Hvorfor sykler du?

Hei

Lurer på hvorfor du sykler? Er du med i en klubb eller sykler du på egenhånd? Driver du med annen trening? Bare nysgjerrig

Hvorfor jeg sykler? For å funke!

Det er lading av kropp og sjel, tid for meg selv og fysisk fostring. Det er en som har sagt noe sånt som "I'm not riding my bike to add years to my life. I'm doing it to add life to my days". Fritt etter hukommelsen, men jeg synes det er veldig beskrivende for hvordan mitt forhold til syklingen er.

Edit: ikke med i klubb!

Alltid spilt ballspill, men i en alder av 29 og uttallige ankelskader sier beina nei til mer fotballspill. Måtte dermed finne på noe annet, og da ble det et forsøk på den nye "folkesporten" sykkel som er noe snillere mot kroppen enn hva ballspill er.

Etter min første sesong i klubb er jeg solgt! Sykkel er vanvittig moro, og en "ødelagt" kropp klarer fint å gjennomføre mange treningstimer i uken på sykkel

Frihet, mestring og adrenalin. Frihet til å komme meg fram raskere og lengre enn til fots (og billigere enn motoriserte midler), frihet til å kunne følge en asfalt vei og så hoppe rett ut i skogen, eller å parkere rett ved inngangen til sentrumsnære butikker (fortsatt ting du ikke kan gjøre motorisert). Mestring i form av å rett og slett sykle opp eller ned steder jeg tidligere ikke klarte å sykle opp eller ned, eller å finne flyt der jeg tidligere så crux. Adrenalin av alle "hvis ikke dette går blir dette vondt"-opplevelsene.

Sykler ikke organisert, men sykler med folk. Å indikere at sykling hører inn under kategorien trening syns jeg er fornermende. Sykling er en fritidsaktivitet, bedre form er for meg sekundært. Og jeg driver med flere andre fritidsaktiviteter som også gir bedre form som sekundærgevinst.

Stisykling er gøy, sosialt, utfordrandes, avkoplandes, frisk luft, natur, sykkelnerding men for meg ikkje noko eg forbinder med trening. Driv ellers med kroppsvektbasert styrketrening/leik.

Fordi den er der.

Jeg er medlem men, sykler for det meste alene. Unntakvis om sommeren når det er snakk om bakkeintervaller. Det er best sammen med andre. Ellers sykler jeg for å holde vekta, komme meg ut, oppleve vind i fjeset. Være aktiv og slite ut kroppen. Liker også å finne rytmen. Spesielt oppover der det å sykle nesten blir som en dans. Sykler oppover fordi jeg liker det og det er lett. Sykler sti fordi det er vanskelig og noe så inni gaumeræva gøy når jeg får det til. Sykler nedoverbakke på landevei fordi jeg må ned igjen.

Er derfor blitt avhengig og vet jeg blir gretten når jeg ikke får trent på noen dager. Dette er på godt og vondt. Trener egentlig ikke mot et spesielt mål men, jeg melder meg på en drøss med ritt og har dette som motivasjon. Har ingen trang til seier men, jeg har som mål å sykle ritt med det jeg er god for. Skal aldri komme i mål på et ritt jeg har betalt for selv uten å være helt kjørt. Holder sjelden hjulet til andre foran, unntakvis enkelte ganger for å hvilke mellom dragene. Trigges av å trekke andre.

Og ritt sykler jeg fordi det er smertefult, til dels risikofylt og spennende. til dels gjenkjennende og trygt.

Jeg løper også. Og går på ski men, synes skirenn er noe av det kjedeligste i verden. Maks ett hvert år. Og det gjennom jobben. Løper marathon hvert tredje år. Fordi det er vondt. Løper halvmarathon fordi det er godt etterpå.

Gidder ikke gå.

Fordi det er morsomt
Fordi det er utfordrende (sti)
Fordi man ser så mye fin natur
Fordi man får tenkt og koblet av (spesiel på lange racerturer)
Fordi det er sosialt

Trening er bieffekt

Stisykling fordi det er sabla morsomt og utfordrende, samt opplevelsesrikt. Transportsykling i hverdagen fordi det er det mest rasjonelle valget sånn jeg bor og jobber og kan klare meg uten å ha en dyr bil stående, pluss at det er en fin måte å få litt hverdagsaktivitet. I tillegg er det jo mye mer interessant å være eksponert for vær, bymiljø og folka rundt seg framfor å sitte alene i en bil i kø.

Det jeg har mest bruk for bil til er egentlig å frakte stisykkelen dit jeg skal stisykle med den

Jeg sykler fordi jeg digger å være i naturen, og den mestringsfølelsen jeg kjenner så å si hver gang jeg er ute. Pluss at det er er for treigt å gå.

For min del har det gått litt i bølgedaler:

-Startet med sykling for å ikke bli feit og holde meg i form når jeg jobbet.

-Så syklet jeg for at det var gøy og for å se hvor god jeg kunne bli.

-Så syklet jeg på fulltid og da var det for å bli enda raskere.

-Nå sykler jeg for at jeg syntes det er utrolig deilig å komme seg ut på sti. Jage fart og få adrenalin.

Mine egne forklaringer på hvorfor jeg sykler, har endra seg. Sykling består. Så hva som egentlig er grunnen, er ikke godt å si, men jeg har alltid likt det.

Kanskje gjør jeg det for å holde meg i form, men mange turer kan ikke forklares med det, heller. Så jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er veldig viktig for meg.

Mann, 45 år gammel, sykler stort sett kun downhill.

-mestringsfølelse
-en god dose adrenalin
-utrolig god trening for alle muskelgrupper (mer enn hva alle som ikke har prøvd det tror)
-"medisin" mot stadig gjentagende små problem med depresjon og angst. Piller hjelper ikke, downhill hjelper utrolig godt, er så godt som symptomfri i de snøfrie månedene.
-familiegreie, sykler sammen med mine to sønner på 18 og 23.

Er ikke med i klubb, trener heller ikke spesifikt, men har en aktiv livsstil. I snøfrie perioder når bikeparken ikke er åpen blir det en del pushbiketurer. (Skubbe sykkel opp, trille ned)

Rekreasjon, helse, transport, trening, straff, belønning, meditasjon, filosofering, fart, spenning, mestring osv, osv.

Er ikke medlem av en klubb. Har aldri vært rask nok til å henge med noen som helst. Trives også best alene når jeg sykler. Men nå som form og fart begynner å bli anstendig er det ikke utenkelig at jeg melder meg inn i en klubb og blir med på noen turer.

Trener eller noe enkel core på stuegulvet hjemme og vurderer å skaffe meg en billig kajakk i løpet av året.

Jeg liker den fysiske utfordringen med sykling.
Og frihetsfølelsen når en suser(eller snegler) seg avgårde.
Deilig å føle at en kan ta litt ekstra ut av en sliten 43 år gammel tømrerskrott.
Pluss at det gir meg en gedigen fordel i jobben å være i god form:-)
Fikk overbevist eierene av firmaet dette, og ble sponset med ny sykkel i fjor :-)
Denne avtalen har nok begge parter spart på.

Fordi jeg liker det. Nesten uansett hva slags sykling jeg bedriver. Sti, landevei, jobbsykling, sykle å handle, sykle sammen med ungene.

Som en bonus så investerer jeg i livskvalitet i tillegg.

Jeg cykler terrengsykling fordi det er en fantastisk sjov flot og hyggelig måde at træne kroppen på. At jeg kan holde formen ved lige med noget jeg synes er oprigtigt sjovt, er skønt, jeg mærker jo tydeligt at jeg i de måneder hvor jeg for kørt en masse km, og er nogle kilo lettere, generelt er i bedre form både fysisk og psykisk. Altså er livskvaliteten lige 20% højere end når jeg ikke får kørt så meget i skogen.

For å slippe å tenke hele tiden.

I skogen: Fordi det er gøy!
I byen: Fordi jeg er for lat for å gå, kjøre bil, ta kollektivt...

Det som fascinerer meg mest er hvor utrolig dårlig jeg egentlig er på noe jeg liker så godt!

Equitare ergo sum

Tja, hvorfor sykler jeg ? Helt tilfeldig utslag av 45 årskrisa for snart 3 år siden og at noen kompiser syklet.

Nå sykler jeg fordi det er utrolig mye flotte folk i sykkelklubben, sykkel har lang/spennende historie, er er vanvittig gøy, masse gadgets å vurdere, kjøpe, bytte, montere, skryte av og diskutere. Gøy med særiøst (tåke)prat på forumet her ! Tur, ritt og trening gir et kick der og da og overskudd. Har et konkurranseinstinkt som først nå har blomstret veldig opp og gjør at jeg kan holde det gående med 6-7-8 timer i uka igjennom hele vinteren for å knekke en eller annen kjent eller ukjent rytter når sjansen byr seg på landeveien, spesielt i bakker. Digger følelsen av å komme langt av gårde på landevei og i høst/vinter innså jeg at gjørme, is, snø på sti også er helt fantastisk.

Og sist men ikke minst. Det er det eneste stedet jeg kan være barnslig jålete, grisedyr i drift, spise kaker, drikke cortado, juge og skryte sammen med kompiser time etter time og i tillegg få tommelen (litt) opp fra familien fordi jeg har noe sunt å holde på med.......

Første tur hjem fra jobb på racer i dag og regner med at omveien blir så lang at lykt er nødvendig :-) Har det så bra som en gubbe kan ha det ! ! !

Det har bare ballet på seg. Liker primært friheten man får på sykkelen og at rekkevidden er stor. Selv om bortimot all sykling (minus transport-sykling) har blitt trening så liker jeg det like godt. Liker til og med å sette meg på rulla... Har sikkert gått en sikring i topplokket, men det lever jeg godt med så lenge jeg det gir så mye tilbake.

Er med i klubb. Sykler terreng og landevei. Sykler ikke fatbike

(Kunne bare ønske man ikke ble like manisk opptatt av utstyr.).

Fordi det er den formen for mosjon jeg finner artig, og som holder magen inne. Er medlem av klubb, trener både alene og sammen med kompiser.

Fordi jeg ikke klarer å la være.

Fordi sykling er en utrolig flott kombinasjon av lek, tekniske utfordringer, adrenalin, natur, sosialt og fysisk fostring

Frihetsfølelsen og treningen.
Samme om det er på asfalt i trafikken til/fra jobb eller på grus og sti midt inni Nordmarka.

Medlem av klubb, men sykler mest alene
- For å opprettholde form og fasong
- For å kjenne den euforiske følelsen de dagene der alt fungerer konge (det er noe sånt som hver 50. økt, men heldigvis har jeg selektiv hukommelse...)
- For å konkurrere med startnummer, hvilket er mye morsommere når man "vinner"

Og fordi det er gøy, men akkurat hvorfor det er gøy vet jeg ikke
- er det på grunn av mestringsfølelsen på sti?
- er det på grunn av fartsfølelsen på landeveien?
- er det på grunn av gleden av å kjenne kroppen fungere så jeg kan lulle meg inn i en følelse av å ikke eldes?
Hvem vet, hvem bryr seg....

-95% av treninga gjøres alene, da kan jeg alltid trene slik jeg har tenkt.

-Sykler fordi det er veldig moro, adrenalin, endorfiner, fri flyt og rens av kropp og sjel mens en fyker gjennom skog og mark. Avkobling i en hektisk hverdag.
Begynte å sykle fordi jeg begynte å bli litt bleikfeit, først for å holde meg i form, så for å bli raskere og kunne konkurrere med de beste lokalt.

-Medlem av klubb.

-Det går mest i sykling året rundt, men løper litt og synes bakkeløp og terrengløp er spesielt moro, og som tidligere skiløper blir det også noe langrenn vinterstid.