De tre Pyramider,Issjødalen

Du (vil ikke skjønne poenget. Det du snakker om er konkurranser på elitenivå det er ikke det folk flest der nede (eller her oppe) driver med. Jeg brukte en menigmanns Birkensyklist mer som et bilde på en vanlig kar med ofte en ok HT i garasjen.

Ja det der er et godt poeng og noe jeg kanskje bevisst utelater for å få i gang en diskusjon om hvem man prøver å nå. Trailguide gjør jo også ting i det henseende helt riktig siden det er en guide for stisyklister. Jeg klarer meg fint også, men synes det er synd. En annen ting er jo at nedslagsfeltet/brukergruppa blir forferdelig smal.
Men det er jo bidragsyterne som bestemmer hva dette skal bli og står fritt til å legge lista der hvor de mener den skal ligge.

Når ble litt meningsbrytning farlig?

Tror jeg skjønner litt av hva EgilS mener, en grønn sti er fort en enkel grussti, men går man opp til blått risikerer alt mellom tekniske saker med røtter & stein (Gråkallstien) til fin barnålssti (Baklistien). Er man nybegynner med litt erfaring kan det såvisst bli vanskelig og finne sti på rett nivå.

Nu var den kommentaren ett svar till sanouka om vilken typ av sykling det finns i bymarka. Inte hur kartan ser ut.

Jag kan vara enig i att blått är rätt bred (och tror väl faktiskt jag har kommenterat det när arbetet med OSM karten började) men jag är inte direkt enig med dig med fölgande



men jag vet inget gåsen vindskydd, var krumtappen ligger eller vad du menar med geitfjellet men jag håller inte alls med om att en genomsnittlig birkensyklist måtte trille 80% av bärstiarna (alltså, blåbär, bringebär och nedre bringebär). Någon trilling blir det säkert men inte så mycket. Är det så att du tänker på hur svåra de är att sykla opp?

Jag vill förstå vad du menar men gör väl desverre inte det.

Jag har förstått att du vill ha trailsenter.
Jag har förstått att du vill ha flytstier men jag vet inte helt vad du menar med flytstier.

Jag vet inte helle spesiellt mycket om syklingen i det stora utlandet men tycker att det skulle vara rart om den är så mycket lättare än här när det man hör om inte är det. Man kan ju också se på OSM skalan som tyder på att de syklar rätt vanskligt också utanför norge. Om man läser om sykling runt förexempel gardasjön så verkar den ju inte vara spesiellt enkel.

Ikke farlig i det hele tatt. Viktigmed utvikling av kartene selv om de allerede er til stor hjelp. Burde bare lagt det under en annen tråd for å få flere med / spamme en turbeskrivelse tråd.

Hvilke strekker er det du synes er feiltagget i nabolaget ditt? Jeg kan fikse det. Det er nok enklere å rette opp slike feiltagginger enn å finne opp et nytt format for guidebøker og stisykkelkart.
Jeg fant en (lang) feiltagging inne ved Iungsdalshytta-Kongshelleren. Det var en skrivefeil... (det skulle stå class:bicycle:mtb=-1, altså uegnet med sykkel, men det sto mtb:scale=-1, som er en ugyldig verdi som dessverre ble tolket som 1.) Var det den du tenkte på da du beskrev blå sti gjennom søkkvåt myr?
Hvilken "freeridesti" mener du har feil farge? Nysetfjellet-Brenthovd på Holsåsen?

Jeg har ikke lyst til å fly rundt å leke merkingspoliti på ting andre legger inn basert på en skala med for mye subjektive kriterier, kan hende så er disse stiene riktig fargesatt med utgpkt i skalaen for den personen som har lagt dem inn. Hva er egentlig små stein og røtter og hindre som kan forseres? Min påstand er at det kan være så mangt og kommer an på øyet som ser og dekkene og vandringen som tar de. Når helningsgraden i tillegg kan være 20 grader (ganske bratt det der) så kan noe som egentlig skulle være ganske greit for de fleste med HT i garasjen bli et ganske heftig opplegg selv med 140mm vandring foran og bak. Poenget mitt er at den ikke burde kunne merkes blått, men det kan den i dag med kriteriene som er satt opp......simple as that. Strekket over myra oppe ved Breisethovda til Sirislettan kan jo tenkes kanskje nylig har blitt kloppet (selv om det ville ha vært en verdenssensasjon) og da er det vel blått (uansett hva jeg og IMBA måtte mene om bredden på disse for å være nivået over nybegynner) Om de er kloppet nylig eller ikke vet jeg dessverre ikke siden det er no go zone og har vært det lenge pga nevnte myr og det er dessverre for sent på sesongen til at jeg kommer til å finne det ut før snøen der oppe kommer.

Jag sliter med att förstå hur man ska gradera stiar med IMBA skalan. Hur vanskligt det är beror så mycket mer än höjd på hinder, bred på sti och broar, underlag och lutning. Hur graderar man en bekkekrysning med lite brant ingång och utsprida stenar i bunnen? Hur får man sen fram en gradering när de olika kriterierna visar helt olika vansklighetsgrad?

Varför skulle inte en mer subjektiv skala fungera för sykling när det har fungerat bra i klätring väldigt länge?

At vanskelighetsgrader er subjektive og vanskelige å definere helt konkret er vel ingen overraskelse?
Det er ikke tilfeldig at man har hatt mange "gradsdiskusjoner" også innen f.eks. fjellklatring, men det finnes likevel gode grunner til å benytte vanskelighetsgrader i klatreførere. Selv om det brukes vanskelighetsgrader på stisykkelkart tror jeg imidlertid at vi kan slippe persejaget som man har hatt i klatring...

Tror jeg fant stien du beskriver: http://mtbmap.no/#14/60.7676/8.6244
Kan høre med ham som tegnet den inn om hva han selv synes om stien mtp. myrterreng o.l. Han har bare tegnet inn på OSM fem ganger, så han er antakelig ikke veldig erfaren.

@Fredrik
Klatring vet jeg ikke noe om, men på sykkel får man det til andre steder i verden med bravur. Jeg har nevnt et sted tidligere i tråden at de norske stiene vil ha en utfordring fordi en slik klassifisering fordrer en relativt lik "kvalitet" over store deler av den og så gir man stien den vanskelighetsgraden som man mener er fremtredende etter å ha vurdert de forskjellige konkrete kriteriene. Det er ikke umulig her hjemme, men mye ville havnet i advanced og expert boksen. En annen litt særtypisk greie for syklinga her oppe er at det (kan) sykles på kryss og tvers i forskjellige bymarker, mens nedover i (lavlandet) i Europa ofte, ikke alltid, er dedikerte loops som sykles i bestemte områder slik at det faller naturlig å jobbe litt med problematiske passasjer slik at man slipper å måtte av og på hele tiden....som oftest er det færre (om noen i det hele tatt) partier med problematiske passasjer eller crux som vi holder så kjært om her oppe så nesten uansett vil en sti lengre sør være mer av en sammenhengende kvalitet og oppfattes som "lett" for oss her nordpå uten at det betyr at det er en maskinlagd sti ala det man finner i dedikerte trailsentere.....for å bøte på dette lager man ofte alternative løp....også kjent som chicken runs eller motsatt lager et element eller no som gjør det mer vrient. Siden jeg allerede er i gang så kan jeg samtidig svare deg på sykling i utlandet. Det er ikke sånn at det ikke finnes hårete opplegg nedover....bevares det kan bli så heftig at de fleste vil gjøre på seg, med så mye fjell og så mye stier å ta av så sier det seg selv. Men det er et annet jordsmonn der nede og stiene har vært brukt som viktige kommunikasjonsårer mellom folk i århundrer/tusner så de har blitt pleid og utbedret i like mange år. Mye er eksponert og det kan være løst, men hovedårene som går fra dal til dal og videre til neste er ofte bare sammenhengende rollercoasters med lite røtter og stein, flotte for sykling selv uten et lass med vandring det er bla derfor swiss epic og Trans alp er populære ritt. UB tror jeg ærlig talt aldri hadde blitt noen suksess der nede pga knotet på mange av strekkene. Man bærer/skyver der nede også, men det er nesten bare på de siste fire fem hundre høydemeterne før man skal over et nytt pass og har milevis med sykling nedover på raske stier så da tåler man et rykk mot toppen på føtta på en times tid eller så.....det hjelper jo såklart at man har fått hjelp av buss/tog/gondol/stolheis/bergbane på de første 1000 - 1500 HM også da. Syklinga sentralt i Tyskland altså i lavlandet feks foregår mye på de kriteriene jeg tidligere har nevnt og stiene preges mye av at de ofte har hatt den samme funksjonen som alpestiene gjennom årene, mens andre igjen har dukket opp senere som rene rekreasjonsstier for turgåing, men siden trafikken på disse ofte er stor så har de allerede blitt tilrettelagt (les fikset opp på problematiske steder) slik at de har passet ypperlig til terrengsykling når det dukket opp og ble stort på nittitallet. Nå er syklinga blitt så stort at konfliktnivået i Tyskland har nådd nye høyder og behovet for dedikerte sentre er blitt akutt, men det er en annen sak/diskusjon. Når det gjelder fargelegging av stiene i alpene og årsaken til at det dukker opp mye svart og oransje så er mine 50c at de bruker skalaen slik den er ment å skulle fungere. De kildene jeg bruker når jeg er nedover (med unntak av å henge på kjentfolk) er utelukkende ting på papir og nett som ikke er brukerstyrt og som kanskje derfor har en bedre kvalitetssikring. Det blir også lettere å bruke fargekoder over hele skalaen når man faktisk har stier som dekker hele. Håper dette var greit selv om du nødvendigvis ikke er enig
Bruker samtidig muligheten til å si takk for meg til resten av folket på dette som var ment å være en turrapport men som ble træsjet. Jeg får regne med/håpe på at det meste om turen var sagt før side tre og at senere nysgjerrige turkåte forumister ikke trenger å gå lenger enn nederst på side to før de bestemmer seg for å ta turen

Hvis han var over der i supersommeren som var i fjor så kan det ha vært (ganske) tørt

Sånn, DA takker jeg for meg.....promise that

Min gissning är att graderingarna på andra ställen i världen också är subjektiva trots att man försöker kalla dem objektiva.

Det är otroligt vansklig/omöjligt att få till objektiva kriterier på hur vansklig något är.

En annan möjlighet är att man bygger sti efter kriterierna så att de fölger kriterierna så någorlunda konsekvent.