Selfies er en god ting

Leser for tiden en bok om alpeklatring og forfatteren noterer at takket være dagens trend med selfies så er det mye mer sjeldent at man blir forstyrret av teite turister som skal ha hjelp med å fotografere seg selv med noe i bakgrunnen.

Det høres jo ikke umiddelbart logisk ut, at trenden med selfies skulle gjøre at det blir sjeldnere å høre "just press ziss button here". Men det stemmer jo. Når hørte du selv noen be deg om å fotografere dem sist?

Min teori er at før om årene så skulle man ta et bilde av en severdighet, med seg selv i bildet. I dag derimot så skal man ta et bilde av seg selv, med en severdighet såvidt med i bildet. Det er viktigere å vise seg selv på plass, enn å bevare et bilde av stedet. Og grunnen er jo enkel. I gamle dager tok man bilder for seg selv, og så plaget man muligens slekten med fremvisning. I dag derimot skal bildene umiddelbart deles med flest mulig i sosiale medier.

Et tegn på dagens selvsentrerte forfengelighet? Jepp! Men når resultatet er at man slipper å bli forstyrret av kameraviftende turister så er det helt greit.

Tittel?

Nel vento e nel ghiaccio, av Paolo Paci. Siden den kom ut tidligere i år så er den sikkert ikke oversatt ennå. Morsom bok som tar for seg alt fra alpeklatringens historie til varemerket Matterhorn, hele tiden med "il Cervino" i sentrum.

Hmm. I vår, foran statuen av Don Quixote på Plaza De Espana i Madrid, av et ektepar, og i fjor vår av to japanske jenter i La Sagrada Familia. Det skjer fremdeles.

Jeg er enig i at feriebilder av severdigheter bør inneholde de ferierende, ellers finner man jo bedre bilder på Google uansett, hvis man bare skal se selve tingen.

Joda, men jeg mente ikke bilder uten folk. Jeg mente bilder hvor stedet er i sentrum mens menneskene er med på et hjørne.

Slik ser en typisk selfie ut. Personen er viktigst mens severdigheten er redusert til kulisse:



Men vent nå litt. Min hypotese er feil. Litt bildegoogling viser jo at selv på ikke-selfier så er severdigheten bare en kulisse, mens menneskene er det eneste som teller:

Joda, men du hadde jo funnet to ganske gode bilder der. Feriebilder som sier "Se, vi er på ferie ved Eiffeltårnet", i stedet for "Se, Eiffeltårnet", og det er vel greit. Eiffeltårnet har alle sett tusen ganger før likevel.

Hvis man klarer å ta et "nytt" bilde av severdigheten, eller et spesielt godt et, og jeg vil tro at de fleste tar bilder av severdighetene, tingene og stedene de ser på ferie også, men de er vel gjerne ganske mye kjedeligere å vise frem enn de der de som faktisk har vært på ferie er en del av motivet? Det synes i alle fall jeg. Når jeg ser på mine egne feriebilder, er det en lett blanding.

...Når det er sagt, så blir ikke akkurat den gjennomsnittlige bildekvaliteten i verden bedre av selfies, nei, og på steder med høy turisttetthet, er det komisk å se alle selfie-stengene som vifter over folkemengden.

Må dele opplevelsen fra Fløyen i dag formiddag, hvor det sto 4 treningskledde kvinner på rad og rekke bortover og tok selfies etter å ha løpt opp. Det ser unektelig litt komisk ut; *Poserer, tar bilde, sjekker, tar nytt bilde..* Føler jeg blir vitne til noe som egentlig burde være en litt flau og intim handling, men som man skamløst og selvsentrerende driver i stor skala midt i folkehavet. Men det speiler kanskje bare egen linsefrykt?

.

Et sted mellom 35 og 40 år siden. Basert på egne erfaringer må jeg derfor vente til jeg blir 100 før jeg kan svare på om jeg har opplevd mindre mas etter selfiestengenes inntog.

Italiensk ja... Ikke helt min sterkeste side.

Men malerne har da laget perfekte selvportretter av seg selv i mange århundrer allerede, så trenden er ikke akkurat ny. Tipper de brukte mer tid på det enn når jeg står på Fløyen og selfer.