Ett tråkk og du er hekta? Nybegynnersvada!

Og ikke minst hvorfor stål(eller i noen grad titan)trumfer både karbånng og alu!!

Strava, segmenter og KOM er utvilsomt mer vanedannende enn Coca-Cola, snus og heroin tilsammen! Jakten på sekunder, og etterhvert tideler er (for min del) ekstremt motiverende og morsomt. I begynnelsen kommer fremgangen i kjempehopp som ofte er mye større enn man selv tror er mulig. Men etterhvert blir det gradvis vanskeligere å knipe inn sekunder, og man begynner å merke at det er mange faktorer som påvirker en pers på et segment. KOM handler om flyt i syklingen.

KOM er de gangene oppladningen har vært optimal, væskebalansen i kroppen er perfekt, værgudene er på din side, sykkelen ruller ekstra lett og du liksom skjærer gjennom luften. For noen, slik som meg, handler dette litt om tilfeldigheter, for andre er dette en vitenskap de mestrer til fulle. Derfor er det også forskjell på å være KOM og nr 228 på et segment. Det er veldig mange dyktige, erfarne syklister der ute som har holdt på med dette mye lengre enn meg.

Men sykling handler ikke bare om Strava og KOM. Noen ganger hopper jeg på sykkelen selv om jeg VET at jeg ikke kommer til å forbedre noen av segmentene mine. 17.mai-tog i lette snøbyger, fulgt av alt for mye is, brus, pølser og kaker er ikke den optimale oppladningen når man skal ut på segmentjakt. Når værgudene i tillegg stiller opp med en så voldsom motvind at de sterkeste vindkastene truer med å stoppe deg helt opp og velte deg, da vet man at KOM er lengre unna en noensinne! Men likevel hopper jeg på sykkelen full av forventning og glede. For sykling er gøy.

Jeg sykler på veier som har vært min faste pendlerute i 10 år. Jeg kjenner hver sving, bakketopp og hump på denne veistrekningen. Men syklingen har fått meg til å legge merke til så mange nye detaljer. Spesielt de turene hvor jeg ikke er segmentjeger. For en som er glad i skog, fjell og natur er mangfoldet i naturinntrykkene langs pendleruten en åpenbaring.

Tjeldens paringslek i fjæra. Småfuglenes kvitring i krattet på andre siden av veien. Øyekontakten med måken som sitter på autovernet i svingen. Sildringen fra alle de små bekkene som renner hastig ned fra fjellet, mot havet. Sanseinntrykkene er mange, og tydelige når man sitter på sykkelsetet.

Jeg har aldri tidligere tittet ut på lastebåten som stamper i motvinden ute i skipsleia og følt et slikt fellesskap som det jeg følte idag da jeg kjempet mot den samme motvinden.

Noen dager har jeg ikke flyt nok i syklingen min til at en ny segmentpers er innen rekkevidde. Men, som idag, opplever jeg at syklingen gir meg andre, mer verdifulle, opplevelser. Noen dager, som idag, gir syklingen meg energi, inspirasjon og glede. Noen dager gir sykling meg flyt i livet! Det setter jeg like stor pris på som Strava, segmenter og KOM.

Jeg skal definitivt ut å sykle igjen, snart!

Da var første sykkeltur sammen med svigers gjennomført. Å sykle mot Stravasegmenter er en ting. Å sykle sammen med noen er i en helt annen liga!

For det første var det å ha noen å snakke med en forfriskende avvekslingen fra ensomhetens monotone meditasjon. For det andre var det en fantastisk motivasjon å ha noen å konkurrere mot.

Det ble selvfølgelig om å gjøre å være førstemann opp motbakkene. Samtidig som det var morsomt å ligge på bakhjulet for så plutselig å akselerere forbi og forsøke å holde på forspranget lengst mulig!

Det kjennes godt i både legger og lår, men jeg kan ikke annet enn å glise og glede meg til neste sykkeltur sammen med svigerfar!

Tusen takk for en fantastisk tråd!
Dette er herlig lesing!

Man merker når noe går fra å bare være noe nytt og spennende i livet, til å slå rot som en av de tingene som blir viktig å ha med seg i livet.

For meg har sykling begynt å slå rot. Jeg sykler så ofte og så mye som det lar seg gjøre. Det er like flott å sykle kosetur sammen med madammen og ungene som det er å sykle alene mot Strava.

Fremgangen merkes fortsatt, om enn ikke i like store skritt som tidligere, så er den fortsatt merkbar:
Styrken i overkroppen har blitt bedre, noe som har ført til at jeg har kunnet senke styret litt, og har skrudd setet lenger bak enn da jeg startet, uten at det fører til smerter og ubehag. Dette fører igjen til at jeg klarer å holde høyere hastighet siden luftmotstanden har blitt mindre.
I tillegg så har jeg ikke lenger problemer med at knær og mage forsøker å oppta samme rom når jeg sykler. Det har ført til at det er mer behagelig å sykle.
For første gang siden jeg ble myndig trenger ikke badevekta å bruke 3 siffer for å vise vekten min. Dette merker jeg veldig godt i motbakkene! I tillegg til at alle buksene mine nå er for store!

Sykling har uten tvil slått rot i livet mitt!