Øke utholdenheten, er virkelig sone 1 veien å gå?

Det tufte skriver tror jag inte på. Det finns ju en massa utövare som blir skadade eller där kroppen inte fungerar spesiellt bra efter ett tag. Björgen och Elofson är väl två exempel på utövare som slitit när de har tränat för mycket.

Att det skulle vara hardare konkurreranse idag än på Estils tid betvivlar jag också. Det var ju for exempel en del i början av hans karriär som åkt ditt för doping. Hittills i år har det ju också nestan bara handlat om norge. Nations breden verkar vara mindre nu än tidigare.

Har ikke lest, men jeg tror heller ikke at det er umulig å overtrene/feiltrene så form og prestasjon uteblir, det er vel nesten lettere å feiltrene enn å gjøre ting riktig om man blir skikkelig ivrig. Kjenner flere som har gått i feiltreningsfella, og når det butter mot har de trent enda mer og hardere..

Men OLT som jo har en grei oversikt over framgang og utvikling på utøverne. Ville ikke de hatt tall fra f.eks Estil som viser at "Hei, det er faktisk mye bedre om dere trener 750 timer, men litt mer hardt, i stedet for syyykt mye sone 1"?
Det kan godt være de har det, men at det er litt sannhet i det Tufte sier, ingen tør å prøve noe nytt.

Sagt på en lite vitenskapelig måte, så tror jeg det punktet man hele tiden bør søke etter i treningen er der hvor totalbelastningen, justert for daglig trening, ikke ødelegger for at superkompensasjonen kan fungerer mest optimalt.

Jeg tror mange som ikke har et godt grunnlag trener det de tror er restitusjonsøkter i I1, men som i realiteten ikke er det, og egentlig ødelegger for en del av hardtreningen fordi kroppen ikke oppfatter det som restitusjon men som trening/merbelastning.

Om du gidder å lese den vitenskapelige rapporten/artikkelen som ble lagt frem av NCF en gang til så kan du lese at et ikke navngitt forbund mange trodde hadde fremgangen sin pga mye mengde og rolig (på grunn av litt dårlig kommunikasjon fra forbundet) i realiteten trente 3 knallharde økter i uka, og at det er sannsynlig at det er de øktene og ikke den rolige treningen som har gitt utøverne verdier i verdenstoppen uavhengig av idrett.

Du må jo lese hva Estil sier da. Det blir jo tullete, som du gjør, å legge til grunn en håndfull verdensmestere sin evne til å absorbere trening, når man snakker om de som er på nivåene under. Det er jo soleklart at for de som klarer å absorbere treningen så er det bare å "køle" på. Utfordringen er bare at det er fåtallet som gjør det.

En må vel skille mellom å trene for mye og å trene feil ? Mitt inntrykk er at eliten trente like mye før som nå, og kanskje også hardere. Men ikke smartere. To økter om dagen i 1975 og 2015 ser ganske annerledes ut, tror jeg.

Det tror jeg også. Tror allikevel en hvilken som helst langrennsløper ville hatt super utbytte av å følge øktene Estil kjørte på 2000 tallet. Er jo ikke sånn at det de drev med er helt utdatert.

Enig i det. Det er små justeringer som gjøres kontinuerlig.

Hur mycket tränar langrens eliten? För bara några år sedan har jag för mig att både Johaug och Elofsson sa att eliten tränar runt 800 timmar i året. Nu verkar det vara snakk om opp mot 1200 timmar. Det är en stor ökning på några år om det stämmer.

Det är väl också rimeligt klart att exemplet i NCF reporten som sveinaa tog opp i några inlägg över handlar om langrenn. Då var det snakk om 900 timmar i året.

Det är ju inte heller klart vad som menas med timmar när träningen består av en hel del styrketräning på grund av att mycket av tiden i gymmet är vila.

Som et tillegg til dette. Så kan det jo og nevnes at en fulltidsutøver faktisk kan legge seg i senga rett etter dusjen å hvile noen timer. Dette kan ikke de andre og derfor blir det uhyre vanskelig å se for seg at veldig mange med jobb og skole skal klare en mengde på 900 timer. Spesielt når man må anta at en fulltidsutøver har funnet et ganske optimalt skjæringspunkt for kvantitet/kvalitet.

Jeg trener spesifikt på tempo, ja. Og det er vel det jeg relativt sett er best på, selv om jeg har en BMI under 20 for tiden. Jeg har bare skummet gjennom de siste 60 innleggene, og selv om det ser ut som dere har beveget dere litt vekk fra tempodiskusjonen spør jeg meg hvor mange av dere som faktisk har erfaringer med temposykling? Hvor fort det går på tempo er i stor grad å finne det optimale skjæringspunktet der man ofrer watt for å få et lite frontareal, og gjerne varierer sittestilling (og dermed terskelwatt) ut fra terrenget.

Er ditt inntrykk at det ville gått like fort på en "flat" tempo om du gikk opp 10 kg? Jeg klarer bare ikke å forstå at det kan det.

Det er jo bra du ikke klarer og forstå noe som er feil..

Neppe. Frontarealet ville økt, samt at jeg fortsatt til gode å kjøre et flatt temporitt som ikke inneholder noen høydemeter stigning. I tillegg er det som noen nevnte lettere å akselerere uten ekstra vekt. Altså både ved start, vendemål, og over hver fordømte bakketopp.

Det var jo ikke det som var problemstillingen, det var hvor stor/liten forskjellen var om man kun tok hensyn til friksjon og alle andre parametre er lik. En teoretisk/hypotetisk diskusjon.
En avsporing fra diskusjonen om det er bedre å slanke seg opp w/kg eller å øke powern i beina for å øke w/kg
For det var vel det du spurte om, om det ikke var fullstendig likegyldig hvordan man økte w/kg

Alle har vel stort sett vært enige. Det eneste man har vært uenig om, er hva diskusjonen egentlig har handlet om.

Det er jeg ikke enig i god helg!

Men når man snakker om temporitt er det uansett ikke normal terskelwatt veldig interessant, der er det snakk om hvor mye watt man klarer å produsere med spiss hoftevinkel. Både Wiggins og Froome har BMI laaaaaangt under tempospesialist-BMI-en i artikkelen det ble linket til, men sykler likevel fort på tempo. Det samme gjelder Contador som noen nevnte. Tempoeffekt er noe helt annet enn bakkeeffekt. Jeg kan i hvert fall garantere at jeg vil knuse mange med høyere FTP og/eller FTP/kg enn meg på temporitt.

Det ble mye snakk om tempo. Blir resultatet på standard racer det samme? Altså at den letteste vil sykle raskest? Jeg tror i alle fall det Da sier det meg at det er ganske virkningsfullt å gå ned noen kg. Har videre tenkt litt på når er det egentlig man har slanket seg så mye at musklene forsvinner. Tipper det meste fettet går før det gitt. Litt naiv som jeg er, tror jeg man kan slanke ganske greit samtidig som man trener uten å være redd for at musklene skal miste all punsh.

Det jeg skrev gjelder også på flater på landeveissykkel. Å produsere stor effekt i en aerodynamisk stilling (med spiss hoftevinkel) er ikke det samme som å produsere stor effekt i en bakke. Men man kan selvsagt sette seg opp på flatene, og dermed produsere større effekt, men da vil det ikke gå like fort

Du kan gå in på
http://www.analyticcycling.com/ForcesSpeed_Page.html

sätta slope till 0 och ändra på vikten och se på skillnaderna.

360 w och 60 vs 80 kg gir en skillnad på lite under 8 sekunder på en mil om luftmotstandet är likt. Skillnaden beror på en skillnad i rullmotstandet (den var dock större än vad jag trodde). Men 8 sekunder för en skillnad på 20 kg är ju inte så väldigt mycket.

Den eventuellt stora skillnaden mellan syklisterna vid flat sykling utan accelerationer beror på en skillnad i luftmotstand (om de tråkkar lika stor effekt) och inte på en skillnad i vikt.

Over 30% høyere vekt gir mye større areal..
Det blir selvsagt ikke riktig å regne med lik luftmotstand på de to rytterne, noe du må gjøre for å komme frem til det svaret der.
På flata så er luftmotstand den største fienden.

Men är det säkert att mindre vikt alltid (eller oftast) medför mindre luftmotstand? Jag tror längd, generel kroppsbyggning och självkart sittestillingen betyder mycket mer än vikten och att man därför inte kan dra någon generel slutsats om hur vikt påverkar fart där det är flat.

Jag betvivlar också att jag får någon direkt skillnad i luftmotstand om jag tar bort några kg runt magen.

Alt av dette er jo interresant. Tror allikevel aspirerende temposyklister gjør smart i å slanke seg og jobbe med sittestillingen som jeg skjønner er det viktigste. Kan hende tidssiffereansen ikke ville vært all verden, men kan ikke se for meg at en ruslebiff kan ha like god sittestilling på tempohesten som en tynning.

Vil man få betalt for å kjøre intervaller pa rulla i bukken?

Er ikke noen grunn for at tynningen skal sitte mindre aero enn tjukkasen.. De 20 kiloene fanger på et eller annet vis mer luft uansett hvordan dere snur og vender på det.

Sykler jeg side ved side ved Borghild så trår jeg mere watt enn henne, syklere jeg side ved side med Frederik eller Ola så trår jeg mindre watt enn de..

Skulle vi sykla lik watt hadde vi ikke sykla sammen.

Leste at ved 40km/t utgjorde tempostyre og ordentlig tempostilling hele 50w sammenlignet med å sitte i bukken. Hjelm 10w og sykkel 10w..omtrentlig. Man sparte i alle fall 70w ved 40km/t med fullt tempooppsett i forhold til standard raceroppsett. Det er temmelig mye, og sier litt om hvor viktig selve sittestillingen er.

Da er det bare å legge ut en ønsket kjøpt annonse her på forumet sånn at du er rustet til karusellen starter

Liker Eddy Merxx-tempo best jeg; da slipper man å havne så innmari langt bak gutta med full temporigg. Er jo dårlig for motivasjonen

Hehe, nå trener jeg mest til terrengsykling, men sykler en del i bukken på intervallene for å kunne prestere _litt_ på tempoene til våren, blir nok å kjøpe en tempobøyle også etterhvert, er moro når det går fort. De drevne gutta på tempo her sier man sparer omtrent 1min på tempoløypa bare ved å ha tempobøyle.

Er heldigvis mange her som sykler på ren racer, men de tøffeste gutta i klassen har fullt temporigg og platehjul. Ble forbisykla av et par sånne i fjor, lå i rygg helt til vi snudde og skulle ned..da merka jeg fort at jeg hadde mye luftmotstand

snev av avsporing i denne tråden, men hvor stor forskjell er det på:
1) konkurranse landeveissykkel (ex supersix) m høyprofil hjul og vanlig hjelm
2) samme sykkel som 1 men med tempo-styre-klips
3) temposykkel m platehjul (ex slice), hakkespetthjelm og full pakke

.... I en tempoløype, gjerne målt i spart tid