Kritisk til Islam?

Dessverre har du misforstått. Hensikten med ytringsfrihet er å sikre at du ikke forfølges for å si hva du mener, ikke å gi deg et våpen slik at du kan terrorisere andre.

Jeg foreslår vi tar hensyn til de 1,5mrd. Som ønsker å leve i harmoni med oss; og til de her til lands som ikke evner å se forskjell.
Jeg foreslår også at vi søker å forstå terroristene, for best å kunne slå tilbake og nøytralisere dem.

Kan ikke huske å ha sett noen som er mot religionsfrihet i denne tråden?

Kan ikke huske å ha sett noen som er mot religionsfrihet i denne tråden?

Dømmer man noen på bagrunn av religionen og andres gjerninger er man ikke langt unna nettopp det. Hvem skal i slike tilfeller bestemme hva som er akseptabel innenfor tro?

Jeg gjentar: Tar du retten til å krenke noens syn bort fra ytringsfriheten, har du ingen ting igjen av den.

Jeg er ikke for å krenke, men jeg er absolutt ikke for å målbinde heller. MÅ jeg velge så får folk ytre seg fremfor å ilegge munnkurv.

Mulig mange av dere som diskuterer her befinner dere på andre steder, men jeg velger å tro at folk flest mener noe ala det jeg mener.

Kan det være at sveinaa egentlig prøver å diskutere med Pegida-medlemmer? De ønsker jo hive ut alle muslimer fra europa?

Men i så fall har du jo forhåndsdømt en masse nordmenn basert på meningene til noen ytterst få Pegida-demonstranter

(Og da er det også vanskelig å diskutere større konsepter som ytringsfrihet, Pegida ønsker vel neppe ytringsfrihet)

[Jeg skjønner på en måte ikke hvorfor det er viktig å påpeke at feks en religion er værre enn andre. [...] Og det mener jeg har med religionsfrihet å gjøre da man ut i fra begrepet ikke skal kunne plasseres i bås på den måten.

Egentlig ikke. Jeg har ikke dømt noen jeg, men ønsker at synspunktene skal frem. Jeg skjønner på en måte ikke hvorfor det er viktig å påpeke at feks en religion er værre enn andre. Hva ønsker man egentlig å oppnå med det om ikke å plassere skyld å lage en generell syndebukk? Og det mener jeg har med religionsfrihet å gjøre da man ut i fra begrepet ikke skal kunne plasseres i bås på den måten.

Seriøst? Dette høres jo ut som politisk korrekthet totalt bak mål. Kan du forklare litt nærmere, så jeg er sikker på at jeg misforstår deg rett?

Bare så det er sagt: hvis det finnes en religion her i verden som bygger på og oppfordrer til brudd på menneskerettigheter, mener jeg man godt kan si den er verre en andre, som ikke gjør det samme.

Man tenderer til å diskutere dagsaktuelle saker. Men er jo ikke dermed sagt at man skal være mindre kritisk til andre religioner.

Enig i at det er veldig feil å generalisere. Den jevne muslim skal ikke stå til ansvar for alt som blir gjort i profetens navn. Det har vært en mengde muslimer som har meldt at de ikke synes det er så nøye med disse tegningene lenger nå som folk begynner å miste livet.

Men det må være lov å være like kritisk til religion som til andre ting?

Kritisk til mye rart jeg. Synes vaksinemotstandere er et større problem i vesten enn radikaliserte muslimer. De dreper tilsynelatende mange flere småbarn enn noen terrorist har fått til (i europa).

Synes bare det er vanvittig at man med bakgrunn i hvordan noen muslimer utøver og tolker sin religion skal kunne bruke det som argument mot alle muslimer.

Hva er forskjellen på en ultrakristen og en radikalmuslim som mener at homofili skal straffes med døden?

Dessverre har du misforstått. Hensikten med ytringsfrihet er å sikre at du ikke forfølges for å si hva du mener, ikke å gi deg et våpen slik at du kan terrorisere andre.

Kan ikke huske å ha sett noen som er mot religionsfrihet i denne tråden?

Til de av dere som ikke er for religionsfrihet. Hva synes dere om andre flotte ting vi har i den vestlige verden som feks stemmerett til alle, kvinners stemmerett, likestilling, rettsamfunnet også videre?

Og hva når loven sier det er greit å skade andre, eller ikke beskytter de svakeste?

Hvor er den kritiske kraften i karikaturene som er så viktig å forsvare? Hvorfor er vår latter viktigere enn den andres ydmykelse?

Karin Hindsbo skriver i kronikken «Krenkningens kraft» at «det billedlige er noe vi umiddelbart føler at vi forstår, uavhengig av språk, bakgrunn og kultur».

Men er ikke nettopp karikatur-tegningene et eksempel på hvor raskt forståelsen av et bilde splintres?

Mens vi i Norge kan humre av Muhammed med bombe i turbanen, kan en muslim føle at hans innerste identitet er under angrep. Vi ser det samme bildet, men opplevelsene er så ulike at de knapt lar seg sammenligne.
Normalisering

Hebdo «har ydmyket alle verdens tankesett, mennesker og religioner», sier Hindsbo, men vi må ikke glemme at muslimer har fått gjennomgå mest. Det er eksempelvis få grove karikaturer av jøder å spore i europeiske medier idag, men dét var ikke uvanlig før andre verdenskrig.

Kjetil Røed
Da bidro slike tegninger til å normalisere rasistiske holdninger, blant annet i det nazistiske satiremagasinet Der Stürmer. Indirekte formidlet bladet at det var greit å drive gjøn med jøder. Ikke helt ulikt Hebdos karikaturer, hevder Norman Finkelstein, forfatter av Holocaustindustrien (intervjuet kan leses på hans hjemmesider).

Spørsmålet er om vi er tjent med at grove vitsetegninger av muslimer blir hverdagskost vi kan le av over frokostbordet. For hva signaliserer vi da? Ikke nestekjærlighet og empati, ihvertfall.
Forførende

En ting er å bedrive maktkritikk, en annen er å gjøre narr av en gruppe med islamofob klangbunn. Etter Hebdo-angrepet er det viktig at vi spørre oss selv hvorfor karikerende bilder av muslimer og Muhammed oppleves som så dyrebare.

Vi må spørre: Hvor er den kritiske kraften i dem som er så viktig å forsvare? Hvorfor er vår latter viktigere enn den andres ydmykelse?

Ytringsfrihet kan bli en legitimerende innpakning som er fin ut på overflaten, men kan inneholde ødeleggende vrengbilder. Vi påkaller opplysningsidealer og menneskerettigheter, men klangen er uren.
Forenkling

Hindsbo går glipp av sakens kjerne når hun fordyper seg i spørsmål om representasjon. For bilder formidler ofte en forenklet versjon av virkeligheten vi må passe på å la oss forføre av, enten vi nå er satirikere eller muslimer, særlig når det formidler sitt budskap «i et nanosekund», som hun skriver.

Se på muren av statsledere i Paris etter terroren. Alle er forent i forsvar for ytringsfrihet, men Benyamin Netanyahu reiser hjem og fortsetter sine settlements. I Frankrike blir komikeren Dieudonné arrestert for sine uttalelser kort tid etter. David Cameron foreslår å forby sosiale medier som ikke kan overvåkes av staten. Bildet slår sprekker.

Terror må ikke forhindre at vi tar et skritt tilbake og tenker oss om.

Særlig bør vi ha et blikk på agendaene som skjuler seg bak den polerte konsus som har preget dagene etter angrepet.

Vi må tørre å ikke være Charlie.
Sivilisasjon

Så glem drapsmenne for et øyeblikk. Det er ikke fanatikerne vi skal være opptatt av. Det er nok av siviliserte og liberale muslimer som syns tegningene er ubehagelige og krenkende, men som fordømmer terrorangrepet på det sterkeste. Skal vi ikke høre på dem?

Jeg forsvarer ikke de som kommer med trusler eller vold, men foreslår at vi bør låne øre til vanlige muslimer som føler seg tråkket på av tegningene.

Mobbing er ikke greit på arbeidsplassen og i skolegården, og bør ikke være det i en større offentlighet heller.

Twitter: @kjetilroed

Jo, jeg er imot religionsfrihet. Jeg mener f.eks ikke at de største omskjæringsinngrepene, hvor klitoris tas med, skal få lov til å gjennomføres. Grunnen til dette, er at jeg mener at dette utelukkende er negativt, og bør motarbeides. Abort er jeg mer tilbøyelig til å outsource til foreldrene å avgjøre, da det kan argumenteres begge veier. Jeg ser ingen argumenter som jeg kan akseptere for stor omskjæring. Religiøs frihet er da mindre viktig for meg.

Jeg ser ingen motsetning mellom religionsfrihet, og muligheten til å begrense enkelte religiøse handlinger.

Jeg ser ingen motsetning mellom religionsfrihet, og muligheten til å begrense enkelte religiøse handlinger.

Hvis jeg tilhører en religion som ser på avbilding av vannmeloner som forbudt, kan jeg ikke forvente at et slikt forbud skal gjenspeiles i landets lover slik at alle andre også må følge dem.

Spesielt omskjæring av gutter gjør akkurat dette spm høyaktuelt.

Mye kan tyde på at det ikke er så lønnsomt å være snill alltid. Spesielt der hvor en ikke har gode garantier for snill gjengjeldelse.