Hva er intensjonen med Masters-klassene i ritt

Aktiv klasse "U30" blir stadig diskutert, pt virker det som det er mest aktuelt på landevei, sikkert på grunn av det økende antallet i M Senior Elite.
(tidligere hadde vi her B-klassen, denne forsvant da U23-klassen ble innført ved århundreskiftet).

Bakgrunnen for klassene ligger vel forankret i UCI og er sikkert demokratisk bestemt, og jeg tror neppe dette er noe NCF har trumfet gjennom i UCI. Alt her i verden trenger ikke være logisk ut i fra et subjektivt ståsted heller.

Litt i samme spor som du var tidligere. Der du beskylder master for å ødelegge nivået i elite. Hva med alle de som er under 30 år som velger å kjøre tur-ritt isteden for å kjøre elite/senior selv om de har et greit nivå (I kynismens navn er det jo bare sånn at ikke alle kan vinne.)?

Jeg tror ikke UCI hadde brydd selv veldig mye om NCF hadde 3 klasser i sine arrangement ala elite, sport og mosjon der tilbudet gjaldt alle aldre og ikke en ulogisk grense ved 30 år.

Med kun elite og mosjon å velge mellom blir det tettere konkurranse i begge klasser enn om man skal ha et tredje alternativ så lenge man har den samme gruppen deltagere å fylle de opp med. Så ja, jeg mener at konkurransen i både elite og mosjon blir svekket med innføring av master.

Jeg mener bestemt å kunne påberope meg å ha ryggen bar i forhold til de "som er under 30 år som velger å kjøre tur-ritt isteden for å kjøre elite/senior selv om de har et greit nivå".
Jeg sto bak innføringen av resultater i både elite og alder i Birken for alle opp t.o.m. 44 år nettopp for at sandbaggingen i mosjonsklassene i turrittene skulle opphøre. Om du titter på resultatlister fra før 2008 og årene etterpå så ser du at det enkle grepet medførte et betydelig oppsving for oppslutningen om eliteklassen. Jeg tok altså til orde for akkurat det motsatte av det NCF nå gjør ved i praksis å gå fra 2 vinnere til 1, mens NCF går fra 2 til 3.

At jeg satte cuten på 44 år var for øvrig ikke tilfeldig. I feks Grenserittet der alle starter i en seedet start uavhengig av alder vil du finne at i enhver toppliste (aldersuavhengig) med mer enn ca 70-80 ryttere vil M40-44 være det klassen med flest representanter.

Når det er forskjellige traseer for elite og tur er jeg enig i at masters bør kjøre elitetraseen. Det ligger liksom i konseptet at det skal være mer krevende løyper enn de store turrittene. Dessverre viser det seg at ikke alle som bestemmer har vært enige i det.

Enig med Øystein i hva som funker hvor godt. Det er fortsatt et sammensatt bilde, men noe begynner å sette seg. De som vil forstå, eller i hvert fall vil prøve, skjønner stort sett hva masters er ganske raskt. For de som ikke vil, er det selvsagt tidvis ikke måte på hvor uforståelig det hele er.

Det ville være synd om det ikke var en konkurransetilbud for de som ikke hører hjemme i elite, og vil sykle aktiv-ritt. I de fleste tilfelle er det nemlig en forskjell på aktiv og tur, selv om det er unntak. Og du skal ha bra kreativitet for å konstruere en modell der matching i mosjonsklasser er et viktig springbrett oppover for de yngre. De oppadkommende sykler aktiv-ritt hvis de har noen ambisjoner.

Selv er jeg glad for at det finnes et konkurransetilbud også for sånne som meg, og kan ikke med hverken beste eller verste mening se at mastersklasser har erodert matchingen i elite. Det er null prestisje i masters 30-35 i forhold til prestisjen i elite, og det er det da også lett å lese ut fra resultatlistene.

De fleste steder er det da og mer prestisje å vinne turklassen enn masterklassen!

Det er ikke noe de må, det er noe de kan hvis de vil. Det er ikke plikt å søke Masters Cup-status.

I maraton vil de fleste arrangører velge å ha turklasser, for å få økonomien til å gå rundt. Jeg gjetter det samme gjelder hvorfor alle har mastersklasser i NC-rundbane i tillegg til ungdomsklassene. Skjønt i rundbane er det med at økonomien skal gå rundt gjerne en viss utfordring uansett.

Da antar jeg din referanseramme er maratonritt, gjerne på grus, og bare i Norge....?

Mja, det kommer vel litt an på. I de rittene det er samme trase, er vinnertiden i masters som regel bedre enn vinnertiden i tur, selv om forskjellen ikke alltid er stor. I ritt som Nordsjørittet, Birken og Grenserittet er det ikke mastersklasser, som de heller ikke egner seg til å ha for den saks skyld.

Men at det stort sett er mer oppmerksomhet på turklasser og resultater der enn på masters, det er det ingen tvil om. Jeg mistenker det er en naturlig følge av deltagerantallet...

Jeg tror det kan ha noe for seg å innføre en "U30"-klasse på landeveien. Nivået på ranking/NC er vel høyt for mange nå, og innbarka ranking/NC-ryttere synes det er mye farlig listefyll i fellesstartene nå.

Og måten det kjøres på i "turritt" på landeveien i Norge er jo hårreisende. Skjønner ikke at vegvesen og politi ikke har satt foten ned for lengst.

I mitt hode er det mer prestisje å bli 1 av 150 i turklassen enn 1 av 10 i master hvor de 40-50 beste i turklassen holder nivået til master.

Som sagt er det i eliteklassene prestisjen er uansett, og det er helt fritt fram for hver enkelt å vurdere hva man blir imponert ut fra egne preferanser og kriterier, men jeg lurer på hvilke ritt det er du tenker på her?

Enig, og det siste du nevner skal vi ikke se bort i fra at kan skje opptil flere ganger i løpet av denne sesongen....

Jepp, som du sa selv ligger det selvsagt i eliteklassen. Eksemplet mitt er nok ikke eksakte tall, men etter å ha tittet på Montebellorittet 2015 som nevnt her tok ikke magefølelsen helt feil. Riktignok er masterklassene delt i flere årsklasser, men synes det gir et greit bilde av min synsing hvis man ser på 30 og 40 årsklassene som tradisjonelt er de største klassene. Vinnertiden var og tilnærmet lik.

http://montebellorittet.no/dokumenter/1433742530-Resultatliste_v2.pdf

Utgangspunktet er Norge ja, var vel det tråden startet med samt det som stort sett er tema her.

Enig i at Montebello var der mastersklassene fungerte dårligst. Mastersvinnerene hadde også vunnet turklassen, men ut over det er det for parallelle resultatlister. Kort ritt med mange høydemeter og uten de store terrengutfordringene gir ikke det helt store terrengmaratonrittet. (Ikke at det i seg selv er noe galt med korte grusdominerte ritt, bare å se på deltagerantallet så ser man at det er populært og fyller et behov.)

Jeg vil dog holde på at Montebello 2015 generelt er utypisk, og at "de fleste steder" blir feil.

Jeg syntes master/veteran klasser på maratonritt er en litt sær greie. Da har man tur, veteran, pathfinder, Elite og man sprer en liten gjeng over mange klasser. På maraton syntes jeg det er veldig bra sånn som Grenserittet har det.

På rundbane derimot syntes jeg master fungerer bra. Er ikke så mange som bare sykler for turen et rundbane ritt. Så da er mosjon og veteran mye av samme sak.

Helt enig, og det er jo dette som ligger i spørsmålet mitt. Og jeg skjønner fortatt ikke hva "aktiv" er for noe. Kan ikke dere som mener dette er så åpenbart forklare dette?

Jeg er f.eks 45 år, firebarnsfar, full jobb, fotballtrener og har tre-fire verv til i idrettslaget. Og ivrig mosjonist og jobbsyklist, men har aldri vært skikkelig god. Truls ser ut til å mene at jeg hører hjemme i Master. Mulig det, men hvorfor? Hvor aktiv må man være, er jeg propell nok? Og hvorfor blir det mer moro/ attraktivt med en ekstra klasse?

At de har denne klassen i VM er greit nok, der er det jo ikke tur, men hvorfor Montebello og Vestmark, begge rittene blir jo dårligere?

sv

Noen av rittene med flere løypealternativer kjører gjerne Masters i eliteløypa, mens Tur kjøres i en snillere variant. Glimrende for de av oss som ikke vil reise til f. eks Furusjøen for å sykle enda et grusritt.
(Dette er også i samsvar med anbefalingene fra GU og Mastersutvalget).

Master = gamle gubber med alt for dyre sykler
Slik lærte jeg det under Aroncup i fjor, og passa godt inn der.

På rundbanerittene på Nesodden, arrangert av Nesodden Sykkelklubb mener jeg det er 40 som er grensa. Er du 39, stiller du i senior (21-40)

Vi valgte å være en del av MastersCupen i år fordi vi tror det vil trekke flere deltakere til rittet, og kanskje spre interessen ut til noen som ikke er en del av den trofaste Vestmarkmenigheten. Nå har påmeldingen nettopp åpnet, men av de som er påmeldt allerede er samtlige i Masters- eller Eliteklassen.

Det är väl det här jag inte förstår och som väl är en anledning till att inte fler verkar vara med i masters.

Varför ska man vilja sykla aktiv-ritt istället för turrittet? Är det någon relevant skillnad för de som syklar (i de fallen där det är samma löypa men man skulle ju som i furusjöen rundt alltid kunna ha tur också på de vanskliga löyperna). Jag vet att det är skillnad på reglerna men det är nog regler som de allra flesta ändå inte bryr sig om.

Turritt är ju också ett konkurranse tillbud men det verkar som att för en del så är det bara aktiv ritt som är konkurranser och de förstår inte att inte alla tänker på samma sett som dem medans jag tror att väldigt många ser turritt som tillräklig konkurranse och de tycker att det att ta steget till aktiv ritt är onödigt eller fel om inte alla andra gör det (de tycker inte de är tillräkligt bra).

Jag likar ideen med en masterscup men iallafall i marathon tror jag det skulle vara en fördel om man kör den samman med tur.

Då slipper man problemet med att sån ca lika bra syklister syklar i olika klasser.

Hva du driver med ved siden av syklinga er det ingen som bryr seg om i denne sammenhengen. Forskjellen ligger i hva du legger i syklinga.
Problemet er nok mer at tur-klassene har blitt til noe de ikke skal være, enn at det innføres aktive veteranklasser.
Er du opptatt av resultatlista etter rittet er du etter min mening aktiv og bør sykle en aktiv klasse. Er du kun opptatt av å sykle løypa og se på naturen, omgivelsen og gir beng i egen og andres tid, hører du hjemme i turklassen.

I Norge har jo turritt forlengst blitt "ødelagt" av syklistenes høye ambisjoner og de fleste forbinder også turritt med tidsjag og hard konkurranse.
Jeg tipper målet med innføring av master-klasser er at tur-klassene igjen skal få en mulighet til å bli turklasser, mens de som faktisk er interessert i å konkurrere skal samles i grupper der det er bred enighet om at det er det som er greia.

Jag undrar om du har blandat ihop trim och turklasse. Fölgande passar iallafall bra in på trim klassen "Er du kun opptatt av å sykle løypa og se på naturen, omgivelsen og gir beng i egen og andres tid, hører du hjemme i turklassen."

Skal ikke se bort i fra at du treffer blink her....

Hvis dette er målet tror jeg det er mer hensiktsmessig å gjøre en konkret handling rundt dette. Dersom man skal forsøke å la det fade over naturlig kommer det til å ta årevis med enda fler tynnslitte klasser som ingen er tjent med. Man har jo trimklasser da som jeg trodde var litt mer "se på naturen" preget.

Javisst, og vi får se hvordan det nye Masterutvalget kan få til å bidra her.

Trimrittene er for øvrig kortere/enklere og helt uten tidtaking, så det er mange ritt (og deltakere) som ikke passer inn i denne lavterskelkategorien.

I Terrengsykkelrittet opererer dere med aktiv/elite-klasse, samt sport/mosjon. Hvis jeg forstår deg riktig så skal alle som er opptatt av resultatlista sykle aktiv/elite, mens de som kun er med for å nyte naturen og gir beng i egen og andres tid velge sport/mosjon? Skal halvtrente mosjonister som bryr seg om tida blandes med eliten?

Sorry, men dette blir alt for ullent for meg og enda en gang hoppes det bukk over å svare på det mest sentrale spørsmålet: Hvorfor i all verden er det en aldersgrense på 30 år?

Hvorfor skal noen av rittene med flere løypealternativer ikke være åpne for ryttere under 30 år uten at de kjører i eliteklassen? Eller hva med arrangementer der det tilbys 3 traseer: elite, master og tur - da er altså en av traseene helt stengt for ryttere under 30 år. Og det synes noe er smart fordi?

Jeg har som tidligere nevnt gjentatte ganger kontaktet NCF med spørsmål om hva de konkret ønsker å oppnå med mastercupen og det er ikke mulig å få svar som jeg synes er svært skuffende.
I reglementet til mastercupen er det kun de siste to punktene som omhandler selve arrangementet og begge går på startordningen, resten er poenggivning og regler, men ikke et ord om krav til traseen, kjøretid etc.
http://sykling.no/sites/default/files/me...reng%202016.pdf

I pkt.11 i reglementet står følgende:
Aktive klasser kan samkjøres startmessig men skal holdes adskilt fra turklassene.

I klartekst betyr dette at de som ikke føler seg gode nok til eliteklassen og er under 30 år i de aller fleste ritt må starte bak masterklassene. Er det ikke ganske sannsynelig at det finnes en del ryttere som er under 30 år som er raskere enn mange av rytterne i masterklassene? Hvis ja, hvorfor skal deltakere under 30 år tvinges til å velge mellom å bli frakjørt i eliteklassen eller måtte passere masse gamle folk i masterklassen i en mulig trang trase? Er ikke rittopplevelsen til en 25 åring like viktig å ivareta som er 45 årings?

Desverre ser jeg at Vestmarkrittet har inkludert masterklasser i år og jeg er redd de vil oppleve akkurat det jeg beskriver over. Rittet har frem til nå hatt en seedet start bak elitefeltet - nå må de starte masterklassen et sted og det vil uungååelig få negative konsekvenser for flyten i rittet.
Sikkert ikke et problem med antall påmeldte i fjor, men om de kommer opp på nivået for noen år siden kommer det til å bli problemattisk og også påvirke sikkerheten i arrangementet.

Det er jo et paradoks at innføringen av en ny klasse passser best for ritt med få deltagere...

Her synes jeg du treffer godt. Dette er i grove trekk sånn jeg tenker om dette også. På sikt håper jeg master kan ta akkurat denne rollen sånn at turritt-rytteren ikke assosieres med; startnummer = rullgardina er nede, og at de med denne mentaliteten velger master. Jeg tenker og at på litt sikt vil de fleste være tjent med at ritt arrangeres etter reglene for aktive-ritt.

Vi har måttet forholde oss til klassene som NCF har hatt tilgjengelig. Terrengsykkelrittet er et aktivt ritt, og var det kun opp til meg kunne vi gjerne bare hatt to klasser for alle over Jr-alder. Kvinner og menn.
Men det har ikke vært klasser for maratonritt, definert av forbundet utenom tur og aktiv, og aktiv har i denne sammenhengen enten vært elite eller sport.
Vi vurderer å innføre master-klasser på to-runders-rittet i Terrengsykkelrittet, nettopp for å synliggjøre at dette er et aktivt ritt.

NCF har tidligere ikke hatt noe fokus på maratonritt i terrenget som noe annet enn turritt, eller norgescup. Det har ikke vært noe i mellom. Jeg mener det finnes mange maratonritt som ikke kan kalles turritt, men som likevel ikke er NC. Terrengsykkelrittet er et slikt ritt.

I de fleste andre land sorterer man syklister på mange flere nivåer.
I Australia har man A-grade, B-grade, C-grade osv i aktive klasser.
I USA har man Pro, Expert, Sport, samt tilsvarende graderinger som i Australia på landeveien.

Jeg tror mange føler de hører hjemme i et nivå mellom eliten - som bør være hardt satsende unge syklister med et mål om å prestere på toppnivå, og turritt.