Årets hårete mål: Hole 12-timers! En ny start!

Var tilbake hos ortopeden på fredag morgen. Da hadde han med seg sin unge kollega for å lære henne teipeteknikken. Under sesjonen kom det frem at jeg mest sannsynlig har røket et ligament i foten. Ut fra det han viste på foten er det leddbåndet talofibulare anterior som er røket.

Er det mulig å ha gått i flere tiår med et røket leddbånd uten å ha invalidiserende plager av det? Det har kun vært plagsomt når jeg har gått mer enn 10-15 minutter av gangen og som svoren syklist er det jo ikke ofte man gjør det.

Uansett er det operasjon som skal til for å fikse det. Håper det først blir ut på høsten slik at at jeg får med meg Birken. For sykling går nemlig helt fint.

Selv om dette er ufattelig kjipt så er det godt å få vite hvorfor jeg har hatt så sjukt vondt i foten.

Det kan jo forklare en del ja. Rart at ingen andre leger har sett nærmere på det. Men hvis legen din er som legen min er det ikke noe rart at det ikke har blitt tatt tak i. Jeg må fortelle legen hva han skal gjøre for at det skal skje noe...

Krysser fingra for at du får med deg birken først:)

Ikke glem hovedmålet ditt for 2015, Raskall: Bli frisk!

Uansett om du får syklet Birken eller ikke, så er jo også denne operasjonen et viktig steg mot det å få en funksjonell kropp (jeg skjønner at det ligger mer i det å "bli frisk" enn bare at leddene virker).

Hvis du får fikset alt fra skuldre til ankler, til hode og blodsukker, så kjører du plutselig birken-trippelen i 2016:)

Joda.. du har selvsagt rett. Men det tok 15 måneder fra henvisning til operasjon på høyreskuldra mi. Regner ikke med at det tar veldig mye kortere tid med ankelen. De er veldig skeptiske til å operere overvektige diabetikere. Skal utredes i "hue og rævva" først.

Blodsukkeret ser det nå ut til å være kontroll på og venstreskuldra må bare trenes forsiktig. Ortopeden anser den som ferdigbehandlet. Bare tid og trening uten vekter som gjenstår.

Så hovedmålet for 2015 er innen rekkevidde. Det som gjenstår er BMI, skulder og ankel.

Men løping og langrenn kommer aldri til å være noe jeg gjør, så trippelen skjer nok ikke. Ultrabirken derimot...

Hvordan skulderplager er det du har? Har timene mine med skuldervondt og etter tre operasjoner er fremdeles den venstre vond av og til. Men etter at jeg begynte å trene styrke så har det hjulpet utrolig mye. Har vært forsiktig med å utsette skulderleddene for direkte tung påkjenning selvsagt og det har fungert.

Ultrabirken 2016 blir jeg med på:)

Ultrabirken, ja. Tøft, men helt klart realistisk mål. Akkurat sånn som det skal være:)

Og angående overvektige diabetikere: Om 15 mnd er du kanskje normalvektig med diabetesen under full kontroll, og med en kondisjon som langt overgår de som har somlet med å utrede deg. Så da kan du i hvert fall le sist og best:)

Høyreskuldra tok jeg i en Over The Bar i 35 km/t i Valdresrittet i 2011. Skulderen gikk muligens ut av ledd eller delvis ut av ledd og jeg poppet den tilbake. Var helt alene der jeg tryna. Denne utviklet seg til en Frozen Shoulder som ble operert i desember 2012 fordi de trodde det var avrevet leddleppe (SLAP-lesjon).

Mens jeg var på opptrening av den begynte jeg å få samme symptomer i venstreskuldra. Siden Frozen shoulder ikke behandles/opereres fordi den blir bra av seg selv (fra 1 til 3 år, ofte opp til 10 år). Men man skal ikke trene styrke med frozen shoulder. Den skal trenes med pendelbevegelser og lette strikk-øvelser uten å provosere smerten.

Heldigvis har syklinga hele tiden vært smertefri så livet har ikke vært helt rævva. Men jeg er jo nå skikkelig svak i armene. Jeg slet skikkelig med å ta 3x12 repetisjoner på biceps-curl med 6 kilos manualer. Tragisk. Men sånn er det når man ikke bruker muskler. De svinner hen.

Nå etter 2 uker er innkomstsamtalene på Nimi over og det er mulig å få time hos fysioterapeut. Jeg skal bestille time hos en av dem og få et treningsprogram som passer for skuldrene. På tide å få begynt med øvelser som speeder opp bedringen av venstreskuldra også.

7 kilo ned på 2 uker. Det er pinadø en hel (dyr) sykkel det. Kjenner det faktisk veldig godt i bakkene.

Har virkelig trua på dette altså.

Det er kjempebra med en så stor vektnedgang, men hvordan går det med hovedmålet ?

Har ikke satt insulin siden fredag 17. April. Tar fremdeles en pille (Forxiga) om morgenen men regner med å kutte ut den i løpet av et par uker. Har glemt den et par ganger og det går helt fint.

Det å være kvitt insulinsprøyta er ufattelig deilig. Det er en STOR ryggsekk jeg slipper å ta med på tur.

Nice, det er er jo en markant nedgang. Jeg er imponert. Bra jobba, fortsett sånn så er du fjellgeit før du veit ordet av det

Hadde vært morsomt å være god oppover. Anser det som en nødvendighet for å klare årets tidsmål i Birken. Jeg vet mange her inne anser Birken som ei flat løype men der er ikke jeg.

I går hadde jeg en liten sesjon hvor jeg prøvde klær. Jeg har tatt med meg ei skjorte og to bukser som ble kjøpt i vanlig butikk i 2011 (altså ikke i butikk for store og feite) for å måle fremgangen. Jeg ser nemlig meg selv i speilet som like feit som for 18,5 kilo siden. Disse klærne ble kjøpt på Boyz of Europe i Oslo City og det var EKSTREMT godt å kunne bruke andre klær enn alle andre feite brukte.

Og jaggu passa både buksene og skjorta nå. Sykkelregnjakka som ga meg pustebesvær i januar henger og slenger og sykkelbuksene begynner å bli skikkelig slafsete. Så selv om jeg ikke ser det i speilet selv må jeg jo bare akseptere at kroppen krymper i takt med at formen blir bedre.

Neste delmål nå er under 120 før 17. mai. Det er 3,5 kilo. Bør være lett.

Utrolig fremgang:) det er kjempe digg når man kommer inn i mer normale størrelser:)

Jeg opererte skuldre pga det var for trangt for sener og muskler der så da er det nok ikke helt det samme nei. Men jeg måtte også begynne med strikk og rotator cuff øvelser.

Hva slags mål har du satt deg på birken?

Artig å følge fremgangen, og ikke minst inspirasjon til å ta meg selv i nakken. Har vært altfor sløv i vinter, kost meg vel mye, og fant ut at jeg hadde lagt på meg over 10 kg fra november til februar selv om jeg har følt at jeg har syklet og trent litt. Satt en bråstopp for elendigheten ved inngangen av april og status er nå er en vektkurve som peker bratt motsatt vei av antall km på sykkelsetet. Vurderer en Birkenbillett i år om jeg finner en på Finn.no uken før så få vi se hvem som er mest fjellgeit. Tipper du vinner :-)

Husker da jeg brukte over 5t på birken at slettene etter Bringebu var lange og seige og at jeg gikk fort tom for krefter. Skjønner godt at du ikke anser dem som flate partier.

Med lettere vekt og større kjørestyrke så blir forhåpentligvis birken morsommere i år. Stå på!

Hvis jeg ikke ser 4-tallet på timen blir jeg ekstremt skuffa. Håper på 4:30.

Syklet på 5:46 i 2011. Da var formen fallende og vekta 4 kilo mer enn nå. Tror et godt stykke ned på 4-tallet er realistisk i år. Bedre utstyr enn i 2011 har jeg også.

Det tror jeg du klarer fint med den innstillinga og fremgangen du har hatt til nå:)
Jeg syklet på 4:43 første gangen og satte meg som mål i fjor å sykle på 4:15 da jeg ikke syns jeg hadde fått trent noe særlig. Stor glede og overraskelse da jeg klarte 3:47:) Ufattelig god følelse selv om det ikke er noe elite tid men det er godt å vise for seg selv at man faktisk klarer!

Og hvis det er noen trøst så er du ikke alene om å syns at Birken ikke er rett frem...

Hiver meg på heiagjengen! Inspirerende lesning. Stå på, Raskall!

Virkelig imponerende at kiloene triller av så raskt. Stå på videre, heier på deg!

I dag har vært en meget god dag. Før vi startet dagens aktiviteter så ble jeg kontaktet av en av fysioterapeutene. De ville ikke at jeg skulle teipe den ødelagte foten men at den heller skal trenes opp. Noe jeg ikke er motstander av. Om skaden kan bedres med trening er ingenting bedre enn det. Jeg fikk samtidig aksept for at det å gå turer ikke nødvendigvis er kjempelurt.

Så i dag gikk jeg korteste løype (4 km) i sone 1,5 og satte meg deretter på sykkelen og syklet Steinsfjorden rundt. 530 høydemeter på 32 kilometer føltes ufattelig deilig. Mange høydemeter for en østfolding men jeg kom meg gjennom med en snitthastighet på 20 km/t. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette må være en fin runde til å trene på bakker før Birken.

Dette var første skikkelige sykkeltur under oppholdet her og det føles ufattelig deilig. Vi startet opp sykkelgruppa på mandag og syklet en runde på 18 km. Vi brukte 2 timer på det og vi måtte sykle i samlet flokk. Litt frustrerende men jeg forstår at de som jobber her må ha kontroll på saueflokken under de organiserte turene. Men jeg kompenserte med å sykle de 2 lange bakkene 2 ganger hver seg så jeg fikk pulsen greit opp. Mulig de andre synes dette er blærete men det gir jeg blanke i. Jeg er her for å trene og det får jeg ikke gjort ved å stå på toppen av bakkene og vente i 10-15 minutter.

I morgen er det bare en time Yoga og en ny gåtur. Tipper jeg dropper den helt og tar en ny sykkeltur rundt Steinsfjorden. Det var veldig godt å kjenne den gode smerten igjen.

Her er forresten dagens tur. Det jeg glemte å nevne var at jeg var gjennom både frisk bris, haglskurer og pøsende regn underveis. Jeg elsker slike turer.

https://connect.garmin.com/modern/activity/760249490

Dette er nesten litt skummelt. Pers opp Fredrikstad-brua på 7,9 kilo tung racer-sykkel er fra 2011 på tiden 2:47.

I dag syklet jeg opp på 2:27 på en sykkel kjøpt på Jula. Har en sinnssyk utvikling på sykkelen for tiden.

Flere kg av på kroppen gir den effekten ja. Doningen spiller mye mindre rolle da. Herlig følelse ja, stå på !

Tror tidsmålet ditt på birken burde gå glatt med denne utviklingen du viser nå.
Imponert, lykke til videre.

Det har blitt noen dager siden siste oppdatering nå. Jeg har nok av oppgaver å jobbe med her. Treningen går av seg selv men jeg får noen aha-opplevelser i arbeidet som foregår over snippen. Detaljene vil jeg ikke gå inn på her, men det røskes og rykkes i ting som tydelig trenger å ryddes opp i. Jeg regner med at dette er en god ting på sikt. Så lenge får lov til å trene, sykle og gjøre mine oppgaver har jeg nok av ting som plukker meg opp.

Det dukker også opp treningsformer jeg er overrasket over at jeg liker. Første yoga-time f. eks. var skikkelig pyton. Den andre timen begynte jeg å få til flere ting og den tredje timen begynte faktisk kroppen å kunne innta stillinger som var umulig for bare få uker siden. Pilates er også noe som gir meg mye. Den har vi bare hatt en time av og har time to i morgen. Tror det blir bra.

Vi har også stasjonstrening i gymsal som er ufattelig slitsomt men så morsomt at man ikke merker at man er fullstendig utslitt før treningsøkta er over. Det tar tre ganger så lang tid å gå fra gymsalen som til gymsalen.

Jeg har også fått fritak fra gåturene som gjør at jeg får vondt i foten. Jeg får kun lov til å spasere én tur pr. uke og det på maks 3 km. I stedet har jeg fått et treningsprogram for ankelen som er ganske intensivt. Jeg får f. eks. ikke lov til å stå på begge beina når jeg pusser tenna. Tannpussen skal tas stående på høyrebeinet. I dag var det planlagt dagstur til fots til Vesleflåtan og denne var jeg lei meg for at jeg gikk glipp av. Vi som ble igjen i leiren hadde i stedet styrketrening på ball (slik stor treningsball), noe som var ufattelig gøy og overraskende effektivt. Dette er en treningsform jeg tar med meg hjem til kjøkkengulvet. Spesielt morsomt var det å få til å balansere på ballen stående på alle fire uten å ha noen kroppsdeler i bakken. Jeg klarte å stå slik på ballen i anslagsvis et halvt minutt. Før oppholdet er over skal jeg være så komfortabel på ballen at jeg kan stå der så lenge jeg vil/gidder.

Når det gjelder det sosiale her så har jeg meldt meg litt ut av fellesskapet. Jeg er lettere sjokkert over folks adferd og velger å ta avstand fra alt tull og intriger. Jeg har fått meg et par-tre kompiser jeg er ganske komfortabel med.

Så til vekta da. Tallet på vekta skal vi ikke fokusere så mye på her, men så lenge det går bra er det vanskelig å la være å bli opptatt at dette tallet. Siste besøk på vekta viste 121 kilo. Da jeg kom hit tre uker før den siste innveiingen viste vekta 130,5 kilo. Det er ned 9,5 kilo på tre uker, noe jeg synes er helt fantastisk om jeg får si det selv.

For å gi meg selv en liten påminnelse om hvor mye jeg har gjort for helsa mi de siste årene har jeg også laget meg en bildemontasje. Bilder av meg selv fra de siste 3 årene eksisterer ikke, men jeg fant ett fra før jeg innså at jeg hadde et problem i 2009. Et bilde tatt ca. 5 måneder før jeg hadde mitt første besøk på en Fat Camp. Det bildet skal dras frem hver gang jeg får negative tanker om hvor dum, stygg, feit og sløv jeg er. Det ligger nemlig ufattelig mye arbeid, mye av det resultatløst, bak dette bildet. Dette arbeidet er det vanskelig å huske når kvisa på toppen av kroppen har bestemt seg for at alt er bæsj. Jeg håper dette bildet klarer å dra meg raskere ut av grøfta når jeg havner der.

Men nå har jeg bablet nok. Har du lest helt ned hit må jeg takke. Det å vite at andre har interesse av jobben jeg legger ned er veldig motiverende.

Og ja.. Glemte nesten bildet. Her er det:

Utrolig innsats du har lagt ned! Håper du klarere stå løpet helt ut - altså til du styrter av alderdom! Lykke til videre og stå på, ikke la deg knekke av nedturene som helt sikkert vil komme.

Stå på. Dette står det f... meg respekt av!

+1

Trenger en Kudos-knapp her på forumet! Inspirerende og spennende å følge deg, Raskall! Takk for at du deler!

Tror vi er mange her som gleder seg på dine vegne når du forteller om progresjonen din. Inspirerende lesning! Synd at det skal være så mye rar oppførsel blant folk der da, men sikkert like godt som du sier å trekke seg litt tilbake da. Liten vits å bruke energi på negativitet og tull når du ellers har så gode resultater. Fortsatt lykke til videre!