Alkohol i jula?

Spretter som regel korka i helgene etter at barna legger seg i 7-8-tida og hiver innpå. Kvelden blir sjeldent seinere enn midnatt, og ungene våkner i 7-tida, så da begrenser inntaket seg selv. Drikker egentlig sjeldent til maten med barn til stede, og i juletiden er jeg sjåfør ved selskapene. Ser for meg vi kommer til å dele ei flaske vin på en del kvelder i jula, og at det blir en real fest med venner i tillegg.

Julaften har de siste 10 årene vært totalavholds for meg pga at jeg har vært avhengig av bil og de siste årene har hatt svært små barn. På nyttårsaften så skal eldstejenta være våken og se fyrverkeri ved midnatt for første gang, tenker vi tar et par glass vin, uten at det skal være fokuset.

Prøver å begrense inntaket fordi alkohol har mange negative effekter som jeg vil unngå, men å være avholds er ikke aktuelt. Har litt erfaring med personer som har hatt alkoholproblem, og kjenner fort igjen signaler som sier at man bør bremse litt. Typisk er dette de som synes det er helt ok å ta seg en øl til maten, men som egentlig betyr å sprette boblevannet til lunsjen og holde det gående (prater ikke om noen her på TS).

For å presisere; jeg har respekt for de som drikker lite, så lite at de ikke blir påvirket. Å drikke seg full har jeg ingen respekt for. Skrev at jeg respekterte de som tok seg et glass for å vise at selv om jeg er totalavholds mener jeg ikke at alle andre må være det, men at en bør bruke fornuft. Jeg har ikke alltid vært totalavholds, men har aldri drukket verken mye eller ofte. Tidligere drakk jeg litt om jeg ble tilbudt, men etterhvert bestemte jeg meg for å være avholds av tidligere nevnte årsak. Føler ikke akkurat at jeg går glipp av noe.

Dette virker fornuftig på meg. Jeg ser det er mange ungdommer som velger å være avholdsfolk i dag, og det ser ikke ut til at de går glipp av så mye.

Det er kjempemorsomt å drikke seg kanakkas drita sammen med gode venner. Hvorfor? Man oppfører seg annerledes, har færre hemninger, skaper god stemning, osv. Kall det gjerne en virkelighetsflukt eller en måte å bryte med hverdagens slit.

Vi er flere, ja!

+1

Ja det er sant, ungdommen idag er så flinke og smarte...

Jeg respekterer det du mener, men å si at du ikke har respekt for å drikke seg full forstår jeg ikke helt.
Folk er forskjellige noen synes det er gøy på fest uten å drikke andre liker å ta en øl eller fem og det Burde alle respektere.

Begynner det å gå utover andre blir selvfølgelig saken en annen.

Nu er holdningen til alkohol nok en del anderledes her i Norge end i Danmark. Jeg ser i hvert fald intet problem i at drikke en øl til lunsjen, ikke at det sker hver weekend, som regel skal jeg ud og cykle og så er det no-go for mit vedkomme.

Men en øl eller sågar en akvevit når svigerfamilien er på besøg er ikke utænkeligt sammen med den gode smørebrød..

At drikke sig fuld foran min dreng er dog ikke aktuelt.

Jeg tror ikke nødvendigvis at 100% afholdenhed er det bedste for barnet. Som en anden også skrev, så tror jeg det er fint at vise at man godt kan nyde en øl, uden at der absolut skal gå druk i den.

At man ikke har respekt for for folk der drikker sig fulde en gang imellem synes jeg er hysterisk. Jeg spiser aldrig, som i ALDRIG på MacD, og i mine øjne er det lige så slemt at spise på MacD som at drikke alkohol. Og jeg kunne aldrig selv finde på at tage mine børn med på MacD. Men derfor kan jeg da godt sætte mig ind i at det for nogle er en fin måde at bruge aftenen/eftermiddagen på.

At man ikke er i stand til at se ud over sin egen næsetip, og sætte sig ind i, at vi alle ikke er ens, er til gengæld noget jeg har meget svært ved at respektere.

Jo - det virker sånn for meg når du skriver at det mest fornuftige i alle situasjoner er å drikke lite eller ingen alkohol og så avslutter med å spørre hva som er så forlokkende med å drikke seg full, men det er helt greit når du oppklarer at du ikke mener det.

Å vise barn at man blir oppstemt av et glass vin er ikke noe verre (i MINE øyne) enn å vise at man drikker kaffe for "å våkne" eller røyker/snuser for å roe seg ned. Man forklarer ungene hva som skjer og hvorfor man velger å gjøre det man gjør, og så synes de det er teit/ekkelt til de er nærmere tenårene, tenker jeg.

Som et stort barn, må jeg innrømme at jeg hadde syntes at det hadde vært kjempekleint dersom mor&far drakk seg så fulle at de spøy og ikke kunne stå.

Ja, eg liker også å drikkja alkohol av riktig type og i riktig mengde til ein del typar mat. Likevel meiner eg at det beste er å avstå heilt langt oftare enn eg faktisk gjer. Dersom du les innlegget mitt i samanheng med det det var eit svar på, er det kanskje lettare å forstå:

Takk for oppklaringen!

Nå er det nyanser her, da.

Det jeg synes er en skummel undertone i denne diskusjonen er at det virker som om noen mener det er skadelig for barnet om jula/livet er total-avholds. Det går an å være leve et alkoholfritt liv uten å gjøre et stort poeng ut av det. Det skader da ikke ungene at man holder seg edru 24/7/365?

De blir introdusert til alkohol tidsnok uten påvirkning fra hjemmet og da er det veldig godt for meg å vite at mitt barn har hatt en god oppvekst selv uten alkoholforbruk i hjemmet.

Og før noen avleder dette: Vi snakker selvsagt med henne om alkohol. På saklig vis og vi forbyr ingenting. Men vi ønsker at valget hun tar når tiden kommer skal være basert på våre verdier og erfaringer.

Man må ikke ha brukt rus for å kunne gi barna sine de rette holdninger til rusmidler.

Jeg legger heller aldri skjul på at drikkinga var en stor del av ungdommen og tidlig voksen alder og at jeg har masse positive opplevelser fra den tiden. Så vi gjør heller ikke alkoholen til noe farlig og skummelt.

Jeg sliter fremdeles med å se hvorfor man skal drikke alkohol i tilstelninger med barn tilstede. Spesielt i jula som dreier seg 100% om barna.

Jeg husker med gru en bursdag for mange år siden hvor det stod kartongvin til fri forlystelse på kjøkkenet. Folk koste seg og ble gode og på en snurr. Bursdagsbarnet fylte 4 år.

Det handlar aldri 100 % om barna. Vaksne har også eigne behov.

Og hva når du har gjester ?? Hos oss ser barna max et glass vin eller to i løpet av en måned når vi er alene.

Men.... Vi blir 8 voksne og noen barn hos oss nå på lørdag som alle er glade i vin (altså de voksne). Pizza, film, spill osv i kjelleren for barna (8-14 år) og noe annet for de voksne en etasje unna. Jeg vet det blir litt løping opp og ned og jeg vet ingen av oss voksne blir fulle men en del vin og et par glass prosecco blir det. Ikke ofte vi har selskap. Jeg synes det er bedre om barna er hos bestemor men ikke alltid det lar seg ordne.

Julaften kjører jeg og de andre voksne tar en øl eller to og et lite glass fra Løten. Sommerferie i Italia (!!!) ... ja vi drikker innimellom vin til middag med barna til stede.

Jeg har ikke dårlig samvittighet, burde jeg det ??

Men for all del: Salige er dei som avstår.

Selv i jula? Og de behovene kan ikke tilfredsstilles når barna sover?

Jula dreier seg ikke 100% om barna for min del. Jeg har også utbytte av jula som voksen og mine juleopplevelser teller akkurat like mye som ungenes.

Som sagt - når jeg lager og serverer god mat, er alkoholholdige drikker en viktig komponent i smaksopplevelsen. Hjemme hos oss er det barn til stede når jeg serverer god mat - og derfor drikker jeg alkohol med barn tilstede.

Innbiller du deg noko anna, er du anten helgen eller sjølvbedragar.

Ikke nødvendigvis. Jeg ser voksne som klarer å fylle hele livet med kun familieliv og jobb. Jeg er ikke der - langt i fra. Familien er god å ha, men den fyller ikke hele livet mitt, langt i fra,

Problemet er at hypotesen til alle "ett-glass-drikkerne" der ute om at barna visstnok får en positiv effekt av å se dem nyte ett glass, eller se mamma og pappa bli litt ekstra glade har lite støtte i forskning, hvertfall etter mitt inntrykk.

Det er derimot en assosiasjon mellom det å ha sett foreldre beruset (og folk flest, selvsagt ingen av ekspertene her inne, er generelt dårlige på å vurdere egen beruselsesgrad) og egen bruk av alkohol i tenårene.

http://tidsskriftet.no/article/2216640/

Jeg sier ikke at det er livsfarlig å ta ett glass foran ungene for de som lar det være med det, for det er jo endel som klare det helt fint, men denne framstillingen om at man bortimot gjør det for ungene synes jeg er ganske søkt. Det handler om din uvilje til å droppe å nyte alkohol.

I slike tilfeller er det ikke greit. Men i familieselskaper der enten voksne er i sentrum eller det er hele familien som feirer noe felles, må det være lov å nyte god drikke som tilfeldigvis inneholder alkohol til maten. Man må også kunne være såpass voksen (ha selvinnsikt nok til) at man ikke blir påvirket så barnet merker at du er "mer enn bare litt ekstra glad". Dvs. tåler man ikke mye, drikker man ikke mye og stopper tidligere enn da man var student.Selv er jeg ikke lenger komfortabel med å være på en snurr, og det irriterer meg grenseløst, da det er så mye god øl der ute. Ikke blir det noe bedre at jeg har lavere toleranse enn før. Men at jeg ikke liker å være for pussa, gjør at inntaket begrenser seg.

Heldigvis er det ikke alle som har dine erfaringer, Raskall.
Helt enig!

Jeg storkoser meg også i jula. Ved å se at barna storkoser seg. Du kan argumentere alt du orker, men etter en halv alkoholenhet reduseres dømmekraften og man endrer personlighet. Kanskje ikke slik at man merker det selv men barn merker det VELDIG godt. Som tidligere nevnt trenger ikke dette være en dum ting, men barn trekker ofte slutninger som ikke er korrekte. Hvis de har sett på nyhetene at en mann drepte kona si i alkoholrus med 3 i promille kan det fort sette en frykt i små barn som manifesterer seg når de ser at far blir annerledes etter en øl eller to. Så selv om det ikke skjer noe blir gleden over jula redusert for akkurat dette barnet.

Den norske folkesjela har dessverre et likhetstegn mellom nytelse og beruselse.



Jeg lever tydeligvis et fattig liv for jeg serverer og spiser både god mat og god drikke uten at det er alkohol i noe av det. Men jeg er ikke mer avholds enn at jeg takker ja til et glass vin eller en øl om jeg er i festlig lag uten barn tilstede og stemningen er riktig. De siste 15 årene har jeg vel hatt et snittforbruk på 2 alkoholenheter pr. år.

Men igjen så er jeg vel kanskje farget av å ha vokst opp i et alkoholisert hjem. Jeg tror forøvrig ikke kampanjene som går i forkant av jul og høytider er rettet mot de som drikker et glass vin til middagen på lørdagen.

Der er vi forskjellige. For meg er mine egne opplevelser vel så viktige.


Ikke tale om. Om jeg drikker 6,4g etanol får jeg en promille på 0,09. Jeg skal love deg at ingen ser noen forskjell på det - ikke en gang seksåringen min.


Javel. Det er din bedømming av ditt eget liv - ikke min.

Da kan det bli 2-3 glass vin/øl. Og litt mer etter at ungen sover. Kanskje er også det litt i overkant, men ettersom dette er snakk om maks fem-seks ganger i året har jeg ikke så fryktelig dårlig samvittighet.



Jeg synes ikke det, men man kjenner jo seg selv best. Om selskapet utvikler seg til "fest" og folk blir fulle ville jeg fått dårlig samvittighet.

"men barn trekker ofte slutninger som ikke er korrekte. Hvis de har sett på nyhetene at en mann drepte kona si i alkoholrus med 3 i promille kan det fort sette en frykt i små barn som manifesterer seg når de ser at far blir annerledes etter en øl eller to. "

Jeg forstår din point, men jeg tror ikke nødvendigvis løsningen er at begrænse sig. Hvis man ikke har lyst til at drikke foran sine børn så skal man selvfølgelig ikke gøre dette. Men jeg mener godt man kan drikke et glas vin uden at det skader barnet eller nødvendigvis sætter et frygt i barnet..

Det samme barn kunne jo lige så godt have set et indslag om at fedt dræber så og så mange mennesker hvert år. Derfor stopper man jo ikke med at spise dessert foran barnet. Jeg tror på oplysning, og jeg tror godt på at barnet kan forstå at fordi en anden mand døde af overvægt, så betyder det ikke at far dør af overvægt fordi han spiser et stykke kage efter aftensmaden.

I familiefeiringer, jul, påske, nyttår osv har jeg vokst opp med at mine foreldre, besteforeldre o.l tok seg litt vin/øl/akevitt til maten, jeg har aldri oppfattet dette som noe negativt. Nå har de heller aldri vært fulle eller blitt høyrøstet osv foran oss som små. Nå gjør jeg og mine søsken mye av det samme, på julaften er det godt med en kald juleøl til maten osv. Folk er forskjellige, juleøl eller en god vin til pinnekjøttet er en del av opplevelsen og julestemninga.
Det hender jo at jeg tar meg en iskald hveteøl på terrassen etter en sykkeltur en varm sommerdag, mens ungene løper i adams drakt rundt på plenen.

At mange har problemer med foreldre som drikker for mye i selskap eller ferier hersker det vel ingen tvil om. Men det er jaggu meg mange som også kan nyte en god øl uten å måtte drikke 10 til.

Både jeg og mange jeg kjenner synes at å treffe på fulle folk er direkte ubehagelig. Folk oppfører seg som noen naut i fylla, og det har jeg aldri sett sjarmen i. Jeg omgis svært sjelden fulle folk, men har likevel hatt en del ubehagelige opplevelser. Opplevde en gang på en mørk landevei at en stupfull haiker i svart dress sto midt i veien i 80-sona. Jeg så han så vidt før jeg hadde passert han. For å sette det litt på spissen kunne drikkinga hans gjort meg til drapsmann. Videre har du de som gjennomfører overgrep, voldshandlinger, hærverk osv i fylla. Og husk at barn legger merke til fulle folk selv om de ikke er i nærheten, f.eks om det er folk utenfor huset eller barna går forbi et hus der det er fest. Om fyll går ut over andre? I større grad enn du tror.