Dugnad - tvunget arbeid eller ikke

Sitter å ser på dugnad"regler" i et lokalt idrettslag familien sannsynligvis blir en del av etter hvert.

Kommer her over et punkt som sier at alle spillere må selge minst tre sekker med toalettpapir hvert år. Det vil si, familien må kjøpe tre sekker overpriset toalettpapir i året, har man flere barn i idrettslaget får man gleden av hele seks sekker.

Er det flere som har slike ordninger?

Synes selv dette produkt-salget i idrett er en uting og det blir mer og mer av det... Det er heller ingen mulighet for å be om å få betale høyere medlemsavgift, slik at klubben netto sitter igjen med tilsvarende som de ville gjort om vi hadde solgt 6 sekker dasspapir.

Jeg vokste opp med et aktivitetstilbud som ble drevet mer som bedrift enn som et tilbud til barn og unge. I avkroken der jeg bodde var i 4 barn innenfor få kilometer som skulle selge ut loddbunker á 30 lodd hver. Det var mange ganger så mange lodd som det bodde mennesker innenfor naturlig reiseavstand.

Det er mye god læring i å skulle finansiere aktiviteter gjennom å selge varer og tjenester, men jeg har mine betenkeligheter rundt hvordan og hvor hensiktsmessig dette formidles.

Vi har to barn i vårt idrettslag, og må selge 9 sekker dopapir (6 for ett barn, 3 for søsken). Disse er det derimot rift om, og vi pleier lett å selge ut flere enn vi må. Det vil si enda mer gevinst for breddeidretten i idrettslaget vårt. Vil vi ikke selge, så kan vi bare kjøpe oss ut av det (til ca. halv pris av hva inntektene av salget hadde blitt).
I tillegg selger vi noe som heter Enjoy-kort, et slags bonuskort for shopping og restauranter i byen. Her må vi selge et minimumsantall også, husker ikke hvor mange. Nok en gang så selger vi flere enn pålagt (ett restaurantbesøk, eller en målbevisst handletur er alt som skal til før kortet har betalt seg). Disse kortene gir ganske mye i overskudd, mener jeg å ha hørt.
I tillegg kommer kaffe-/kakesalg i forbindelse med hjemmekampene våre, kanskje fire ganger i året pr.barn.

Et par slike salg i året synes jeg er greit. De ønsker vel ikke å legge på kontingenten for mye heller, og ende opp som byens 'dyreste' (men ærligste) idrettslag. Heller salg av dopapir en gang i året enn loddbøker, mener ihvertfall jeg.

Hva var det Ingebrigt Steen Jensen en gang sa? Han så det han mente var en tåpelig aktivitet, at en reklamemann, en lege og en jurist brukte tre timer av en lørdag på å selge kaker for 300 kroner tilsammen. En av dem kunne jobbe en time overtid og gi det tidobbelte til klubben.

Personlig mener jeg klubbene er tjent med en høyere medlemsavgift, slik at foresatte kan slippe alt det dugnadsstyret. Den ekstra tiden kan heller brukes til å følge poden på kamp.

Det er det samme som når vi har dugnad i sameiet vårt, vi flyr rundt og gjør halvdårlig arbeid på vinduskarmer og ugress, når en heller kunne hatt en grillfest og leid inn profesjonelle.

(Husker ikke helt beløp eller stillinger i Steen Jensens tilfelle, men det illustrerer poenget. )

Jeg er fan av dugnad som fenomen.

Kjenner flere familier som ikke har så mye å rutte med, og som derfor teller på knapper om datter/sønn skal få være med på utvalgte fritidsaktiviteter. Om de i tillegg skulle betalt mere fordi klubben dropper dugnad, så ville nok disse barna blitt trukket fra fritidsaktivitetene.

Nå er de fortsatt med, mot at far og mor heller bruker noen timer på å stå parkeringsvakt, eller er med på å rydde skog eller ordne i stand til sommeravslutning osv.

Når det er sagt, så er jeg ikke fan av salg for å gi inntekter til klubben. Dette faller ikke inn under begrepet dugnad for min del.

hvis penger ikke er tema for deg så kan du jo drite i sekkene med dopapir og bare betale din andel direkte til klubben - gi beskjed om at de som ønsker kan få sekkene dine til eget bruk eller salg

endel småbarnsforeldre sliter med økonomien og da er slike dugnader som dette ett alternativ for å finansiere kontigenter, turer etc
med litt livserfaring så vil du oppdage hvor mange som sitter hardt i det mtp penger

Imponerande, för ett tag sen var jag i ett informelt föreldresamtal där folk diskuterade vad de behövde sälga i andra klubbar och jag har för mig att de allra flesta inte tyckte att det var så lätt att sälga dopapir, truser och annat.

Köpte förövrigt en sådan pakke dopapir för några år sedan och tyckte väl att varken kvaliten eller priset var spesiellt bra om jag husker rätt. Bättre att köpa när det är salg på coop.

Personligen har jag fremdeles negativa minnen av salg för klubbar när jag var ung och hoppas inte att mina barn vill vara med i någon klubb med salg tvång. Att vara med på dugnad tycker jag är en annan sak.

Men burde ikke dette vært frivillig? Det er jo de som ikke får vært med familien fordi de må på dugnad, ser ikke helt logikken i dette heller.

Ett problem är att jag tror att det är rätt många föreldrar som tvingas köpa varorna själva för att de inte får solgt dem. Om då inte klubben har någon ordning där man bara behöver betala vad klubben får in av salget så blir det dyrare för föreldrarna.

Vet ikke helt om jeg skjønner spørsmålet.

Å kreve ekstra penger vil slå svært ulikt ut mellom ressurssvake og ressurssterke familier.
Tid er mye enklere å få til, og slår ikke like urettferdig ut.

I samtlige foreninger jeg har vært med i, har det ikke vært noe problem å få byttet tidspunkt for parkeringsvakt, eller male en benk på kveldstid framfor å møte opp på fellesdugnaden.

Dugnad i idrettslag etc. har jeg ikke noe problem med all den tid det er en frivillig aktivitet barna er med på - den obligatoriske foreldreinnsatsen som må legges ned fordi vi har barn i grunnskolen synes jeg derimot er svært problematisk

Burde en ikke kunne velge, om en stiller på dugnad eller bidrar økonomisk, slik at den konkrete arbeidsoppgaven evt. leies inn?

Jeg har hatt min dose med dugnader, og etter å ha sett hvem som virkelig tjener pengene dårlige doruller eller industribakte kaker som går i søpla gjør jeg heller en arbeidsinnsats ved vaffelpressa eller som parkeringsvakt enn å forsøke å prakke dyre/dårlige varer på venner og naboer.
(sorry, men når du blir pålagt å selge et visst antall, og gang på gang blir sittende med dritten selv fordi "alle" har kjøpt eller sier nei takk er det ikke lett å være positiv til slikt)

Det burde det være. Noen har lite tid, andre har lite penger. MEN - som det sies her oppe, dersom man betaler overskuddet av x antall sekker dopapir direkte inn til klubben, så nekter de vel ikke på det. I såfall er det jo frivillig.

Jeg er enig i dette. Tar mye heller en kveld med vaffelsalg enn å sende tenåringen fra dør til dør med en vare det er umulig å selge.

+1. Det er mye hyggeligere, mye mer sosialt, og ikke minst mye bedre økonomi i den slags virksomhet. Og i den grad man kan få barna til å gjøre noe av dette også, så er det veldig god læring i å være en god kremmer, en egenskap som er sterkt undervurdert for det senere liv.

I vår klubb kommer vaffelsteking (varslet 8 vakter, reelt er det nok litt færre) i tillegg til 2 runder med salg av doruller, og da har jeg kun tatt med det klubben krever. I tillegg kommer egne dugnader for laget =)

Edit. Det er frivillig å la ungene være medlem, still opp, eller finn på noe annet...

Jeg mener nei, da dette strider med hele dugnadsordningen og vil undergrave den på sikt.

Men hvorfor er dugnad den eneste måten å få ting gjort på?

I sist borettslag jeg bodde var det dugnad på vårvask. Det var helt uaktuelt å leie inn hjelp, noe jeg ikke helt forsto. Nå var ikke dette et idrettslag, men sikkert mange paralleller.

Enig i det.

Jeg synes generelt at man heller bør engasjere seg for å endre ordninger man ikke synes er optimale. Jeg opplever at veldig mange er kritiske til hvordan frivillig, ideelt arbeid utføres, og stort sett tar hensyn til de få timene de selv må legge ned for at poden skal få et godt aktivitetstilbud eller at boområdet skal se bra ut.
(Ønsker ikke å utelukke noen fra å mene selv om de ikke sitter i styrer og komitéer, men det er dumt å kritisere kollektive ordninger med individuelt perspektiv.)

Hva slags innsats tenker du på da?

Det er billigere for borettslaget?

I idrettslaget jeg p.t er aktivi i (svømmeklubb), er eneste formen for dugnad fra foreldre/foresatte/andre bistand under idrettslige eller sosiale aktiviteter.Ulempen med at guttungen sluttet med ballspill for en tid tilbake er at lageret på garasjeloftet er i ferd med å gå tomt for toalettpapir. Tok ca. 3 år....

Foreldreovertagelse av skoledag, årstidsgruppearrangement, markedsdag, vennegrupper og 17. mai arrangement

Jeg synes det er er helt greit å stille opp litt for skolen. Men jeg merker også at mange helst skulle overlatt alt til skolen. Heldigvis er det alltid noen som er veldig engasjerte og har særdeles god tid, så hvis man absolutt ikke gidder klarer man alltid å snike seg unna.

Forresten er det mye mindre innsats å ha barn i skolekorpset enn jeg fryktet på forhånd. Og etter historiene å dømme, er jeg glad barna mine ikke spiller fotbaII eller håndball...

Upresist fra meg. Altså, ledelsen ville ikke leie inn hjelp, selv om flertallet tilbød seg å betale. Sikkert et litt firkantet borettslag, men kan fint se for meg at det er sånn andre steder også.

Det synes ikke jeg, for det er prinsipielt helt galt at norsk skole skal være avhengig av dugnadsinnsats fra foreldrene for å få gjort det de skal.
Hvis det er nødvendig med innsats fra foreldrene er skolen underfinanisert, hvilket blir usynliggjort når det omgås med dugnader.
Tillater man dette vil man på sikt undergrave det offentlige skolesystemet ettersom man får et skille mellom "A-skoler", som med overvekt av ressurssterke foreldre klarer å opprettholde et akseptabelt nivå, og "B-skoler" som ikke gjør det.

Du har absolutt et poeng, og det er ikke tvil at norske skoler er underfinansierte.

Men foreldreinnsats og dugnad handler ikke bare om penger. Det handler også om sosial kontakt, å bli kjent med hverandre og å engasjere seg - ikke bare i sitt eget barn, men i klasse- og skolemiljø. Jeg synes faktisk det er flott at skolen innimellom tvinger foreldrene til å bli kjent. Aller helst skulle jeg selvsagt sett at de ordnet dette selv, men slik er det nå engang ikke lenger.

Og jeg tror ikke dugnadsinnsats handler om å være ressurssterk i form av høyt utdanningsnivå og inntekt - altså typiske Oslo vest-skoler. Jeg tipper det er lettere for dem å kjøpe seg ut av innsatsen - ref. borettslaget til Alpers.

Godt sagt.

Min erfaring er faktisk motsatt; de som bidrar mest meg egen innsats er ofte de som også har best økonomiske ressurser (aner vi en sammenheng her?)...