Furusjøen Rundt-rittet 25.juli 2015

Hvis det blir opphold skal jeg glise hele veien uansett og glede meg over stier og utsikt.
Det blir uansett øl og trivelig selskap i etterkant

Vi gleder oss på Furusjøen Rundt!

Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen til rittet.

Se på www.furusjoenrundt.no for siste vær og føreoppdatering.

Er det flasker på drikkestasjonen på 70km-rittet i år?

Ja. Det langes flasker med vann og krus med YT Energidrikk.
Banan og YT energibar. Cola på siste matstasjon, 4 km fra mål.

Noen som klarer å formidle resultater fra dette rittet? Ser ut til at arrangøren sliter litt med å få publisert disse.

Takk nok en gang til arrangøren av Furusjøen rundt for å at de lar oss vanlige mosjonister få sykle en trase som Furusjøen. Når en kommer på forbi sukkertoppen og pulsen faller så er det bare å få hodet opp av stien og nyte den norske fjellheimen, vakkert er knapt fornavnet. At det er tungt opp igjen fra Kvam sier seg selv, men er jo litt av sjarmen. Det skal være hardt. Synes kanskje at det er dumt at de har tatt bort avslutningen fra de to første årene (mer sti, i stedet for grusveier hit og dit).

Min egen prestasjon er sånn middels bra synes jeg, en svak ternikast 4 kanskje. Har syklet lite de to siste ukene, og bare en økt med intervallpreg/høy puls, derimot har jeg vært på noen fjellturer som musklaturen har taklet dårlig (nedover gåing/løping). Men beina var bra i går de, var mer at pulsen i starten var høy. Holdt heller ikke teten i startsløyfa, lå vel i "pulje" 3, og allrede nå var det stor spredning. Jeg og Hans Olav/Elgvenn syklet som "vanlig" sammen store deler av rittet. Hans Olav litt sterkere i kneikene oppover på sti, jeg litt raskere nedover, men vi er "sammen" til ca nesten toppen av Leinebakken, derfra drar jeg litt i fra. Når igjen noen på veien opp fra Kvam, men stort sett alene, før Hagen kommer forbi på asfalten, og han sykler sykt mye fortere en meg for å si det sånt, uten det skal overraske meg eller dere andre.

Gjør en stor feil når jeg kommer inn på 70 km trasen, støter meg opp en gruppe som kommer inn noen sekund før meg, og henger som et slips frem til neste "terrengparti"/gruset sti. Det er alt for høyt tempo for meg som har syklet opp fra Kvam. Ser også etterpå at dette er "tet"gruppen, dvs noen enkeltryttere som syklet litt raskere, men denne gjengen syklet på 2.40 og under det. Burde hold eget tempo. Fra 10 km til 5 km går det spesielt tungt, blir kvalm (gelkvalm ?, gir seg med gang jeg er i mål, klarte ikke å spise bar'en jeg hadde med meg. Litt bedre siste 5, men på slutten så er jeg både sliten og litt umotivert og vil bare i mål, men kjører ikke hardt da jeg ikke har noen foran eller bak som "presser" meg. Resignerer litt på tid også, da jeg 1 mil før mål trodde jeg skulle klare 4.45. Beina var også veldig bra i mål og ikke minst nå morgenen etter, noe som er tegn på at jeg burde ha klart å presset ut noen min ekstra på slutten.

I mål på 4.49, noe som er 7 min raskere en i fjor, men som tidsmessig er like bra/dårlig, da jeg hadde kjedebrudd og brukte 7 min på det. Er i litt bedre form i år, men hadde nok bedre dagsform/toppform samme tid i fjor. Vinner master klassen min, men var bare 4 i klassen som fullførte, totalt i master er jeg nr 6 master og totalt nr 9 når en regner med Pathfinder klassen, greit nok det, er mer følelsen underveis, at jeg sykler litt dårlig teknisk oppover/henger ikke med på tempo og siste milen som trekker ned.

Syklet med Cannondale Trigger 29, selv om denne er lett, ca 11.5 sånn den var i går, så er den 2.5 kilo tyngre en den jeg brukte i fjor og året før. Merket nok litt det, samtidig den fungerte bra også på grus. Liker å stå og tråkke på hardt underlag og det funker ikke her da jeg ikke får låst den. Så ble sitting på grusen. Rocket Ron funket perfekt. Nedover var sykkelen selvsagt enormt bra. Har hatt kjede/drivverk vansker hvert år på Furusjøen. Første året røyk girveksleren før Sukkertoppen og det ble styrketråkk så det holdt, i fjor kjedebrudd. I år kunne jeg ikke bruke letteste gir (xx1-30 drev foran). Byttet kjede sist uke, var nok litt i seneste laget for den funket ikke på letteste (aludrevet), bare sluret. Valgte å bytte lell da jeg ikke ville ha kjedebrudd på grunn av slitt kjede. Undervurderte kneikene oppover i starten for det ble for tungt i noen kneiker, og måtte gå plasser jeg syklet "lett" i fjor. Opp fra Kvam klarte jeg meg bra uten letteste gir.

Stor kudos til alle (elite, path og masters) som syklet denne runden, håper at det nok deltagere at det blir neste år også, for er det ett ritt jeg har lyst til å bli enda bedre på så er det dette rittet. Alle ritt blir jo lett etterpå, selv UB. Imponert over Truls og Fredrik L også som sykler så mye fortere en oss andre i master/pathfinder.

Årets kraftprøve unnagjort. Å utsette seg for slike belastninger er litt enklere når rammene er som ved Furusjøen rundt. Landets flotteste fjellterreng, milevis med de lekreste stier og ei hel bygd som entusiastiske publikummere og arrangører. Til og med værgudene var med på festen i en ellers grå sommer, i motsetning til fjorårets evige blå himmel.

Løypa holdt veldig godt selv om har vært fuktig og heldigvis var det særlig fine forhold ned den lange og styggbratte lia ned til Kvam, så det var bare å kose seg ned her. Det var dog ikke like hyggelig når krampa slo inn i den første lille motbakken allerede før jeg var nede ved stadion og runding tilbake til Rondablikk.

Dermed ventet over 3 mil, 1000 høydemeter, og 2,5 time mental kamp fram til mål. Det hjalp heller ikke noe nevneverdig at ei av bygdas eldste var ute i veien og ropte «Du angre itte?!» like før Leinebakken med stigningsprosent mellom 15-20 % tok til.

Etter et utall stopp for å holde krampene noenlunde i sjakk kom jeg inn på 5.46, tjue minutter raskere enn i fjor, men også to punkteringer mindre, så antagelig litt svakere tid i år.

Takk til Furusjøen rundt-gjengen for fantastisk arrangement og Norges råeste løype! Også kudos til deltakerne i Master og Pathfinder, topp stemning i løypa selv om det naturligvis blir langt mellom båtene i et slik ritt. Voldsomt imponert over Kjetil Westgaard som vant Masters M50 på 4.34 og Trond Overn M60 på 5.10.

Sees neste år, kanskje med litt bedre treningsgrunnlag og noe mindre kramper.

De kaller det eventyret i Rondane, og etter debuten i Pathfinder må jeg bare si meg enig. Flott natur, fantastiske stier og en meget krevende løype gjorde dette til årets høydepunkt for min del. Kudos til arrangør for knirkefri gjennomføring med flasker på matstasjonene (noe som reddet meg da min ligger i lyngen et sted...), trivelige frivillige og full kontroll på logistikk selv med flere forskjellige distanser og løyper.

For min del ble det som ventet en flott, men beinhard dag på sykkelen. Sommeren har gått med til å spise mye og trene lite, så selv om farta på de siste øktene har vært god var nok grunnlaget noe tynt. Ettersom dette er siste ritt i år for min del bestemte jeg meg for å trå til fra start og la det bære eller briste. Synes det går greit de første bakkene selv om jeg fort innså at jeg hadde på vel mye klær. Gjorde et rykk i bakken etter første matstasjon så jeg fikk kjøre den fantastiske nedkjøringen til Kvam uforstyrret. Jeg gliser, konser og prøver å nyte utsikten. Noe som resulterer i et skikkelig nestentryn der jeg antageligvis setter PR i lengdehopp fra sykkel (det var nok her flaska forsvant...). Rett før Kvam blir jeg passert av Mr. Hagen som holder en vanvittig fart nedover på halvdemper.

Leinebakken var jeg ikke mentalt klar for. Den er seig og bratt, og med mitt beskjedne tempo klarte fluene å virkelig slå rot på meg oppover. Vifte fluer rett under terskel har jeg ikke trent stort på.

Kommer meg endelig opp, men kjenner det har kostet. Rett etter 60 km rykker det til og jeg får krampe foran på låret. Prøver å tøye, men da smeller det bak. Tid og egenmassasje får meg opp på sykkelen, men det går ikke mange km før det rykker igjen.. Same procedure... Så i en liten kneik seinere smeller det som jeg aldri har kjent det før. Låret ser ut som en vannmelon og jeg begynner å se for meg at jeg ikke kommer til mål. Joda, litt banning og knaing senere kommer jeg opp på hesten igjen. Siste 6-7 km går i bestemortempo, men jeg kommer til mål. 11 av 22 fullførte i klassen, altså relativt middelmådig som det skal være i Blodsmak-drakt.

Om rittet passer inn i feriekalenderen neste år kommer jeg definitivt tilbake, for dette må være noe av det beste jeg har vært med på av terrengsykkelritt.

Ikke ment som unnskyldning, men som en forklaring; http://mobil.gd.no/sport/sykkel/sykling/utsatt-for-sabotasje-igjen/s/5-18-127389

Ellers takk til alle fantastiske ryttere som med godt humør og sykkelglede deler dagen oss.

Må tydeligevis betale eller logge seg på noe for å lese hva som står i denne artikkel! Hvilken sabotasje er det snakke om ? Har ikke lest om noe i denne tråden om det! Kan ikke huske noe "feil" heller, utenom på meg selv da he he.

Ok, da så, ja la merke til at det lå noen pinner på stien, som jeg bl.a kjørte over, men syntes også at det var bra merket, men "husker " jo en del fra de andre to årene så mulig jeg ikke tenkte så mye på det. Kjørte feil en plass, dvs en av nedkjøringene før det vi passerte snøen (hvor jeg tryna ganske bra forøvrig he he, var mjukt da). Der kom jeg litt bort fra stien, men tror vel mest det handlet om jeg så lang foran meg og dermed ikke fikk med meg en sving + nedover så gikk litt fort. Kom greit inn på stien igjen uten å tape veldig mye tid, men de jeg hadde syklet litt i fra nedover kom nærmere iallefall. Var nok min feil og ikke markering. Klarte å miste gps'n også, på nedkjøringen før første matstasjon, men oppdaget det selv og løp opp igjen. Kostet meg nok maks minuttet. Utover dette var det ikke uhell for min del, dvs trynet på ett gjørmeparti og mistet ryggen til Hans Olav et parti litt før selve nedkjøringen til Kvam. Men bare 2 trynings på Furusjøen 73 km må sies å være bra, spesielt siden den ene var landing i snø og den andre i gjørme.

Men sabotasje, de kan ikke satt de for nær stien slik at de første sykelistene kjørte på de ? De lå jo litt "i stien" ? Dette vet kanskje Truls og de andre som lå først noe om! Eller bra humor fra Rudland på slutten der. En ting er bynære ritt som TSR blir sabotert, men høres rart ut noen går "langt" til fjells for å hindre 80 +- skal sykle der. Har det vært noen protest mot dette rittet da ?

Takk igjen for et knallbra arrangement !! Pathfinder traséen er gullegull og matstasjonene likeså. Med hyggelige løypevakter og heiing fra hyttefolk var det riktig så trivelig (er det sabotasje så må det være fra noen få grinebitere, men er ikke dette i tilfelle på en plass der det ikke en gang knappast fantes sti før Pathfinder traséen dukket opp? Snodig).

Nå er ikke formen slik at jeg kan gå all-in i hvert tråkk. Så bak i feltet hadde vi nok ånde til å slå av en prat mens vi forsøkte ligge undder denne terskelen. Vel, han Hagen hadde jaggu også litt pust igjen til noen joviale ord der han suste forbi i de bratte grusbakkene opp fra Kvam.

Jo en sak. Er det mellomtider i år også?

Mellomtider har kommet nå:
http://www.furusjoenrundt.no/Rittet/LiveOppdatering.aspx

Uhmm, en nær topp 10 plassering nede i Kvam ble 16. plass i mål. #brink heter det vel i våre emneknaggtider

Takk for supert arrangement! Mitt første år og det var alt jeg kunne ønske meg, sti, bakker og sol:)

Masse trivelige folk både deltagere og frivillige!

Gaffatape av den solide typen på matstasjonen i Kvam reddet dagen (skoen) takk !

Egen prestasjon er vel sånn passe 5.plass i M40 (4:56), ikke så mange minutter opp til "gutta krutt" så det er håp.

Vi får håpe ferien neste år også gjør at jeg kan stå på startstreken.

Mitt første ritt på FS ble en flott opplevelse - sykla 70km i 2012, men tenkte at jeg og Sparken måtte ha en 'bli kjent dag' sammen for å finne ut om vi passer sammen, så da ble det PF i år. Kjøpte den for noen dager siden, og har ikke skrudd annet enn å bytte babyklinga framme (32) til 36T - forøvrig 11-42 bak. eneste tekniske trøbbel var kjedekiling mellom minste bak og triangel 3 ganger, siste gang 1km før mål (enda jeg hadde besluttet å ikke gire ned på tyngste, så klarte jeg det likevel:-). Men. men, det skal vi nok få fixa.Super merking, selv om jeg så de nedkjørte pinnene jeg også, Odd Erik. Og så unngikk jeg tabben med å henge på 70-gutta når de kom - hadde lyst, men for en gangs skyld vant høyre hjernehalvdel. Knota mye på sistesløyfa - det gjør sikkert mange, når kreftene begynner å ta slutt. Men så kom Henrik Kippernes, og da hadde jeg krefter til å følge han et godt stykke siste 5. Som dere sier, Furusjøen rundt er et kongeritt, og jeg både håper og tror at det vil bli et godt besøkt ritt i de nærmeste åra. Well Done, Kvam IL!

For et perle-ritt!

I år ble masters lagt til NC-traseen, og jeg kan bare slutte meg til takk til arrangøren for å arrangere et så flott ritt. Rittet er en perle, men steike det er hardt. Uansett hvor langt du har syklet, er det fortsatt langt igjen til mål.

For egen del har jeg vært helt dau i kroppen i over en måned, så enten ville jeg få en rolig tur eller så ville det løsne. Planen var å spise og drikke skikkelig, kjøre kontrollert de første tre timene til Kvam, og så øke på siste to om det er noe igjen.

Som tenkt, så gjort. Starten opp det første fjellet var mye hardere enn jeg trodde. Mye gåing. Etter et stykke bortover langs fjellryggen forsvant fokus da jeg plutselig var alene, ikke helt skjønte hvor jeg skulle, sykkelen kjentes litt myk i baktriangelet, det var millioner av spisse steiner, og et utall andre særs gode grunner til å la tankene vandre fritt i fjellheimen. Også kalt latskap, heldigvis kom det to bakfra som jeg kunne bruke som mental utskytningsrampe for å få motoren i gang igjen. HTFU, du er ikke på solotur. Jeg passerte Krøkla i rundt 10. posisjon, det kjentes som det løsnet i finværet. En tilskuer ropte noe om «fysste som har sykla opp her» i kneika rett etter Krøkla. I hvert fall hørte jeg det sånn, og tok det til meg. Været var nydelig.

Jeg kjente at dette kom rett og slett til å bli en bra dag.

Eller... den greia med «myk i baktriangelet»... «millioner av spisse steiner» ... her var det nok dessverre en direkte sammenheng. Gjennomslag og flatt bakhjul, til tross for slangeløst med guffe.

I teorien går det raskt å få av bakhjul, løsne dekket på ene siden, skru ut ventilen, få ut gjenværende guffe, litt luft i slangen og legge den i, klemme på plass dekket, fylle på med patron og skru på hjulet igjen. Det mangler imidlertid noen sentrale steg i prosessen, som «få av hektene på sekken», «oppdage at det du leter etter ikke ligger akkurat der det burde», «miste noe ned i lyngen», «fomle med aksling», «hanske av og på» og lignende. Totalt over sju minutter. Amatørmessig. Men alle som spurte om jeg hadde alt jeg trengte, god stemning og takk!

Uansett, etter over sju evigheter var det altså klart til å dra på videre. Men en kilometer senere var også forhjulet flatt, gjennomslag rimelig sikkert fra samme stein. (Ikke så imponert over Joe’s-guffe, det ser ikke ut som det er store hullene noen av dem.)

Jeg hadde, lurt nok, tenkt på behov for en slange nr to. Men hadde jeg vært lur nok til faktisk å ta den med? Nei. Og det begynte å tynnes ut med passerende. Så etter noen nye evigheter kom det en reddende engel med en «jeg ga bort en slange akkurat her i fjor også, så i år tok jeg like godt med ekstra». Jeg var og er mer enn normalt takknemlig, har forgjeves prøvd å huske hvem, men uansett: Tusen takk!

• o Lærdom en: Mer luft i dekkene på start.
• o Lærdom to: To slanger.
• o Lærdom tre: To patroner også, så man ikke må pumpe i årevis.
• o Lærdom fire: NB viktig!: Ta med en av de små plastdingsene som brukes til å skru ventilkjerner, så du kan feste kjernen ordentlig, så den ikke følger med når du skrur av pumpa. Og må pumpe helt på nytt. Pumpe på nytt to ganger, først for å oppdage det og så for å oppdage at fingre får ikke veldig godt grep i ventilkjerner.

Totalt litt over 20 minutter her, og totalt med løping og to mekkinger ble det en halvtime. Surt. Det er for så vidt en pause, men det er også vanskelig å komme skikkelig i gang igjen. Og nå hadde jeg trykk nok i dekkene til garantert ikke å få gjennomslag en gang til.

Carl Fredrik Hagen passerte litt etterpå, inn i steike det gikk fort og silkemykt nedover steinrøysene. Dæven. Jeg er faktisk fortsatt helt sikker på at det ikke går an å sykle så fort og silkemykt nedover der.

Etter hvert tok jeg inn en og annen, og da det begynte å gå oppover før nedkjøringen til Kvam, kom det nå og da noen fra eliten bakfra. Det var en liten boost å prøve henge på dem. Vi syklet ikke helt ulikt når vi syklet, men klasseforskjellen er der. Jeg spant ut litt oftere, når også de måtte av sykkelen løp de mye fortere, når de skulle på sykkelen igjen skjedde det i en rask og tilsynelatende enkel fremoverbevegelse, når jeg så noe glatt og tenkte «ooook, denne tar vi ... sånn... jepp, det gikk bra!» så var de for lengst over uten å ha tapt en millimeter fart. Og sånn ble de borte som en prikk i horisonten. (Dørene til T-banevogner. Du kan kanskje holde dem igjen litt, men de går bare en vei. Akkurat som luka mellom meg og eliten...)

Nedkjøringen til Kvam var ikke så ille som jeg trodde. Rett nok trodde jeg den skulle være virkelig halsbrekkende "vi har lagt ut tau og klatresele". Den var bratt, men i min hastighet kunne man faktisk slippe seg ned kneik for kneik, mens det luktet svidd brems gjennom halve Gudbrandsdalen. Og i bunn var det stekvarmt og på tide å skrelle av seg litt tøy, og begynne på moroa opp dalsiden igjen.

Steike, det er langt opp. Og har man ikke trent mye lange jevne stigninger på grus, så blir det ikke kortere.

Men poenget er jo at det er tungt for alle. Det er bare å vite at fra Kvam og inn til mål er det stort sett oppover og sånn er det bare. Noen korte hvile. Tenke på at det er bare første drøye halvtime som har 10 %, og vips så er du oppe på første hvileparti før det går oppover igjen. Haha. Så det gjelder å finne en rytme, passe på å puste skikkelig, fortsette å drikke jevnt, og hele veien ikke slakke av men holde trøkket. De du kjører inn oppover skal jages inn. Når det går, samarbeide med de man kan til å øke farten (nye takk til både PF-ryttere og ikke minst en fra K Elite som hadde seriøst trøkk bortover grusen – hun ga en skikkelig vekker på hvor standarden skal ligge).

Mot slutten var det bare vilje. Siste time? Siste halvtime? Aner ikke. Opp og opp og bort og opp og ned og opp og rundt og igjen, og plutselig runder man Rondablikk Høyfjellshotell og ser mål. Siste kilometer kjennes som en maraton i seg selv.

Jeg kom inn så vidt over en halvtime etter oddefa som vant min klasse. Det var akkurat så vidt litt mer enn jeg direkte hadde tapt, men det hadde vippet hans vei uansett siden jeg hadde dønn null reserver på slutten. Middels fornøyd totalt. Topp 10 av masters/PF både ved Krøkla og fra Kvam til mål er jeg fornøyd med, men det hjelper jo kun måtelig når man må dra frem kalenderen for å måle tiden imellom.

Men det sier noe om rittet at jeg fortsatt er veldig fornøyd med opplevelsen. For en fantastisk løype!

Herlig skrevet Øyvin, tror vi sykle litt sammen oppe på fjellet, var ikke så langt bak mot Krøkla, men måtte hoppe av sykkelen i bakken ned da gps,n falt av, fant den kjapt men mistet muligheten til å komme i ryggen på dere da, og litt etter den knausen hvor du sykla opp sto det en som akkurat hadde punktert, mener det var Frøy drakt, mao du ?

Selv sykler jeg med relativt høy lufttrykk (25 psi +) så lenge det ikke veldig bløtt/sleipt. God kontroll lell nedover. Hadde du syklet sammen med meg på slutten så hadde slått meg om du så hadde syklet siste km på bakhjulet he he. For det gikk ikke fort. Kroppen fungerte dårlig både siste og første timen, ellers bra. Merkelig bra bein både under rittet og etterpå, men tungpustet som få! Prøvde meg på hardkjør i går og det funket ikke. Fikk den ¨lørdagsbirk-pusten etter å ha syklet UB dagen før¨ følelsen. Så mer sliten en antatt etter Furusjøen. Liten formnedgang etter god form for 3-4 uker siden. Skal vel svinge litt for jeg er ikke noe syk. Neste år får vi satse på en spurtduell:) Den siste km, var foresten neverending, høyre og venstre på alle grusveier de fant rundt hotellet. Likte bedre den stisløyfa de hadde de to første årene, samtidig var det greit å slippe den bratte kneika i starten av den stien.

Flott rapport Øyvin! Slangen ved Fjelltjønna fikk du antageligvis av meg. Wonka fikk slange av meg samme sted i fjor. Tror du tok meg igjen i bakkene ned mot matstasjonen etter Kvam. Du hadde fint driv og en kar på hjul, men jeg var ikke inne på tanken å henge meg på en gang.

Kan for øvrig melde at slangen ble innkjøpt på en av landets beste og garantert Norges triveligste sykkelbutikk, JT Sykkel på Lalm, 10 km vest for Otta. Jørn er et sykkelorakel og en kunstner på verkstedet. Her blir du like hjertelig mottatt uansett om du skal ha den dyreste Pinarello'en i landet eller trenger råd om de løse beina skal være over eller under sykkelbuksa. Nytraktet kaffe og belgiske trøfler vanker det også. Obligatorisk stoppested for sykkelentusiaster som ferdes i Ottadalen - http://www.jtsykkel.no/ - https://www.facebook.com/jtsykkel

Det var nok meg som sto der. Jepp, jeg syklet med over og under 20 psi, og det var alt for lite i sånt terreng. RoRo TLE, fikk gjennomslag og bulket felgen til og med. Så mer trykk er riktig, det var ikke spesielt vanskelig med grep, syntes jeg, men det vet jeg nå. Jaja, neste år...

Men hehe, det kunne vært en innspurt for historiebøkene

"Da kommer de inn på de siste to hundre meter, de gir alt i kampen om seier i ... M45, det er ... skal vi se ... Øyvin og Odd Erik er det ja, for en balanseevne de viser det er rene banesyklingen dette her, nå er det 195 meter igjen! men hva skjer her? Øyvin får opptrekk av en tilskuer?? Er dette lov da? For en dramatikk, det er Olga (95) som har forvillet seg med rullatoren sin inn i løypa, og Øyvin kastet seg på hjul, oioioi... dette blir en sak for juryen, som heldigvis rekker å ha møtet ferdig før målgang"

He he, omtrent slik hadde det vært ja!

Du må få nytt nic runermm : SLANGEMANNEN,hehe

Klarte meg med en punktering i år. Lite rifft i bakdekket på vei ned til Kvam. Måtte fylle luft på idrettsparken,men tettet seg ikke nok ,så krøp til korset og la inn slange før grus klatringen. Mistet da flowen,men kom da fint til mål. Første timen var beina blytung,men det kom seg. Helt sinnsykt gromt ritt og trase. Tyngste rittet jeg kjører tror jeg. Super artig fra fjellet og ned til Kvam. Helt klart på prioriteringslista over ritt neste år også!