Ultrabirken 2015

Jeg har ikke syklet i dag, men i fjor i målområdet var det masse happy/slitne mennesker. I dag var det mange som syntes det ble i overkant.

Første gang jeg deltar i år og syntes det helhetlig var veldig artig, men det er noe jeg ikke syntes var gøy i det heletatt! Jeg syntes de første 2 timene på grus var kjedelige, det var litt for mye knot og for lite flytsti også syntes jeg den siste grusrunden på 1 mil var fryktelig kjedelig. (Skjønner jo at dette må til får å få til en løype på 13 mil)

Det slår meg at ultrabirken muligens burde gjøre det TSR burde ha gjort i år, å ha en alternativ løype i båkhånd ved dårlig vær. Nå var ikke været veldig dårlig, men en del regn rett før gjorde løypa sikkert en del tregere (= mere krefter brukt på grusen) og mer gjørme (som koster krefter og tid), kombinert med bortimo 10km lenger løype enn tidligere. Om de hadde kunnet kutte 10-15 km på fjellet (løypa går jo veldig i nærheten av hverandre flere steder), hadde mange spart fort 1 -1.5 timer og kommet innenfor sperrefrist. Men fortsatt brukt 6-7-8 timer totalt. Jeg vil anta det er lettere å kutte en sløyfe på fjellet, enn grus i begge ender, selv om det er "feil" :-)

Just a thought.

Ja, i dag var det virkelig ultra. Hardt men samtidig ufattelig kjekt.

For meg som er sånn midt-på-treet rask og sleper meg over på rett i underkant av 8 timer så er det jo overkommelig, og jeg var vedig fornøyd med dagens løype (kunne droppet noen steiner dog :p).

For de som bruker litt lenger tid så blir det nok fort litt mye i dag med rittid på 10 timer+ for mange.

Dagens høydepunkt for meg var sjokoladekaken til Lillosti29, selv om jeg dro på meg en liten krampe og holdt på å tippe i grøften når jeg tok imot. Takker og bukker for den .

Årets utgave var ultra i hvert fall, det skal aselm ha. Steike ta. Trodde jeg skulle dø etter ørten fjelltopper på slutten der. Tidvis fantastisk gøy (artig å ta Steinen ved treet forfra (eller ble det bakfra?)), og noen sykt digge stipartier. Men det blir for mye av det gode. Nå sykler jeg ikke veldig fort, men nesten 8 timer er langt. Og når et lass med folk (hørte både 100 og 300 ble nevnt, aner ikke om det stemmer) tas ut på sperrefristen så mener jeg arrangøren har strukket det for langt. Eller skal det kanskje være så tøft at bare halvparten får fullføre?

førstereis . 8.48. Canyon spectral , Maxxis Ikon.
litt tung sykkel , litt glatte hjul , digger at jeg hadde jukkepinne.
supert terreng , fin utsikt , men det ble i lengste laget for min del.
kommer garantert tilbake neste år. Og da forhåpentligvis med lettere ritt fulldemper og dekk som er mer egnet til føret , og en smule bedre treningsgrunnlag , håper jeg.

Dagens helt er han som sto og serverte Coca Cola , det var digg !

Jeg synes løypen var helt super! Kunne gjerne ha droppet skramstad, og siste 15km på grus er tungt og kjedelig (finnes det stialternstiver her?). Men stiene var sinnssykt morsomme, på tross av en del gjørme. Nesten alt er syklbart, bortsett fra de bratte bakkene på sti. Men det må til for å kunne sykle over fjellene, og belønningen fra toppen er knall. Jeg storkoste meg! Tusen takk aksel!

Å si at man sykler sakte og har slept seg i mål på under 8 timer henger ikke helt på greip spør du meg. Jeg derimot, JEG sykler sakte, og slepte meg til Pellastova på 8 timer. Jeg har sykla UB 4 ganger før og kjørte ikke noe saktere i år enn før. I fjor var jeg til og med sjuk. Men sperretiden har aldri vært noen issue. Jeg syntes jeg sykla bra i dag. Hadde som mål å komme meg igjennom og helst ikke komne på sisteplass i klassen som jeg ble i fjor. Hadde en god følelse, tok igjen flere og hadde flere damer bak. Ble seff sliten og kjente på krampene, men holdt en gjevn fart med flere andre. Ble tatt ut på Pellastova, jeg med mange fler. Jeg deltok på Ultrabirken for 5. gang i år. Jeg tror desverre det ble den siste.

Enten er det vel noen som har bomma litt på sperrefristen i forhold til årets forhold/trasé, eller kanskje de ønsker litt Norseman-preg på det fremover? Eksklusivitet? Prestisje? Det er jo i tiden med mer og mer ekstreme konkurranser. Bare se 24-timers løp, ultraløp, Iron-Mans, Norseman, Rockman og så videre. Alle kan fullføre et 8-9 mils grusritt, men det bør ikke være tilfelle for et ultraritt.

Som kjent får kun de 160 første (sånn ca.) fullføre på Gaustatoppen. Mulig det er litt denne veien en vil? Prestisje?

Topp tur i dag! Hardt men godt. Kosa meg i ti timer pluss. Ultra skal være ultra!

Årets UB var et Ultraritt verdig. Fantastisk natur, nydelige flytstier og topp stemning!

Fikk høre fra funksjonær på siste matstasjon at sperrefristen på Pellestova var kl 1530. Siden jeg var på denne matstasjonen kl 1445 hadde jeg ikke rukket sperrefristen på pellestova. Dermed var valget enkelt å ta buss herfra istedet fra pellestova. Det ble også sagt senere at det var over to hundre ryttere som ikke hadde passert pellestova kl 1520. Etterpå ble sperrefristen endret til 1615 etter det jeg har hørt.

Syklet UB første gang i år. Det blir muligens også siste. Digger Terrengsykkelrittet og Bukkerittet, men dette ble for mye trilling og grus. For mye ukult og for lite kult rett og slett.

Hei,

Som førstereisgutt synes jeg det var gøy, men veldig slitsomt. Mange veldig bra stier og morro løype. Jeg la ut for hardt frem til Rosinbakken, og ble straffet hardt for dette. Men det jeg synes var skikkelig ille var partiet hvor vi syklet motsatt retning av Halvbirken.

All respekt for dem som sykler Halvbirken, men å blande Ultrabirken og Halvbirken på sammen strekning var skikkelig skummelt. Og de som sykler Halvbirken har kanskje ikke all verdens ritt-erfaring heller.

Jeg vet ikke om det ble noen krash på denne strekningen, men i såfall var det bare flaks.

Jeg er ellers fornøyd med å ha fullført, men det kan ikke vært noe gøy for dem som ble stoppet på Pellestova.

- Erik -

Faen dere klager! Enig i at sperretidene kunne vært senere og at på sånne ritt bør arrangør aksepterer tider mot 15 timer! Men å melde dere på Ultrabirken og klage på at det langt, hardt osv blir for dumt. Det er hele poenget! Selv hadde jeg en knalldag til jeg punkterte etter Mellsjøhøgda, klarte også å knekke ventil så inn med den eneste slangen jeg hadde, var livredd å punktere en gang til ned Nevelfjell (så i mål at det var lite luft i bakdekket så de gjennomslag jeg følte var nok reel, flaks jeg ikke punkterte en gang til da. Nydelig løypa og faktisk mindre bløt/gjørmete en jeg hadde tross med siste dagers vær.

Men nå må jeg legge meg, skal opp kl 5 og sykle birken igjen gitt. Da skal dere høre klaging da, makan til kjedelig trase azz! God natt!

Noen er ingen overdrivelse. Selv brukte jeg 2,50 lenger tid en i 2013

Jeg skal passe meg så jeg ikke klager på løypa, for jeg ser jo at dette er gull for folk som har et snev av teknikk. Jeg er dessverre ikke en av dem, og innså vel egentlig i dag at jeg ikke er Ultra-materiale. Jeg går veldig mye, og finner aldri flyten på stiene med store steiner (som over de sju blåner mot slutten i dag). Da blir det litt traurig (hjalp ikke å ha bare 20 mil på terrengsykkel i år, heller...) . Men jeg ser andre som nesten danser seg frem på stiene, og det er klart at de må få ha et sånt ritt å kose seg med. Så får jeg heller sykle landevei.

At noen sykler alt, bortsett fra de bratteste oppoverbakkene står for meg som et stort mysterium. F.eks. de steinene ved den bekken i det vierkrattet; er det virkelig noen som sykler der?

EDIT: Lykke til i morgen (i dag) oddefa! Å sykle lørdag etter dagens kraftanstrengelse står det virkelig respekt av!

Jeg mistet min Garmin Oregon 600 igår. Hvis noen fant den, så den, eller vet hvor jeg skal henvende meg for å melde tapet, hadde jeg blitt takknemlig. Den forsvant fra stemmet i stillhet, og det tok litt tid før jeg oppdaget det. Trolig var det allerede ned Djuposet den falt av.

For de som måtte være interessert: VINNERSYKKELEN

Bilder fra Ultrabirken kommer på forsiden i løpet av dagen, følg med!

// Kristoffer

En hastverks helg så bare kort.

Applaus til alle. #$#%$ tøff løype, men alle som passerte meg på min cola og kake-stasjon var blide. Slitne, trøtte, men blide. Imponerende stemning. Jeg sto som vanlig ganske sent i rittet, så det er veldig mye lov til å være sliten der!!

Bilder og slikt når jeg får summet meg. Tror jeg har endel av de besøkende. Håper jeg. Ble litt kaotisk.

Det forsvant 250 kopper cola, 1 mandelstang og litt kake

Men viktigst: Imponert over alle syklister. Dere er rå hele bunten!

Lengre enn før, smålei motvind store deler, litt mer sug i underlaget på stiene, samt muligens litt glattere på noen av på steiner og klopper enn tidligere på grunn av fuktigheten. Skjønner at enkelte knotet litt i terrenget i dag, men alt i alt, dette er Ultra slik det skal være Starten på grus synes jeg er helt grei når man insisterer på å kjøre Rena til Lillehammer. I år gikk det i ennå jevnere tempo enn før så fin oppvarming til stiene.

Dessverre fikk jeg en solid nedeperiode etter Hornsjø og sleit helt fram til Hafjelltoppen. Da blir det seigt å holde flyten på allerede krevende stier og løpet er sånn sett kjørt. Sjøl om resultatet ble litt under pari er jeg meget fornøyd med årets startfelt og det ser endelig ut til at flere i terrengeliten får øynene opp for UB! håper trenden fortsetter til neste år.

Da er første BILDEGALLERI ute! Flere saker kommer, følg med!

// Kristoffer

Kult å se at han kjører uten jukkepinne, som ingen kan være foruten... ;-)

He-hey - FORUMFJES på forsiden jo!!

// Kristoffer

Kult å se hvem som skjuler seg bak forumnic... Odd Erik kom i hundre bakfra og passerte meg på grusen inn mot mål, og ropte, "Hei hei, bare heng deg på om du klarer", men det klarte jeg ikke. Å øke fra 7 til 25 km/t sånn helt uten videre etter nesten 8 timer på sykkelen greier jeg ikke.

Da var min første UB unnagjort. Åpnet veldig pent og hadde igjen for det på slutten. Hata mest de første 5 mila men så ble det jo helt knall på sti, men det var en som nesten ødela dagen min med å velte over sykkelen min i de første gjørmehøla. Sleng på framhjulet som akkurat ikke subber gaffelen. Ble litt surrete i hode av å titte på det hjulet i flere timer. Siste partiene inn mot mål synes jeg var helt ok da det ble litt fart på sykkelen og de siste km suste unna. Ble en topp 60 plasering. I dag er jeg mørbanka.

Takker så mye for sykkelflasken med Cola jeg fikk. Den hjalp meg siste stykket mot mål. Rakk tidsfristen med ca 3minutter på Pelstova, var nesten zombie før det. Fikke en vekker der og hadde det faktisk gøy deifra og inn. Oppdaget også etterhvert at det ikke var startbrikken som laget klingklanglyder, det var gearhendelen som nesten hadde srudd seg helt av! Det forklarer jo hvorfor det etterhvert ble problematisk å gire, zombietilstand ass ....

Takk for turen alle sammen!!!
Løypa var bra den, for det er jo terrengsykling det heter, og ultra i tillegg. Det var virkelig ultra. Jeg er ikke glad i grusvei, så synes det blir litt ultra kjedelig, men formen og stismilet kom virkelig utover i rittet. God det er overstått for denne gangen.

Ja jeg lever og det kjente jeg ettertrykkelig i går.
Oppladningen til UB 2015 begynte ca 1 august etter en sommer med mye rolig sykling. Kroppen føltes helt grei men en uke ut i august fikk jeg noe mageproblemer som satt meg litt tilbake. Pån igjen og ila neste uke var jeg tilbake der jeg burde være. Kroppen føltes bra.
Jeg har tidligere slitt en del med kramper under ritt så dette året skulle jeg prøve å gjøre noe med det. Jeg kjøpte 4 liter farris og drakk og pissa til alle døgnets tider å jeg håpet jo at dette skulle gjøre susen.
Rittdagen. Opp kl 4,45, kaste seg i bilen og "kruse" til rena (med ikke mindre en tre tissestopp). Fantastisk vær og ambisjonene var som vanlig og ha en fin tur.
Jeg kjente raskt etter start at kroppen føltes litt dau men tråkket på over evne som vanlig. Litt etter at trasseen tok av fra den vanlige birken amlet det seg en gruppe på 10-15 syklister og vi fikk faktisk til en god rulle. Vi var også samlett inn på første stiparti og jeg lå nå 20 min etter tiden jeg hadde i 2013. Første stiparti var det kø hele veien og jeg holdt pent min plassering i køen og fokuserte på å nyte spabehandlingen jeg fikk opp til midt på leggen i de gjørmehullene jeg gikk igjennom og tarmspylingen i de hullene jeg syklet. Dette året syklet jeg ikke rett fram da man skulle ta av til venstre på stien. I år var det nesten umulig da det våte sporet ikke var til å ta feil av. Nest stiparti var veldig fint så alt så relativt lyst ut. Litt etter dette begynte det å murre i krampa på innsiden av begge lårene. Dette er ikke et ukjent fenomen og taktikken er bare å roe ned og jeg hadde god tid i det fine være. Problemet dette året var at uansett hvor mye jeg roet ned ville det ikke slippe. Etter hvert kom jeg til den mye omtalte stenen bak grana som denne gangen var foran grana og for første gang klart jeg å knote meg forbi uten fotisett. Dette skulle jeg leve på resten av turen. Krampene ble så ille ettervert at jeg knapt nok kunne sykle oppover på sti selv på lett flytsti. Så det ble mye rusling i meget bedagelig tempo. Dette resulterte i at krampene også under gåing begynte å melde seg bak på legger, foran på legger og bak på lår. Noen ganger når jeg skulle sette meg på sykkelen og klikke inn fikk jeg kramper i legg og ankler? så jeg måtte bare gå av igjen og begynne å tøye. Jeg hadde da syklet rundt 7 mil og begynte seriøst å lure på om jeg ville klare å gjennomføre. Etter nedoverstien til Hafjell kom jeg i prat med en kar som sa han hadde hytte rett nedi der og vurderte å trille rett ned. Han så tydligvis at jeg var helt gåen, men jeg tok ikke hintet om en invitasjon og kontret med at jeg er glad jeg ikke har hytte rett nedi her. Videre gikk ferden oppover med sykkeldytt i 3 km/t,og tøying mens nedoverpartiene var som alltid en fryd og det var utrolig tørt og fint på fjellstiene. Etter en 8-9 mil eller noe sånn kviknet jeg faktisk lit til og syklet en periode sammen med en hyggelig dame som egentlig var helt enig om at nedoversti er det som er morsomst. Vi passerte flere som så ut som de virkelig hadde gått på en smell og sto så godt som stille selv på gruspartiene. Etter at det begynte å dra seg til oppover hitfjelltoppen eller en av de andre toppene måtte jeg slippe damen og konsentrerte meg istede for å tøye, gå litt tøye og gå litt. Jeg var så gåen at selv det enkleste crux virket helt umulig. Etter en stund kom det en stisyklist med hår i ansiktet opp bakfra og vi hadde en lenger spasertur og samtale opp til nok en topp. Jeg var sjeleglad for at jeg slapp og sykle samt at jeg hadde truffet en likesinnede. Selvfølgelig måtte fyren mane opp til at"nå bør vi vel prøve og sykle" etter at det hadde flatet ut og jeg tror faktisk det gikk litt nedover. Vi hang sammen til neste matstasjon. Eter denne matstasjonen gikk ferden inn på en sti til høyre- Jeg mente å huske at dette var en av de siste stiene i 2013 løpa og at denne ikke var så lang. Jeg ble litt i tvil etter hvert og da det kom en kar opp bakfra ytret jeg at nå kan det vel ikke være flere topper,hvor han svarte at vi skal bare over to til. Da begynte jeg virkelig å lure på hva jeg holdt på med. Jeg tror også det var på denne strekningen Jo Inge sto med cola og sjokoladekake. Han sa han ikke hadde flere rene kopper hvor jeg kontret med å si "det driter jeg i, gi meg cola i en brukt kopp" Jeg var også så frekk at jeg ba om påfyll. Takknemmelig for at han gadd å stå der og vente på oss sinkerne. Da jeg kom opp på siste topp var det bare fryd nedover og begynte faktisk å kvikne litt til . Så ned slalombakken, skiløypa og de siste grusstekkene gikk det radig unna og jeg tok faktisk igjen noen og fikk akkurat holdt krampa i sjakk ved å stå å tøye i sykelen nå anledningen bø seg. Kom omsider i mål og følte meg faktisk ikke så verst. Når man ser på trenden i mitt ritt sykler jeg ca de tre første timene rundt terskel. Deretter rusler jeg rundt i fjellheiem i 6 timer i sone 1 før jeg siste timen klarer å presse litt igjen. Veldig overrasket over at krampa ikke slapp etter så mange timer i rusletempo. Har aldri før fått kramper av å rusle sakte. Antageligvis var det ikke noe sjakktrekk å tylle i seg farris i store mengder de siste dagene før rittet. Det hjalp heller ikke at sko og sokk var så jenomtrukkene av vann at de sikkert veide 1 kg stk.
Jeg har nå syklet UB 3 ganger. Rasket i 2013 på 7,25. I år brukte jeg 10,13 og følte at jeg hadde gjennomgått helvetesuka. Nå er jeg støl i muskler jeg ikke visste jeg hadde og den ene akillesen er så kort at jeg knapt kan bøye ankelen.

Alle gode ting er tre sier man. Jeg vet ikke om jeg er helt enig det i denne sammenheng. Og vil jeg sykle UB igjen? Ve,l aldri si aldri.

Vel dette ble mange ord men det sier vel litt om den lange tiden jeg tilbrakte i godvære på fjellet. Relativt fornøyd nå med at jeg kom meg igjennom.

Mye å si om løypa, jeg mener det enkelt kan oppsummeres med; beste løypa hittil! (jeg var dog ikke med første året...)

Ja det var hardt, men det er Ultrabirken. Det skal ikke være lett.

For min egen del var det litt tungt mentalt at det kom topp etter topp, men det kunne vært unngått om jeg hadde studert løypa bedre på forhånd.

Siden det er vanskelig å vite underveis hvor fort man sykler da løypa endres hadde det vært fint om det stod total plassering på matte-passeringene så har man noe å måle etter?

Det ble solid ny pers plasseringsmessig til tross for at jeg brukte en time mer enn i fjor! Alt i alt veldig godt fornøyd, ikke regna det heller