Øke utholdenheten, er virkelig sone 1 veien å gå?

Med 5 timer hardt så skjønte du kanskje ikke hva jeg mente, at 5 av de 7 timene benyttes til hardtrening, det vil nødvendigvis gi en del tid i sone 1 og 2 også.
Du skriver jo at enkelte med 900 timer i året har 3 timer i sone 3-4-5 i uka, bruker man 5 timer til hardtrening kommer man kanskje dit, så helt umulig er det vel ikke.

Med det sagt, så er det enkelt å svare på spørsmålet, dette er rent hypotetisk, om det er litt over hva man kanskje kan klare eller ikke. Poenget var lik belastning, men mindre trening, hva er best?

Som jag har skrivit tidigare. Det ibland vanskelig att fölga med på vad du menar när du ibland räknar tid på ett annat sätt än vad de flesta andra gör medans du ibland räknar med tid i sonerna som är det vanliga.

Vad som menas med at "5 av de 7 timene benyttes til hardtrening," förstår jag faktiskt inte. Om man kör 2x20 i sone 3 under en tur som tar 2 timmer ska man då räkna den som 2 timmar hardt?



Det varier nog mellan olika personer och det varierar nog med hur mycket belastning det är frågan om.

De siste mndene har jeg _kun_ brukt tid i sonene, at jeg i starten skrev det på en annen måte er greit, men ferdig med det.

Synes det var mye om og men her. Uten å gå for dypt inn i analysen av hvor mange minutter man har i hvilken sone, hvilken fettprosent de har og hvor store sko de bruker, om man trener 15 timer eller 7 timer, men har samme totalbelastning, hvilken av de to personene vil utvikle seg best?
Det er bare det jeg spør om, siden det ikke er viktig å trene sone 1, så vil jeg jo tro at de utvikler seg likt, med samme belastning?

Hvordan kan du komme frem til at totalbelastningen vil være lik. Den vil jo ikke bli det. Belastningen er nødvendigvis forskjellig.
Mer hardt vil kanskje gjøre deg mer sliten i muskulaturen enn forholdsvis mer rolig, mens belastningen på hjerte og kretsløp kan være den samme.

Mye sone 1 gjør kanskje at man tåler flere timer hardt på sikt, og at man etterhvert øker hva som er sone 1 og 2 betraktelig.

Men du använde ju tydligen inte det för någon timme sedan när du skrev 5 timmer hardt... och 50 minuter sedan när du förklarade vad du menade...



Svaret är 42. Jag kan inte komma på något bättre när jag inte tror det finns något klart svar på spörsmålet.



Vad menar du med samma belastning? Hur svarar det exemplet på om det är viktigt att träna sone 1 eller inte?

Om det är viktigt att träna sone 1 lär ju också bero på vad du vill oppnå och hur mycket du vill träna. Spesifik träning i sone 1 kan vara onödigt för en som tränar 3 gånger i veckan och har som mål att ta medalj på vasaloppet men vara nödvändigt för de som vill vinna vasaloppet.

42 er helt korrekt i denne sammenheng

Jeg bare spør, siden du så pent oppsummerte at du ikke synes artikkelen sa noe om behovet for sone 1 trening, bortsett fra at proffene trente det. Jeg synes det ble skrevet ganske ofte at det var viktig med trening i alle sonene.

Alle vet jo at behovet ikke er der ved svært lite trening, men hvor går grensen for når man bør begynne å trene sone 1?

Som jeg skrev, rent hypotetisk, har ikke kommet fram til noe eller en konklusjon.

Hva mener du med at man øker sone 1 og 2 betraktelig? At man kan endre sonene?

Man kan øke watt innenfor disse sonene så klart. I tillegg kan man minske laktat.
Fra å ha sone 1 fra 0-150 watt kan man fort ha sone 1 fra 0-230 watt, uten at nødvendigvis terskel-watten øker like mye.
Det betyr likevel at man kan sykle fortere uten syre og dermed ha mer å gå på når det drar seg til.
Laktat kan nok gå ned og watt økes, uten at pulsen følger med like mye, kanskje.

Artikeln jag läste hade iallafall en klar övervikt av resultat och förklaringar för varför hard träning var väldigt viktig men ok de skrev flera gånger att man ska träna i alla sonerna.

Hur mycket skrev de om fördelarna med LT träning? De refererade väl till en artikel som bra resultat med LT träning men det tyckte jag motsas av andra referenser och ett exempel på träningen för några tyskar.

Möjligt att jag missade något i atikeln men det jag fick med mig av artikeln var i alla fall viktigheten av hög intensiv träning, viktigheten av att träna länge om man tränade på lav intensitet och fördelarna med styrketräning.

Helt enig

Mener du at det samme gjelder for pulsen? At sonene kan endres?

Jeg er ekstremt langt unna å være proff, men har likevel trent mye rolig. Personlige erfaringer fra et år med meeeeget høy andel sone 1/2-trening:

- ca 400 timer (inkl jobbsykling, meget rolig)
- hadde trent "seriøst" i ca 5 mnd ved årets start (begynte på sensommeren 2013)
- opp nesten 50 W på 20 min-test (nå ca 320 Rullewatt, 73 kg)
- opp nesten 40 W på "lang test" (forbedring på 9 min. Nå 1t 19 min, for ett år siden brukte jeg 1t 28 min)

Har ikke oversikt over "tid i soner" osv, men det var langt fra hver uke at det ble kjørt intervaller.

Begynte å trene for ca 18 mnd siden, etter mange år på sofaen. Hadde nok minst like mye framgang de første 6 mnd som de siste 12.

Er fortsatt på lavt nivå, men gjør det jeg kan for å nærme meg akseptabelt nivå (for meg). Derfor har det blitt mer hardtrening de siste par mnd, og jeg vil fortsette med det i 2015. Kjører nå 2-3 harde økter i uka (sone 3-4), og fyller på med rolig trening etter tid og lyst:)

Det er vel ganske opplagt at man kan flytte wattsonene.. Hvis ikke ville det jo nesten ikke vært noe vits i å trene..
Terskelpulsen kan vel flyttes bittelitt, men ellers så flytter ikke pulssonene seg noe særlig nei. Men kan jo få forskjellig tall om man gidder og teste laktat ofte etter protokollen. Men det har nok mer med dagsformen og gjøre og ikke at sonene har flytta seg.
Jeg har målt 4 i laktat på hvertfall 10 pulslag unna hverandre og har slutta å bry meg om pulsen for lenge siden..
Er uansett watten som får deg fremover og ikke pulsen..

Noen som har testet denne? http://milesj.com/cycling.vo2estimator.html

Jada, ikke noe nytt, jeg bare spurte hva han mente med "endre sone 1 og 2 betraktelig".

Jeg har fra midten av oktober 2014 og frem til slutten av desember 2014 økt min sone 1 makswatt (der sone 1 går over til sone 2) fra 239 til 257 og sone 2 makswatt er økt fra 287 til 308, noe som vel er en betraktelig økning. Riktig trening kan gi en god økning av watten også i grunntreningsperioden, det trenger ikke bare gi grunnlag for senere økning.

Hvordan har du trent i denne perioden?

watt gikk opp og vekt ned ganske lenge ja..
Men 59 kg / 173 føltes kanskje litt lite. 60-61 føltes passe. Er jeg over 63 er jeg feit, 66 som nå hvalross..
Muskler trenger man fint lite av, bare de man har er sterke og får nok "bensin".
At det fyker litt muskelvolum på veien ned går så fint atte.. [/quote]

Et (sikkert dumt) spørsmål. Det er vel helt opplagt at det er stor fordel å være lett i bakker. Men (rent teoretisk) i et landeveisritt uten bakker. Ville du fortsatt ønsket å skvise vekten så hardt da ? hilsen 178/72, dvs feit/hvalross i noens øyne.

Hvis watt øker selv om man går ned i vekt, ikke bare w/kg, så er det fortsatt en fordel å bli mindre..det gir mindre luftmotstand

Et (sikkert dumt) spørsmål. Det er vel helt opplagt at det er stor fordel å være lett i bakker. Men (rent teoretisk) i et landeveisritt uten bakker. Ville du fortsatt ønsket å skvise vekten så hardt da ? hilsen 178/72, dvs feit/hvalross i noens øyne. [/quote]

Er stort sett fordel å være lett uansett. Men skal man spurte kan det være en ide å ha litt trøkk i beina.

Er stort sett fordel å være lett uansett. Men skal man spurte kan det være en ide å ha litt trøkk i beina. [/quote]

http://www.bbc.com/news/magazine-28363129

Denne saken sier litt om optimal BMI for syklister. Det finnes sikkert mange unntak, men det ser jo ut til at de har funnet et visst system blant de beste i verden:

- Klatrere: BMI 20
- Tempo: BMI 21-22
- Spurtere: BMI 22-23

Felles for dem alle er vel at det er lite sideflesk å snakke om.

Edit: Kriss (173cm) syntes 60 kg var passe. Det gir 20 blank i BMI. Uten at han var best i verden, så stemmer jo det bra med BBC-artikkelen.

Jeg er ikke spesielt flink i fysikk, men er det ikke likegyldig hvordan man forbedrer w/kg?

Nei, økt w/kg ved vektnedgang gir deg egentlig bare en fordel i oppoverbakker, mens økt styrke/høyere wattproduksjon gir deg både større fart på flata og i oppoverbakker.

2 personer som trår 300w og veier 70 og 80kg vil sykle omtrent like fort på flata, men den lette vil sykle i fra i bakkene. Forskjellen er 4,28w/kg og 3,75w/kg. Hvis den som veier 80kg da øker watten sin så han har samme w/kg (342w), vil han sykle fra på flata og holde samme fart i bakkene. Mot at han slanker seg ned til samme w/kg, da vil de bare sykle like fort.

Den med 4,28 w/kg vil sykle fortere enn han med 3,75 w/kg på flatene også..

Ja, er aldri bare flater..
Den siste halve w/kg en som må til for at jeg skal sykle sånn halvfort er jeg helt avhengig av å være lett for å få frem..

Nei. På flatene vil makswatt totalt spille mye større rolle enn makswatt pr kg og dersom forskjellen i watt er større enn det som trengs for å oppveie noe større luft- og rullemotstand så vil den med den største makswatten sykle raskere selv om den andre har mer watt pr kg.

Vet ikke helt hvordan det regnes, men mener å huske å ha lest at i bakker var det w/kg som gjaldt mens på flater var det w/frontareal som gjaldt.

Ser at det er mange trår noe sinnsykt med watt. Jeg har 240w i en 20min test noe som ganske lite, men jeg sykler birken på mellom 3.00-3.15 og grenserittet på ca 2.45. Etter min mening så skal en ikke legge alt i denne watt målingen, tren godt og ha det gøy!

Jeg aner ikke hvor mange Watt jeg tråkker. Men jeg vet ganske nøyaktig hvordan det står til med antall Rullewatt. Det er to forskjellige ting:)

Nå tråkker jeg ikke voldsomme verdier av Rullewatt heller, men det er en annen sak...

Han skrev de hadde samme watt, altså like mye å trå med men den ene 10 kg tyngre.. Det vil ikke gå like fort med de to.

På en flate, hva vil være forskjellen? Jo det er hvor stor luftmotstand de har, ellers er det vel svært lite forskjell?