i en tråd om rittdeltakelse er jo konkurransesykling ganske relevant.

All teori om salg (og mersalg) tilsier at det er mindre krevende å jobbe for å beholde de kundene du har enn å skaffe nye. Som Paragonia også antyder er det en del arrangører som er så opptatt av å tekkes nye potensielle kundegrupper at de fullstendig glemmer å ta vare på og tilfredsstille de eksisterende kundegrupper og/eller tidligere deltakere.
(Ta Terrengsykkelrittet som eksempel. De har funnet sitt USP, og er tro mot kundegruppen sin. Hvis de plutselig skulle finne på å legge inn masse grusstrekninger for å tekkes nye deltakere ville de sikkert mistet mange av de gamle trofaste. Tviler på at det ville bli suksess...).

Det er tilsynelatende også en del arrangører som ikke har fått med seg at mens det tidligere var slik at det å få rittet i terminlista og ha en webside nermest var deltakergaranti må en nå skape et attraktivt (og rimelig?) totalprodukt, og drive langt mer offensiv og målrettet markedsføring av arrangementet.