Dette er ikke en rapport om en usupportert tur gjennom Amazonas eller enhjulssykkel over Himalaya. Likevel, en uke på Kypros med landeveisykkel kan også bli en sånn helt OK turrapport.!
At det ble Kypros var en tilfeldighet. Kriteriet for reiesemål var at det i midten av april skulle være sol og sommer. Spania ble forkastet til fordel for «la oss dra et sted vi ikke har vært før».
Star Tour tok både oss og sykler til et hotell litt nord for Ayia Napa. April er tydeligvis lavsesong, hotellområdet (Proteras) var ganske dødt. Til forskjell fra høysesongen senere på året var imidlertid temperaturene desto mer hyggelige. Noen-og-tyve midt på dagen, og ned mot 10-12 grader midt på natten. Nydelig sykkelvær.
Første dag ble en slags parentes. Ca 100 km frem og tilbake til Larnaka var en grei tur for å komme i gang. Til dels mye vind, men en forsmak på noen fine veier.
Strava:
http://www.strava.com/activities/285184421Historietimen: Kypros var frem til 1960 en britisk koloni. Etter frigjøringen var det en blanding av tyrkiskvenlige og greskvenlige kyprioter. Grekerne var i flertall og undertrykte tyrkerne. FN måtte raskt inn med fredsbevarende styrker. I 1974 kom et gresk kupp, og bare dager senere reagerte Tyrkia med å invadere øya. Etter det har øya vært skilt i Republikken Kypros og tyrkiskokkupert Nord-Kypros. Sistnevnte er et land kun anerkjent av Tyrkia. For å gjøre kaoset litt mer komplett har fortsatt Storbritannia suverenitet over relativt store baseområder på øya. Verden går fremover, og de siste ti årene har grensen åpnet seg opp. Nå er det bare å stoppe for passkontroll og stempel på en papirlapp og man er over på andre siden.
http://www.strava.com/activities/285914591Dag to bød på turens største overraskelse. Hvordan kan det ha seg at Nord-Kypros har noen av de beste veiene jeg noen gang har syklet på? Og hvordan kan det ha seg at tyrkisk-kyprioter (med alle fordommer..) viser seg å være de mest hensynsfulle bilister jeg noen gang har delt veien med? Mer om det senere. Dag to ble 160ish km i GPX-sporene etter et tysk Strava-medlem. Fortsatt nesten helt flatt, og med vinden i riktig retning gikk det unna.
Inspirert av lett terreng og fine veier ble det raskt til at vi ble enige om å krysse 200km neste dag. Denne dagen startet som de fleste andre dager med tre mil til grensen. Disse kilometerne var ikke de mest spennende, og preget av til dels dårlig asfalt gjennom småbyene vi passerte. Fra Famagusta derimot. Kanonveier! Etter å ha krysset den svært beskjedne fjellkjeden nord på øya kom vi ned på nord-kysten. Her var vi bekymret for veikvaliteten. Blant annet hadde ikke Strava noen høydeprofil her, det er ofte et dårlig tegn. Så feil kan man ta. Igjen var det en drøm av en vei å sykle på. Biler? Joda, men vi gikk ikke akkurat tom for fingre å telle dem på i løept av milene på nordsiden.
Over fjellet sørover, denne gangen hele 250 høydemetre, kom neste hyggelige overraskelse. Utforkjøringen var med en liten prosent eller to slak utfor med medvind og alene på firefeltsvei. Igjen var det tid for å sitte med lav puls og føle at kompaktkranken begynte å gå tom for gir.
http://www.strava.com/activities/286584125For å score voksenpoeng ble dag 4 forsiktige 80 km for å se litt severdigheter. Gamle greske amfiteatre og slikt i Salamis var oldtidsalibiet. Den mest spennende historiske attraksjonen er ikke eldre enn 40 år. Under okkupasjonen i 1974 ble Famagusta okkupert av Tyrkia. Dette likte selvfølgelige ikke de som bodde der før. Det hele endte med en FN-resolusjon om å at byen skulle gis tilbake til de som bodde der før. Det likte ikke tyrkerne, men samtidig var de nok litt redde for hva som skjedde om de overtok byen. Løsningen ble «Kan ikke vi ha den skal ingen ha den», og siden 1974 har deler av byen vært avstengt. En og annen journalist har sluppet inn, og nå kan visst opprinnelige eiere besøke den. Men i praksis er dette altså en by der ingenting er rørt siden 1974. Sært!
Dag 5 ble bilturisme til hovedstaden Nikosia. For de som savner Berlin fra tiden før murens fall er det bare å komme hit. Det er ingen mur og ingen som er sperret inne bak jernteppet, men grensen går midt gjennom byen og det er passkontroll for å gå fra den ene siden til den andre.
En av de første dagene traff vi Omar, innehaveren av Ramos Pro Cycling et par kilometer fra der vi bodde. Søndager organiserte han gruppeturer, og med oppmøte kl 07:00 ble vi med 5 lokale helter på en 160 kilometer tur til fjellene i nord. Siden bilkjøring over grensen er litt mer komplisert enn sykling startet vi alene, men etter et par mil i nord traff vi følgebilen vår. Som dag 3 gikk turen over til nord-kysten før vi klatret tilbake. Denne gangen helt opp til Kantara Castle (ca 600 moh). Det føltes godt å gli fra de lokale i bunn av bakken, og ikke se noe mer til dem før toppen. At følgebilen sto klar med cola, sjokkis og eplestrudle gjorde utsiktspausen på toppen perfekt og de 10 euroene en god investering.
Strava:
http://www.strava.com/activities/288489197 Alt i alt må vi si at Kypros var en veldig positiv overraskelse når det kom til sykling. Om noen vil dra hit kan det være verdt å sjekke ut om noen selskaper tilbyr charter til vestkysten. Der ser det ut som det er litt mer terreng å leke i. Likevel vil den største anbefalingen være å sjekke om det er praktisk mulig å bo i Famagusta (den delen der det bor folk, ikke den som er uberørt siden 1974..). Siden det er begrenset med muligheter for å krysse grensen endte vi med mer eller mindre samme vei hver gang vi skulle nordover. Antakeligvis er også Ayia Napa en mil lengre sør mer livlig, men da er man enda mer innestengt i et hjørne (sjekk kartet ditt) mtp mulige sykkelruter.
Vi lovet også Omar å legge inn et godt ord for sykkelvirksomheten hans. Selve butikken var en litt merkelig opplevelse. I et veikryss ute på landet skulle vi inn for å få tak i noe olje, og inne i butikken sto det stilt opp Cervelo S5 og andre god-biter.
Han konkurrerte internasjonalt da han var litt yngre, og driver sykkelbutikk og organiserer treningsopplegg. Selv vil han prøve å få i gang all-inclusives med hotell og alt mulig. Siden det bare er charter som flyr direkte til Kypros er det kanskje mer realistisk å satse på Star Tour for fly og hotell. Evt sjeke med Star Tour om det er mulig å bestille bare hotell og få Omar til å fikse lokal transport og hotell i Famaugsta. Da har dere jackpoten for en vinterleir med masse kilometre på strøkne veier!
Helt til slutt: Dette med trafikken. For det første må Nord-Kypros være landet i verden med færrest biler i forhold til veikvalitet. Og for noen bilister.. Ikke en eneste stygg forbikjøring på en hel uke. På gruppeturen lå vi et felt med sju syklister midt i venstre (venstrekjøring..) felt på en firefeltsvei. Bilene som skulle forbi var over i høyrefelt, og en god tel av dem ropte heiarop ut av vinduet! Ikke en eneste sur bilist!
