Ingenørmat: Skiene til Henrik Kristoffersen

"Maskiningeniør".



Du må skille mellom fjæring og demping. Dette er en demper, der selve skien er fjæra.

Det Stein sier. Det er mye begrepsforvirring ute og går, hovedsakelig på grunn av de innarbeidede sykkelordene demper/bakdemper og dempegaffel, hvor en tar det for gitt at fjærmedium og oljedemper jobber i eksakt samme retning og bevegelse.

??? Blir ikke det en vanlig ski?
En non-rocker-ski vil jo alltid få en rocker-curve i svingen. Fordelen med spenn, er at skien oppfører seg som fjær-demper.
Personlig tenker jeg at jeg ønsker en ski som er myk initielt for å lette svingoppsettet, men dønn stabil når den er på kant. En for myk ski vil typisk kollapse under press. For meg skjer dette hyppig når jeg skifter fra racing-ski til toppturski. Hadde 10 år da jeg kjørte omtrent utelukkende på freeride og toppturski, og jeg klarte ikke å svinge racing-skiene godt på en god stund - onde tunger vil kanskje hevde fremdeles (med unntak av et par svinger).

Dette blir en mellomting mellom en vanlig ski og en rockerski. La meg illustrere ved å bruke sykkeltermer.

Man har en ski med svært myk tupp med et stag tilkoblet en demper. På glistrekk vil man at skien skal presses ned i underlaget foran. Det sørger demperen for å gjøre. Demperen har høy kompresjonsdemping ved lave hastigheter i fjærbeinet og man unngår at tuppen blafrer og løfter seg fra underlaget. Når man så setter en sving vil det medføre en kraftig "dytt" som gjør at demperen åpner seg og skien blir "aktiv". Det er det samme prinsippet som på en Cane Creek Double Barrel med to forskjellige oljekretser hvor man kan ha mye kompresjonsdemping på low-speed, men lav kompresjonsdemping på high-speed. Skien blir altså stiv i lengderetningen når man glir og myk i lengderetningen når man svinger. Om man i tillegg vil ha en ski som er stiv når man virkelig trøkker til kan man gjøre dempingen progressiv basert på posisjonen til staget.

I sykkeltermer blir det som å ha en sykkel med mye low-speed kompresjonsdemping så man kan pumpe og tråkke imot sykkelen i svinger, men som har lite high-speed kompresjonsdemping som gjør at den følger underlaget i stedet for å stange imot når man treffer steiner og røtter i høy fart. Her er forskjellen at man vil han en stiv ski når man kjører rett frem og en myk ski når man svinger som blir gradvis stivere jo krappere man svinger.

Selvfølgelig kan man lage en ski som blir progressivt stivere, men jeg tror det er svært vanskelig å gjøre det uten at tuppen alltid er myk.

Hmmm.....ikke overbevist. Tenker at der det stikk motsatte man ønsker. En ski som blir myk i svingen minner meg om en sko som kollapser når man trykker til.

Husk at fjærstivheten ikke har noe med demping og gjøre. Det er naturlig at en ski blir stivere og stivere, dess mer man spenner de opp.

Jeg tror rett og slett dette er en anretning for å forbedre dempingsegenskapene til skia. Motvirke chatter. Kanskje går økt torsjonsstivhet utover den naturlige dempingen til skia? Karbon er jo digg når det gjelder stivhet (begge veier), men dempinga er helt forferdelig.

ikke bland inn high-speed og low-speed demping. Det er nok såpass enkelt som en stempel i en oljefylt sylinder med et ifp-stempel i toppen. Ikke sikkert det er shimstack engang, bare en liten åpning.

Husk at når disse gutta ligger på skjær, er det ganske drøye krefter ute og går. Skjønner godt at torsjonsstivheten har mye å si.
Når man ser slowmotion-video når de ligger på skjær, ser man hvor mye skia spretter og slår.

Kraft * arm er vel ein vesentlig effekt her?

Når ein flyttar denne armen opp frå skia kan ein med mindre vekt/materiale lage ei ski som er like stiv. Og ein kan justere skia med mindre materiale/ mindre krefter på denne armen enn om ein hadde det nede i skia.

bøttesmetten har egentlig fortklart dette, men jeg slenger på noen teskjeer.

Fjær: Noe som kan lagre energi ved å deformeres. En bruker en kraft for å presse sammen fjæra og denne krafta virker i motsatt retning av det en presser. I dette tilfellet er fjæra en såkalt bladfjær og ikke en skruefjær (coil spring) eller luftfjær som vi vanligvis bruker på sykkel.
F.eks.: Stå på skia dine på bakken og prøv å dra en skitupp opp fra bakken. Den vil nå jobbe mot en, med en kraft som virker nedover. I en praktisk situasjon; når skituppen dyttes oppover av at en kjører over en kul vil den (fjæra) prøve å presse seg ned mot underlaget igjen. Krafta fra skien vil være like stor om en drar fort eller sakte i skituppen. Bare å prøve selv.

Demper (i dette tilfellet en viskøs type): Noe som yter en kraft avhengig av hvor fort en presser den sammen. Krafta virker her også i motsatt retning av bevegelsen.
F.eks. Du står i et badebasseng og lar hånda sakte gli gjennom vannet. Da kjenner du kanskje en svak motstand (kraft). Hold nå hånda på samme måte, men dra den fort gjennom vannet. Motstanden vil nå være betydelig større. Dette er i prinsipp det samme som skjer inne i de fleste hydrauliske dempere vi triller rundt med; hånda er shimstacken og olja er vannet. Selvfølgelig svært forenklet da en vanligvis har litt pakninger og sylindere for å styre oljestrømmen nøyaktig slik en vil ha den gjennom porter og inn mot shimstack.

Det som finnes på skiene til unge Kristoffersen er da en demper. Når skien får et raskt slag vil demperkraften øke, noe som gjør at hastigheten til skituppen vil bremses på vei opp. Når skituppen har nådd sitt maksimale utslag vil hastigheten til tuppen, og dermed komprimeringshastigheten til demperen være lik 0. Det betyr at demperen ikke lenger yter noen kraft på skien da denne er avhengig av hastighet for å gi en kraft. Demperen prøver altså ikke å presse skien ned mot underlaget, det er det stivheten i skien (fjæra) som gjør.

Aner ikke hva som skjer når skituppen skal tilbake da jeg ikke veit hva som er mest fordelaktigk på en ski. Mulig det er en check valve eller en egen krets for å få oljestrømmen tilbake igjen i en annen hastighet, eller kanskje det som bøttesmetten var inne på; kun er et hull (google orifice damper) begge veier.

... Og i går kjørte Kristoffersen storslalåm uten masse greier på skia. Blir interessant å se om det dukker opp igjen.

I dag synes jeg det så ut som han hadde en dempeplate på slalåmskia. Finner ikke noe bilde av det så mulig jeg tar helt feil, men det jeg tror jeg så ligner på en gammeldags derby-/deflex plate. Det har vel ikke noe for seg i slalåm, vel? Kanskje Kristoffersen er over gjennomsnittet opptatt av demping?

Demping av ski er ikke noe nytt, K2 forsket mye på dette på 90-tallet.

Festlig retrovideo.

Völkl har også nylig utviklet en passiv demper, UVO, så å benytte demping for å kunne kjøre hardere er noe alle produsenter utvikler aktivt.

Henrik Kristoffersen sponses av Rossignol, som har flere patenter inne på div. ulike metoder for vibrasjonsdemping av ski, helt tilbake til 80-tallet. Ulike patenter og forskning som er gjort dreier seg om alt fra passiv demping, piezoelektrisk demping av hele skien, aktiv demping av skituppen både med piezoelektrisk aktuator og magnetisk demping.
Tipper at dette er et nytt konsept fra Rossignol som Henrik har gått med på å prøvekjøre.

Hohoho... Har et sett retro K2 Seth Morrison med slik piezoelektrisk demping i garasjen! Kanskje de må ut i bakken igjen i år..?

Dynastar Course! Skia med gullfinish fra 80 tallet med en rød plastikkule i tuppen som skulle gjøre dempingsunderverker

Å øke massen på tuppen hjelper helt sikkert. Prog benytter seg av samme prinsipp ved at man kan skru fast lodd på skiene.
VAS-teknologien til Rossignol var en tidlig demper, synes å huske at den fungerte. Tror det er en gummi-matte mellom lagene på skien.

Kan ikke si at jeg merker noe stor forskjell på piezoelektrisk demping/chipen som er i head skiene mine og andre ski jeg har kjørt med...men så har jeg ikke prøvd noe annet.
Blizzard markedsførte sin thermo-teknologi kraftig på tidlig 80 tall: skiene ble stivere når det var kaldt. Til bakkeski (ikke porter) synes jeg det virker fornuftig. Myk ski når det er varmt og mykt, stiv når det er hardt og kaldt....men så er det jo slik at snø faller når det er kaldt ikke er så fryktelig hard.......

Hadde Seth skiene det ? Hadde selv Four og de hadde dette, uten at jeg kan si effekten var merkbar, dvs var jo en knallski ¨på den tiden. Pen var den også. Og par år etterpå kom K2 V (mener jeg) hvor dette skulle være enda bedre. Vet ikke om dette "systemet" ble brukt senere.

Verdens kuleste ski:) iallefall på den tiden jmf Jon Skolmen i Snowroller/Selskapsreisen 2. Var en ukes utplassering (uskolen) i sportsbutikk den vinteren denne kom. Herregud hvor jeg hadde lyst på denne. Endte med forgjengeren Omeglasses II i stedet. Var bra de også. Hadde de til midten av 90 tallet så ble bra brukt.

Litt nostalgi :-D
https://youtu.be/5mPsaezefYA

Sliter med at alle pudder-jib-skia jeg prøver blir helt banan når jeg lander i dyp snø, så jeg fikk nesten litt lyst å prøve å mekke en demper som hjelper skia til holde fasongen ved harde landinger.

En karbon langrennstav som stag, og selv-dreid sylinder/stempel. ikke så vanskelig å lage i teorien. Må regne litt på det. Fin måte å prokastrinere litt ekstra på nå i eksamensinnspurten.

Har faktisk et par av de også! I garasjen hjemme hos mor og far! Med Salomon 747 Equipe bindinger!

Jeg høyner med verdens beste navn på ski: Fischer RC4 Vacuum Technic President. Dæven, de var tøffe!

Gi mannen en stav.

Av stål.