Jeg foreslår at vi utvikler nye og spennende produkter som bringer verden videre og som kunder vil etterspørre, og bygger konkurransedyktig produksjonsmetoder for disse, og verdensomspennende salgs og distribusjonsnett.
Så kan man tjene et overskudd på salg av produktene man produserer, slik at man kan utvikle ytterligere nye ting, og bygge og vokse videre.
Hvaslags produkter? Det kan være jordnære men revolusjonerende ting, feks komponenter for bil, elbiler, -fly, eller -båter, eller bygningskonstruksjonsgreier og materialer, eller løsninger som krever dyp medisinsk kompetanse, såsom kreftgåteløsninger, eller operasjonsmaskiner, roboter, eller abstrakte ting, såsom programmerte apper, software, og sosiale nettverk.
Eller kanskje bare noe så enkelt som noen nye dingser for sykkel. Det viktigste er å finne noe man brenner for og er villig til å bruke 10+ år på.
Plutselig en dag sitter man med stort selskap og har skapt 1'000 nye arbeidsplasser.
Johan Sverdrup skal gi arbeid i 50 år, så får vi se om feltet blir forlenget like mye som de vi allerede har. (Ekofisk har holdt det gående i over 40.) En ung person kan med andre ord jobbe hele karrieren på Johan Sverdrup.
Dette forutsetter naturlig nok at ingen finner opp en energikilde som kan brukes til det samme som oljen og koster mindre. Foreløpig har vi pumpet opp halvparten av ressursene som antas å være der. Oljealderen er ikke over før vi er tomme eller olje er irrelevant.
Grunnen til at det er lavere oljepriser nå enn på noen år er at Saudi Arabia ønsker å øke markedsandelen sin tilbake til tidligere nivåer, og da stopper investeringer i fornybar energi opp, samt dyre oljefelt, og skiferolje.
Velstand kan måles i energiforbruk, og verden vil ha velstand.
Når var det sist olja ble annonsert over og ut? Var ikke det rundt 07 08? Alle gjorde klar for omstilling og overskriftene var fulle av hva gjør vi nå og Stavanger regionens endelikt. Var vel ikke bare meg som ikke skjønte hva som hadde blitt annonsert når oljeindustrien gikk som aldri før et par år seinere? Det er vel først og fremst prisen på olja som er utgpkt for negativitet denne ggangen og den har vi sett gå himmelhøyt og dypt mange ganger de siste tiåra. At vi har ruget på pengene og ikke gjort oss klar for en tid uten olje er helt typisk norsk bedreviting på sitt absolutte lavmål og blir veldig klart sånn som nå når man mener gullalderen er over.
Enig. Mulig vi bare overreagerer på ny informasjon; at oljeprisen faller. Dersom vi ser på snittprisen siste 15 år, så er ikke oljeprisen så dramatisk lav.
Jeg foreslår at vi utvikler nye og spennende produkter som bringer verden videre og som kunder vil etterspørre, og bygger konkurransedyktig produksjonsmetoder for disse, og verdensomspennende salgs og distribusjonsnett.
Så kan man tjene et overskudd på salg av produktene man produserer, slik at man kan utvikle ytterligere nye ting, og bygge og vokse videre.
Hvaslags produkter? Det kan være jordnære men revolusjonerende ting, feks komponenter for bil, elbiler, -fly, eller -båter, eller bygningskonstruksjonsgreier og materialer, eller løsninger som krever dyp medisinsk kompetanse, såsom kreftgåteløsninger, eller operasjonsmaskiner, roboter, eller abstrakte ting, såsom programmerte apper, software, og sosiale nettverk.
Eller kanskje bare noe så enkelt som noen nye dingser for sykkel. Det viktigste er å finne noe man brenner for og er villig til å bruke 10+ år på.
Plutselig en dag sitter man med stort selskap og har skapt 1'000 nye arbeidsplasser.
Jeg mener du er inne på et viktig poeng. Å konkurrere på like produkter innebærer priskonkurranse. Den vil ingen vinne over tid, selv om vi kanskje kan automatisere noe såpass at prisene blir lave. Derfor tror jeg mer på å konkurrere på ulike produkter. Konkurransekraft gjennom innovasjon, og ikke kostnader. Men det er lettere sagt enn gjort
[quote=sanouka] Dersom vi ser på snittprisen siste 15 år, så er ikke oljeprisen så dramatisk lav.
Det er iogforseg riktig, problemet er at på enkelte områder har kostnadsnivået 10, 20 og tilogmed 30-doblet seg på 15-25 år. Denne utviklingen har vist seg veldig, veldig vanskelig å snu. Miljøhysteri, HMS-hysteri og endel andre mer eller mindre reelle og selvpålagte krav, er i ferd med å ta totalt knekken på enhver fornuftig tanke. Har selv vært med å kjørt prosjekter der ønske om at man skal slippe å stå på en gardintrapp for å inspisere et instrument, har ført til ekstrakostnader på nærmere 1,2millioner kroner. Eller at sære materialkrav uten reell levetidsbetydning har ført til at prisen på en maskin har økt fra 55000 til 270 000kr.
Med automatisert produksjon kan hva som helst lages i Norge. Vi har kapital, vi har rimelig strøm, vi har kompetent arbeidskraft, vi har ingeniører og vi har kreativitet.
Med automatisert produksjon kan hva som helst lages i Norge. Vi har kapital, vi har rimelig strøm, vi har kompetent arbeidskraft, vi har ingeniører og vi har kreativitet.
Vi har mye ja. I tillegg må vi klare å transformere innovasjoner opp i skala selv om nisjevirksomhet ikke skal undervurderes. Innbiller meg at nordmenn forherliger raske beslutninger med "sunn" fornuft. En slags her-og-nå-pragmatikk som kanskje ikke funker best når langsiktighet må til. Tror svenskene er flinkere sånn sett.
Med automatisert produksjon kan hva som helst lages i Norge. Vi har kapital, vi har rimelig strøm, vi har kompetent arbeidskraft, vi har ingeniører og vi har kreativitet.
Masse cred til Musk for å ha visjoner og å starte bilfabrikk. Det er ingen enkel oppgave. Det er imponerende, og produktet appelerer til mange, selv om det er godt hjulpet av avgiftslettelser og fordeler her til lands.
Det gjenstår å se hvor bærekraftig dette prosjektet er på litt lengre sikt. Det totale miljøregnestykket er ikke det beste argumentet for slike biler sånn som situasjonen er i dag.
Hvis totalen ble lagt på bordet, og man ikke hadde stimuli fra myndighetene, tviler jeg på at disse bilene ville hatt like stor apell.
Vet ikke hvor store visjoner han har, men at Tesla vil sette standarden for avløsning av forbrenningsmotoren, er det ikke så mye som tyder på. Hvertfall hvis man skal ta med alle utfordringer og alle faktorer. Ladeinfrastuktur er jo noe som det ikke snakkes så mye om, men det er formidable resurser som må legges ned her, om mange flere skal eie slike biler til daglig/universell bruk.
Verdens øvrige bilprodusenter kommer til å gi Tesla mye mer konkurranse i årene som kommer også. Produkter som er mer fleksible og har egenskaper Tesla ikke innehar nå, eller vil ha på en god stund.
Batterirevolusjoner kan komme, det er blitt varslet i flere tiår, og utviklingen går jo framover, men det er lenge igjen til en slik batteripakke tilsvarer en full bensintank på 70 liter/kg. som også kan fylles på 2 minutter. Nå veier vel en batteripakke til Tesla 10 ganger så mye, og rekkevidden er halvparten, selv med mye mer effektiv motor.
Skulle en batterirevolusjon komme, vil konkurrentene også nyttiggjøre seg av det.
Jeg tror ikke elektrisitet alene er det beste alternativet til biler med bredt bruksområde.
Små helelektriske bybiler er forøvrig glimrende, og skulle gjerne sett mer stimulering av det.
e
*** Hjulbygging, service Chris King og alle typer sykkelmekanikk***
Nå veier vel en batteripakke til Tesla 10 ganger så mye, og rekkevidden er halvparten,
Å sammenligne vekt på drivstofftanken med vekt på batteripakken blir etter min mening urettferdig. Man må sammenligne vekt på alt som får bilen til å gå fremover og inkludere motor og drivverk i tillegg til energilagring.
"The more false we destroy, the more room there will be for the true." - Robert Green Ingersoll
Det med lading på to minutter er ikke like nødvendig på elbil som bensinbil. Man lader hjemme når man ikke bruker bilen, med få unntak (for meg ingen unntak, hadde jeg hatt råd).
Det med lading på to minutter er ikke like nødvendig på elbil som bensinbil. Man lader hjemme når man ikke bruker bilen, med få unntak (for meg ingen unntak, hadde jeg hatt råd).
Jepp, greit nok at mange sikkert kunne klare seg med det, men det blir mindre fleksibelt, altså ingen fordel i forhold til biler med forbrenningsmotor
Utbygging og vedlikehold av el-infrastruktur må også med. Hvem skal betale utbygging og vedlikehold?
Vil dette øke strømprisene både for industri, husholdninger og elbileiere?
e
*** Hjulbygging, service Chris King og alle typer sykkelmekanikk***
Nå veier vel en batteripakke til Tesla 10 ganger så mye, og rekkevidden er halvparten,
Å sammenligne vekt på drivstofftanken med vekt på batteripakken blir etter min mening urettferdig. Man må sammenligne vekt på alt som får bilen til å gå fremover og inkludere motor og drivverk i tillegg til energilagring.
Joda, enig i det, men poenget er likefullt at regnestykket i forhold til energitetthet er i størrelsesordnen 1/10.
Det forteller endel om utgangspunktet ingeniørene har.
Teslaen er vektredusert på mange områder som tradisjonelle biler ikke er det også. Limt alukarosseri mm.
Det er masse ekstra vekt i elbiler også, med konvertere, styringer osv. Neppe mindre vekt enn det man finner i en moderne forbrenningsbil.
En 6 sylindret forbrenningsmotor med girkasse veier 200-250kg.
Likevel er rekkevidden på bilen halvparten og under det også, og vekten mange hundre kilo mer. Man kunne sette inn flere bensintanker i en vanlig bil, og få 8-10 ganger rekkevidden av en Tesla, mens fylling øker fra 2 til 8-10 minutter.
...og dette med el-infrastruktur må også inn i ett eller annet regnestykke. Hvem skal betale, hva med utslipp fra denne utbyggingen/vedlikehold?
e
*** Hjulbygging, service Chris King og alle typer sykkelmekanikk***
...og dette med el-infrastruktur må også inn i ett eller annet regnestykke. Hvem skal betale, hva med utslipp fra denne utbyggingen/vedlikehold?
I starten er det produsentene selv som er mest avhengig av at det finnes infrastruktur. Tesla bygger ut ladestasjoner der de synes det er nødvendig, andre følger på. Etterhvert vil markedet ta over, gjerne sammen med produsentene. Et eksempel er utbyggingen på en del Kiwi-butikker. Noen vil se det formålstjenelig å sette opp slike utenfor egne forretninger, som et ekstra tilbud til sine kunder. Andre vil kanskje sette opp egne ladestasjoner mot betaling, etter modell fra Bergen.. Hvem som er ansvarlig for at dette skjer, er ikke så veldig viktig. Det kommer til å skje når markedet krever det, problemet er også at markedet begrenses av at utbygging mangler.
Er bilen virkelig mange hundre kilo tyngre enn andre biler i samme klasse?
Ja, feks en BMW 535i med seksylindret bensin veier 1750kg. MB E-klasse, som Tesla deler endel komponenter med veier 1785kg. 400E, med seksylindret bensin.
Tesla er oppgitt til 2100 (dette tror jeg er laveste vekt, med minste batteripakke)
e
Redigert av Espen; 11/03/201512:50.
*** Hjulbygging, service Chris King og alle typer sykkelmekanikk***
Man trenger ikke noe til å erstatte oljeindustrien i sin helhet. Sverige har en blomstrende industri, i form av operasjoner som drives og startes og legges ned. I Norge er vi litt for redde for all endring, både oppstart, oppkjøp og konsolidasjoner.
Det er ingen tvil om at norsk økonomi må omstille seg, men det er ikke den akutte totale krisen som man kan lese noen steder. Det er ikke sånn at vi har fått pengene gratis rett i lomma.
Det er nemlig ikke de direkte oljeinntektene som har vært viktigst for norsk økonomi så langt. Selve driften har vel heller ikke vært det viktigste. Det store er leverandørindustri til oljeindustrien, spesielt oljeindustri til havs. Den har vært innovativ og nyskapende, forskjellig spesialutstyr, simuleringsverktøy, støttesystemer, utvikling og produksjon av spesialfartøyer og mye mer. De har konkurrert globalt og vunnet kontraktene.
De direkte oljeinntektene har stort sett gått rett i oljefondet. Det er selvsagt en fordel å ha et oljefond, det er ikke det.
Ulempen nå er at verksted- og leverandørindustrien er mer konjunkturfølsom enn tradisjonell industri. (Fordi: Når oljeaktiviteten globalt øker, må oljeindustrien ha komplette sett av nytt utstyr til nye felt. Når det er stabil drift er det kun erstatning av utrangert utstyr. Synker aktiviteten er det overskudd av brukt utstyr og ikke noe nykjøp. Litt forenklet.) Det er vanskelig å se utvikling av nye kompliserte felt i overskuelig fremtid. Dermed er det trolig at markedet for leverandørindustrien er mindre i lang tid fremover, og at deler av vår industri må omstille seg. Vi vet ikke sikkert, men det er det vi må forberede oss på.
Når leverandørindustrien sliter, er det rimelig å tro at noen av grunderne og entreprenørene derfra i stedet vil lete etter muligheter i andre markeder. I hvert fall over tid. Fremtidige entreprenører vil også det.
Et lite poeng på siden: Noen av gigantsuksessene i svensk industri er ikke lenger reelt like viktige i svensk økonomi. De er ikke bundet til Sverige lenger. De legger arbeidsplasser i det landet de koster minst, administrasjon der det passer dem best, og spesielt havner pengene der det er skattemessig mest gunstig og minst mulig penger andre steder. Og så videre. I likhet med alle andre store multinasjonale selskaper, selvsagt.
Spurt vinner duellen. Terskel avgjør hvilken. Instant person - just add coffee
Det viktig å huske på at statskontrollerte Statoil bygger for 57 milliarder kroner i utlandet for tiden. Hadde disse pengene vært brukt i Norge så hadde leverandørindustrien vært fullt opptatt i lang tid fremover. Det er dumt å lære opp utenlandske nybegynnere samt la seg blende av lave innkjøpspriser, når alle prosjektene blir dyrere og levert senere enn avtalt.
Statoil hadde vel i en periode råd til å prøve seg litt fram med bygging og ingeniørtjenester i Asia, uten at det isolert sett var noen suksess. Det tvang dog de store norske aktørene til å bli flinkere til gjøre deler av arbeidet i utlandet, og fokusere på f.eks. sammenstilling og ingeniøraktivitet i Norge.
Hvorvidt oljealderen er over skal jeg ikke uttale meg om, men eksisterende olje- og gassreserver skal jo til syvende og sist opp, det er bare snakk om hvor hurtig og med hvilken teknologi. Feltutbyggingen på Johan Sverdup innebærer i alle fall en solid opptur for alle involverte parter. Bare til drillingplattformen skal det bygges over 20.000 tonn stål, i tillegg skal det tre omtrent like store plattformer på plass ute i havet fortløpende i 2018-2019.
Når det gjelder statskontrollerte Statoil så er frustrasjonen at de tror de sparer penger på å gå for de laveste anbudene fra selskaper som aldri har gjort jobben før. Når så prosjektet er over viser regnskapene at prisen ble en helt annen, i tillegg ble prosjektet levert kraftig forsinket. Siden oljeselskapene har en morsom måte å regne på, så er utsettelsen av First Oil på f.eks. 30 millioner dollar per dag, dermed blir tapet enda høyere. Hadde konkurransen vært på like vilkår så hadde det vært greiere, men Koreanske verft har statsstøtte på en måte som ikke er lov i EU. Skrevet med andre ord så taper norske verft konkurranser på ulike vilkår uten å være dyrere (mhp sluttsummen), og statskontrollerte Statoil gir da konkurrenter muligheten til å lære det norske verft allerede kan. Forspranget forsvinner derfor, og som nasjon taper vi på dette både nå og i fremtiden.
Litt på siden av det over bruker jeg ofte sammenligningen mellom antall studenter på universitet i Norge og Kina, 140.000 mot 33 millioner. Vi trenger å ligge foran de andre på kunnskap for å kunne fortsette velferdsnivået vi har opparbeidet oss.
Enda en ting litt på siden: Yme-platformen som står på norsk kontinentalsokkel har så mange feil at den skal fjernes og skrotes. Platformen skulle koste 4 milliarder kroner å bygge og installere. Nå blir sluttsummen 19 milliarder ferdig resirkulert, uten at platformen noensinne har vært tatt i bruk. Bygget i Dubai for SBM for Talisman Energy. Norske skattebetalere dekker 78% av dette.
Yme-platformen som står på norsk kontinentalsokkel har så mange feil at den skal fjernes og skrotes. Platformen skulle koste 4 milliarder kroner å bygge og installere. Nå blir sluttsummen 19 milliarder ferdig resirkulert, uten at platformen noensinne har vært tatt i bruk. Bygget i Dubai for SBM for Talisman Energy. Norske skattebetalere dekker 78% av dette.
Cost of doing business?
Noen ganger går investering skeis. I sum har man cashet inn overskudd på 5 000 6 970 milliarder [ref], på å pumpe opp og selge disse naturressursene som vi liksom har fått ansvar å forvalte.
