Delingsøkonomien kommet for å bli?

Det står også øverst på siden at den oversikten du linket til er powered by dealroom.co, som selv prestenterer seg som "Data driven marketplace for venture capital. - Connecting founders with investment professionals. Enabling better and faster investment decisions."

Uansett kan vi vel være enig i at det er et veldig snvert utvalg av "tekonologifirmaer" som er på listen. (Det som har samlet inn nest mest penger (etter Spotify) er en tjeneste for å bestille take-away mat.)

Hva skal til for at det skal være en god historie? At produktet i seg selv er bra for verden? I så fall, hva gjør Spotify bedre enn Wimp? Teknologisk gjør de det samme, men Spotify klarte å kapre plateselskapene først.

Vekst i inntekter og ansatte, ringvirkninger i samfunnet, og gründere (aka slemme rikinger) som tjener nok til å starte selskap nr 2, 3, og 10, slik at det kan bygge Tesla og Hyperloop etter Paypal og SpaceX og ansette enda flere folk og skape enda mer skatteinntekter og verdi for samfunnet.

Det er langt fra der til at de investerer selv og presenterer bare enkeltcase de selv har investert i med en eller annen slags "skummel hensikt".

Kanskje i din omgangskrets?

Klassebegrepet er sterkt ladet og historisk belastet. Det ikke i mitt vokabular og jeg ser ikke at det fortjener noe plass i vanlig dagligtale, foruten diskusjoner om historie (langt tilbake). Det er som sagt meget stor forskjell på 1880, 1930 og 2015. Man kan kanskje snakke om klassesamfunn i 1880, men allerede i 1930 var situasjonen ganske endret.

Som sagt (min utheving):

Og hva er galt med Opera?

Bak firmaet står folk som Håkon Wium Lie. Dog var han vel med på å utvikle CSS-konseptet før Opera-tiden, men det er ikke tvil om at hans posisjon i Opera og jobben med å standardisere weben har gått hånd i hånd. DET må sies å ha vært samfunnsnyttig.

Von Tetchner har kanskje ikke brukt pengene på for mye nyttig, men Vivaldi er i hvert fall et spennende konsept som på sikt kan være med på å pushe de store (Microsoft, Google etc) til å holde browserne sine rene og ikke falle tilbake til Microsofts gamle synder om å utnytte markedsmakt til å fremme egne standarder etc)

Og når det gjelder Opera sine produkter.. Noen hundre millioner brukere av Opera Mini rundt om i verden, sepsielt nyttig der netterverkstilgangen har vært dårlig. Det har sannsynligvis betydd mer for verden enn Spotify eller Klarna..

Opera:

Halvparten av de norske ansatte ble sparket de siste årene og selskapet er solgt ut. Derfor er historien trist.

Selskapet har i mine øyne ikke lykkes pga den norske modellen, men på tross av.

Vivaldi er spennende ja, og såvidt jeg vet huser han mange fremadstormende unge som kanskje kan bli til nye vekstcases, men han holder seg da langt unna Norge, på Island og New England-området. Sikkert det også med god grunn etter erfaringene i Norge og jeg klandrer ham ikke. Det er begrenset hvor mange år av livet man bør bruke på å slåss mot systemer, kulturer og holdninger, får heller søke seg dit det er mulig å gjøre et skikkelig dent in the matrix.

Ok, jeg godtar selvsagt at du ikke vil bruke ordet "klasse". Jeg synes det er et praktisk begrep, og det gir mening for meg når (sosialisten) Sanders snakker om å gjenreise den amerikanske middelklassen. At klasseforskjeller ikke finnes i dag, er egentlig uenig i, selv om de ikke preger dagens skandinaviske samfunn. I andre deler av verden, i Asia og Afrika, er de høyst reelle. Jeg tror ikke nødvendigvis alle former for delingsøkonomi vil være gunstig der.

Men nå må jeg stikke. Half Moon Run venter, dog et stykke fra Fetsund.

Jeg mener det er naturlig at delingsøkonomien skattes på linje med andre økonomier. Det er vel mer et spm om hvordan skattleggingen skal skje.

Når det gjelder klasseforskjeller, kommer jeg til å bli bekymret om vi følger utviklingen i USA. Er ikke bekymret for Norge i dag fordi forskjellene fortsatt er ganske små. At folk har mulighet for å bli rike, er bra. Det driver for mange. Bekymringen er derimot at for store forskjeller fører til at store grupper mennesker har lite lønn. Dette fordi det vil gå utover etterspørselen i økonomien. I USA er en del bekymret for etterspørselen fordi middelklassen ikke har nok kjøpekraft til drive økonomien frem lenger. Da forsvinner gjerne investeringene også.

Ja, og rikinger vil vi ikke ha noe av i Norge.
Vi klarte oss fint som bondesamfunn uten adel i mange århundre, det fikser vi igjen vett'u.

Det er mange tvilsomme aspekter ved kapitalismen slik den har utviklet seg. Man trenger verken være misunnelig eller være kommunist for å se det.
Antallet "rikinger" i Norge er ikke noe problem enda, men i andre land, der de øverst i næringskjeden eier stadig mer av landets, og også verdens økonomiske ressurser, er det et problem.
Problemet er at disse menneskene ikke bruker nok penger. Ikke mange nok produkter og tjenester. Oppsamlingen av rikdom struper samfunnsøkonomien.
Svært mange av disse betaler ikke skatt heller. Dog er de avhengige av et velfungerende samfunn rundt seg.
Ingen har skapt store verdier i et vakuum.
Sammen med oppsamling og resurser, kommer også oppsamling av makt.
Maktkonsentrasjoner er lite heldig uansett.

Mange har det bra i Norge, men stadig flere har det trangt. Fattigdom går i arv, så denne utviklingen er ikke spesielt positiv.

Maktkonsentrasjon er antagelig direkte skadelig for vekst og velstand. Acemoglu og Robinson forklarer hvorfor og hvordan i boka Why Nations Fail, og det har fint lite med marxistisk teori å gjøre.

For øvrig blir det vel først når delingsøkonomi kombineres med mulighetene i Blockchain at vi virkelig står overfor en samfunnsendring som kan snu opp-ned på maktforhold og og økonomisk fordeling. Så vil tiden vise om det vil føre til økt velstand eller det motsatte.

Kina:
- makten konsentrert hos 5-9 pamper, https://en.wikipedia.org/wiki/Politburo_Standing_Committee_of_the_Communist_Party_of_China
- 500 millioner mennesker ut av fattigdom.
- 9.88% årlig vekst i dette gigantiske landet, mellom 1989 og 2015.

En "revolusjon" i tingenes tilstand, rett og slett?

"Destruktiv kreativitet", på samme måten som den industrielle revolusjonen - om enn ikke nødvendigvis like omveltende. Den gamle jordbruksadelen fikk aldri posisjonen tilbake.

For øvrig vil jeg anbefale Acemoglu of Robinsons kapitler om økonomisk vekst i totalitære regimer generelt, og det om den økonomiske veksten i Kina spesielt, før du investerer alle sparepengene i Kina.

Utviklingen i Kina er jo spesiell, og har bare vart i noen tiår.

Hvor bra dette går etterhvert, gjenstår å se.


e

Sikker på at det er kapitalismen og ikke feks korporativismen ol. som er problemet?

Enig med mtbmaniac at Norge mangler dominerende tech-bedrifter globalt.

Dette betyr faktisk noe fordi det skaper miljø, kompetanse og inspirerer andre. Mye kan forklares med at man ikke har hatt tilstrekkelig internasjonalt fokus. Dette endres. Utfordringen er mangelen på norske velfungerende early investors.

Tja, er det korporatismen som er årsaken til hengemyra USA sitter i?

Blir spennende å se om vi kommer til å dele mer. Det er ikke alltid vi gjør det vi sier vi skal gjøre.

Christian Borch er ute med ny bok om samfunnsutviklingen:
http://www.vg.no/rampelys/tv/media/christian-borch-refser-den-moderne-kulturen/a/23625995/
Har ikke fått lest så mye enda, men så langt ganske hardt skyts mot liberalismen de siste 30-40 åra.

Delingsøkonomi vil kanskje øke noe, men det som garantert vil øke mer, er foretningsmodeller ala Uber. Kanskje inntil folk forstår at dette ikke har noe med delingsøkonomi å gjøre.

I den offentlige debatten blir det mye partipolitisk fjas, som i grove trekk omhandler nyanser av det samme.

Alle former for regulering, sees på som komministisk tankegods som må elimineres for en vær pris.
Om dereguleringen ikke fører til utviklingen man ønsker seg, gjøres det likevel, fordi det er ideologisk "riktig", eller fordi pariene har velgere som tjener på dette.

En av norsk histories viktigste prosesser, utformingen av oljepolitikken, ble ikke grunnlagt med neoliberalistiske prinsipper.

Dagens neoliberalister omfavner resultatene av oljepolitikken, men er konsekvent motstandere av samme type regulereringer innen andre områder.

Borch har et poeng her:


– Vi lever i en kultur som etter hvert synes utelukkende å være basert på kommersielle verdier. Samfunnet er totalt snudd opp/ned, absolutt alt måles i penger og økonomiske lønnsomhet og materialisme. Solidaritetsidealet forsvinner, politikerne synes helt frivillig å ha oppgitt sine muligheter til å styre mot menneskeligere verdier. Ja, selv helt sentrale samfunnsoppgaver som bygging av skoler og sykehus styres først og fremst av økonomiske hensyn.




e

Kunsten er å finne riktig regulering. At vi fikk lov til å handle mat etter kl. 17 og oppheving av tv-monopolet, tror jeg de fleste synes var bra. Spørsmålet er mer intrikat når vi snakker finansmarkedene. Reguleringer kunne hindret redningspakker når det gikk galt. Redningspakkene ble en slags veldig dyr offentlig etterregulering, men alternativet var "to big to fail" .

Blir spennende å se hvordan det går med NSB og konkurranse. Blir det bedre eller dårligere?

Mange eksempler på at tidligere reguleringer har vært overlødige, og fungerer dermed mot sin hensikt.

Det er også nok av eksempler i historien på at finansmarkedene trenger reguleringer. Gjerne en del mer enn de hevder de trenger selv.

Interressant hvordan Island håndterte sine låne/bankkrise.


Jeg har fulgt med litt på NSB-omleggingen, og jeg blir ikke overasket om dette går i gal retning.

Altså, at resultatet blir et dyrere og dårligere tilbud til de reisende, samt mindre inntekter til staten.

I tillegg har NSB på forhånd blitt tappet for verdier, slik at det skal bli lettere å konkurrere mot dem.


Jeg sliter litt med å se hvor effektiv konkurranse det kan bli på en felles infrastruktur som krever oppgraderinger i hundremilliarders-klassen, men jeg håper je gtar feil.


Skal et marked fungere, må det være nok varer og distrubusjonsmuligheter, ellers blir det bare et spøsmål om hvem man vil at skal tjene pengene.


e

Jeg er skeptisk til NSB-omleggingen, men håper også jeg tar feil De siste årene har det vært lite trøbbel på toget for min del her i Oslo.
Tror de har for store forhåpninger til hva konkurranse kan bidra til her. Lurer på hvilke performance indicators de skal bruke for å måle effekten. De bør i hvertfall ta del i erfaringene til svenskene, så kan man sikkert unngå noen feller.

Jepp, skeptisk. Også skeptisk til internett. En dag bryter nettet sammen vettu, det er spådd i overgangen til år 3000



Noen vil alltid være skeptisk til endring.

Den norske korporatismen har bevist at den ikke fungerer på visse områder. Hvorfor skulle det være bedre hvis vi ikke forbedrer ting der det ikke fungerer?

Strekningen Oslo Gardermoen har vært konkurranseutsatt en stund, den alternative tilbyderen er dyktig, konkurranse har vært bra, og tilbudet av tjenesten har gitt helt utmerkede resultater.

Jepp, og denne strekningen har noe svært få (om noen?) andre strekninger har. Nemlig dobbel og oppdatert infrastruktur. Problemet i hele landet, er at infrastrukturen er nedslitt og har for liten kapasitet.

Hvis den nye konkurransen i togmarkedet innebar at de nye tilbyderne bygget innfrastruktur, ville det hele vært mye mer interessant, men det er vel for dyrt, så da lager vi litt liksomkonkurranse i steden, der vi slår terning om hvordan markedsituasjonen skal bli for de nye, og for NSB.

Eller, vi spør de flinke rådgiverne om hvordan NSBs fremtidige konkurrenter ønsker seg situasjonen.

Det viktigste her, er jo tross alt å gjøre noe, slik at politikerne kan fortelle stemmekveget at de holder på.

Politikerne er enkle bytter for flinke forretningsfolk, som prater dem rundt og overbeviser dem om at dette er eneste vei for framtiden.

Nei politikere er ikke lette bytter for "flinke forretningsfolk".

Flinke forretningsfolk er bra folk. Alle forretningsfolk er ikke skurker.

Jeg er redd vi kommer til å oppleve at jernbanereformen utropes til en suksess, uavhengig av hvordan virkeligheten er. Det blir ofte ikke gjort noen uavhengig vurdering av hvordan slike reformer slår ut. (Det finnes selvsagt unntak. NAV-reformen har vel vært både vurdert og fordømt.)

Et eksempel på en reform som etter alle moderne solemerker skulle være både nødvendig og en suksess, var opprettelsen av Mesta. Naturligvis var Vegvesenet gammeldags, men det var også et organ med temmelig høy kompetanse. Reformen sørget for at denne kompetansen ble spredt for alle vinder, og det er mildest talt utfordrende i dag å avgjøre om de løsningene som velges, faktisk er unødvendig dyre. Reformen ble likevel utrop til en suksess, lenge før den på noe som helst vis kunne være lønnsom. (Det var ikke gratis å legge ned Vegvesenet. Lønnsomheten måtte eventuelt ha kommet på lang sikt, og det er pent sagt komplisert å vurdere om det har blitt noen lønnsomhet.)

Når det gjelder jernbanereformen, er jeg nokså delt. Flytrafikken er et godt eksempel på at konkurranse kommer forbruker til gode. Likevel er det et par vesensforskjeller her. Selskapene skal jo konkurrere om strekninger, så det er ikke kundene som avgjør hvilket togselskap de vil reise med. Som kunde må du pent forholde deg til det selskapet som vant anbudet. Jeg spør meg hvor reell konkurransen faktisk blir. Samtidig vil alle selskapene være avhengig av en infrastruktur de har svært lite kontroll over selv. Det er rimelig å anta at det vil bli fint liten rift om strekninger der skinnegangen er som dårligst.