Dugnad - tvunget arbeid eller ikke

Joda, det er det faktisk.

Norge bruker uhørvelig mye penger på skole uten å få betalt for det.

Nå er det selvfølgelig mulig å være den som bruker mest penger og fortsatt drive med underfinansiering, men jeg tviler på det er tilfelle her.
Og så kan det selvfølgelig diskuteres hvilken oppgaver man mener skole har å utføre med de pengene de får. I USA f.eks. organiseres mye (det meste) av fritidsaktivitetene gjennom skolen (cmiiw).

http://www.aftenposten.no/jobb/Norge-bruker-rekordmye-penger-pa-skole-5348183.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/...le-7122663.html

Dette har vært en gjenganger helt siden jeg har begynt å følge med på PISA, PIRLS og TIMMS-rapporten en gang siden det forrige millenium.

Så, ja jeg trur det kan diskuteres om norske skoler genrelt er underfinansierte.

Kjernen av saken ja. Dugnad kan jeg være med på, 'salg' driver jeg ikke med og heller ikke frivillig tildelte oppgaver når jeg ikke er tilstede ved tildelingen av de frivillige oppgavene.

Tviler jeg på, men jeg kan tenke at det er noen sosial-økonomiske forskjeller mellom arbeiderklassen i Odda og den i Oslo.

Hvorfor skal dette prakkes på flyktningene igjen, kan vi ikke få alle NAV-ere til å selge doruller? Og så kan de også begynne å vaske offentlige toaletter langs hovedveiene. Gjerne mot litt ekstrabetaling slik som er vanlig i en del andre land.
Samfunnsdugnad.

Jeg har ingen barn som driver med dorulle-idrett.
Bare for nyskjerrighetens skyld. Hvor mye koster en sånn pakke doruller (4,8, 16 stk?) og hva skal de selges for? Og er det sånne tjukt-papir-med-masse-luft-imellom-ruller som du akkurat rekker å tørke deg med en tre-fire ganger eller holder de en uke?

Godt ikke alle er like egoistiske. Synes alle bør lese denne, og så se seg selv i speilet og samtidig spørre seg selv om de virkelig synes at alt skal kunne løses med penger? Om "dugnads" prinsippet blir borte så gidder på litt sikt ingen å ta på seg ansvar i form av trener/lagleder/oppmann roller etc. i fremtiden, og da vil i realiteten kun de som kan betale noen som driver kommersielt tilby barna sine sportslige aktiviteter. Dette handler om mer enn individets rett til å betale seg ut!

http://www.skiold.net/Klubben.html?actions=639%3Acontent&idc=134

Jeg har lest, sett meg i speilet og funnet ut at det gikk helt greit - hvorfor ville den historien ha endt med sosial fortapelse av at noen betalte seg ut av dugnad?

Sosialøkonomiske? Grei ut.

Trur en arbeider har det mye romsligere økonomisk på en arbeiderinntekt i Odda enn i Oslo (Bærum?). Og dermed dreier jeg 'forklaringen for fenomenet' (om det eksisterer) mot rydige stabile økonomiske forhold og bort fra et visst absolutt inntekstnivå. (Satt på spissen)

Du har et poeng. Men det finnes også en annen forskjell som ikke er sosioøkonomisk.

Kom og fortell.
Jeg anser ikke mitt forslag som fasitten så hvis du har noen gode tanker.

Jeg mener det er åpenbart at oppslutning om dugnad på gruppenivå også kan være kulturelt betinget.

Enig, en mulighet, vi er tross alt flokksauer og er det 'lokalt' en god tradisjon for dugnad så følger flokken etter bjellsauen.

Noe av poenget mitt er at når ingen gidder dugnad mer så gidder ikke folk å stille opp som oppmenn/trenere heller. De aller fleste som gjør slikt i dag, gjør det fordi de ser verdien av modellen for egne og andre barn.

Hvorfor skal noen gidde når andre bare er ute etter en enkel exit?

Den artikkelen er direkte årsak til at en i vår familie fortsatt det frivillige arbeidet sånn at litt over 30 barn har et tilbud... Kan nevne at det kun er 4 foreldre av de over 30 barna som gidder.......

Fordi det alltid er folk som vil gjøre disse tingene også fordi de har glede av det - og disse folkene driver ikke klubben dårligere på dugnadsavlat enn på dorull-penger.

Personlig blir jeg bare mer positiv til å stille opp for klubben når jeg vet at mange ikke gidder, fordi da føles min innsats enda mer verdifull.

Håper du tjener godt For rekkevidden av dine holdninger er at alle bør få lov til å betale eller ta seg betalt for "frivillig" arbeid.....

Det tror jeg ikke all den tid det heldigvis alltid vil være mange mennesker som bryr seg mer om hva som føles riktig enn hva som til enhver tid er mest bekvemt for en selv.
Dugnadsånden blir ikke sterkere av at de som uansett ikke bekjenner seg til den tvinges til å være med.

Jeg er ikke like sikker. Hjemme teller vi på fingrene hele tiden. Hjelper ikke så mye at mange foreldre i tillegg har veldig urealistiske forventninger til hva andre foreldre skal fikse og ordne for egne barn.

Skal pengene også rå i barneidretten så blir det stusselig. For de som ikke kan betale seg ut er det nok og ganske deilig at man kan drive dugnad/salg. Den dagen for mange betaler seg ut faset "gratis" alternativet mest sannsynlig ut da få etterspør det. Resultatet av det er at noen blir ekskludert. Men for mange er ikke det viktig da det ikke rammer dem

Jeg tok det for gitt at sarkasmen/ironien var tydelig nok. Men den gang ei.

Har selv hatt Au-Pair.
Har vært opptatt med annet som har krasjet med dugnad i boligsameie.
Har vært med på leie inn håndverker for å male gjerder på fellesareal i stedet for at dette ble gjort på dugnad.

Synes dugnad kan være litt stress, men ser samtidig at det kan virke sosialt både i skole, idrettslag og boligsameier. Men jeg synes ofte at det virker litt krampeaktig, slik som Alpers påpeker at økonomer, journalister og tannleger skal male gjerder, når de heller kan jobbe med sitt og sysselsette en som er god til å male gjerder.

Relevant sammenligning: NOTS.

For oss som ikke er helt inne i NOTS: Kan du utdype litt, Anders?

Ikke et forsøk på å diskutere påstanden din, det er bare det at jeg ikke forstår

Ok, men da dømmer du jo andre på grunnlag av ditt eget subjektive ståsted, og det er somregel ikke et godt utgangspunkt.
Personlig kunne det aldri falle meg inn å droppe eller betale meg ut av en dugnad i idrettslaget, men jeg kan ikke kreve at alle skal foretrekke den løsningen og jeg tror ikke at det er noe problem at endel betaler seg ut - når alt kommer til alt kan ikke idrettslag drives på innsats alene, det finnes uansett regninger som skal betales og el-verket godtar ikke dugnadstimer som betalingsmiddel.

Ikke at jeg heter Anders men leste denne som tar for seg litt av dugnadsånden.

NOTS blogger: Din tur?

Jeg er ikke uenig. Eksempelet er faktisk meget godt. Håper det er noen som sikrer kontinuitet.

Jepp, det var den jeg siktet til. Det er jo i bunn og grunn de samme mekanismene.

Absolutt, det finnes nok en del flotte oppvekstsentre hvor hver elev får uendelig mer penger enn i mange skoler på Oslos østkant.

"Desentralisert skolestruktur"

Ser en dag på jobb og en kveld med dugnadsarbeid i barnehage har gjort at jeg har gått glipp av mye her, men det er nettopp disse salgs"dugnadene" jeg ikke liker.

Som skrevet er det flere familier som ender opp med å måtte kjøpe alle sekkene eller kakeboksene med overprisede kaker selv, selv om de gjerne egentlig er de som virkelig ikke har økonomi til det. Unødvendig utgift. Dasspapiret er ofte rævva også, men det er en annen ting... Finnes sikkert en tråd om dasspapirkvalitet også her på forumet... Det er alltid en eller annen gruppe i idrettslaget som er ute "dagen før" alle andre og får solgt sitt kvantum og vel så det i nabolaget.

Arbeidsdugnader med skikkelige oppgaver og foreldre som gjør noe annet enn å drikke kaffe med naboen er helt topp. Det samme med kakesalg av hjemmebakt, gjerne flere sorter, på arrangementer eller administrasjonsoppgaver for laget helt topp! Dette er kos, hvertfall nesten, men det å gå rundt med det forbanna dasspapiret eller industrikakene år etter år er et makkverk! Burde vært unødvendig.


Bare for å dra inn et eksempel, en jeg er i familie med 7 år på det tidspunktet skulle på en lokal helgeturnering i ballspill med det lokale idrettslaget, uten overnatting. Deltakeravgiften her ble på 200 kr pr spiller. For å få til deltakelse måtte hver enkelt spiller ut å selge dasspapir eller tørkerull for til sammen 900 kr. Ingen fikk lov til å "betale seg ut" av dugnaden med å betale inn til lagkassen. Alle som ville være med måtte selge... det blir bare for dumt. Min mor kjøpte en sekk, mens de endte med å kjøpe to sekker selv. 600 kr for en turnering de egentlig kunne kommet unna med med 200 kr, fair? neppe.

På dette tidspunktet var det også flere lokale skoleklasser som solgte alt fra kokebøker og kjeks til det nevnte dasspapirert, bygda var oversvømt av slikt salg. De eneste som tjente på dette var Norengros som var leverandør av dasspapir og norkak eller hva de heter de som lager denne kjeksen....

Dæ æ Finn sin feil....

Har du hørt om sandpapir? Det er nesten som det.
Her har det vel vært 48 ruller for 300 kr eller noe sånn.

http://www.etn.no/uploads/Brosjyre%20salgsdugnad.pdf her er en liste...

www.nordkak.no 20 deltakere 10 bokser pr deltaker og laget sitter igjen med 4.000 kr på disse 200 boksene. Ikke en veldig bra deal spør du meg...