Dugnad - tvunget arbeid eller ikke

Ouch, der kom kanskje en fordom ut i lyset...

Det var vel ikke en fordom, men en erfaring.

Det var jeg som muligens var fordomsfull, dersom det var uklart.

Hos oss er årtidsgrupper og vennegrupper et rent sosialt prosjekt og handler om å bli kjent og har ikke annet med skolen å gjøre enn at de inviterte går i samme klasse / trinn. 17. mai arrangement på skolen er det ikke skolen som står bak, men FAU. Foreldreovertagelse er såvidt jeg vet egentlig en planleggingsdag der foreldre blir spurt om de vil finne på noe med elevene, enten praktisk ved omvisning på arbeidsplass, eller alternativ undervisning. Markedsdag har vi ikke, så formålet med den kjenner jeg ikke. I barnehagen gikk dette typisk ut på å ha basar for å samle inn penger til et veldedig formål.

Alle helt legitime ting å stille opp på

Edit: Mulig jeg krøssklippa inn litt økonomi i startinnlegget =) Beklager.

Ingen av disse arrangementene handler (hos oss) om skolens økonomi så det er vanskelig for meg å forstå poenget ditt.

Det sagt er det ingen tvil om at norsk skole mangler midler. Jeg klarer bare ikke linke den dårlige økonomien til nevnte "dugnader".

Tror nok det godt kan stemme at de som har oversikt og overskudd til å gjøre dugnadsarbeid oftere har (hatt) mer overskudd til jobb og studier, enn de som sitter langt nede i økonomiske bekymringer eller andre hengemyrer.

Det betyr absolutt ikke at det er en-til-en-sammenheng selvsagt.

Stemmer, det er også det jeg skrev
Fruen og jeg har vært tillitsvalgte innenfor barnefotball, barnehåndball og sykling de siste 25 år, så litt erfaringsgrunnlag har jeg.

Kudos!

Som sagt, du dro min fordom ut i lyset. Jeg har litt erfaring, men på langt nær så mye som deg. Tommel opp!

Dette kan muligens forstås som selvskryt, det var ikke meningen. Det var håndball/ballspill mens ungene var med i barneidretten. De droppet ut da det ble for mye alvoret, så de siste årene har det primært vært sykkel (dvs. fars egen interesse)
Innenfor håndball/ballspill fikk vi salgsplikten langt opp i halsen, i sykkelverden har det heldigvis kun vært praktisk bidrag ved trening og arrangement.

Enkelt sagt har jeg pussig nok erfart at det er enklere å få en håndstrekning fra de som har full kalender fra før, enten det har vært til å bidra som ekstralagleder/spillerteller på en knøttekamp eller bemanne vaktpost på et sykkelritt

Er det mindre dugnadsarbeid på bygda eller i arbeiderklassekommuner som Odda?

Tviler jeg sterkt på.

Tror erfaringene det vises til her dreier seg om noe annet enn tradisjonelle klasseskiller.

Jeg er både enig og uenig i det du sier.

Helt enig i at skolen skal være likt finansiert.
Men det som du omtaler er arrangementer som er utenfor skolens kjernevirksomhet, og som det (oftest) er FAU - dvs foreldrene - som har bestemt at skal løses gjennom dugnader. Om man er uenig i dette, så har man mulighet til å ta FAU-verv og ta det opp i FAU-møtene. Hvis man da ikke vinner fram, så får man bøye seg for demokratiske beslutninger.


Sidespor: Tilbake til en liten kjepphest generelt i denne diskusjonen:
- Salg er ikke dugnad. Det er inntekt til foreningen din, men det er ikke dugnad.

Det tror jeg også. "Full kalender" er ikke et rent overklassefenomen, og i hvert fall ikke kun et spørsmål om økonomi.

Forsåvidt enig, men når argumentet for å ha arrangementene er at det gir inntekter til sosiale arrangementer/utstyr skolen ellers ikke ville hatt økonomi til så er det i mine øyne en "snikfinansiering" av den offentlige skolen som lager grobunn for forskjeller.

Det var litt dårlig gjort av meg å dra inn årstidsgrupper og vennegrupper ettersom det, som du skriver, er et rent sosialt prosjekt - dog er det hos oss en beordring og ikke en invitasjon, men hadde det vært det eneste vi ble beordret til hadde det vært greit.



Det veldedige formålet som 17. mai og markedsdagsinntektene går til er sosiale aktiviteter og utstyr som skolen, etter eget utstagn, ellers ikke ville hatt råd til og da er det for meg en "snikfinanseiering" som jeg ikke vil bidra til.

Enig i det, men bare forutsatt at det faktisk er arrangementer/utstyr som skolen burde hatt (og dermed selv finansiert).

Hvis FAU derimot finner ut at "Skolen vår er fin og grei, men vi skulle gjerne hatt arrangementX/utstyrY i tillegg", så mener jeg det er helt OK å få til dette gjennom dugnad, etc.

Da er det foreldrene som bygger på i tillegg, ikke fyller hull som skolen (dvs kommunen) burde stått for.

Vi har ofte kjøpt disse pakkene med doruller. Synes ikke det er noe i veien med de. Fritt tilkjørt er det også.

En annen ting. Det er jo selskaper som lever av å tilby disse varene (doruller, kakebokser o.l). Mitt inntrykk er at mye av pengene går i lomma på disse, sånn at idrettslagene sitter igjen med mindre enn om de heller tilbyr folk å betale høyere medlemsavgift for de som har midler til dette.

En annen måte å komme seg ut av dugnadsarbeidet er å bli med som lagleder eller trener.

Kan det ikke være greit å være en del av barneidretten og kun betale, ikke stille på dugnad? Er jo ikke sånn at en må rydde opp etter en konsert eller tippeligakamp.

Jeg støtter definitivt det sosiale, men jeg tror ikke tvunget arbeid er særlig effektivt, heller ikke spesielt hyggelig når det oppleves motvillig av mange av deltagerne.

Mitt nevnte borettslag var forøvrig på Carl Berner. Opplever heller at dugnad er personlighetsavhengig enn klasseavhengig.

Någon som vet ekonomin för ett fotbollslag med 7-10 åringar?
Pris på klubbmedlemskap?
inkomster för dugnader?
inkomster för salg av diverse?
utgifter?

Jag tycker det är lite rart att vad som borde vara en enkel och relativt billiga sport som fotboll verkar medföra en hel del dugnader och salg för att få in pengar.

Bingo - og hvor sosialt er det at man selger doruller i hvert sitt nabolag.

De som jobber mye og tjener mye burde få velge å donere penger og de som jobber mindre og tjener mindre burde få velge å donere tid.

En barnegruppe i ballspill bør vel ikke være selvfinansierende?
I så fall er det noe galt med fordelingen av midler i fotballen.
Norsk toppfotball skuffer inn mange hundretalls millioner i TV-rettigheter til tross for lav treningsmoral og dårlige internasjonale resultater. Hadde mer av disse inntektene gått til smarte aktiviter i barne og ungdomsfotballen, enn til lederlønninger, representasjonsmiddager, og tatoveringer, hadde kanskje nivået på ligaen, landslaget og spillerne forøvrig blitt høyere, og dermed igjen inntekstpotensialet.

Har ikke hørt om at man ikke kan betale seg ut av dorulldugnad og tilsvarende.

Ofte innebærer dugnad å stå i en kiosk, lose parkering, styre måltavler, rydde søppel osv. Hvem skal gjøre den jobben om noen alltid betaler seg ut. Om du nekter, så betyr det jo at noen andre må ta en ekstra vakt...

På vestkanten sender de vel au-pairen på dugnad, eller kjøper kake på Pascal, eller leier inn en utenlandsk håndverker til å bidra med gartnervirksomhet i boligsameiet.
Kanskje det er løsningen her også.
Kanskje flyktningene kan selge doruller så fotballpappaer, - mammaer og - ungdom slipper?

Det var ikke Ola Narr eller?

Mitt inntrykk fra klubben min 8 åring er med i er at pengestrømmen på klubbnivå i hvertfall ikke går ovenfra og nedover.
Utfra tilsynelatende kostnadsnivå for 8 års lagene satt opp mot medlemskontigent, treningsavgift og dugnadsinnsats virker det absolutt som de store kullene nederst i pyramiden er med på å finansiere aktiviteten høyere opp der lagene blir færre, men dyrere i drift.
Og det er helt greit for min del, det kommer mitt/mine barn til gode om de holder på lenge nok.

Det handler jo ikke om å «slippe» dugnad, like mye om frivillig tidsbruk og effektiv ressursbruk.
Det er vaskehjelper og au-pairer andre steder enn i bydel Vestre Aker.

I helgen var jeg speaker på et arrangement, for en gitt sum. Dette kolliderte med en dugnad, det ikke var ønskelig jeg kjøpte meg ut av.

Scenario A:
Rittet jeg var speaker på kunne selvsagt hatt en far på dugnad til å prate på dugnad, en far som aller helst ville se poden sykle. Jeg kunne gjort dugnadsarbeid hjemme, dårligere enn en innleid profesjonell. Da ville vi hatt en misfornøyd far og en misfornøyd redaktør. Jeg ville også sagt nei til en betydelig inntekt, selv om jeg må betale en hjemme for jobben.

Scenario B:
Jeg er innleid som profesjonell på ritt, og en innleid profesjonell gjorde den jobben jeg kunne gjort, på kortere tid hjemme i Oslo.

Det ble scenario B, og vil bli det igjen neste gang.

Enkelte steder har det tatt helt av, og barnefotball har blitt helårsidrett. Da holder det ikke lenger med sirkeltrening i skolens gymsal et par kvelder i uka, det skal betales mye for halleie, kunstgress etc. og noen har trenergodtgjørelse helt ned på knøttenivå...

Nettopp fordi det er vanskelig å finne noen til å ta den jobben på dugnad.

En ond sirkel egentlig, da man må betale for å få noen til å gjøre saker som tidligere ble gjort av frivillige, hvilket igjen betyr at laget må få inn mer penger for å dekke økte kostnader, som igjen betyr at det må selges mer på dugnad.

Som poengtert tidligere, så virker det ofte som om det er prinsippet som er så innmari viktig. Jeg har stått på barnehage i monsunregn med beisekost, kjøpt fotballsokker til blodpris som ingen i familien passer eller har bruk for. Akedag i vått gress og gjørme. Reist 1 time midt i sommerferien for å dytte en gressklipper over 3mm brunsvidd gress.
Betalt 500 spenn i bot til barnehagen fordi vi ikke hadde mulighet til fri en dugnadskveld etc.

Når du har 3 unger akkurat passe fordelt slik at du ikke får en pause på et tiår eller to blir man ikke utelukkende positiv til dugnad. Og dette er kun skole og barnehage, så når idrettsaktivitetene kommer med julekalendre og dassruller, da blir man litt sur gammel mann.

Argumentet om at foreldre skal bli kjent er vås. Det er full spiker (for de som gidder å gjøre noe) frem til loddsalget overtar, og etter 2 timer med gnukking av papirlapper vil alle bare hjem, ungene er forbi leggetid etc. Selvfølgelig finnes de 4 som skravler seg gjennom hele dugnaden rundt en pappkopp besk kaffe, de bonder kanskje massevis.

Altså, det finnes gode dugnader. Pølsesalg på skolens 17.mai fest var helt ok, selv om det la litt ekstra press på logistikken. Å stille som trener for barnegrupper kan være skikkelig givende for rett type folk.
Men det finnes rett frem teite og fremtvungne dugnader. Salg av div. ræl er en av de, og det mener jeg grenser til latskap fra dugnadsarrangørens side.
Bortsett fra mormors sjokoboller. Da er jeg innmari positiv til å kjøpe kvota selv.

I know - been there, done that.
I et samfunn hvor flere og flere av oss kjøper seg fri fra det som tidligere var helt vanlige hvermannsoppgaver (husvask, hjulskift, husbeising, rekka blir lang...) vil det sikkert bli vanskeligere og vanskeligere å få folk til å ta på seg dugnadsarbeid og ulønnede verv

Høh, hyppig barneproduksjon er frivillig, og du er fortsatt ung, så bare vent til du blir orntli' gammel og gretten