Høy IQ, janteloven og jobbsøking?

Det er vel heller en indikasjon på det motsatte. Om man prater med alle som om de har det samme tankesettet som seg selv, mangler man analytiske og sosiale evner.

At det er vanskelig å hoppe over klassetrinn, og at dette er meget ødeleggende: er det synsing og intuisjon, eller har du noe å støtte påstanden på?

Uten at jeg har noen kilder tilgjengelig selv, har jeg lest at barn som hopper over trinn, tar utdannelse på kortere tid osv. får raskt et høyt faglig nivå, men sliter med å utvikle seg sosialt, da de gjerne blir relativt vesentlig yngre enn sine medelever. Dette bøter de for senere i livet.

Slik jeg forstår det er vel en bedre løsning å utvide bredden på det barna lærer, gi dem flere domener å utvikle seg på, fremfor å kjøre på raskt igjennom et satt pensum. Og på dette er man nok stor sett prisgitt sine foreldre. Dessverre er ikke dette et unikt norsk problem.

Poenget mitt var kun at det er nok av andre forklaringer til at jeg vil være forsiktig med i tillegge intelligens grunnen, både for meg selv, og særlig ovenfor andre.



Flott artikkel, jeg var ikke klar over at Mensa sine tester måler IQ slik den er beskrevet her.
Jeg betvilte ikke at høy IQ er assosiert med bedre jobb prestasjoner for komplekse arbeidsoppgaver. Men en ting jeg la merke til når jeg leste artikkelen du lenket til, så står det ikke noe om hvordan sammenhengen er: da om den er linjær, eller har en annen form. Dog merket jeg meg dette:

Som da støtter opp om det jeg skrev om rekrutteringspraksisen til Google m.fl. samt at gitt din utdanning og arbeidserfaring, så har små relativt marginale forskjeller i IQ lite å si for jobb prestasjoner.

Gitt dette, kan man tenke seg at når en person som har svært høy IQ, men middels akademiske prestasjoner, og/ eller middels prestasjoner på jobb, så er det et klart signal om at det skotter på det som er beskrevet som «other influences»

Jag vet inte hur bra lösning mensa är på det problemet om det ens är en lösning men nog är det så att nivån på diskussioner beror en hel del på de involverades erfarenhet, faglig kunskap och inteligens.

Att inte vara intresserad av alla sorters kommunikation med alla personer kanske är en indikasjion på manglande sociala färdigeter men det är ju inte svårt att förstå att inte alla har samma intressen av alla typer diskussioner. Det där tror jag väl förövrigt går åt både hållen. Det är nog många som inte är väldigt intresserade av diskussioner som handlar om "intellektuella ting" som konst och fysik.

Jag vet alldeles för lite om mensa för att veta om det oppfyller ett syfte men jag skulle tro att andra arenor fungerar bättre om man vill träffa likasinnade folk som är duktiga på de fälten man är intresserad av.

Det är ju inte så att hög IQ är en garanti för att man kan ha en interessant diskussion om differential geometri, Nietzsche, cognitive dissonance eller något annat som man är intresserad av.

Er du ikke medlem så er det ikke noe å skrive eller snakke om ( i et intervju).

+1

For å underbygge det du sier, så er min erfaring at jo høyere akademisk utdannelse, jo mer ydmyke er mennesker over at de ikke forstår alt og at ikke alle spørsmål har to streker under svaret. Jo mer kunnskap, jo mer vet man at man ikke vet. Akademiske resultater er dog ikke alltid et resultat av høy IQ, men resultat av ren stahet.

De eneste jeg har hørt har ført IQ på cv'en er nyutdannede jurister og BI-studenter med middels resultater. Hvis man setter ting i litt perspektiv, du har kommet inn på et studie, mestret fagene iform av at man har fullført og blitt bedømt med en karakter. Hvordan skal en ikke eksepsjonell IQ trumfe det du allerede har papirer på?

Da jeg gikk på videregående (på 90-tallet) så fikk vi tilbud om å ta første og andreklasse-matten på ett år og så følge tredjeklassematten i andreåret. Jeg tok dette og vi hadde 1 time undervisning i uka det første året (så vi tok 2 års pensum med 10% av normal undervisning). Dette var ikke noe problem. Poenget er at den vanlige undervisningen kan ofte være ekstremt langsom for de som tar faget lett.

Jeg er dog enig i at det å hoppe over klassetrinn ikke nødvendigvis er en god løsning. Et delt opplegg i enkelte fag som jeg fikk tilbud om er kanskje bedre.

Om det som helomoto skriver stämmer (vilket jag väl inte helt tror) så handler det ju inte om att folket i mensa tror att de vet allt utom om att de tycker att det är interessant att snakka med folk som har en viss nivå på sina argument och kunskap.

Detta gäller ju också akademiker då det inte är så väldigt många av dem som är intresserade av att diskutera deras forskning på diverse forum med folk som savnar mycket av deras kunskap (men gärna tror att de vet allt).

Akademiker snakkar ju också väldigt ofta med andra akademiker inom samma fag på diverser konferanser och genom tidskrifter. När de snakkar med folk med mindre kunskap är det ju också långt från alltid det går spesiellt bra..

+1

Har litt vanskelig for å forstå hva som egentlig diskuteres her....

Det at vi ;-) med høy iq liker best å prate med likesinnede og at vi må nedgradere måten vi prater med folk som ikke var like heldig med utdelingen av iq poeng er etter min mening et veldig godt argument for å ikke sette iq tallet sitt på en jobbsøknad (hvis man ikke søker jobb i Mensa:-)

At det ikke er ett fortrinn med iq på 30 når du skal jobbe i bransjen som TS søker på jobb i er klart, men at du må ( eller nesten må) klare kravene for Mensa medlemskap trur jeg ikke.

Men at man kommer veldig langt med IQ rundt snittet er mere sannsynlig

Og hvis målet er å gjøre noe i søknaden som skiller den ut ifra mengden trur jeg det er bedre med et bilde av seg selv enn et iq tall som sier at man nesten klarte noe.

Filler'n altså.

Åssen var det?
Bongo negra, mano bongo, king kon jive, det virker kjent dette men klarer ikke helt å plassere det.

Jeg tror egentlig jeg har fått svaret jeg leter etter her: Er bare å beine på med å bruke IQ'en i jobbsøknadene. Er tydeligvis ingen andre som tar sjangsen, og i dagens marked må man ha litt baller.

Morsomt at du skulle nevne tysk maskineri, blekka de hentet oppgavene ut av var skrevet på tysk (heldigvis ingen krav til ordforståelse i testen), noe som kan stemme godt overens med det maskineriet ja

har tatt mange små IQ tester iløpet av tiden inkludert Mensa sin online 25min test, lander rundt på 125. "Well above average"

Sannheten er at jeg er dum som et brød.

Nå husker jeg det igjen. Mano Negra, King of the Bongo.

Etter å ha hatt rekruttering som levebrød et antall år har jeg sett utallige eksempler på dårlig korrelasjon mellom målt IQ og faglig dyktighet eller evne til å utføre oppgaver. En hodejeger eller rekrutteringsansvarlig vil nok ikke la seg blende av slik info på CV'n, vi som har vært i felten en stund har sett nok av bekreftelser på sannheten i ordtaket "tomme tønner romler mest". Slik info er langt mer egnet i samtaler/intervjuer, og blir du ikke vurdert som relevant kandidat ut i fra utdannelse/kompetanse/erfaring, vil ikke info om høy IQ kunne hjelpe deg.

For øvrig sitter de færreste med et stort antall kvalifiserte søkere til nøkkelstillinger, normalsituasjonen er at vi har for få relevante kandidater....

Der har jeg en helt annen erfaring Øystein. Jeg har ansatt personer som har hatt vesentlig mindre relevant erfaring enn andre søkere, men som jeg gjennom rekrutteringsprosessen, bl.a. via teste, blir sikker på at har et potensiale som klart overgår de andre søkerne. Og det har slått til, til gangs også en god del ganger.
At det er en korrelasjon mellom IQ og jobbprestasjon er jo vitenskapelig dokumentert. Utfordringen er jo at det ikke er et 1:1 forhold , så sterk er jo ikke sammenhengen. Så derfor kan man oppleve å ansette en med høy IQ som gjør en dårlig jobb. Men sannsynligheten for det er mindre enn ved å ansette en med lavere score .

At det er en sammenheng mellom og gjøre en god jobb og å ha høy IQ er sikkert bevist, men av hvem og på hvilket grunnlag?
Har du noen linker?

Det er forskjell på det å ha høy iq og å være intelligent. Så det og nesten bestå testen til Mensa sier derfor svært lite, det hadde ikke sagt mye om du hadde bestått den heller. Annet enn at du har en iq som kun 2% av befolkningen kan matche.

Som det så fint står på Mensa sine egne sider:
"En vanlig misforståelse er at personer med mye kunnskap eller faglig dybde og dyktighet har høy IQ, men det er ikke nødvendigvis tilfellet, selv om høy intelligens er et godt utgangspunkt for det. Enkelt sagt beskriver intelligenskvotienten (IQ) logisk sans og evnen til å lære....

Litt mer teknisk kan vi si at intelligens er evnen til å tilegne seg og analysere informasjon. Dette innebærer spatial orientering, verbale og språklige evner, allmennkunnskap, hurtighet, arbeidsminne og evne til å forstå verden og samfunnet en lever i. Alle disse egenskapene har sterk sammenheng med hverandre...

Det er mange som setter likhetstegn mellom det å ha høy IQ og det å være smart, men det har ikke nødvendigvis noen direkte sammenheng."

Edit: Skrivefeil

+1

Helt sammenfallende med min erfaring fra både privat og offentlig sektor.

Trådstarter spør om det vil lønne seg å oppgi IQ-score ved jobbsøking. Jeg tror han vil gjøre klokt i å lytte til slike konkrete råd som Øystein gir fremfor mer generelle betraktningen om IQ.

Å demonstrere personlig interesse og motivasjon for den aktuelle stillingen i tillegg til påkrevde formelle kvalifikasjoner, vil etter min erfaring øke sjansene for å komme i betraktning. Om arbeidsgiveren ønsker tester på egnethet, herunder IQ, vil arbeidssøkende som regel bli bedt om å ta en slik test som del av utvelgelsen.

Samtidig kan trådstarter med god grunn være stolt av høy IQ-score. Visshet om egne evner styrker selvtilliten, og en sunn selvtillit kan være av stor betydning ved jobbsøk.

Temmelig sikker på at du er ironisk her, men vil spinne litt videre på tanken.
En CV / linkedin profil er en måte å presentere sine evner og underbygge dem; samtidig med at det kommuniserer forståelse for prosessen. Har man noen år bak seg i arbeidslivet, kutter man ut feriejobber man hadde mens man går på skolen: Avisbudjobben og hva den sier om evnen til å yte service legges bort. Det er altså en silejobb, hvor man viser at man har forstått hva som er relevant og aktuelt. Optimalt tilpasser man CV’en til hver stilling man søker på.

Spørsmålet er da: passer det å ta med et mål på IQ? Hva med antall KOM’er på Strava? Hvor går grensen? Gitt at en IQ test er et måleinstrument for IQ, som igjen skal reflektere sannsynlighet for at kandidaten sine evner i hverdagen, er det nok bedre å vise eksempler på situasjoner der din intelligens fikk utspille seg, fremfor å henvise til et måleinstrument.
Å inkludere upassende informasjon på sin CV, signaliserer man at man ikke forstår dette.

Ad argumentet om å vise at man har «baller»: dette kan treffe noen som verdsetter det. Spørsmålet er jo om du ønsker å jobbe et sted der man verdsetter billige triks, eller de som foretrekker å bruke best-practice på noe så viktig som ansettelse.

Og ja, å ta en IQ test er billig, i forhold til å gjøre arbeide hvor du viser det i praksis.

Så til andre siden av en LinkedIn profil, men også en CV om man er kreativ: nemlig å vise hvor du er på vei.
Hvilke kurs tar du for å heve kompetansen din? Hvilke prosjekter er du involvert i?
En her på forumet leder et lite prosjekt for å bidra med å kartlegge jordskjelvutsatte områder i Nepal for å bidra til hjelpearbeidet der. Har du noe sånt?

Har du bedt om et møte med aktuelle arbeidsplasser og spurt hva du kan gjøre de neste 6-9 månedene for å gjøre deg mer aktuell, i form av kurs, sertifisering, erfaring? Har du startet et enkeltpersonsforetak så du kan tilby freelance arbeid; med argumentet at du tror at om de prøver deg ut på et prosjekt, vil de være så fornøyd at de vil tilby deg en fast stilling?
Vurder også: hva tror du gjør størst inntrykk:
a) «Jeg kjeder meg fort og trenger kontinuerlig nye utfordringer, fordi jeg er så lyene intelligent»
b) «Jeg søker stadig å lære nye evner og ta nye utfordringer, det er grunnen jeg er involvert i x, y og z prosjekter, samt tar dette kurset på si»
Den ene er billig å si, den andre krever innsatts.

Kort spurt: hva gjør du nå for å vise at du er smart?

Jeg ser hva du mener her MuddyBear, og jeg er enig.
samtidig: arbeidsmarkedet nå, spessiellt for ingeniører som meg, er virkelig et nåløye.
Jeg søkte på en stilling innenfor mitt spesialfelt, hvor jeg har både utdanning og erfaring, og det nærmeste jeg kom var en kjapp telefonsamtale. Grunnen: jeg konkurerte med 79 andre, de fleste godt kvalifiserte.
I en sånn situasjon tenker jeg at her må man gjøre sitt for å skille seg ut. Å legge ved bilde i søknaden er selvsagt, det samme er å benytte andre kanaler enn finn.no, men min arbeidserfaring er ikke omfattende og spennende nok til at jeg kan dra frem noen wow-prosjekter å skryte av.
Så hva gjør man da?
Jeg har her et papirdokument som 97% av befolkningen ikke har mulighet til å få, min ønsketenking er da at det i det minste trekker meg ut av den anonyme smørja som veldig mange av jobbsøknadene er, og over i en annen bunke. Hos noen bedrifter vil det naturlig nok gå rett i "høy på seg selv-ikke faen"-bunken, men jeg liker å tro at det hos noen trekker i rett retning også. Og å imponere absolutt alle er hverken realistisk eller et mål.

Jøss, var ikke klar over at prevalensen var så høy, 9/10.

Høy???

Jeg hadde forventet 98/100.

sant det, blir stadig minnet om å ikke overvurdere menneskeheten

Jeg har lest ganske mange jobbsøknader fra ingeniører da jeg tidligere jobbet som faglig leder for min disiplin. Det er sjeldent noe problem å lese mellom linjene hva folk faktisk har gjort og graden av tyngde og selvstendighet. Hvordan høy IQ skal brukes til å dokumentere noen grad av faglig tyngde og selvstendighet skjønner jeg ikke.

Ikke nødvendigvis faglig tyngde, men muligheten til å benytte seg av den på flere måter enn ordrett fra boka, og samtidig å tilegne seg ny kunskap etter hvert som det dukker opp.

For all del: å bruke IQ alene ville vært suicidalt, IQ forteller vel om evnen til å lære, ikke noe om interessen for å lære. Så sånn sett viser skolekarakterer innenfor relevante fag mer, da det viser om interessen for faget er tilstede. Men jeg kan ikke skjønne at det er negativt å ta med i tillegg til karakterene, tvert i mot.

I en intervjusituasjon vil du sikkert bli spurt om du kan vise til praktiske eksempler. Begynner å bli ganske vanlig med oppgaver, spørsmål om praktiske problemer og det å be jobbsøker om å holde foredrag som han senere kommer til å bli spurt om. Jeg begynte ganske nylig i et av de store internasjonale firmaene med de tøffeste intervjurundene ref Fortune sin topp 25 liste.

Det finnes firmaer som for eksempel Experis som driver med hjelp til søknad, CV og coaching før jobbintervju, hvis du føler at du forsvinner i mengden søkere så kan du jo vurdere å leie hjelp (jeg aner ikke hva det koster).

Personlig tror jeg nettverk og konkrete resultater er det viktigste med tanke på karriere.

Nettverk kan bygges på et par minutter på hvilken som helst dag. Man løfter opp telefonen, ringer til noen, og gjør seg selv interessant.

Eller så bruker du Wizarden: