Nedgang i rittdeltagelser

Flere arrangører sliter om dagen og må avlyse samt sterkt reduserte deltagerantall, mens noen få opplever oppgang. Synses om flukt til mer opplevelsesrike alternativer både i organisert og uorganisert form.

Hva tenker folket, er sykkelepoken over?

Nei. Tror det er en overetablering av ritt. Terminlista er jo proppfull.

Det er nok en liten lekkasje til triathlon og løping, men i bunn og grunn er det nok det at det er for mange ritt til at alle er bærekraftige. Er jo i bunn og grunn klassisk samfunns-/markedsøkonomi det vi ser nå (samme som i sykkelbransjen). Det var en periode hvor det var litt få ritt, de som var, var noen økonomiske gullgruver. Så oppdager sykkelklubbene at det er en lønnsom "bransje" og hopper på. Noen er raskere enn andre og etter noen år så er det for mange ritt. Når tilbudet er for stort i forhold til etterspørselen så vil deltagerne havne dit hvor den opplevde verdien er størst. Enten det er Birken med stor prestisje eller lokale ritt med lav kost og sjarm. Så forsvinner de rittene som markedet ikke liker og så er rittmarkedet tilbake i balansen etter en stund.

Som ivrig mosjonist så kunne jeg ønske meg at man kunne melde se på en rittserie til rabatterte priser. At man feks kunne betale kr 3500 - 4000 for 8-10 ritt spredt utover året (evt 5-6 til ca 2000). Da ville man fått mye for pengene og rittene kunne fått forutsigbarhet. Noe av min utfordring per i dag er jo at det er masse ritt jeg vil sykle og avventer til det siste fordi jeg ikke klarer å bestemme meg.

En kjent situasjon.
Som medfører at rittarrangører ikke aner hvor mye mat, drikke, premier, startnummer, toaletter, etc som skal bestilles. De ender opp med å bestille for mye, noe som øker kostnadene, eller bestille for lite og må stanse påmeldingen og miste inntekter.

Aner ikke om det er flere som tenker som meg. Men de fleste rittene er jo langt uti gokk. Jeg for min del hadde nok syklet ett par-tre flere ritt i år om det var enklere logistikk og helst også ikke altfor lange distanser. Ritt som TSR der man kan sykle hjemmefra og være hjemme etter fire timer er gull.

Jepp, enig. Gidder ikke å kjøre så ofte til GOKK (Oslo f.eks)

Kan underskrive på det, hvis alle sitter på gjerdet og venter er det i praksis umulig å lage et godt arrangement.

Har vært med på å arrangere landeveisritt med kundevennlig og "liberal etteranmeldingspolicy" hvor vi noen år etter hverandre hadde 60-70-80 forhåndspåmeldte.
- ved godt vær på rittdagen har vi hatt over 400 deltakere
- ved dårlig vær på rittdagen har vi hatt under 100 deltakere

You do the math...

Det mener jeg er en argumentasjon som medfører null løsning på et problem, som et min oppfatning skyldes altfor mange ritt, og på enkelte ritt altfor høy pris.
Hva gjør forbundet? Har det blitt kartlagt hva deltakere tenker? Bærebjelken i disse arrangementene er de med familie, unger og andre gjøremål, vil jeg anta. Jeg er der, og jeg kan ikke drive å melde meg på innenfor tidsfrister i mars-mai for å få billigst pris. Det vil garantert dukke opp noe som kan medføre DNS. En kan ikke mene at mange sitter på gjerdet uten å gjøre noe for å få dem ned fra gjerdet. Jeg har ikke undersøkt hvorfor, og jeg har heller aldri arrangert ritt/renn, så mulig jeg "mener feil", men jeg er en av mange brukere som definitivt ikke kan melde meg på to måneder før et arrangement, og de rittene som har en pris tett opp til som er på +/- tusenlappen (eks Birken, Grenserittet, Raumerrittet, etc) er jeg ikke i nærheten av å vurdere å betale full pris for, og det er i gode tider!
Skal dette gjøres noe med må produkt og pris henge sammen, og dersom forbundet vil redde noen ritt, så håper jeg støtten kommer eller øker (aner ikke hva ordningen er), for det kan ikke være sånn at lokale krefter risikerer store tap ved f eks dårlig vær, og det kan også gjennom støtte sørge for at en kan ha samme pris uansett. Da hopper jeg ned fra gjerdet!

Jeg er jo klar over det. Allikevel så er det en praktisk utfordring. Kanskje jeg bør være mer fremoverlent og melde meg på.

Jeg sykler nesten noe hver helg og tidlig påmelding gjør at man forplikter en del penger. I år har jeg allerede veltet ifm. ritt, sånn at jeg måtte sløyfe annet ritt, så før jeg melder meg på vil jeg på en måte være sikker på at jeg kan delta og. Gikk og på en stjerne smell hva gjelder trening i tiden før Montebellorittet som gjorde at jeg gikk inn i det rittet med -32 i FORM (53/84) jf. Strava, og sluttid deretter. Så motivasjonen har i tillegg vært litt laber etter det. Håper det løsner litt i Vestfold rundt i helgen! Så for meg er det litt sammensatt hvorfor påmelding skjer sent.

Mine talleksempler er like relevante for slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, mao lenge før overetablering...

Men hvordan tenker du at en kan løse dette? Er vel forholdsvis mange flere som har deltatt på ritt fra 2008-2015 enn på nittitallet, og med dramatisk nedgang fortsatt flere enn på nittitallet.
En vedvarende oppsving rundt sykkel ønsker vel alle. Hva kan gjøres for å hjelpe arrangører?

Selvfølgelig har antall ritt noe å si, men jeg tror ikke det er hovedgrunnen. Det er en naturlig bølgedal, og kan ikke sees på isolert.

Det at det pleide å være fullt i løpet av kort tid på Birken/Grenserittet etc har jo ikke noe å gjøre med at det ikke fantes andre ritt. Ja, kanskje det å tynne ut ikke var helt riktig (Fredagsbirken, Grenserittet midt, el-grenserittet, Landegrensen, grenseløpet...), men generelt så tror jeg på at mange som ikke nødvendigvis er sykkelentusiaster til beinet tok de som en utfordring - og vi fikk fulle startfelt.

Utfordring overstått = finne en ny, og da ikke nødvendigvis i form av sykling. Jeg kjenner mange som trente og deltok som besatt for de store rittene som ikke gjør annen enn å spinne på treningssenter nå, og har null sykkelinteresse. Disse deltok da på flere ritt - som trening til Birken og Grenserittet, over en periode på 2-3 år.

Enda flere har kjørt en av rittene én gang, og er happy med det.

De som virkelig digger å sykle, eller har ambisjoner, er nok mye mer kritiske nå, og ikke villige til å betale store beløp for å starte et ritt hvor de egentlig ikke bryr seg om det er folkefest langs løypa, messer, trøyer, orkester etc.

Samtidig er de ikke like på når det gjelder konkurranse, men leter heller etter en opplevelse. Selv befinner jeg meg i kategori "ekstremt sykkelfokusert" i denne perioden av livet. Jeg har aldri kjørt Birken, og kommer ikke til å gjøre det, men er påmeldt TSR, Offroad Valdres og Ultrabirken - sær som jeg er. Andre "store" ritt er totalt uniteressant, og tror jeg er i samme båt som mange ved å stille krav til opplevelsen. Men ikke sikkert jeg kommer til å kjøre UB eller OV flere ganger av den grunn.

Triatlon og løping er på en topp nå. Er sikker på at dette vil falle igjen ila et par år, når noe annet fanger almenn interesse. Akvariumsfisk, f.eks.

Jeg har ingen fasit, ville bare eksemplifisere og gi min støtterklæring til Tgabriel (som i likhet med meg både er/var arrangør og rittdeltaker) og hans hjertesukk over at potensielle deltakere "avventer til det siste fordi de ikke klarer å bestemme seg"

Hm, dette er stikk motsatt for meg. Har 3 barn & kone, alle i familien har minst én hobby. For å få kabalen til å gå opp, er jeg dønn avhengig av å kunne planlegge lang tid i forveien. Kalenderen for mai-september er vanligvis full i februar.

Går et ritt i dass pga sykdom eller annet, så blir det å slikke sårene, ta tapet av cash, og se fremover. Jeg kan jo like gjerne oppleve teknisk problem eller tryning fem meter etter start, og et ritt går like mye i dass av den grunn, hvis ikke mer pga transport, fritak fra heimen, og andre forberedelser.

Ja, vi er alle ulike, men da har du bedre råd enn meg;)

Trappetrinn på startavgift er én mulighet, men ikke særlig virkningsfull.
I glansdagene til VMR betalte folk lett 1000,- for å sykle en runde hvis det var finvær på rittdagen. Helt topp for arrangør hvis de har "ledig kapasitet".

Andre virkemidler fimnes selvsagt, men de fleste koster penger som man ikke vet om man får tilbake, så da er man kanskje like langt?

Edit: Vi refunderer forresten startavgift ved fremvist legeerklæring.

Tja, nå kjører jeg veldig sjelden mer enn 3-4 ritt i året, så det blir ikke så voldsomt

Poenget mitt var - å sitte på gjerdet til siste minutt, bli med, bosset ryker etter 3 tråkk, reise hjem.
Hva er forskjellen på det, og å ha betalt startavgiften noen mnd i forveien? Risiko for å tape startavgiften er der uansett.

Kan vel ha noe med generell nedgang i visse forbruksmønstre som f.eks, taxi, restaurant og frisør pga. økende ledighet og en viss økende skepsis for den økonomiske fremtiden...
Folk kutter ned på enkelte utgifter som ikke er de mest nødvendige.
Kan det være en medvirkende faktor?
Pluss at folk melder seg på løp isteden?

Den ena risikoen kanske är klart större än den andra?

Jeg prøver å få med meg 8-10 og det sier seg selv at jeg ikke kan beslaglegge så mange helger et halvt år i forveien da det som bcbc sier; det skjer alltid noe...

Da er det naturligvis en annen deal. Men, jeg tror ikke det er gjengs for de mange som fyller opp startlistene. Selv de ivrigste fra noen år tilbake som fylte listene på Birken og GR tror jeg neppe kjørte mer enn 4-5. Kall det gjerne semi-hard core, dvs at man kjørte flere ikke-lokale ritt enn lokale.

Det er jo ikke et lite fall i antall. At Grenserittet pr d.d ikke har bikket 2000, med kapasitet til 7, sier mye. Lurer på hvor lavt de kan/er villig til å gå på antall startende.

Så lenge folk har muligheten til å melde seg på til dagen før start + evt etteranmelding, blir det ofte sånn at mange betaler noen hundrelapper ekstra for å kunne vente til de er sikker på at de kan delta.
Hva med å sette et tak på antall deltakere og påmeldingsfrist? Forutsigbart for arrangør, selv om de kanskje ikke får like mange startende. Men de taper ikke penger på at folk venter til de kan sjekke værmeldinga, og det blir enklere å organisere i forhold til toaletter, mat osv. Så får de som ønsker å sykle det ta valget tidligere. Det er som regel snakk om hundrelapper man "taper" om man skulle bli syk e.l. Så får man heller avtale med kona i forkant at man skal sykle ritt den dagen.

I fjor var jeg litt som mange beskriver her, venta til siste mulighet med å melde meg på for å være sikker på at jeg kunne delta. I år har jeg gjort det annerledes, har meldt meg på flere ritt måneder i forveien. Har avtalt med kona hvilke ritt jeg skal sykle, i stedet for at jeg sitter på gjerdet og spør i siste liten om det er greit at jeg drar på ritt.

Jeg tror mange er mette. For mange ritt og for mye prat om det. Det er slik at jeg nesten er flau over å si at jeg skal sykle Birken.

Mange vet at jeg driver med sykling og mange skal snakke med meg
om det. Jeg hater å snakke om sykling. Altså med folk som ikke driver med sykling selv. Jeg mistrives når folk spør meg om ditt og datt, har du syklet i dag. Ja, jeg har det men snakk om noe annet.

Jeg hater å si at jeg feks har syklet Birken Grenserittet Trondheim- Oslo osv og prøver å unngå prat om det på jobb og i det private. Men det er ikke lett. Jeg sykler mye men irriterer meg over folks reaksjon når jeg sier hvor langt jeg sykler. Til sykkelinteresserte folk, altså folk som vet hva boss og 650b er så opplever jeg ikke noe uproblematisk å prate.

Altså jeg tror det har nådd et metningspunkt. Side opp og side ned overalt i media om hvordan trene til Birken osv har skapt en topp. Det er ikke gøy lengre. Det er ikke spesielt lengre. Videre tror jeg utvanningen har ødelagt alt. Birken er ikke Birken, men for noen har det blitt Lørdagsbirken, fredagsbirken, halv og hel og kvart Birken, BarneBirken, MammaBirken, manne eller Kvinnebirken. Alt dette er i ferd med å ødelegge produktet.
Samtidig er det mange av oss som oppdager gleden ved å kjøre uten stoppeklokke, kun leke i skogen,

Også kan det jo være slik at når det nå da kanskje har blitt en slags metning av markedet, så har folk mer å velge i, og da blir de mer kresne.
Rittarrangører som da har gjort en dårlig jobb (løype, mat, etc.) får smake det.

Det er helt naturlig med en nedgang etter at folk har fullført "alle" rittene et par ganger...det finnes så mange andre idretter, og flere av disse ser en klar økning.

Jeg kan for eksempel ta meg personlig. Jeg har fullført mine ritt og nådd alle de målene jeg hadde, så de siste 2 årene har jeg bare syklet Vestmarkrittet og er godt fornøyd med det, sikkert i flere år fremover.

For meg er det ingenting arrangørene eller sykkelforbundet eller noen andre kan gjøre. Jeg synes det er flott at tilbudet i dag er større enn noensinne, og jeg mener at det bidrar til lavere frafall...det hadde vært enda høyere uten "utvanning". Siste gangen jeg syklet Styrkeprøven, så syklet jeg Eidsvoll-Oslo i strålende sol. En flott opplevelse og god trening det også. Hadde korteste alternativ vært Lillehammer-Oslo, så ville jeg sannsynligvis droppet hele rittet.

Ja enig. Men jeg synes det er vanskelig å forutse hva som funker og hva som ikke funker.
Så feks at Hurdalsjøen Rundt bare hadde ni påmeldte og måtte avlyse. Altså 9 påmeldte til et etter min mening ganske bra ritt. Tydelig sterk konkurranse med annet som skjer men likevel.

Tror og det er nådd et metningspunkt og siden det ikke er så i skuddet lenger gidder heller ikke folk å planlegge i lange tider fremover. Hadde etpar bekjente som vurderte ritt nylig, de er ikke så interesserte at de melder seg på halvåret i forveien, men trives med sykling og trening. 900kr inkl. lisens for påmelding ble for drøyt for å slenge seg med noe jeg er helt enig i. For min del er jeg småbarnspappa med sykling som hobby. Er 2 ritt i året jeg kan si på forhånd i god tid at jeg svært gjerne ønsker å sykle og melder meg på tidlig. Utover dette blir det ganske tett inntil dersom det åpner seg ei luke, men da skal prisen være riktig og rittet være noe utover hva jeg synes er ordinært.

Det er 26 ritt til helgen og 27 ritt helgen etter (fredag, lørdag og søndag) landevei og terreng)). Er det rart at noen ritt ikke blir fulltegnet, og at folk holder alle muligheter åpne? Det er jo et mangfold uten like...

Jeg sykler 6-8 ritt i året, normalt sett, men som nevnt å betale 1000-1500 kr for et ritt har alltid vært uaktuelt. Da vil det antakelig koste meg mer pr år å sykle enn å ha en god ny sykkel, og det er for meg helt absurd!
Mitt poeng er at forbundet har/har hatt enormt mange fordeler av mange deltakere og stor interesse for sykling, så dersom en lager en ordning som gjør at ritt kan slippe å være totalt avhengig av at folk melder seg på 6 mnd i forveien, eller av at temperatur og vær er perfekt, så vil kanskje flere ritt få etablert og utviklet seg. Finnes det slike ordninger?
Uansett grunn, så er ikke produktet godt nok for brukerne lenger, og da må noe gjøres. Ritt med større nærhet, flere runder, legger vekt på opplevelse, har er særpreg, etc er det som kan trekke i tillegg til pris og hva en føler en får tilbake. Jeg vurderte Lillehammer-Oslo, men steilet når jeg leser at jeg må ut med 1500kr..... Har noen vært ved start og mål etter et så dyrt og stort arrangement? Føler en at en får valuta for pengene? Som sagt, vi er ulike, men dette er i mine øyne galskap, og det når det er gode tider.... Hva når det faktisk blir litt trangere kår? Skal en sette ned prisen, eller kanskje kutte ut å arrangere? Er dette bra for rekrutteringen? Viser ikke de fleste undersøkelser at landeveissyklister har mange timer i terrenget før de begynner med asfalten hvor pengene er.....