Sexisme i sykling, kronikk i Dagbladet

Vil poengtere at jeg uttaler meg generelt her, ikke til Landevei spesifikt.

Grensesetting er vanskelig og jeg har ikke noe godt svar. Noen ganger er det faktisk enkeltindivider som lager mer støy enn rimelig. Men det hender jo også der er noe i det. Det er noe med totalen man blir utsatt for. Selv om noe kan ses på som uskyldig er det bare nok et bidrag i en stor haug kvinner blir eksponert for. Og så er det mange som ikke tør/orker å si fra heller, så da kan enkelte bli "vaktbikkja" for resten.
Kan ikke si annet enn at gjensidig åpenhet og dialog kan løse mye. Om enn ikke alltid like enkelt å etterleve.

At det er vanskelig å sette en grense for hva som er sexistisk og ikke er jeg enig i. Men, siden det dere stort sett driver med er langt unna det tenker jeg det må være litt enklere å sette grensen i Landevei sitt tilfelle. Det er vist til to konkret eksempler blant 8-900 innlegg på Instagram, ett av dem synes det å være en gjengs oppfatning om at kan være over streken.

Det jeg - antakelig litt pludrete - forsøker å formidle er at dere stort sett er på så trygg grunn at dere ikke trenger å nærme dere noen grense for hva som er innafor. De som følger Landevei er ikke følgere for å se pupper og ræv eller le av mannehumor; ønsker man denslags har man andre aktører som løser den oppgaven langt bedre.

Jeg argumenterer kanskje rundt meg selv nå, og man står kanskje igjen med at man uansett må sette en grense et sted for hva som er ok. Men likevel, siden dere gjør det aller meste helt riktig så bør det være greit å bare fortsette med det, og la andre ta seg av "det andre".

Dette ble vel ingen god søknad om å få bli skribent i Landevei, men håper du skjønner litt mer av hva poenget mitt er

Grensa går ved det som publiseres, på nett eller i blad, under redaksjonens navn. Man kan godt le av sleivete humor. Det gjør jeg og i festlig lag med venner. Men jeg publiserer det ikke. Alt jeg publiserer må jeg kunne stå for, enten det er på bloggen eller i andre sammenhenger.

Hvis det jeg skriver støter noen, enten på facebook, Instagram eller andre steder tar jeg til meg den kritikken. Og prøver å forstå. Kanskje er jeg uenig, men hvis noen skulle føle seg støtt av det jeg skriver offentlig, så vil jeg selvfølgelig beklage at jeg oppførte meg som en idiot. Jeg vil ikke prøve å fraskrive meg ansvaret ved å be mottakeren "prøve humor" eller nekte for at jeg kanskje har tråkket i salaten. Eller si at det er mottakeren feil at han eller hun blir støtt av det jeg sier.

Som redaktør har man et ansvar for det man publiserer. Man velger bilder man har lyst til at leserne skal få se, noen ganger er det et bilde av en sykkeltur. Andre ganger er det bilder av en modell med styreteip rundt puppene. Deretter velger man seg en passende bildetekst. #Bitchplease er ikke en passende bildetekst til et sykkelturbilde. "Sykling er en maskulin aktivitet" er heller ikke en passende bildetekst når man ønsker å ta begge kjønn på alvor.
Landevei har nok sleivet mindre på Instagram enn det Sykkelmagasinet har gjort, men på Facebook har de ikke nødvendigvis vært noe bedre. Forskjellen ligger kanskje i at de har snudd når de har fått tilbakemeldinger - som da de bytta ut bildet av dama med teip rundt puppene med et bilde av bare teipen. Men de har ikke forsøkt å komme med noen unnskyldning for at de legger ut upassende innhold.

Du sier du får "stadige tilbakemeldinger" men fremdeles ikke klarer å se hva som er upassende. Jeg vil gi deg et tips: se på hva som går igjen i kritikken. Hvis den er stadig tilbakevendende, så vil du kunne se hva som er problematisk. Vi har pekt ut noe av det i kronikken i dagbladet, vi har diskutert med deg på facebook, og vi har vist til eksempler i blogginnlegg på lesflandriennes.wordpress.com, at du fremdeles ikke ser det tyder mer på at du ikke vil ta til deg kritikken.

Det er en avslutningskommentar i kronikken om lønn, tv-tid og dekning, men å få kronikken til å handle om alt som er galt i sykkelsporten, er å dra det langt ut på viddene. Denne saken handler om redaksjonelle valg i nisjemagasinene. Det må redaktørene kunne ta til seg uten å mene at vi, eller noen andre, anklager dem for å ødelegge for kvinnesykling.

For man har et ansvar som redaktør. Og det ansvaret må man være seg bevisst.
Som Silje skriver kan man ikke gi med den ene hånda og ta med den andre. Å publisere to artikler om kvinnesykling gjør ikke opp for et feiltråkk med sexistiske bilder på sosiale medier. Det er ingen vekt som kan komme i balanse på den måten.

Det ser ut som om det er mange av mennene som kommenterer her som har forstått poenget, og andre som ikke makter eller ikke evner å se det. Poenget er, og nå skal jeg prøve å si det så tydelig som mulig: Kvinner blir systematisk seksualisert og objektivisert på bakgrunn av sitt kjønn, og de stadige smådryppene som kommer fra folk (oftest menn) med en viss makt/autoritet innenfor et miljø kan til slutt bli nok til å få begeret til å renne over. Man kan ikke da si "det er kjipt at du ikke synes dette er greit, men jeg synes det er helt innafor". Hva denne *du* som har publisert det må tenke og føle er helt irrelevant når noen har pekt på at det du har gjort eller sagt ikke er greit. Poenget er altså å prøve å se ting fra en annen vinkel.

Alpers, du sier selv at dere stadig får tilbakemelding. Det vil si at det ikke bare er denne ene kronikken, eller de par diskusjonene vi har hatt på facebook, men at det er mer. Og da kan det umulig være bare Silje og meg du refererer til som individer som lager mye støy. Da er det kanskje en grunn til at det blir sånn.

Og Valentino, du sier dere har et ønske om flere kvinnelige bidragsytere, både som testere og skribenter. Men har dere spurt? Jeg tror kanskje både jeg og hun andre som kommenterte på putekremtesten at vi ikke skal ha mentol på tissen tenkte oss en annen reaksjon enn "å, jeg var ikke klar over at det var et problem" og "i all den tid vi ikke har noen damer som kan teste, så får vi faktisk ikke testa". Ikke at jeg har et stort ønske om å være produkttester, men når det da er to damer som kommer med den samme kommentaren, så kunne dere da kanskje ha fulgt opp med "men vil noen av dere teste putekremer uten mentol for oss, kanskje?"

Vi har ikke hatt som intensjon å starte noen konflikt, vi ønsker bare å peke på et punkt som gjør det vanskelig for oss å føle oss inkludert i miljøet som kvinnelige amatørsyklister i Norge. Men med en gang redaksjonene går ut på krigsstien så skaper det en større avstand mellom "oss" og "dere" enn det som strengt tatt burde være nødvendig.

Sunt med litt utlufting av gutterommet/gubbebua!! Synes det bare er forfriskende at kleine ting blir pekt på, uavhengig av hva det er. Tror de eksemplene det vises til av Les Flandriennes er noe mange menn synes er veldig kleint også.
/Andreas

Verdens hardeste sport blir ofte fremstilt som maskulin. Dog, vi konkurrerer i tettsittende rosa trøyer, barberer bena, elsker oljer og kremer og drikker kaffe med lillefingern til værs. Å lage humor rundt dette med ordet maskulint inkludert har jeg ingen problemer med. Innlegget vi la ut var dog upresist.

Jeg har beklaget dette til dere, ansikt til ansikt.



Vi har ikke møtt denne kritikken tidligere, den diskuteres først nå. Jeg har sagt til deg at vi får mange tilbakemeldinger, både om damesykling og mer damestoff i bladet. Det har vi også tatt til etteretning.



Det er et flott poeng.



Som nevnt tidligere, vi har aldri fått slike tilbakemeldinger, verken fra kvinner eller menn tidligere. Vi har fått mange henvendelser om flere bilder, kvinnetester e.l, men ikke om at vi har en redaksjonell linje som har et kvinnefiendtlig syn. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke er berettiget, det betyr at den kritikken dere nå ytrer er noe vi ikke møtt tidligere.

Vi gjør feil hele tiden, det er derfor vi også utvikler oss. Når det gjelder hashtagger som #bitchplease var jeg ikke klar over dette, selv om jeg får med meg det meste som skjer. Rette vedkommende er informert, og det skjer ikke igjen. Det er upassende, men har skjedd fordi vi har frilanere i ulike aldre.



Vi har spurt mange. Vi har ennå ikke funnet noen som er kapable til den jobben. Vi sier ukentlig nei til menn som vil teste utstyr. Den største flaskehalsen er å få ting publisert på nett, og vi vil gjerne teste utstyr for damer. Vi har satt av tid til dette, men jeg vet fortsatt ikke hvem (de) rette vedkommende skal være.



Vi ønsker å gjøre Landevei like interessant for begge kjønn å lese. Jeg tror ikke den linjen jeg nå fører i bladet, som også bidragsytere skal følge, er ferdig utviklet eller perfekt, verken med tanke på kjønnsnøytralitet eller innhold. Vi lytter til våre lesere, og det produktet vi har i dag er et resultat av tilbakemeldinger fra leserne. Den tilbakemeldingen dere kommer med nå kan være med på å forme Landevei videre.

Et lite eksempel, vi har for eksempel innført kjønnsnøytralitet i situasjoner der den «ikke-syklende» kjæreste blir omtalt. Vi prøver å bruke flere bilder av jenter i bladet, men har en utfordring i at bildebyråene sitter på svært lite materiale. Jeg sitter i skrivende stund med deadline til Tour de France-utgaven, Norges flotteste er en runde der halvparten av deltagerne er jenter.

Nå har jeg ikke fulgt alt for godt med på Landevei i det siste, men jeg har lagt merke til at damesykling får endel oppmerksomhet, mer enn hva jeg har vært vant til. Dette gjelder også Terrengsykkel. Jeg aner ikke noe om konflikter på andre arenaer, men for meg ser det ut til at Landevei er en del av løsningen mer enn at de er problemet.

Men hva vet vel jeg (:

Man kan ha ulike meninger om disse eksemplene. Men at de dokumenterer systematisk eller institusjonell forskjellsbehandling er jeg uenig i.

Alpers spør og leter. Kontinuerlig. Selv kjenner jeg ingen kvinnelige sykkelryttere hvor samtalen har kommet inn på temaet. Det er ikke alltid at jeg som frilanser kaster meg rundt og skriver et tilsvar sånn med en gang. Jeg tror at jeg i den putekremdiskusjonen skrev at jeg har anbefalt en putekrem med mentol til kvinner tidligere, men har vært eksplisitt på at den må holdes unna kjønnsleppene.

Forøvrig har jeg større tro på å forandre et "system" innenfra enn å hakke på det utenfra. Tracey Gaudry har skjønt det på sitt vis.

Har vi ikke noen storm så kan vi konstruere en. Dette er en Underholdende og fantastisk diskusjon.
Det tvinger likevel fram en følelse av at folk ikke er oppriktige i sine innlegg.

Helt enig. Vil også legge til at jeg synest Alpers og co får i overkant mye tyn her.

Jeg har stor respekt for Alpers & Co. De gjør en fantastisk jobb.

Men det er nok flere med meg her på forumet som arbeider med saker som kan være omstridt i offentligheten. Vi vet at i tilfeller som dette bør man lytte, beklage feilgrep og oppriktig ønske velkommen forslag og innspill. Ikke gå i forsvarsposisjon på detaljene i kritikken.

Dette kun som et velment råd.

Tynet er ganske spesifikt, og det får oss til å løfte blikket. Vi har ikke vondt av å løfte blikket.

Om jeg skal si noe retning "her har dere en tilbake" må det være at jeg synes det er leit at vi her har skriveføre kvinner som tilsynelatende foretrekker å hakke løs fra utsiden heller enn å endre fra innsiden.
Det er heller ikke greit å starte fra toppen igjen når de allerede har diskutert temaet ansikt til ansikt med Alpers synes jeg. Kan ha noe med at det er et vanligere kvinners vis enn menns vis, selv om dette selvfølgelig er en generell betraktning.

---

Har du lest alle Alpers' innlegg i denne tråden, Sepeda?

Valentino - ja, har lest innleggene. Ser at det også er velvilje og ønske om dialog. Håper det hele løser seg til felles beste

Det tror jeg absolutt det er muligheter for.

Og så kan vi jo late som om verden er annerledes enn den er, eller annerkjenne virkeligheten.

Jeg synes diskusjonen her er ganske så konstruktiv, jeg. Hvis du insinuerer at det er noen av innleggene her som er trolling så er de godt forkledd. (Og de som ikke finner noe bedre sted å trolle enn her inne, de burde la seg undersøke :-)



Dette forsto jeg ikke helt. Det virker som om virkelighetsoppfattelsen er ganske lik. Så er det litt uenigheter om den virkeligheten er "god nok", eller om den kan forbedres. Og evt. hvordan den kan forbedres.

Virker som et skrik etter oppmerksomhet dette her. Blogg= eksponeringsbehov. vil dere ha oppmerksomhet får dere det sikkert enklere med å vise lidenskap for sykkel og gode prestasjoner, isteden for å bitche (pun intended) om det på nett.

Merkelig ting å bruke sitt 3. innlegg på..

jo takk, merkelig er jeg ganske flink på! tror ikke de to andre innleggene mine er noe særlig mer fornuftige.

ps. svært givende kommentar du kom med gråstein

Litt sånn fakta for min del:
Jeg ser på kvinneidrett som noe annet, og kaller det feks kvinnefotball, kvinnehåndball osv. Jeg er helt enig med Ivar Hoff.

Bortsett fra dameklassen i MTB, med bla Gunn Rita, Langved og Batty, ser jeg aldri på kvinnesport. For min del er all annem kvinneidrett uinteressant.

Vi vet at jeg ikke er alene om dette.
Det er en løgn om man mener dameidrett skal ha like stor plass i media om herreidrett. Det blir skjevt.

Everyone is entitled to their own opinions, but they are not entitled to their own facts

Det er selvfølgelig særdeles frivillig hva man ser på av idrett.

Men sånn generelt ser jeg ingen grunn til at ikke dameidrett ikke skal ha like mye plass i media som herreidrett.

Og siden Paragonia sikkert kommer til å svare med standardpåstandene om dårlig nivå osv, så tenk på følgende: med UCI reglene som gjaldt inntil 2014 var timesrekorden på sykkel 49,7 km/t for menn og 46,065 km/t for kvinner - det er en forskjell som knapt er synlig.

Det er over tre og et halvt tusen meter i forskjell. Den er vel ganske synlig?

Tja, nesten 3,5 km/t i snitt mer er i mine øyne grisemye. Har en runde på ca 10 mil og 1400 høydemeter som er rimelig behagelig å sykle i 27 km/t i snitt, mens over 30,5 km/t må jeg trykke på. Siden watt vs hastighet ikke er linjær ser jeg for meg at det blir enda hardere ved høyere fart.

Klart at forskjellene på disse rekordene er synlig. Den mannlige timesrekorden er ca 8% bedre enn den kvinnelige. Til sammenligning er løperekordene for maraton og 100-meter henholdsvis 10% og 9% bedre for menn enn for damer. Ser man på spydkast kaster den beste mannen 36% lengre enn den kvinnelige verdensrekordholderen.

Men hva er poenget med slike absolutte sammenligninger? Alle vet jo at menn er fysisk sterkere enn kvinner innenfor alle idretter, men det betyr ikke at kvinneidrett skal bety dårligere idrettsprestasjoner fra et underholdningsstandpunkt. Det er jo den innbyrdes konkurransen i klassen som betyr noe. Derfor kan damesykling eller damehåndball levere glimrende idrettsprestasjoner selv om de sykler saktere eller kaster ballen svakere.

Dere som ikke ser på kvinne-f o t b a l l som f o t b a l l, ser dere på norsk eliteserie-f o t b a l l som f o t b a l l? Her er jo også de fysiske prestasjonene mye dårligere enn i de engelske eller spanske ligaene.

Å sammenlikne prestasjoner på tvers av kjønn er egentlig meningsløst. Skal man likevel tenke litt på det, så er det jo også interessant å tenke på hva som gir god TV.

La oss gå til kastøvelsene i friidrett. Er det lange kast som er god underholdning? I VM i fjor ble diskos for kvinner vunnet med et kast nesten to meter lengre enn Piotr Malachowskis gullkast i herreklassen. I slegge var det 3 cm som skilte i favør mennenes gullvinner. Årsaken til at det er så likt er selvsagt at de kaster med forskjellig vekt.

Er det 49,7km/t i snitt som gjør timesløp spennende? Ville timesløp blitt mer interessant om raskere sykler ble tillat?

Jo akkumulert, så selvfølgelig.

Men har du tenkt å hevde at du ser forskjell på om en sykkelrytter passerer der du står i 49,7 km/t eller 46 km/t? Og at det ligger en magiske grense verdt å se / ikke verdt å se imellom der?

Right back at You på det svaret.

Men Så din påstand er at folk er like interessert i damesport. Og dette mener du stemmer med virkeligheten.

Min mening er at media ble dekke det som folk er mest opptatt av , pluss litt bredde.

En annen ting er jo denne dobbeltheten ift hvordan kvinner blir fremstilt.
Candale og det nevnte klesmerket treffer blink med sine lekre kvinnemodeller. Og damene , de fleste, kjøper klærne nettopp for å se ut slik de gjør.

Med det som utgangspunkt hadde sykkelinteressen i Norge, uansett kjønn, antakelig vært like lav som for femten år siden. Media har makt, på godt og vondt.

Slike promobilder er rettet mot menn. Ideen er at mannlige sykkelryttere skal kjøpe slikt tøy til sine syklende kvinner slik at de skal se ut som kvinnene i reklamen.

Assos har fått ny mann på toppen, og han har skjønt at kvinner kjøper sykkeltøyet sitt selv, og disse kvinnene vil gjerne være like atletiske som de i reklamen. Samme strategi fra Assos nå som Rapha har hatt fra dag 1.