2015-tråden for vedlikehold av stiene i Trondheim.

Da må vi lage dosering i svingen, slik at vi får fart nok til og gappe kyllingrampa!

Vi har snakket om det...

Hvordan er det å bruke plank til ei rampe, er det i "fribyggernes" ånd? Naboen river terrassen og der er det materialer å hente.

NOTS Trondheim har nok noe informasjon om komme med her. Er selv veldig usikker. Må kanskje søkes grunneier?

Vi møtte faktisk en på stitur på hest, mens vi sto og motet oss opp til og ta h(dr)oppet. Han var positiv til det som var gjort.

Trenger vel ikke mer tillatelse for en kyllingrampe enn for hoppet som allerede er der

En annen fordel med kyllingrampa er at den kan brukes når man skal oppover også. Men da blir det nok vanskelig å få stor nok fart til å hoppe...

Jeg tror kyllingrampa blir såpass bratt at den blir litt vanskelig å ta oppover, dessuten så er vel dette en sti som ingen sykler oppover, eller hur?

Hørte rykter om at den ble syklet oppover på et ritt i går?
Har også syklet opp der 4-5 ganger selv. Alle cruxene går, men ikke på første forsøk...

Jeg er kanskje preget av å være trener for de yngre årsklasser

Nei, på rittet i går syklet vi opp nabostien som på mtbmap.no kalles "Stubben", eller "Søremsåsen Climb" som den kalles på Strava. Hadde håpet at løypa gikk ned denne stien, men dengang ei... Det må sies at jeg hadde nok valgt chickenrun med rittsykkelen uansett.

Jeg synes at det bør være obligatorisk med rampe bak hopp slik at det også kan trilles. Når vi først bygger noe bør det jo være til glede for så mange som mulig? Hoppet blir vel heller ikke dårligere av en kyllingrampe. Kyllingrampen kan også være fin å ha den dagen tøffingene har en dårlig dag eller av annen grunn mindre fart en planlagt.

Hva er egentlig poenget med å anlegge ramper og hopp (tar fort en time å lage) kontra å bare kappe treet (timinuttersjobb) og gjøre alt enklere for alle brukergrupper?

Så vidt jeg vet er ikke stien her noen regulert rundebaneløype eller tilsvarende så jeg regner med at andre brukere stusser på at det lages elementer i marka, og de fleste må eller vil uansett gå rundt rota?

(Det er jo poppet opp en del slike i Bymarka nå)

Samsvarende syn, hopp og lignende bør ligge ved siden av stien ikke i midten som en hindring for alle unntatt de få som hopper.

Har ikke sett noen slike i Bymarka, hvor er dette? I Strindamarka er det ulike "konstruksjoner" i Stokkåsen, men ikke noe i selve stien. Direkte pene er de greiene i Stokkåsen ikke.

Enig, jag tycker inte att vi ska bygga hopp och element i marka (och det är inte bara för att jag inte är intresserad/vågar hoppa). Det är väl rätt uppenbart att det är imot reglerna om man inte har grundeiers tillatelse och risken för att ikke syklister inte gillar att se en massa bygda element i marka tror jag är rätt stor och det kan få negativa konsekvenser.

Alla hoppen som numera finns i estenstadsmarka är jag väldigt negativ till om de inte har grundeiers tillatelse för bygget.

På Søremsåsen er det blitt ryddet såpass mye av stisyklister, og kun stisyklister ser det ut til, så det at noen velger å lage et lite hopp på en av dem, ser jeg ikke på som noe problem. Dessuten går det en sti rundt hoppet som gjør at en må kanskje gå 2 meter lengre.

Hadde det ikke vært for de som sykler i området, hadde mye vært ufremkommelig pga nedfall og gjengrodde stier.

(jeg har ikke vært med på å mekke hoppet, men takker de som har laget det)

Dette gir ikke gyldig grunn til å gjøre hva man vil.

Grunnen er at gående i tilfelle kan kreve eierett på stiene de har gått opp.

Enig i at en ikke kan gjøre hva man vil, men akkurat i dette tilfellet har det blitt mer fremkommelig, for begge parter.
Dessuten er det vel ikke noen som har påberopt seg eierett, selv om vi/de har ryddet.

Merk at det her ikke er lagt til noen hindringer! Det ville jeg også sett negativt på.

Det er kjempeflott at stisyklister rydder i marka, men jeg tror likevel det er en vinn-vinn-situasjon at man unngår å bruke tid og krefter på å lage hopp/ramper og heller bruker dette til noe nyttigere.

Andre steder jeg vet om i Bymarka er jo sørover fra Langdalskollen (her er det en del fotfolk i alle fall) og øverst i det som kalles blåbærstien.

sykler du med motorsag i sekken?

Bildene fra lenger oppe i tråden viser jo uansett at motorsag er benyttet til å lage hopp/rampe.

Ok, jeg har ikke vært på det aktuelle stedet, mulig vi snakker litt forbi hverandre og er ganske så enig.

Javel? Jeg kan ikke påstå at jeg ser det. Uansett, så synes jeg ikke man skal rakke ned på de som faktisk gidder å gjøre en innsats. Jeg synes et lite hopp eller en rampe er en fin (midlertidig/provisorisk) løsning til man eventuelt får brukt tyngre skyts til å åpne stien.

Denne er så vidt jeg vet utgammel. Ser ikke på den som sykkelspesifikk?

Det er ikke meningen, beklager dersom det kommer fram slik.

Når jeg rydder sti prøver jeg å rydde for alle, ofte er det terrenget i seg sjøl som gjør det mer egnet for det ene eller andre. Noen stier som syklister har lagd har blitt populære blant alle (Eventyrstien), mens andre knapt brukes.

Nei, jeg kan ikke garantere at det er gjort med motorsag. All kudos hvis man lager så mye sagflis med håndsag!

Du kan ha rett, jeg har ikke vært der på lenge, men husker bare at det i alle fall ikke var innbydende å løpe/gå over.

På det aktuelle stedet var det et stort vindfall med så mye kvister at det var totalt uframkommelig, og det hadde blitt en sti rundt. Det stemmer at det er brukt motorsag, men det skyldes først og fremst at det ble ryddet vekk store vindfall som sperret et stikryss lengre opp på Åsen. Sistnevnte er i alle fall totalt ukontroversielt, og til nytte for alle brukergrupper. Når man først var der, så var det fristende å gjøre noe med dette vindfallet.

Dette hoppet kan selvsagt diskuteres. Dette er en sti som er lite trafikkert, og det som setter mest spor i stien er hester. Jeg ser ikke bort fra at det kommer en landing etter hoppet snart, mtp. sikkerheten for uforberedte syklister. Vurderingen er at dette er en sti som er såpass bortgjemt at det er svært få som blir "berørt". Det ligger forøvrig midt i et område som er preget av 10m brede traseer for skiløyper, den nærmeste er vel ca 30 m unna. Så det er ikke akkurat et uberørt urskogsområde vi snakker om.

Nja, med tanke på nedfall kan det stämma och det stämmer väl på rätt många ställen i marka efter stormen för 1.5 år sedan eftersom syklister har ryddat en hel del.

Angående gjengrodde stiar så tror jag faktiskt inte det är ett så stort problem i bymarka som en del verkar tro. Jag tror jag syklade de flesta av stiarna i området 2009-2010 och de såg ungefär lika dan ut då som nu trots att jag inte tror att det var så många som syklade där då. Nu när man ser många fler spår där så är det val snarare så att skillnaden är att det har blivit några gjörmehåll.

Om man ser på 30 år gamla orienteringskart över bymarka så är det lite förvånande att stinettet faktiskt såg rätt likt ut då som det gör idag.

Jeg er klar over at ikke Granåsen er noe urskog, men jeg synes likevel det er litt prinsipielt feil å introdusere slike løsninger når det finnes mye bedre alternativer. Det er uansett andre brukergrupper som etterhvert kommer til å reagere hvis det blir en utbredt løsning.

Forøvrig synes jeg området rundt Granåsen er realt herpet med tanke på skianlegget så det kunne like gjerne blitt regulert inn noe omfattende terrengsykkelrelatert aktivitet. Det burde det være etterspørsel etter med tanke på hvor mange som bor sør og vest i byen og noe bedre sted i Trondheim å ha noe slikt kjenner jeg ikke til. Jeg vet forøvrig ikke om det er helt stuereint å mene dette.

Har også reagert litt på det som har dukket opp i Stokkåsen. Selve elementene er en ting, de ligger stort sett utenfor stien, men det er gravd ut/anlagt doseringer på selve hovedstien for å komme inn på sidesporene - det er ikke helt innafor. Om jeg får tid til å ta en tur oppi der kommer jeg til å prøve å jevne ut og fjerne dette.

Jeg tror vel at en viktig årsak til at mange av disse stiene fortsatt er åpne og gode er nettopp det at mange av oss sykler rundt med saga i sekken og rydder kontinuerlig. Eller går med greinsaksa i hånden på søndagstur. Du burde heller undre deg over hvordan det hadde sett ut uten all denne innsatsen. Tilbake i 2009 var det vel allerede mange som brukte mye tid på å rydde stier. Det er ikke noe nytt fenomen. Med tanke på hvor mye de jeg kjenner har ryddet så forstår jeg ikke at du kan trekke effekten av det i tvil.

Jeg ønsker i alle fall ingen dedikerte sykkelområder. Det er en skummel vei å gå.