Se opp for løse hundeeiere

For å være litt kverulant....
Har noen prøvd opp mot kontrolør hvor langt ifra denne opp i mot 10 meter lange linen hundeeier må befinne seg?

For de som virkelig er interessert:

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter...chap=1&ch=9


Merk vurderingene om "aktsomhet" kontra "forsvarlighet". Det er det første som er brukt i loven, og det innebærer noe helt annet enn en subjektiv forståelse av hva som er aktsomt.

Det heter også at hunden skal være fulgt og kontrollert, noe man neppe gjør med hunden løpende noen meter bak deg.

En annen ting som er viktig å få med seg er forholdsmessigheten, nemlig at det er strengere krav til å holde kontroll med større enn mindre hunder, og at det er strengere krav til kontroll når barn er tilstede.

Generelt sett mener jeg en diskusjon om "hva jeg føler er greit" er totalt unyttig. Lov er lov, og den tolkes av domstolene.

Det gjelder også alle de idiotene som gir oss syklister et dårlig rykte...

Derav mitt utsagn tidligere. Det står med klartekst holde i loven som referert av andandre her i tråden. Dan mener jeg treffer spikeren på hodet.

Hunden "holdes i bånd" kan bety at hunden alltid har bånd på, i tillegg til at det kan bety at hunden holdes fast vha. et bånd. Intensjonen med båndtvangen er at hundeføreren skal ha kontroll på at hunden holder seg i nærheten av seg for å ikke plage vilt. All den tid denne kontrollen kan opprettholdes vha. en langline i like stor grad som med et annet bånd, ser jeg ikke helt hvordan dere kan avvise så kategorisk at det er innenfor.

Hvilken konklusjon mener du å kunne trekke av denne hendelsen, fortalt av den ene parten ? Hva tror du er lovgivers hensikt med båndtvangen ?

Hvis hundeeieren faktisk hadde full kontroll på hunden, selv om den gikk løs i en langline, og hverken du eller andre følte seg truet eller usikre i situasjonen, hva var problemet, for hvem ?


Og: Har du aldri forbrutt deg mot noen bestemmelser, offentlige eller private ? Aldri kjørt en km /t for fort ? Aldri syklet forbi en gående som har følt at du kom ubehagelig brått på ? Eller utsatt et dyr for fare når du kom farende, i bil eller pr. sykkel ? Eller at du har utsatt et barn for utrygghet pga kjøringen din ( bil eller sykkel) ?

Jeg snakker om hundeeieren til hunden som kom og spiste brødskiva til min datter.

Er ingen tvil for meg at denne personen ikke brydde seg nevneverdig om min datter!!
Og hun hadde per definisjon ikke kontroll på hunden sin.

Sitat heavyDude:
Og: Har du aldri forbrutt deg mot noen bestemmelser, offentlige eller private ? Aldri kjørt en km /t for fort ? Aldri syklet forbi en gående som har følt at du kom ubehagelig brått på ? Eller utsatt et dyr for fare når du kom farende, i bil eller pr. sykkel ? Eller at du har utsatt et barn for utrygghet pga kjøringen din ( bil eller sykkel) ?

Sitat slutt.

Hva har det med saken å gjøre?

Er din sti ren?

Er det bare meg som synes retten til å bli krenket står ekstremt sterkt i verdens rikeste land?

Nei, du er ikke alene.
Ut i fra det jeg leser her så finnes det tydeligvis mennesker som leter etter krenkelser slik at de kan hevde sin rett.

Her er du inne på kjernen i det jeg ser som sykdommen i vårt samfunn i dag. Jeg har sett på TV2 hjelper deg et par ganger i det siste og blir småkvalm over alle "problemene" de hjelper folk med.

Ta f. eks. disse sakene:

http://www.tv2.no/2015/03/25/underholdning/forbruker/6727930

Uff. Du kjøpte TV til 33.000 og synes ikke du fikk tunet tv-en godt nok for en tusenlapp. Du er et skikkelig offer.

http://www.tv2.no/2015/03/26/underholdning/6729887

Giftige tungmetaller i mobildeksel. Hva faen skal ungen din med telefonen din? Hold den unna ungen og la oss få interessante ting på programmet. OK. Denne er litt ille. Men likevel ikke en slik tragedie som det blir fremstilt i programmet.

http://www.tv2.no/v/900771/

Test av promilletestere. Funker dårlig. Så se til helvete å la bilen stå til du vet du er edru da. Herregud.

Vi har det så godt at vi føler oss som ofre når idyllen brytes av bagateller. Dette har gjennomsyret vårt folkeslag og vi er ikke lenger i stand til å håndtere hendelser som ikke forsterker vår lykke. Vi er ikke lenger villige til å tilpasse oss andre og om noen eller noe annet gjør at man ikke får fri bane til lykken selv så er det ramaskrik om gigantiske overtramp.

Jada. Jeg irriterer meg også over bikkjer i 8-meters fleksiline som kommer løpende rett mot sykkelen min der jeg kommer i 17 km/t etter å ha bremset ned fordi jeg vet hvor uforutsigbare hunder og deres eiere er. Og ser jeg at jeg ikke får fri bane så stopper jeg, setter foten i bakken og klør kjøteren litt bak øret. Det ender alltid opp i hyggelige samtaler med hundeierne.

Innimellom, når jeg sliter med å komme meg forbi fotgjengere, så sykler jeg noen titalls meter sammen med dem og slår av en prat om hvor fin dag det er for tur i skogen.

Jeg har nå blitt så voksen at jeg har innsett en ting: Jeg skal rydde opp i mine egne feil før jeg begynner å påpeke andres. Noe som har den konsekvensen at jeg aldri kommer til det punktet hvor jeg kan begynne å arrestere andre for feilene de gjør.

Denne er jo klassisk i så måte egentlig.

Underholdende tråd i påsken!

Min konklusjon er at man må forvente at hunder oppfører seg som hunder, men vokte seg vel for mennesker. Herunder hundeeiere med overdreven tro på egen dominans og alfa-status.

"The average dog is a nicer person than the average person."
—Andy Rooney

Da lurer jeg på en ting:

Ta for eksempel episoden jeg opplevde på Paradisbukta for noen uker siden:

Mener du at jeg ikke skal kunne be denne hundeeieren om å passe på bikkja si?
Jeg kjørte jo tross alt i 100 i 90 sona 1 time tidligere.

Selvsagt skal du si i fra. Bikkja skremte jo vettet av datteren din. Det skjedde med andre ord en hendelse som gjorde at du selvsagt skal reagere.

Men det at man sykler forbi ei bikkje med eier som ikke enser deg eller hindrer deg på noe som helst vis gir deg ikke den samme retten.

Hvis ei bølle bare går forbi datteren min på skoleveien og jeg vet at han er ei bølle så kan jeg ikke gjøre en dritt. Når denne bølla plutselig gjør noe med datteren min reagerer jeg selvsagt.

Enig til en hviss grad, men noen ganger er d for sent å si i fra når noe allerede har skjedd.

Neste spørsmål:
Hadde det vært greit hvis jeg hadde gått bort ett kvarter før hendelsen oppsto og spurt om hun kunne passe bedere på hunden sin?

Det er situasjonsbetinget.

Hvorfor d?

Muligheten for at jeg da kunne ha avverget situasjonen hadde absolutt vært tilstede
Eller?

Hvilke situasjoner hadde gjort at det ikke hadde vært greit å sagt ifra?

Jeg vet at dette blir et hypotetisk spørsmål, men jeg mener at det
Ofte kan være lurt å sifra en gang for mye enn en gang for lite.

Hvis man som en person i et samfunn ikke tåler å bli snakket til er man ikke spesielt tilpassningsdyktige.

To eksempler ikke tatt helt ut av luften:

Hvis man sitter på en "leirplass" og spiser nista si når en person kommer forbi med en løs hund som virrer rundt blant folkene den ikke kjenner, og føreren ikke får hunden inn til seg, sier man tydelig fra om at det ikke er greit"

Hvis man ser en jogger med hund løpende i langline, men hos føreren, uten å plage noen, tilsynelatende under førerens kontroll, men man mener at hundeføreren burde likevel ha holdt i båndet, behøver man ikke sykle etter denne for å sperre veien for, og irettesette han.

Selvsagt avhenger det av situasjonen om man bør si fra eller ikke. (Thank you, Captain Obvious!)

Spørsmålet mitt til Raskall dreide seg om d hadde vært greit om jeg hadde sagt ifra før den aktuelle hendelsen skjedde.

Han svarte at det var situasjonsbetinget.

Og da lurte jeg på hvilke situasjoner han snakket om innen for denne aktuelle hypotetiske (at jeg sa fra før hunden kom og tok en matbit) hendelsen.

De hendelsene du sammenligner har ingenting med mitt spørsmål til Raskall å gjøre.

Vel, jo. Jeg sa jo at i en slik situasjon bør man si fra. Egentlig burde man kunne forvente at folk hadde vett på å ikke la hunden springe bort til småbarnsfamilier som spiser (eller i det hele tatt), men tullinger finnes overalt.

Og vi er vel egentlig enige eller?

Joda. Det har de. En hund og eier kan fint ha det gøy sammen uten at det plager andre. Det at andre føler seg plaget er en helt annen greie. Folk føler seg plaget av at jeg er feit også.

Men hvis du mener at hundens og eierens adferd var slik at den plaget mange, reelt plaget og ikke bare jante-plaget, er det helt innafor å si fra. Men om du bare er prippen og ikke tåler å se at hund og eier storkoser seg med å leke apport så er det ikke greit å si fra.

Nå har du ikke skildret akkurat denne situasjonen spesielt godt, annet enn at hunden rappet ei brødskive fra din datter, så det er vanskelig å si noe som helst. Hva som skjedde før det store brødskive-tyveriet fant sted har du ikke skrevet noe som helst om. Hvis du følte at hundens adferd gikk utover din families trygghet så er du rimelig dum om du ventet til det skjedde noe før du gjorde noe. Uansett så er dette en helt annen situasjon enn den trådstarter forteller om.

Jeg føler meg mye tryggere på en hund som går fot ved siden av sin eier uten å være i bånd enn en hund i bånd hvor eieren griper ekstra godt tak i lenka når jeg kommer syklende.

Ja, fremdeles.

En relevant situation som jag trodde var det som hände Simtf är väl att hunden är lös men gjorde inget dumt innan den aktuella händelsen. Får man säga till då eller får man bara säga till när alla delar av hundeloven är brutna?

Det är väl det det handlar om. Jag tycker inte att man nödvändigtsvis ska anta att ägaren har kontrol på hunden för att hunden inte gör något dumt för ögonblicket. Det intressanta är väl när hunden får syn på älgen, ekoren, matsäcken eller de spännande skistavarna.

Jag säger inte till någon med lös hund om jag bara passerar den och hunden inte gör något (det är väl inte heller väldigt många gånger jag faktiskt har sagt tillr) men jag tycker faktiskt att en hundägare ska tåla att bli tillsagd när han faktiskt bryter loven.

Om han sen tycker att det blir jobbigt att bli tillsagd så får han väl ha hunden i band eller dra till ett ställe där han inte möter folk.

Jeg husker dette skjedde meg som liten. Så sa pappa: "oj, en hund tok maten din"!

Så pratet vi med hundeeieren, klappen hunden, snakket om vær og vind, og tenkte over hvor fint det var i skogen. Tror dette var før krenkingsretten ble vedtatt.

Det er jo veldig mange nyanser, og umulig å gi ett svar. Føler du deg ukomfortabel med situasjonen, eller tenker at den kan eskalere, så si fra. Hvis du bare er en regelrytter og/eller en bølle, så si ikke fra. Tipper dette stort sett går helt fint og av seg selv der ute i hverdagen.

Mao. hundeeiere som henger igjen på åttitallet?

Möjligt att det bara är i trondheim... men här är det är faktiskt en hel del folk med hund som har så dårlig kontrol på sin hund att den springer efter folk, försöker hilse på okända, välger att fölga med andra skidåkare än deras ägare, springer efter och hoppar opp på folk för att ta några exempel som faktiskt har hänt mig.

Nu är det säkert så att en som är mer van med hundar än mig skulle tolka en del av dessa situationerna annorlunda än vad jag gjort men alla dessa är faktiskt brud på hundeloven.

Jag förstår bara inte att situationer som helt klart sker, ofta ska bagateliseras av diverse hundeiere.

Ja og alle hundeeiere og alle unger er like?

Du hellige Raskall som har blitt voksen og lært deg å rydde opp i eggene feil før du kritiserer andre har ihvertfall baller til og kalle andre for rimelig dumme:-)

Jeg angrer nå at jeg ikke tok en prat med hundeeier før dette skjedde og jeg er fullstendig klar over i etterpå klokskapens ånd at min vurdering var feil. Noe du så elskverdige påpeker.

Men jeg vurderte det dit hen at hun hadde kontroll.

Og selv om jeg gjorde en feil vurdering mener ikke jeg at det var jeg som var den dummeste ,