Raumerittet

Synes også det er et interessant tema. Har gjort null og niks av "forskning" på området, så det hele er basert på synsing ut fra det jeg ser på veien og i skogen og det folk i miljøet snakker om. Det jeg ser og hører er i hvert fall at et stadig større antall kjøper landeveissykkel. Bedriftskarusellen (hovedsakelig landevei) rapporterer om rekordstor interesse, med ny deltakerrekord i vår til tross for 5 grader, sterk vind og plaskregn alle veier. En av byens sykkelklubber har svært stort oppmøte på sine landeveistreninger, og det arrangeres x antall puljer til DSS; både full distanse men ikke minst fra Lillehammer. Egne jentelag popper opp med 1-2 større landeveisritt som sesongmål, og på Facebook ser med et utall grupper med landeveisfolk som trener jevnt og trutt for DSS/L-O som sesongens store mål .

På den andre sida har man terrengsyklinga, som også er populær på sin måte. Den nevnte sykkelklubben over har ikke lenger bare intervalltrening på grus for grusgamperne, de trekker også hopetall ut på sti på ukentlige teknikktreninger. Folk som tidligere var livredde for røtter og stein på grusveien kjøper nå rittfulldempere med jukkepinne, og klissedekk til bruk på høsten.

Så har man så klart et lite paradoks: Selv om jeg er ganske overbevist om at folk trekkes mot ytterpunktene, ser man at deltakelsen på mer tekniske ritt er heller laber. Stiller man til start i M35-39 på den lokale rundbanecupen risikerer man å havne på pallen så lenge man karrer seg til mål noenlunde hel. På kvinnesida er det enda verre; der kan man vel omtrent vinne hele cupen om man kommer i mål på 2-3 ritt (litt på spissen).

Jeg har en teori om at man som syklist utvikler seg, og jo lenger man har holdt på jo lenger ut mot ytterpunktene trekkes man. Ser for meg at de fleste voksne som begynner med sykling starter med en terrengsykkel på asfalt og grus, og kjører noen enkle ritt. Så blir de hekta, og man begynner å se at man på sånt underlag har andre, langt mer egnede verktøy (landeveissykkel). Samtidig ser man at de få gangene man tar turen ut i skogen så ser det fryktelig gøy ut med fulldemper, baggy shorts og bamsemums på baklomma. Så, når Cerveloen henger trygt i boden ved siden av boutique-fulldemperen, har man hverken tid eller lyst til å finne frem halvdemperen og ta et par timer på grusen. Ikke at det er feil, men "been there, done that".

Jeg mener at grunnen til at dette har gått til helvete er at man a) har priset seg for høyt, og b) at man over tid har neglisjert tilbakemelding fra ryttere vedrørende gjørmepartiene som har vært direkte ødeleggende for sykler og rittets renomè. Jeg vil gjerne utfordre sykkelklubbene i området til å sette seg sammen og jobbe fram en løype på stier som tåler regn kombinert med de egentlig ganske flotte gruspartiene som finnes der opp.

Vanskelig å si. I år droppet jeg Raumerrittet pga. Farrisrunden som i alle fall jeg synes er en nobrainer. Subjektivt tror jeg ritt som har eksistert lenge sliter med at flere av de små og nye ritt på terminlista er for gode arrangementer. Med andre ord at konkurransen er for stor. Som eksempel kan jeg nevne Elgrittet som jeg syklet i fjor. Må si det ganske deilig å dra fra et ritt mett og med en følelse av at dette var skikkelig valuta for pengene, og ikke at man har blitt ranet på høylys dag!

Intet tre vokser inn i himmelen.
I oppgangstider er det ofte lett å få suksess, men når interessen daler er ikke nødvendigvis høyere pris for et "dårligere" produkt riktig medisin for å rette opp skuta....

For min del hadde jeg digget om Raumerrittet kom i ny drakt. Gjerne med start og mål på Hellerudsletta. Men med grus /sti og diverse underlag og runder a feks 4-5 km. Feks 5 eller 10 runder.
Man trenger ikke kjøre pokker i vold nordover i skogen.
Mer publikumsvennlig og morsommere og kanskje enklere å arr pga mindre geografisk område.

Jeg tror det er positivt dersom de klarer å få til start og mål på Ask i Gjerdrum selv om det blir litt lenger å kjøre for de som kommer sørfra. Herfra er det mye kortere vei ut til enten grusveier eller stier i skogen. Grusveiene oppe i Romeriksåsen går i flotte omgivelser og det finnes supre stier man kan benytte seg av, dersom grunneiere tillater dette. ``Gjørmepartiet`` er dessverre veldig utsatt ved regn og tørker svært sakte opp, noe som gir store forskjeller for førstemann og sistemann.

For mitt vedkomne håper jeg de finner en trasè som inneholder flotte stipartier kombinert med noen mil på grusveiene oppe langs åsen. Noe transport på asfalt må man regne med, men ikke i den utstrekning det ble foreslått i år. Jeg tror selv de som synes at terrengpartiene kan være for utfordrende misliker å betale for å sykle fire mil på asfalterte fylkesveier med biltrafikk.

Hvis folk trekkes mot ytterpunktene så burde jo Raumern vært fulltegnet. Lettere løype enn den som skulle vært i år er vanskelig å få til.

Selv de som vil ha det enkelt vil jo ha et morsomt ritt. Dette har feks Farris og Vasan lykkes med.

Folk jeg har snakket med, som da ønsker lett birkentrasee, kommenterer oftest prisen på rittet. Folk vil heller stille på mindre ritt til en pris mellom 300-500 kr...

Dette tror jeg er helt korrekt for veldig mange. Alle i mitt miljø har lenge kommentert prisen. Alle har deltatt på ritt til under halvparten av makspris og følt at en har fått mye mer igjen for pengene (ref Elgrittet).
Løypa i seg selv har en del spennende innhold, men gjørmeopplevelsene har ikke gjort det lettere for arrangøren. Det er heller ikke akkurat et pluss å oppleve galskapen på asfalt fra start til stigningen mot Ås gård. Har opplevd massevelt og biler i mot som hadde endt med dødsfall ved uhell. Få start og mål i Gjerdrum og lag en løype med terreng som alle kan klare, gjerne flere runder, som tåler regn, og bruk de flott grusveiene som finnes i åsen. Bør være mulig, om ikke grunneierne setter seg fullstendig på bakbeina.
Synes for øvrig det er synd, og kanskje en smule naivt at dette ikke har blitt fanget opp tidligere.... Håper veldig på Raumerrittet 2017!!